Canal Digital v. informasjonsdir. Jørgen Thaule mot TV 2
TV 2 hadde 23. november 2009 et kort nyhetsinnslag med plakaten «TV 2 tapte» og følgende intro fra studio:
«- TV 2 får ikke ta seg bedre betalt fra kabel-TV-distributørene Canal Digital og Get. Det har Kabeltvistnemnda bestemt. TV 2 får i dag rundt 50 øre pr. kabelkunde, og mente dette var urimelig lavt.»
Canal Digitals logo vises, og deretter uttaler TV2s kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy seg:
«- Vi er selvfølgelig avhengig av at regjeringen, og for den saks skyld Stortinget og, nå begynner å interessere seg mer for dette her. Vi har altså et distribusjonsregime, TV-regime i Norge, som gjør at det er de som distribuerer som sitter igjen med de store inntektene, mens de som produserer innholdet som folk faktisk ser på, sitter igjen med vekslepengene.»
Innslaget ble også flere ganger vist i TV 2 Nyhetskanalen samme dag.
26. november fulgte TV 2 opp saken i Nyhetskanalen, på bakgrunn av at TV 2-styret samme dag hadde vedtatt å søke om ny konsesjon som allmennkringkaster. Det framgikk at kanalen i sin søknad kommer med «forbehold om at rammevilkårene må på plass».
Igjen intervjues kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy. På spørsmål om «nederlaget i Kabeltvistnemnda» hadde gjort TV 2-styrets vedtak vanskeligere enn det ellers ville vært, svarer Indrøy:
«- Nei, altså, hele nøkkelen her, for å få til en avtale med Staten, ligger jo i dette kabelregimet som vi har i Norge, og den kjennelsen eller beslutningen som kommer fra tvistenemnda for noen dager siden. Den har vel strengt tatt bare dokumentert at dette er et system som ikke fungerer. TV 2 sitter igjen med lommerusk fra disse kabeldistributørene, mens norske husstander betaler i dyre dommer.»
Indrøy får ytterligere spørsmål om hvilke vilkår TV 2 setter for ny konsesjon, og han svarer:
«- Det er en hel rekke ting. Det aller viktigste, det desidert viktigste, er å få gjort noe med dette kabelsystemet vi har i Norge. Der vi som faktisk produserer innholdet som norske husstander ser på, ikke får betalt fra disse kabeldistributørene. Mens folk der ute betaler store summer.
-Så du mener altså at de pengene folk betaler, det er for innholdet, og ikke for kabelen som går inn i huset, eller boksen som går inn i TVen?
-Nå kan man jo lure kjennelsen i Kabeltvistnemnda det kan jo nesten virke som om det er selve kablene eller ledningene som har verdi, og ikke innholdet. Sannheten er jo at det er innholdet folk tror de betaler for.»
KLAGEN:
Klager er kabeldistributøren Canal Digital, som mener TV 2 i de to nyhetsinnslagene har brutt Vær Varsom-punktene 2.3, 3.2 og 4.14.
Innledningsvis redegjør klageren for tvisten om hvilket vederlag TV 2 skulle få betalt for distribusjon i kabel-TV-nettene 2007-09. Siden partene ikke kom til enighet om en ny avtale, klaget TV 2 i oktober 2008 Canal Digital, Get AS og fire mindre kabel-TV-nett inn for Kabeltvistnemnda. TV kom med «krav om vesentlig høyere betaling enn hva men ble enige om i 2006». Ifølge klageren mente TV 2 at man var berettiget til en prisøkning på mellom 450 og 1539 prosent.
«Kabeltvistnemnda behandlet saken som en domstolslignende prosess. Partene var representert ved advokater. Det ble inngitt omfattende skriftlige innlegg fra alle parter i saken. Sakens dokumenter var på nærmere 1000 sider. Kabeltvistnemnda gjennomførte muntlige forhandlinger over fire dager i perioden 5-8 oktober 2009. TV 2 førte sakkyndige vitner og det ble lagt frem juridiske utdrag (rettskildemateriale) på mange hundre sider.»
