NN ved adv. Ann Helen Aarø mot Dagbladet

SAMMENDRAG:

Dagbladet publiserte onsdag 22. september 2010 på sine nettsider en artikkel med tittelen «PST hadde Nazi-Tarzan (33) under oppsikt», og ingressen:

«Fulgte med på denne tatoveringssjappa i Oslo før den ettersøkte russeren meldte seg. – De trente kampsport nakne om natta, sier naboer.»

Inngangspartiet til «tatoveringssjappa» det ble henvist til i ingressen, var avbildet i oppslagsbildet, og av bildet fremkom navnet på studioet. I bildeteksten sto det:

«RAZZIA: Beredskapstroppen stormet dette lokalet i Oslo sentrum på tirsdag.»

Videre, i brødteksten, het det:

«Totalt tre personer blir klokka 13 i dag framstilt for varetektsfengsling i forbindelse med at en ettersøkt russisk kriminell meldte seg i Norge tirsdag. Etter at den russiske ransmannen, nynazisten og kickbokseren Vyacheslav ”Rød Tarzan” Datsik troppet opp bevæpnet i vakta til Politiets utlendingsenhet, gikk beredskapstroppen til aksjon mot et tatoveringsstudio midt i Oslo sentrum. I den væpnede politirazziaen i 22-tida tirsdag ble den 33 år gamle russiske innehaveren av forretningen og en 21-åring fra Estland pågrepet, får Dagbladet opplyst. I lokalene der de oppholdt seg ble det beslaglagt både skytevåpen og flere andre gjenstander.»
Av artikkelen fremgikk det også at folk som har vært inne i tatoveringsstudioet «forteller at den nå våpensiktede innehaveren oppbevarte flere typer nazist-effekter åpenlyst». Om etterforskningen av saken, ble det opplyst:

«PST har overlatt etterforskningen til oslopolitiet, men kartlegger ennå det som framstår som en liten klikk med bevæpnede, østeuropeiske nynazister på norsk jord. Etter det Dagbladet forstår var tatoveringsstudioet som ble stormet det sentrale tilholdsstedet for gruppen.»

«Oslopolitiets spesialister mistenker at alle de tre pågrepne kan knyttes til grov kriminalitet, uavhengig av de involvertes påståtte ideologi.»

Påfølgende dag, torsdag 23. september 2010, fulgte Dagbladet opp saken på nett under tittelen «Ny mann tatt i nazi-tatoveringssaken». Også her var tatoveringsstudioet avbildet, og i bildeteksten het det:

«MØTESTED: Denne tatoveringssjappa i Oslo var møtestedet til nazistene som nå er pågrepet.»

I brødteksten ble det opplyst:

«Oslo-politiet har pågrepet nok en person i saken som rulles opp rundt den russiske nynazisten og ransmannen Vyacheslav ”Rød Tarzan” Datsik. (…) Mannen skal tilhøre det samme høyreekstremistiske miljø som de andre siktede.»

«Dagens pågripelse ble også gjort i tilknytning til tatoveringssjappa [navnet på studioet] i Oslo sentrum. (…) Innehaveren av studioet, en 33 år gammel russer, er fra før i politiets varetekt.»

Om hva som skjedde forut for pågripelsene, skrev avisen dessuten:

«Dagbladet skrev tidligere i dag at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ble varslet av russiske etterretningskolleger om at ”Rød Tarzan”, som rømte fra en psyk[i]atrisk institusjon i St. Petersburg i august, var på vei til Norge. (…)
Datsik og hans Oslo-venner ble så holdt under oppsikt etter at han kom til landet, lenge før 33-åringen selv meldte seg selv for politiet i Oslo.»

Også fredag 24. september 2010 ble saken omtalt på Dagbladet.no. I artikkelen med tittelen «Nynazister tatt med ID-kort og uniformer fra Forsvaret» ble det samme bildet av det tidligere omtalte tatoveringsstudioet nok en gang benyttet, men denne gangen ikke som hovedbilde.

Av brødteksten fremgikk det:

«Politiets sikkerhetstjeneste bistår nå oslopolitiets eksperter på organisert kriminalitet med å finne ut hvorfor en gruppe russiske nynazister i Oslo sentrum har utstyrt seg med fem pistoler og revolvere, ei hagle, ammunisjon og sensitivt utstyr som er stjålet fra det norske forsvaret.»

Politiet uttalte seg om saken og sa blant annet:

«- Vi liker svært dårlig kombinasjonen av stjålet militært utstyr og høyreekstrem virksomhet. En av hovedoppgavene våre nå er selvsagt å finne ut hva som var hensikten med å skaffe seg dette[.]»

