Eierstyret i Gaupås barnehage v. leder Pål Borge Nøklegård mot Jarlsberg

Jarlsberg hadde torsdag 25. november 2010 en nettartikkel med tittelen «Barnehage anmeldt for tortur».

Artikkelen i sin helhet:
«Det er advokat Thea W. Totland som har kommet over saken i forbindelse med en pågående barnevernssak, som har levert anmeldelsen til politiet i Vestfold. Ved siden av den lokale barnehagen er også Barnevernstjenesten i Røyken kommune og Glenne regionale senter for autisme også anmeldt for det samme – alle med begjæring om etterforskning, tiltale og straff.
– Jeg har i mine år som advokat i barnevernssaker neppe vært borte i en verre sak, sier advokat Totland til Jarlsberg.
Bakgrunnen for saken er at gutten, som er autist, ikke ville tisse i barnehagen. Han hadde hatt helt vanlig vannlating til han ble fire år. Som følge av dette påla Glenne senter og barnevernstjenesten Gaupås barnehage å sette i gang et omfattende toalettregime for 4-åringen. Han måtte sitte på et voksentoalett i 10 minutter, deretter var det – i følge anmeldelsen – en halv times pause før han ble satt på toalettet igjen i ti minutter. Slik var hele dagen i barnehagen mellom kl 09 og 15. Totalt måtte gutten tolv ganger på toalettskåla, og drikke 3 liter vann i løpet av seks timer. Til slutt satte et sett fosterforeldre foten ned og fikk slutt på «behandlingen», i følge advokaten.
Virksomhetsleder Gunhild Hvidsten i barnehagesektoren i Holmestrand sier til Jarlsberg at hun kjenner til selve saken, men ikke at det er innløpt anmeldelse.
– Siden barnet var plassert der av Røyken kommune er det vel først og fremst denne kommunen og Glenne senter som må svare for dette, mener Hvidsten.»

Artikkelen var illustrert med et eksteriørfoto av barnehagen.

Lørdag 27. november brakte papirutgaven av avisen en artikkel med tittelen «-Helt feil anmeldelse». Ingressen:

«- Sannheten om behandlingen av femåringen er en helt annen enn det advokat Thea W. Totland beskriver, sier barnevernsleder Knut Magnus Myrvold i Røyken. – Gaupås barnehage i Holmestrand er heller intet å bebreide, sier han.»

Torsdag 2. desember hadde avisen en artikkel med tittelen «Vil ha flere opplysninger». Ingress:

«Før det blir satt i (gang) en eventuell etterforskning for fullt i anmeldelsen som gjelder den påståtte behandlingen av en femåring i Gaupås barnehage, vil politiet innhente mer informasjon, sier politiadvokat Rina Stokke til Jarlsberg.»

KLAGEN:

Klager er Eierstyret ved Gaupås barnehage. Det opplyses at barnehagen er foreldredrevet, etter foreningsmodellen. Klager mener Jarlsberg har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 ved å ha identifisert barnehagen med navn og bilde og dermed gjort alle impliserte parter lette å identifisere. «I en liten by som Holmestrand er det fort å identifisere både barnet det gjelder og de ansatte som jobber med barn med spesielle behov i Gaupås barnehage.» Det vises i klagen til at også andre medier har omtalt saken, men valgt ikke å navngi barnehagen.

Det opplyses i klagen at man på klagetidspunktet, 22.12. ikke har registrert noen anmeldelse.

Et forsøk på minnelig løsning av saken førte ikke fram. Klager har anført at det eneste kravet som blir stilt er at avisen «publiserer en beklagelse på at avisen brukte bilde og navn på barnehagen i sin fremstilling av saken». (Korrespondansen i tilknytning til forsøket på en minnelig løsning, inkludert kopi av selve anmeldelsen, er vedlagt.)

TILSVARSRUNDEN:

Jarlsberg avviser klagen. I tilsvaret viser avisen til at det er tre forhold utvalget må vurdere. Om det var berettiget å omtale anmeldelsen, om det var berettiget å identifisere barnehagen, og om det foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.7.