«Vedtaket i Kabeltvistnemnda ga Canal Digital og de andre saksøkte kabel-TV-distributørene fullt medhold, og slo fast at den pris TV 2 krevet var urimelig og således ulovlig. Kabeltvistnemnda fastsatte markedsprisen for 2007-2009 til et beløp som tilsvarte den pris som ble avtalt i 2006 justert med konsumprisindeks.»
Om det første nyhetsinnslaget skriver klageren:
«Rune Indrøy blir ikke stilt noen spørsmål. Det blir ikke opplyst noe om at det er TV 2 som selv har klaget vederlaget inn for Kabeltvistnemnda og heller ikke at det vederlag som ble lagt til grunn bygget på en avtale TV 2 selv hadde inngått i 2006. Canal Digital ble ikke kontaktet i forkant av innslaget og ikke gitt noen anledning til å kommentere saken eller TV 2s påstander.»
Og om det andre påklagede innslaget:
«Når Indrøy er i studio, er han eneste gjest. I innslaget får Indrøy komme med flere angrep og nedsettende omtale av kabel-TV-distributørene.»
Deretter heter det i klagen:
«Nyhetsinnslagene på TV 2 gir et feilaktig og svært misvisende bilde av saken. Dersom TV 2 hadde fulgt reglene i VVP om kildekritikk, kildebredde, journalistisk uavhengighet og samtidig tilsvarsrett, så ville nyhetsinnslagene ha blitt mer dekkende for sakens realiteter.»
«TV 2 fremstiller saken som om det finnes et slags regime som medfører at Canal Digital på urimelig vis får anledning til å berike seg på TV 2s bekostning. At det har funnet sted en kontradiktorisk prosess, overfor et kompetent og uavhengig organ, med betydelig dokumentfremleggelse og etter en domstolspreget muntlig forhandling der TV 2 var representert med kvalifiserte advokater, underslås overfor seerne.»
«Når resultatet foreligger og TV 2 ikke vinner frem, så taler TV 2 om et regime som nærmest tvinger TV 2 til kun å kreve urimelig lavt vederlag, hvoretter Canal Digital stikker av med TV 2 s penger. Dette er å snu sakens realiteter fullstendig på hodet.»
«TV 2 vet også at vederlaget på 50 øre som det vises til i innslaget, er grovt misvisende. I samsvar med TV 2s ønske i henhold til avtalen de selv frivillig har inngått, består størstedelen av det vederlag kabel-TV-selskapene betaler for å sende TV 2 av at kabel-TV-selskapene betaler klareringsvederlag til opphavsrettsorganisasjonen Norwaco. Kabel-TV-selskapene har altså i avtalen forpliktet seg til å dekke denne utgiften som TV 2 ellers ville vært forpliktet til å dekke.»
Med henvisning til Vær Varsom-punkt 3.2, om kildekritikk og bredde/relevans i kildevalg, skriver klageren videre:
«Når den intervjuede og intervjuer tilhører samme mediebedrift må man være særlig varsom med enkildejournalistikk. Dette gjelder i særdeleshet mediebedriften som her er part i en tvist som har vært undergitt en domstolslignende behandling. Videre forsterkes kravene til kildekritikk og kildebredde når TV 2 påstår å være i en vanskelig økonomisk situasjon. Da får journalist og intervjuobjekt et felles økonomisk incentiv, som tilsier grunn til å være ekstra påpasselig med kildebruken, og som også har en side mot pkt. 2.2 i VVP.»
Angående angivelig brudd også på Vær Varsom-punkt 2.3, om å unngå dobbeltroller, heter det i klagen:
«Det presiseres at Canal Digital ikke hevder at VVP punkt 2.3 er til hinder for at TV 2 dekker saken. Imidlertid tilsier dobbeltrollen at det stilles strenge krav til åpenhet overfor seerne om dobbeltrollen, og strenge krav til balansert dekning i et nyhetsinnslag. Dersom dekningen i et nyhetsinnslag er slik at mediet utelukkende er et mikrofonstativ for egne interesser, vil det i seg selv innebære en dobbeltrolle som svekker mediets troverdighet i allmennhetens øyne ».