Videre ble også opplysninger fra de tidligere artiklene gjentatt, men denne gang ble innehaveren av tatoveringsstudioet ikke omtalt som russisk, men estisk. Det ble også opplyst at han tidligere i år flyttet fra et annet fylke til Oslo, «etter medieoppslag om nazibeskyldninger». Dessuten fremgikk det at de pågrepne nå er «siktet for dokumentforfalskning og heleri i tillegg til den ulovlige våpenbesittelsen», og:

«De fire siktede skal så langt bare ha forklart seg overfladisk om de oppsiktsvekkende beslagene. (…) Innehaveren av tatoveringsstudioet innrømmer, i likhet med Datsik, kjennskap til noen av våpnene. (…) – Min klient erkjenner deler av de faktiske forhold, nemlig beslag av skytevåpen. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere saken i det hele tatt nå, sier advokatfullmektig Nils Nordhus, som forsvarer 33-åringen.»

Lørdag 25. september 2010 ble innehaveren av tatoveringsstudioet for første gang i Dagbladets nettartikkel omtalt med navn i artikkelen «– Jeg er ingen nynazist». Igjen ble dessuten bildet av tatoveringsstudioet benyttet som hovedbilde, og i ingressen het det:

«Russisk 23-åring nekter befatning med nazibande og våpenbeslag i Oslo. Ble fengslet i dag.»

Under mellomtittelen «Forsvars-ID» sto det:

«Under razziaen mot tatoveringsstudioet tirsdag arresterte politiet innehaveren, den kjente estiske rasisten [navnet] (33), og en 21-årig lærling av ham, også han estisk og høyreekstrem.»

Samme dag, lørdag 25. september 2010, ble saken også omtalt i Dagbladets papirutgave under tittelen «NAZIBANDE skremmer politiet». Dette var en redigert versjon av nettartikkelen publisert 24. september 2010; i motsetning til i nettversjonen, ble innehaveren av tatoveringsstudioet navngitt i papiravisens versjon av artikkelen. I tillegg ble bildet av tatoveringsstudioet benyttet. I artikkelens ingress het det:

«Politiet er skremt etter at russiske nynazister, midt i Oslo sentrum, lagret minst seks skytevåpen og materiell stjålet fra Forsvaret.»

Halvannen uke senere, onsdag 6. oktober 2010, fulgte Dagbladet opp saken da det fremkom nye opplysninger. I artikkelen med tittelen «- NYNAZIST på vei til drapsraid i Oslo» fremgikk det av ingressen:
«PST ble varslet av russiske myndigheter om at nazi-voldsmannen Viacheslav Datsik (30) ville skyte ambassadepersonell eller norske muslimer når han ankom Norge.»

Under mellomtittelen «Ambassade-alarm» het det dessuten:

«Dagbladet får opplyst at ingen i oslopolitiet kjente til høyreekstremistene på [sted i Oslo] før nynazisten Viacheslav Datsik kom for å tilslutte seg meningsfellene i Norge, etter å ha brutt seg ut av et psykiatrisk sykehus i St. Petersburg med bare nevene.»

«PSTs russiske kolleger navnga Datsiks ”kontakt i Norge” som [NN], 33-åringen bak tatoveringsstudioet [navnet på studioet] på [sted i Oslo].»

Både tatoveringsstudioet og den navngitte 33-åringe innehaveren ble avbildet i artikkelen. I tillegg uttalte 33-åringens forsvarer seg:

«- Før han har vært i avhør med politiet har jeg ingen kommentar, sier advokatfullmektig Nils Nordhus[.]»

Artikkelen ble også publisert over to sider i papiravisen dagen etter, torsdag 7. oktober 2010. I tillegg brukte papiravisen samme dag ytterligere to sider på saken under tittelen «Dekknavn: ”GUNNAR SKOGEN”». Her skrev avisen blant annet:

«Allerede 9. mai i år vakte to av mennene som nå er siktet i nynazistsaken (…) oppsikt i Oslo. De troppet opp da opp på en markering av den russiske Seiersdagen på Vestre Gravlund, med det såkalte Romanov-flagget og et annet flagg som brukes av høyreekstreme i hjemlandet.»

«En kilde i de siktedes omgangskrets hevder overfor Dagbladet at alle sympatiserer med den russiske organisasjonen Slavisk Union. Med [navnet på tatoveringsstudioet] som samlingsstedet skal det også ha vært både norske snauskaller med nazisympatier, en kjent høyreekstremist, og ytterligere østeuropeere i kretsen i år.»