Avisen mener anmeldelsen i seg selv er så oppsiktsvekkende at en omtale var berettiget, med en mulighet for den anmeldte til å gi sin kommentar. Med hensyn til identifiseringen skriver avisen:

«Det som var avgjørende for min (ansv. red.) vurdering om at vi måtte fortelle barnehagens navn var følgende: Alle vet at Jarlsberg kun skriver om saker fra vårt området, nemlig Holmestrand og Hof. Dersom vi hadde skrevet og anonymisert barnehagen, ville vi kastet mistanken over på samtlige barnehager i vårt distrikt, og i hvert fall gitt grobunn for full spekulasjon om hvilken barnehage det gjaldt. Totalt er det så få barnehager at det ville vært svært klanderverdig, sett fra de øvrige barnehagenes side. Ved å navngi er vi således innenfor det som berettiger identifisering etter formuleringene i 4.7.»

Avisen anfører at dette leder fram til at man i realiteten hadde to valg, enten å la være å omtale anmeldelsen og dermed overflødiggjøre seg som aktuell lokalavis, eller å gjøre som man gjorde.

Klager opprettholder klagen. Om identifiseringen av barnehagen heter det: «Var det berettiget å identifisere de anmeldte, inklusiv barnehagen. Eierstyret i Gaupås barnehage er helt uenig med redaktøren i sin vurdering ”at vi måtte fortelle barnehagens navn”. Da dette er med på å kunne identifisere både barnet og de involverte i barnehagen. Begrunnelsen er også noe vanskelig å forstå, da det er jo nettopp dette som vi mener er begrunnelse i punkt 1 (avisens vurdering om i det hele tatt å omtale anmeldelsen; sekr. anm.) for vår klage. Hadde ikke barnehagen vært navngitt og illustrert med bilde av selve barnehagen ville jo ikke begrunnelsen for vår klage vært tilstede. Her begrunner redaktøren navngivningen med at de da hadde kastet mistanke over samtlige barnehager i distriktet og grobunn for full spekulasjon. Føler ikke redaktøren at det er klanderverdig og kaste mistanken og full spekulasjon over de ansatte i Gaupås barnehage som ikke var involvert i aktuelle barn.»

Klager mener at ved ikke å identifisere barnehagen «ville ”skadeomfanget” bli minimalisert, da belastningen ville fanget et større antall».

Jarlsberg har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel i Jarlsberg om at en navngitt barnehage er anmeldt for tortur av en autistisk gutt. Klageren, barnehagens styre, mener avisen har opptrådt i strid med god presseskikk ved å ha identifisert barnehagen med navn og bilde, og dermed rammet ansatte og også bidratt til å identifisere gutten.

Jarlsberg avviser klagen. Avisen mener saken var så spesiell at det var berettiget å omtale den, og at en anonymisering av barnehagen i lokalavisen ville kaste mistanke mot alle barnehager i avisens dekningsområde. Avisen mener derfor det sto mellom ikke å omtale anmeldelsen i det hele tatt, eller å navngi barnehagen.

Pressens Faglige Utvalg har i en rekke uttalelser manet pressen til tilbakeholdenhet ved omtale av anmeldelser. Dette ut fra en erkjennelse om at bakgrunnen for anmeldelser kan være svært forskjellig og at anmeldelser ikke sjelden blir brukt i en situasjon der etterforskning og dom ikke er anmelderens primære mål. Et akseptert unntak fra dette kan være om en offentlig myndig står bak anmeldelsen.

Utvalget er kjent med at anmeldelsen ble omtalt i en rekke medier, men konstaterer at klagen kun gjelder Jarlsbergs identifisering av barnehagen og indirekte de ansatte og eventuelt barnet.

Utvalget noterer seg Jarlsbergs argument for identifisering, at man ville unngå å kaste mistanke mot andre barnehager i avisens nedslagsfelt. Utvalget forstår argumentet, men mener avisens valg av identifisering på dette grunnlag var presseetisk uakseptabel. Slik utvalget ser det, hadde Jarlsberg ikke tilstrekkelig kildegrunnlag for å kunne verifisere at den svært alvorlige anmeldelsen hadde et tilstrekkelig korrekt innhold. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte».

Jarlsberg har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2011

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, John Olav Egeland, Hege Holm,
Georg Apenes, Camilla Serck-Hansen, Henrik Syse