NN mot Kapital

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:  

Klagen gjelder to artikler i Kapital publisert i 2014 om en sekretær i et advokatfirma som hadde drevet flere konkursrammede selskaper, som hadde vært ilagt konkurskarantene og som hadde kontakt med et kriminelt nettverk. Klager er den omtalte sekretæren. Hun mener Kapital har latt seg bruke som et ledd i et hevntokt fra hennes eksmanns side. Hun anfører også at det påstått kriminelle nettverket var hans. Selv om hun verken var navngitt eller avbildet mener hun seg identifisert gjennom opplysninger som gis i artiklene.

Kapital avviser klagen. Fra bladets side vises det til at det er i kjernen av pressens oppgave å informere publikum om en sak som dette, der en sekretær i et kjent advokatfirma har slik bakgrunn og slike forbindelser som omtalt. Det anføres også at man bevisst unnlot å opplyse om hennes identitet ved navn og bilde, men at det var naturlig i artikkel to å oppgi navn på firma hun hadde vært involvert i. Kapital viser også til at man har unnlatt å omtale hennes samlivsforhold fordi man har ansett det for ikke å være vesentlig for saken.

Pressens Faglige Utvalg mener Kapital var i sin rett til å omtale klagerens nære fortid og forbindelser nettopp fordi hun var ansatt i en virksomhet der vandel og tillit er helt sentrale begreper. Utvalget ser at det er opplysninger som er fraværende i de påklagede artiklene, også opplysninger som kunne talt til klagerens fordel, men at dette var forhold som også kunne økt belastningen for klager og hennes familie. Videre bemerker utvalget at Kapital har gitt klageren god anledning til å gi sin versjon av det omtalte forholdet. Bladet har i denne sammenheng vist den nødvendige saklighet og omtanke, jfr. VVp 4.1.

Utvalget vil legge særlig vekt på to forhold. For det første er klagerens identitet ikke oppgitt, ut over at det i artikkel to er oppgitt navn på firma hun har hatt engasjement i. At enkelte likevel vil forstå hvem klageren er, er ikke usannsynlig, men i det foreliggende tilfellet ikke avgjørende fordi det vil dreie seg om en begrenset krets.

For det andre har Kapital overholdt det åpenbare presseetiske kravet om samtidig imøtegåelse. Klageren kommer til orde og gir kommentarer til mange av påstandene, særlig i den første artikkelen. Så langt utvalget kan se, har Kapital på denne måten innfridd kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Klager hevder Kapital har latt seg bruke av hennes eksmann for å skade henne. Det er en påstand utvalget ikke kan avvise, og dette handler derfor absolutt om hvorvidt bladet har utøvd kildekritikk og vært seg bevisst denne kildens motiver for å gi redaksjonen informasjon. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 stiller krav til uavhengighet og kritisk avstand til alle forsøk på å øve innflytelse på redaksjonelt innhold. Utvalget mener imidlertid Kapital på en akseptabel måte både har ført argumentasjon for og framskaffet dokumentasjon om at dette er forhold redaksjonen har vært seg bevisst og tatt hensyn til. Dette er dokumentasjon om både nettverk og roller i berørte selskap.

Utvalgets flertall mener at Kapital ikke har brutt god presseskikk.

Oslo 21. januar 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Tone A. Jensen, Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen

Utvalgets mindretall mener at Kapital har gått for langt med konstaterende påstander rundt klagers kriminelle nettverk og bruken av torpedoer som ikke dokumenteres godt nok, annet enn fra anonyme kilder. Sett i lys av de bakenforliggende detaljer i saken som utvalget har fått tilgang til, som Kapital også hadde kjennskap til under arbeidet med saken, mener utvalgets mindretall at det ikke er vist tilstrekkelig omtanke i innhold og presentasjon, jfr. VVp 4.1.

På dette punkt har Kapital opptrådt kritikkverdig.

Oslo 21. januar 2016

Eva Sannum