Og under henvisning til Vær Varsom-punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, skriver klageren:
«TV 2 velger å vinkle innslag 1 spesielt mot Canal Digital. Dette til tross for at det var fem andre parter med i saken. ( ) TV 2 bruker Canal Digitals logo, og innslagets sammensetning og vinkling vil medføre at seerne vil sitte igjen med et klart inntrykk av at det er Canal Digital som er den aktøren TV 2 klager på i innslaget. Det kan derfor ikke være tvilsomt at det er Canal Digital som er primæradressat for de beskyldninger som fremsettes i innslaget.»
«Å dekke saker hvor et medium har sterke egeninteresser uten å la motparten slippe til, er utøvelse av medie-makt som ikke er forenlig med den rolle media skal spille i et demokratisk samfunn. ( ) Ekstra alvorlig er det at TV 2 gjør dette to ganger på samme uke og i flere av TV 2s kanaler.»
«Canal Digital mener de to innklagede innslagene må sees i sammenheng. Etter vår mening bryter de hver for seg Vær Varsom-plakaten. I sum viser de et handlingsmønster fra TV 2s side som indikerer at TV 2 er villig til å bruke sin mediemakt til på kynisk vis å sikre egne økonomiske interesser, sverte andre aktører, undergrave vedtak fattet av kabeltvistnemnda og å påvirke opinionen fullstendig uimotsagt.»
Kabeltvistnemndas vedtak og medieomtale av tvisten med TV 2 følger som vedlegg til klagen.
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 mener kanalen ikke har gjort annet enn «å gi uttykk for at man mener at vederlaget for kabeldistribusjon bør økes betydelig, noe TV 2 for den saks skyld har gjort i flere år før saken for Kabeltvistnemnda ble reist». «Det kan imidlertid bemerkes at TV 2 ikke på noe tidspunkt har omtalt eller prosedert denne saken i egne TV-kanaler før Kabeltvistnemndas avgjørelse falt.»
Om de påklagede innslagene heter det i tilsvaret:
«Innslag nr. 1 er et kort nyhetsinnslag som gir uttrykk for det vesentlige i Kabeltvistnemndas kjennelse, dvs. at TV 2 ikke får ta seg bedre betalt for kabeldistribusjon. Det gjengis videre et korrekt faktum, dvs. at TV 2 får i dag rundt 50 øre per kabelkunde og det gjengis at TV 2 mener dette er urimelig lavt. Disse fakta følges opp med en reaksjon fra kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy.»
«Innslag nr. 2 er et lengre innslag/intervju i TV 2 Nyhetskanalen som i utgangspunktet dreier seg om en annen sak, nemlig at TV 2s styre har besluttet å søke staten om avtalen som formidlingspliktig allmennkringkaster. I denne forbindelse blir det også stilt spørsmål om «nederlaget i Kabeltvistnemnda gjorde beslutningen om å søke vanskeligere enn ellers, hvoretter Indrøy gir uttrykk for sitt syn på Kabeltvistnemndas avgjørelse og det regelverk som gjelder for vederlagsfastsettelse på dette området.»
Så langt konkluderer TV 2 slik:
«Det må være fullt legitimt å la den tapende part i en slik tvist komme til orde med sitt syn på resultatet og sitt syn på det regelverk/nemndssystem som har ledet frem til avgjørelsen, uten at man samtidig lar den seirende part komme til orde. Det ligger i sakens natur at den part som får fullt medhold både er fornøyd med resultatet og formodentlig også det regelverk/nemndssystem som avgjørelsen er grunnet på.»
Når det gjelder klagerens påstand om brudd på Vær Varsom-punkt 3.2, om kildekritikk, viser TV 2 til at Kabeltvistnemndas avgjørelse var redaksjonens primærkilde. «Det er åpenbart at denne kilden alene ville ha vært mer enn tilstrekkelig grunnlag for en omtale av saken.»