Et par uker senere, torsdag 21. oktober 2010, meldte Dagbladet.no under tittelen «Forlenget varetekt for russiske nynazister»:

«De to russerne som ble arrestert i en aksjon mot et tatoveringsstudio i Oslo i september, ble torsdag varetektsfengslet i fire nye uker. De to mennene på 30 og 23 år er siktet for brudd på våpenloven og for heleri. I tillegg er de siktet for dokumentforfalskning[.]»

Én uke senere, torsdag 28. oktober 2010, ble vurderingen av Datsiks psykiske tilstand omtalt i en artikkel med tittelen «Friskmeldt av politiets psykiater». I brødteksten het det blant annet:

«Nå mener Datsiks advokater at det er dokumentert at russiske myndigheter diktet opp diagnosen, og at Norge ikke har annet valg enn å la nynazisten bli værende her i landet.»

Dagbladet.no fulgte også opp saken i november, fredag 19.11.2010, i en artikkel med tittelen «- Storberget blander seg i Datsiks sak» og ingressen:

«Justisministeren uttalte at han ønsker den russiske nynazisten ut av Norge. Det liker advokat Fridtjof Feydt dårlig.»

Avslutningsvis i denne artikkelen ble det opplyst:

«I forbindelse med Datsiks ankomst til landet slo politiet til mot et tatoveringsstudio i Oslo sentrum. Der fant de en rekke nazi- og militæreffekter, Forsvars-ID-kort og våpen. Tre personer, alle norske statsborgere med bakgrunn fra Russland og Estland, ble arrestert og siktet for bl.a. ulovlig våpenbesittelse. Alle tre har tilknytning til den russiske nynazistorganisasjonen Slavisk Union. De er nå løslatt, men siktelsen mot dem opprettholdes.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte innehaveren av tatoveringsstudioet i saken Dagbladet har dekket gjennom flere artikler. Han klager via advokat og mener Dagbladet har brutt Vær Varsom-plakatens punkter 4.1 (saklighet og omtanke i innhold og presentasjon), 4.7 (identifisering) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Det anføres: «Dagbladet har gjentatte ganger identifisert [NN] både med navn og bilde, og som eier av tatoveringsstudioet [navn på studio]. Identifisering skjedde på et svært tidlig tidspunkt i etterforskningen. Dagbladet har tillagt [NN] å være høyreekstrem, nynazist, samt uttalt at han er tilknyttet den nynazistiske organisasjonen Slavisk Union. Dagbladet har også ansett [NN] å være en del av liten klikk med ”bevæpnede, østeuropeiske nynazister på norsk jord.” [NN] avviser på det sterkeste at det foreligger grunnlag for å betegne han som høyreekstrem, nynazist eller tilknyttet den nynazistiske organisasjonen Slavisk Union. [NN] mener videre at saken i forhold til han ikke er av et slikt alvor at det forelå grunnlag for identifikasjon av han som person, verken med navn eller bilde eller som innehaver av [navn på studio].»

Slik klager ser det, fremstår Dagbladets omtale av hans ideologiske standspunkt og påståtte tilknytning til nynazistiske og høyreekstreme miljøer og grupperinger «uten forankring i sakens faktum». Dessuten reagerer han på tittelen i artikkelen publisert 06.10.2010,
«- Nynazist på vei til drapsraid i Oslo», og påstanden om at han «i følge russiske myndigheter var (…) Datsiks mest sentrale medhjelper i Norge». Etter klagers mening har dette «ingen ting med det forhold [klager] er siktet for, etterforskningen har ikke avdekket at dette var formålet med Datsiks ankomst til Norge (…) Gjengivelsen av dette i reportasjen (…) er i strid med prinsippet om omtanke i innhold og presentasjon».

I forbindelse med påstandene om at klager er nynazist, opplyses det i klagen også at han «har fremsatt meninger og ytringer av politisk karakter som kan oppfattes som diskriminerende og innvandringsfiendtlige, men uten at ytringene er av en slik karakter at [klager] kan betegnes som nynazist eller rasist». I denne sammenheng henvises det til et intervju i Laagendalsposten (se vedlegg, sekr. anm.), hvor klager blant annet blir sitert slik: «– Om en hvit mann får barn med en svart kvinne, er det å anse som ”violation of the natural law[.]» Det opplyses imidlertid at klager har hatt «innsigelser mot gjengivelsen av hans uttalelser til Laagendalsposten». Slik klager ser det, gir de gjengitte ytringene i Laagendalsposten «ikke uttrykk for ideer om raseoverlegenhet eller rasehat, og rammes utvilsomt ikke av straffeloven 135 a (”rasistiske ytringer”, sekr. anm.)».

Når det gjelder identifiseringen, både indirekte og direkte, anfører klager at dette ikke kan begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, «og i hvert fall ikke på et så tidlig stadium i saken». Slik klager ser det, kan identifiseringen heller ikke begrunnes «i noen av de oppregnede typetilfellene i punkt 4.7». Det påpekes at klager ikke er en offentlig person, og at Dagbladets karakterisering av ham som «den kjente estiske rasisten» (25.09.2010), derfor heller ikke er riktig. For øvrig opplyser klager at identifiseringen har fått konsekvenser for ham.

Hva gjelder klagers henvisning til VVP-punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, heter det i klagen: «På det tidspunkt Dagbladet identifisert[e] [NN] satt [NN] varetektsfengslet med brev- og besøksforbud og medieforbud, samt 1 ukes fullstendig isolasjon. Det anføres at [klager] hadde ingen mulighet til en ”samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger”. Det anføres videre at dette forsterker Dagbladets særskilte plikt til å utvise aktsomhet ved tidlig identifikasjon, og at forsvarer åpenbart ikke kan bryte taushetsplikt for å ivareta siktedes mulighet til å imøtegå faktiske opplysninger.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet avviser påstanden om brudd på god presseskikk, og anfører at redaksjonen var i sin fulle rett til å sette søkelys på saken.

Slik Dagbladet ser det, var det ut fra sakskomplekset akseptabelt å knytte klager og de andre siktede «til en bestemt politisk retning». Avisen skriver: «Det er ikke noen autorisert definisjon på hva som er ”høyreekstremt” eller ”nynazistisk”, osv. Dagbladet har heller ikke på noe tidspunkt stemplet klager som nynazist, men pekt på hans ubestridte kontakter med dette miljøet. Selv om han ikke går god for alt som er sagt i intervjuet med Laagendalsposten, er ekstraktet her at vi har å gjøre med en person som har høyreekstreme standpunkter. Dagbladet har ikke oppfattet det som problematisk for klager å stå inne for disse.» For øvrig mener redaksjonen også: «Det er fullt akseptabelt i politisk sammenheng å referere karakteristikker som er kommet fram.»

Hva gjelder identifiseringen, anfører Dagbladet: «I straffesaker med politiske over- eller undertoner er det berettiget å navngi involverte, uavhengig av strafferettslig status. (… )At en forretningsdrivende midt i Oslo sentrum utsettes for razzia med påfølgende beslag, er i seg selv grunnlag nok for identifisering gjennom navnebruk av innehaver og bilde av angjeldende forretning.» Dessuten bemerker Dagbladet at det er «relativt få tatoveringsvirksomheter i Oslo», og at «de øvrige kunne fort blitt utsatt for utilbørlig mistanke, dersom Dagbladet ikke hadde omtalt hvilket studio som faktisk var en del av denne saken».

Når det gjelder retten til samtidig imøtegåelse, påpeker Dagbladet dilemmaet «når den som har retten[,] er i en posisjon der dette er umulig», slik klager også har anført. Etter redaksjonens mening utløste deres omtale «i utgangspunktet» imøtegåelsesretten. Samtidig mener Dagbladet at mangelen på å gi den omtalte denne muligheten ikke kan hindre avisen i å omtale saken. Dagbladet anfører: «I de påklagede sakene har Dagbladet vært ytterst varsom med å konstatere noen form for skyld og ansvar for klager. Tvert imot er hans rettssikkerhetshensyn ivaretatt. At han faktisk har vært fengslet, at politiet har vurderinger av hans ståsted osv. er likevel relevant å referere for leserne. Gjennom våre reportasjer har både klagers forsvarer og de øvrige forsvarerne i saken fått slippe til.»

Avslutningsvis uttrykker Dagbladet forståelse for «klagers ubehag ved å bli knyttet til en straffesak», men understreker samtidig «at han selv har stått fram offentlig med sine standpunkter, delvis erkjent de faktiske forhold i straffesaken og at han er en forretningsdrivende midt i Oslo sentrum, som det er avgjørende at samfunnet har tillit til».

Klager avviser relevansen av argumentet om at andre tatoveringsstudio kunne bli mistenkeliggjort dersom klager ikke hadde blitt identifisert: «Det foreligger ingen holdepunkt for at personer har løpt noen fare ved å oppsøke tatoveringsstudioet til klager, og i forlengelsen av dette at allmennheten har et behov for å få sikker kunnskap om hvilke tatoveringsstudio som ikke er knyttet til saken.»

Videre er klager uenig i at Dagbladet ikke har stemplet klager som nynazist, og det vises til tittelen «Nazibande skremmer politiet» og ingressen i samme artikkel (publisert 25.09.2010), der det heter: «Politiet er skremt etter at russiske ny-nazister (…)». Klager påpeker at klager er avbildet til høyre for denne teksten.