«Man må dessuten åpenbart kunne omtale slike nemndssaker uten at man går i detaljer om Nemndas kompetanse, om kontradiktorisk prosess, kompetente advokater, betydelig dokumentfremleggelse, hvem som brakte saken inn, hvilke av partene som har tjent penger osv.»
Videre viser tilsvaret til at «kommunikasjonsdirektør Indrøys synspunkter på regelverk og vederlagsfastsettelse også er satt under lupen fra annet hold, bl.a. fra tidligere kulturminister Trond Giske». Her har TV 2 vedlagt utskrift fra en pressekonferanse Giske holdt i oktober 2009.
TV 2 går ellers i rette med «enkelte andre påstander som fremmes i klagen», bl.a. den at «vederlaget på 50 øre som det vises til i innslaget, er grovt misvisende». «Vi forstår det slik at det her siktes til avtalen for 2006 hvor TV 2 fikk om lag 50 øre. Det kan således vanskelig være misvisende å si at TV 2 mottok om lag 50 øre, selv om kabel-TV-selskapenes samlede vederlag for dette året var kr 1,45, hvor altså om lag 95 øre gikk til Norwaco. Det sistnevnte er ikke under noen omstendigheter vederlag til TV 2.»
«Klager uttaler videre: Kabel-TV-selskapene har altså i avtalen forpliktet seg til å dekke denne utgiften som TV 2 ellers ville være forpliktet til å dekke. Dette er åpenbart feil plikten til å klarere rettigheter for kabeldistribusjon påhviler kabel-TV-selskapene, ikke TV 2.»
Angående klagerens henvisning til Vær Varsom-punkt 2.3, om å unngå dobbeltroller, heter det i tilsvaret:
«TV 2s redaksjonelle medarbeidere i denne saken har på ingen måte hatt befatning med den aktuelle tvistesaken for Kabeltvistnemnda, og heller ikke hatt noen befatning med beslutningen om at TV 2 søker posisjonen som formidlingspliktig allmennkringkaster.»
«Disse medarbeidere har således ingen dobbeltroller i forhold til disse sakene. Man må her kunne stille spørsmål om hva klager egentlig mener skal TV 2s nyhetsjournalister ikke kunne dekke saker som gjelder økonomiske problemer for egen bedrift bare fordi de er ansatt der? I så fall, hvem skal gjøre det da? Eller skal TV 2 måtte avstå fullstendig fra å dekke slike saker?»
Og TV 2 fortsetter:
«Det fremgår klart av programlederens introduksjon i Innslag nr. 1 at saken gjelder både kabel-TV-distributørene Canal Digital og Get. Canal Digitals logo hadde kun til hensikt å visualisere dette, men vi er enig i at denne bruken med fordel kunne vært unngått.»
«Det fremsettes imidlertid ingen beskyldninger rettet mot verken Canal Digital, Get eller andre, men det rettes kritikk mot en nemndsavgjørelse og et regelverk/nemndssystem som verken Canal Digital, Get eller TV 2 er ansvarlige for. I den utstrekning noen kunne kreve rett til samtidig tilsvar, måtte det i så fall være Kabeltvistnemnda eller de ansvarlige for gjeldende regelverk.»
I TV 2s tilsvar inngår en beskrivelse av «omfattende kontakt» mellom klageren og redaksjonen pr. telefon og e-post som følge av Canal Digitals reaksjon på de aktuelle nyhetsinnslagene, angivelig med krav om dementi. Det framgår at klageren i stedet skal ha fått følgende tilbud, med henblikk på å finne en løsning: Et oppfølgende intervju, gjesteseanse i Nyhetskanalens morgensending, eventuelt debatt med motparten eller andre.
Ifølge TV 2 ble tilbudet avslått, mens dementikravet ble opprettholdt. Kort tid etter ble TV 2 underrettet om at klage var levert til PFU.
«På bakgrunn av ovenstående er det TV 2s klare syn at vi mener å ha gitt Canal Digital en rekke muligheter for å komme til orde med sitt syn på Kabeltvistnemndas avgjørelse, herunder anledning til å imøtegå de uttalelser som kommunikasjonsdirektør Indrøy kom med i de påklagede innslag.»
Klageren kan ikke se at det TV 2s tilsvar framkommer noe som endrer klagegrunnlaget.
«TV 2 hadde god tid og anledning i forbindelse med begge de innslag saken gjelder til å la den annen part komme til orde. Men unnlot dette.»
«Vi stiller oss noe uforstående til bakgrunnen for å legge frem en utskrift av en pressekonferanse med en tidligere statsråd i Kulturdepartementet over en måned forut for nyhetsinnslagene saken gjelder. ( ) At en statsråds uttalelser om en høringssak i en pressekonferanse påstås å ha rettslig eller presse-etisk relevans er oppsiktsvekkende.»
«TV 2 forsøker å fremstille saken som om Canal Digital ikke vil la den tapende part komme til orde. Det er ikke det saken dreier seg om. Tvert imot dreier den seg om at begge parter skal komme til orde, ikke bare den som eier en tv-kanal og ønsker å gi et svært subjektivt uttrykk for sin frustrasjon. ( ) TV 2 visste at partenes syn var avvikende og at fremstilling kun fra TV 2 selv ville kunne bli skjev. ( ) Canal Digitals oppfatning er at årsaken var at TV 2 ønsket å vinne opinionen hos seerne og politikerne.»
«Sammenligner man med TV 2s dekning av andre [saker], ser man at argumentasjonen TV 2 nå fører ikke har empirisk grunnlag. Det er ikke uvanlig at den som har vunnet en tvist får komme til orde i TV 2s redaksjonelle flater. Det er tvert imot det vanlige. Det er derfor enda større grunn for PFU til å gripe inn når TV 2 i saker som gjelder selskapet selv ikke slipper den andre siden til og sågar i tilsvaret fortsetter å forsvare en slik praksis.»
«TV 2 benyttet det ene innklagede innslaget (innslag 1; sekr. anm.) til sammen 9 ganger. Det bærer form av en meningsmitraljøse når innslagene fremstår uimotsagt. I samtlige 9 innslag benyttet TV 2 anledningen til å bruke Canal Digitals logo i tilknytning til sine uttalelser, til tross for at man visste at saken hadde mange parter. Å fremstille en part som en slags hovedfiende på denne måten er i seg selv uheldig når saken hadde seks likestilte parter. ( ) TV 2 erkjenner dette selv i tilsvaret.»
Når det gjelder TV 2s anførsel om at «det var vanskelig å slippe den seirende part til fordi det på den seirende side var flere parter», mener klageren at TV 2 da glemmer at det i tilsvaret samtidig argumenteres med «at det er en kritikk av Kulturdepartementet man kommer med». «Dette henger jo dårlig sammen med vinner/taper-argumentasjonen i tilsvaret for øvrig.»
Også TV 2s beskrivelse av den påfølgende kontakten mellom partene betegnes av klageren som «uriktig». Blant annet tar klageren avstand fra at man skulle ha krevet et «dementi».
Ifølge klageren var det dessuten Canal Digital som ønsket å løse saken i minnelighet, ikke omvendt. «Canal Digital ble ikke på noe tidspunkt gitt tilbud om intervju. Forslaget
var at vi kunne møte til debatt på Nyhetsfrokost lørdag (TV 2 Nyhetskanalen)
».
«Som svar på 9 innslag som dels ble sendt i prime time, herunder på TV 2s hovedkanal, skulle altså Canal Digital få slippe til en gang tidlig om morgenen på en kanal med gjennomsnittlig 2 seerminutter daglig (ifølge TNS Gallup).» «Skulle TV 2 gitt en proporsjonal mulighet, burde Canal Digital eller de øvrige parter [fått] rett til en tilsvarende ensidig erklæring i beste sendetid med samme frekvens som den TV 2 ga seg selv. Noe slikt tilbud ble aldri gitt.»
«PFU bes videre merke seg at sakens aktualitet hadde tapt seg når tilbudet om deltagelse i frokost-TV-sendingen ble gitt. Tilsvarsmuligheten var således verken proporsjonal eller på annen måte tilfredsstillende.»
Angående avslaget på tilbudet om å komme til orde i senere sending, påpeker klageren dessuten at «et etterfølgende tilsvar ikke ville reparere brudd på TV 2s plikt til samtidig imøtegåelse etter VVP pkt. 4.14.»
Vedrørende klagepunktet om angivelige dobbeltroller (Vær Varsom-punkt 2.3), anfører klageren:
«TV 2 forsøker under dette punktet å gi inntrykk av at de ansatte ikke hadde egeninteresser og dobbeltroller knyttet til den aktuelle saken. Det faktiske forhold er at TV 2s ansatte var meget bevisst den prosessen som pågikk rundt kabel-TV-prisene, idet den ville kunne ha en direkte konsekvens for nedbemanningsprosessen som pågikk.» «Nyhetsredaksjonen var også gjenstand for nedbemanning, og ville således kanskje kunne unngått deler av nedbemanningen dersom TV 2 hadde vunnet den aktuelle tvisten.»
Her viser klageren for øvrig til vedlagt kopi av reportasje i Bergens Tidende 21.10.09.
Videre anser klageren at «TV 2s retorikk rundt enkildeproblemstillingen blir noe forenklet». «Hvis TV 2s syn skulle legges til grunn, ville alle norske mediebedrifter gis mulighet til kun å kommentere sine egne tap i tvister alene, under henvisning til at rettens ord alltid utgjør den andre kilden. Subsidiært, om TV 2 skulle bli hørt i sitt syn, så må det være et krav at man benytter slike kilder til å gi en riktig fremstilling, i motsetning til det som det er påvist at TV 2 ikke har gjort her.»
TV 2 fastholder som sin oppfatning at det påklagede nyhetsinnslag 1 ikke utløser noen rett til samtidig imøtegåelse for klagerens del. «En gjengivelse av en meningsytring om at et vederlag er urimelig lavt slik det gjøres her er neppe noen sterk beskyldning, og er heller ingen faktisk opplysning som kan imøtegås.»
«Det må videre [være] helt opp til redaksjonen om man vil innhente kommentarer fra partene enten den ene eller begge noe krav om at begge skal komme til orde følger ikke av VVP. ( ) Kommunikasjonsdirektør Indrøys bruk av begreper som vekslepenger, lommerusk og ikke får betalt er muntlige/tabloide (og også upresise) uttrykk for at han mener at vederlaget er urimelig lavt.»
Om innslag 2 heter det videre:
«Dersom dette innslaget primært hadde vært innrettet mot Kabeltvistnemndas kjennelse, er vi enig i at det ville vært nærliggende å la en representant for kabeldistributørene også komme til orde, bl.a. fordi det her var bedre tid (TV 2 Nyhetskanalen) og fordi man la opp til en mer fyldig dekning. Men også dette ville være gjenstand for en ordinær redaksjonell vurdering.»
«Når klager i den foreliggende sak, oppfattet de sendte innslag som beskyldninger/angrep rettet mot seg, var det imidlertid naturlig for redaksjonen å tilby klager å komme til orde i ettertid, jf. VVP pkt. 4.15, hvilket også ble gjort ».
TV 2 kan fortsatt ikke se «at de redaksjonelle medarbeideres troverdighet eller integritet er svekket gjennom den måten saken er dekket på, og at det således ikke foreligger noe brudd på VVP pkt. 2.3». TV 2 finner det «naturlig nok» at ansatte har «en egeninteresse knyttet til bedriftens ve og vel», og registrerer «at også klager er enig i at TV 2 må ha anledning til å dekke egen sak, såfremt dette gjøres med særlig aktsomhet.»
Når det gjelder klagerens anførsel om at nyhetsredaksjonen «kanskje kunne unngått deler av nedbemanningen dersom TV 2 hadde vunnet den aktuelle tvisten», påpeker TV 2: «På sendetidspunktet var imidlertid utfallet av saken klart det forelå endelig avgjørelse fra Kabeltvistnemnda, og TV 2 hadde tapt.»
TV 2 konstaterer ellers at det «på enkelte punkter» er uenighet mellom partene om hva som ble sagt eller ikke sagt i etterfølgende telefonsamtaler om en minnelig løsning. «Ettersom innholdet av og formen i disse samtalene neppe har stor betydning for PFUs vurdering av saken, finner vi ikke grunn til å fortsette noen diskusjon omkring dette.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to nyhetsinnslag i henholdsvis TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen, med bakgrunn i at Kabeltvistnemnda hadde bestemt at TV 2 ikke kan ta seg bedre betalt fra distributører av kabel-TV.
Av første innslag framgikk det at distributøren Canal Digital var blant TV 2s motparter i Kabeltvistnemnda, samtidig som kabelselskapets logo ble vist. Canal Digital påklager at det gis en «feilaktig og svært misvisende» framstilling av vederlagstvisten, og det reageres særlig på at TV 2s egen kommunikasjonsdirektør i begge innslag var alene om å få kommentere nemndas avgjørelse. Slik klageren ser det, påtok TV 2 seg dermed også en uakseptabel dobbeltrolle. For øvrig anser klageren at flere av direktørens utsagn var av så nedsettende karakter at Canal Digital, som primæradressat for beskyldningene, burde fått komme samtidig til orde.
TV 2 kan ikke se å ha gjort annet enn å gi uttrykk for at man mener vederlaget for kabeldistribusjon bør økes betydelig. Slik redaksjonen vurderer det, må det være fullt legitimt å la den tapende part i den aktuelle tvisten få presentere sitt syn, uten at den seirende part skal ha krav på samtidig kommentar. Etter TV 2s mening rettes det uansett ingen beskyldninger verken mot Canal Digital eller andre distributører. Det opplyses imidlertid at klageren senere er tilbudt medvirkning i Nyhetskanalens morgensending, men har avslått. TV 2 avviser ellers klagerens påstand om redaksjonell dobbeltrolle, siden nyhetsredaksjonens medarbeidere «på ingen måte» har hatt befatning med selve tvistesaken.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at i dekningen av saker der egen bedrift er involvert, er det spesielt viktig at de presseetiske krav oppfylles, at det vises romslighet overfor andre berørte aktører og at det praktiseres samme kritiske tilnærming til kilder i egen bedrift, som i annen nyhetsjournalistikk. Ensidig framstilling av bedriftens egen sak er etter utvalgets mening egnet til å svekke medienes troverdighet generelt.
I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå klagerens reaksjon på at TV 2 i to omganger utelukkende lar sin egen kommunikasjonsdirektør slippe til med kommentar til Kabeltvistnemndas avgjørelse, uten at det stilles kritiske spørsmål til TV 2s kommunikasjonsdirektør. På den annen side kan ikke utvalget uten videre se at de utsagn direktøren kommer med, er å oppfatte som beskyldninger rettet mot kabelselskapene, slik klageren framstiller det. Snarere må hans uttalelser på TV 2s vegne betraktes som kritikk av gjeldende vederlagsordning, og således rettet mot myndighetene.
Selv om klageren har rett i at det i første påklagede nyhetsinnslag spesielt fokuseres på Canal Digital som en av motpartene i tvistesaken, anser ikke utvalget at dette ga grunn nok til å utløse rett til samtidig imøtegåelse etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Derimot kunne TV 2 med fordel ha vist storsinn og også latt representanter for kabelselskapene fått anledning til samtidig å kommentere Kabeltvistnemndens vedtak. Etter utvalgets mening ville dette vært egnet til å motvirke muligheten for antydninger om at TV 2 inntok en dobbeltrolle i sin dekning.
Utvalget legger imidlertid vekt på at redaksjonen i ettertid har tilbudt klageren å komme til orde med sitt syn på nemndens avgjørelse, men registrerer at selskapet har avslått tilbudet.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at TV 2 ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mars 2010
Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, John Olav Egeland, Hege Holm,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Stig Inge Bjørnebye