I tillegg mener klager det er «vesensforskjellig å bli beskyldt for å ha høyreekstreme synspunkter, og det å tilhøre et nynazistisk miljø». I denne sammenheng viser klager til PFU-sak 014/93, hvor klager mener PFU har trukket opp et skille. I uttalelsen her heter det blant annet: «Utvalget har tidligere slått fast at klageren må akseptere å bli omtalt som høyreekstremist, men dette er en klart mildere betegnelse enn «nynazist».»

Utover dette har klager ingen ytterligere kommentarer.

Dagbladet har etter dette ikke hatt mer å tilføye saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler i Dagbladets papir- og nettutgave i forbindelse med pågripelsen av flere personer fra Russland og Estland, og en razzia mot et tatoveringsstudio i Oslo, der det blant annet ble funnet våpen. Av omtalen fremgikk det at de pågrepne skulle tilhøre et høyreekstremt miljø, og de ble også omtalt som nynazister. De ble etter hvert siktet for brudd på våpenloven, heleri og dokumentforfalskning.

Klager er en av de pågrepne østeuropeerne, som klager via advokat. Han mener seg urettmessig identifisert, både indirekte gjennom navngivingen av tatoveringsstudioet, og direkte ved bruk av navn og bilde. Han anfører at det ikke forelå noe berettiget informasjonsbehov og at han heller ikke er en offentlig kjent person. Slik klager ser det, finnes det ikke grunnlag for å betegne ham som høyreekstrem og nynazist, og han mener karakteriseringen strider mot presseetikkens omtankekrav. For øvrig påpeker klager at han var varetekstfengslet med brev-, besøks- og medieforbud, og derfor ikke hadde mulighet for å kommentere saken. Etter klagers mening burde Dagbladet derfor utvist særlig aktsomhet.

Dagbladet mener det var berettiget å identifisere klager på grunnlag av sakens karakter og beslagene som ble gjort. I tillegg anfører avisen at identifiseringen også bidro til å hindre unødig mistanke mot uskyldige, ettersom det er få tatoveringsstudio i Oslo. Slik Dagbladet ser det, har redaksjonen ikke stemplet klager som nynazist, men «pekt på hans ubestridte kontakter med dette miljøet». Hva gjelder retten til samtidig imøtegåelse, erkjenner avisen dilemmaet når den som har retten, ikke kan benytte seg av den. Etter Dagbladets syn har redaksjonen imidlertid vært varsom i sin omtale og ikke konstatert noen form for skyld. Dessuten har hans forsvarer fått kommentere saken.

Pressens Faglige Utvalg er enig i Dagbladets vurdering når det gjelder spørsmålet om identifisering, og mener at den var presseetisk akseptabel selv om saken var på et tidlig stadium. I denne sammenheng konstaterer utvalget også at det gikk flere dager før klager ble direkte identifisert gjennom navn og bilde.

Hva gjelder retten til samtidig imøtegåelse, vil utvalget på generelt grunnlag minne pressen om varsomhet i tilfeller hvor den angrepne ikke har mulighet for å ta til motmæle på publiseringstidspunktet. Utvalget kan imidlertid ikke se at Dagbladet i det påklagede tilfellet har handlet i strid med Vær Varsom-plakatens krav, og slår fast at redaksjonen også har vært i kontakt med klagers forsvarer.

Når det gjelder omtalen av klagers tilknytning til høyreekstreme miljøer etc., er utvalget enig med klager i at Dagbladet ikke bare har pekt på hans kontakt med miljøet, men også omtalt ham som nynazist. Utvalget mener imidlertid dette er en karakteristikk man må kunne bruke i lys av de funn som ble gjort i tatoveringsstudioet og hva klager også tidligere har uttalt. Utvalget viser i denne sammenheng til prinsipputtalelsen om betegnelsen «nynazister», der det blant annet heter: «PFU har tidligere advart mot sjablonmessige stemplinger og sterke karakteristikker av personer og organisasjoner i nyhetsreportasjen. Betegnelsene ”nazist” og ”nynazist” er så spesifikt belastende at det er nødvendig å godtgjøre at det er saklig grunn til å bruke slike karakteristikker. Men når et miljø tydelig tilkjennegir sine nazistiske sympatier gjennom språk, kultur og symbolbruk, må det være akseptabelt for medier å ta betegnelsen i bruk, uavhengig av hva miljøet selv foretrekker å kalle seg.»

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Tønsberg, 2 april 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, Øyvind Brigg, Håkon Borud,
Georg Apenes, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen