Nettverk for dyrs frihet (NDF) v. Per Arne Tøllefsen/Rune Ellefsen mot Dagbladet

Dagbladet brakte fredag 4. september 2009, over halvannen nyhetsside, en reportasje med vignetten «Pelsdyr-skandalen» og tittelen «Bildebevis var falske». Ingressen lød:

«Pelsfarmeieren ble anmeldt av dyrevernaktivister for å ha drevet mislighold av sine rever. Men de skadde dyra var plassert på gården av ukjente.»

Og videre i brødteksten:

«Pelsdyrfarmeren (36) som holder til i Gudbrandsdalen oppdaget to syke rever på pelsdyrfarmen sin den 18. august i år. Revene var i så dårlig forfatning at de måtte avlives.»

«Eieren ringte umiddelbart politiet og anmeldte forholdet da han var sikker på at revene ikke tilhørte farmen hans. Norsk veterinærhøyskole har analysert blodprøver fra dyrene. DNA-spor viser at dyrene ikke har samme farskap som de andre revene på gården.

-Ettersom revene er avlet fram, er det bare få hannrever som brukes til dette. De syke revene hadde DNA som ikke stemte overens med noen av hannene gårdseieren har brukt i avl. I tillegg hadde den ene reven feil kjønn og farge, sier veterinær Are Krogh, som tok blodprøver av dyrene.»

Under mellomtittelen «Byttet bur» fortsatte avisen:

«Utenfor gården til 36-åringen ble to friske rever funnet. DNA-prøver fra Veterinærhøgskolen viser at disse revene hører til i burene der de syke revene ble funnet.

–Noen må ha sluppet ut de friske revene og satt inn de syke. Det er tydelig at noen har som mål å skade pelsdyrnæringa, sier eieren av farmen til Dagbladet. Han presiserer at godt stell av revene gir bedre pels.»

«I går besøkte Dagbladet farmen som til sammen har 2000 sølvreve[r] i bur. Ingen av dem hadde synlige skader.»

«Ti dager etter at farmeieren fant de syke dyrene på gården sin, fikk han beskjed fra politiet og Mattilsynet om at han var anmeldt for å ha drevet mislighold av dyr.

Bak anmeldelsen står aktivistorganisasjonen Nettverk for dyrs frihet. Aktivist Rune Ellefsen bekrefter at de har tatt seg inn uanmeldt på pelsdyrfarmer over hele Norge og tatt bilder av skadde dyr. Han avkrefter at aktivistene har plassert skadde dyr på den aktuelle farmen.»

«- Det er svært alvorlig at noen har fraktet rundt på syke dyr. Det kan spre smitte til friske dyr, sier veterinær Are Krogh.

Denne uka og neste skal pelsfarmene kontrolleres av Mattilsynet etter at flere politikere reagerte sterkt på bildene fra aktivistene. Kommunikasjonssjef i Norges Pelsdyralslag, Arild Martinsen, mener hele pelsindustrien er blitt forhåndsdømt på feilaktig grunnlag etter at bildene fra dyrevernsaktivister ble lagt fram.»

I en ramme med tittelen «Følg saken» het det dessuten bl.a.:

«• I sommer tok Nettverk for dyrs frihet seg ulovlig inn på 45 norske pelsdyrfarmer og anmeldte samtlige for brudd på dyrevernloven.

• Ifølge aktivistenes dokumentasjon, som omfatter 7000 bilder, fant de skadde dyr på samtlige gårder. Bildene viser blant annet dyr med åpne kjøttsår og avrevne bein. Organisasjonen mener mange av dyrene hadde alvorlige, ubehandlede skader og at flere av dem burde vært avlivet.

• Saken fikk stor oppmerksomhet etter et innslag på NRK Dagsrevyen i slutten av august.»

Ett av bildene tatt av Nettverk for dyrs frihet ble gjengitt i Dagbladets reportasje, merket «FALSK». Bildeteksten lød:

«SYK: Denne reven var en av skrekkbildene Nettverk for dyrs frihet la fram i forrige uke. Nå viser det seg at noen har plassert denne reven på pelsfarmen før bildet ble tatt.»

Et annet foto, merket «EKTE», viste to rever i bur og hadde denne bildeteksten:

«FRISK: Disse to revene ble funnet utenfor pelsdyrfarmen. I buret dyrene skulle vært fant han to skadede dyr.»

Nettversjonen av samme artikkel hadde sitattittelen «- Bildebevisene fra pelsdyrfarmen er falske». Om aktivist Rune Ellefsen i Nettverk for dyrs frihet het det her i et avsnitt:

«Han viser Dagbladet en oversikt over anmeldte gårder, hvor 36-åringen er nevnt. – Målet er i første omgang å skaffe informasjon som Mattilsynet ikke klarer å få tak i ettersom de kun drar på kontroller som er avtalt med farmeierne på forhånd. Vårt overordnede mål er å stenge alle pelsfarmer i Norge.»

Også i nettartikkelen avkrefter Ellefsen «at aktivister har plassert skadde dyr på den aktuelle farmen», og han tilføyer:

«- Det ville vært helt i strid med det vi jobber for. Det høres mildt sagt ut som en røverhistorie fra farmeiers side, sier Ellefsen.»

For øvrig hadde nettartikkelen dette tillegget:

«Seniorrådgiver og veterinær i Mattilsynet avdeling Gudbrandsdalen, Åse Vigerust, sier til Dagbladet at hun har besøkt den aktuelle gården en rekke ganger de siste fire årene. – Dyrene har sett helt friske og fine ut mens jeg har vært der, sier hun. Vigerust vil ikke kommentere bildene som dyrevernsaktivistene har vist fra gården.»

Samme dag la Dagbladet også ut en nettartikkel med tittelen «Dyrevernaktivister tror pelsbonde har jukset med DNA-bevis». Her het det innledningsvis:

«- Hvorfor skulle dyrevernere plassere ut skadde dyr? spør aktivisten som var på gården.»

«Per Arne Tøllefsen, aktivist i Nettverk for dyrs friheter, har to ganger besøkt pelsdyrfarmen i Gudbrandsdalen som Dagbladet omtaler i dag. Han har ingen tro på at noen andre har plassert syke dyr der.»

«- Dette er en bevisst plan. Om den er gjort fra næringa eller bonden selv, vet jeg ikke. Men det er åpenbart at de prøver å sverte arbeidet vi har gjort, sier Tøllefsen. Han mener det er sannsynlig at bonden har sendt inn feile DNA-prøver av revene, eller fått inn de syke dyrene fra en annen gård.»

Og videre i intervjuet med Tøllefsen:

«Han forteller at han besøkte pelsfarmen i Gudbrandsdalen allerede 25. juli i år. – Det som slo meg da jeg kom dit, var at mange revevalper manglet hale. Men disse hadde gjengrodde, behandlede sår. Det mest alvorlige var en revevalp som manglet forbein og en som hadde øreinfeksjon på begge ørene, sier Tøllefsen til Dagbladet.»

Deretter het det:
«Odd Harald Eidsmo, informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen, bekrefter overfor Dagbladet at han så videoen av skadde dyr fra den aktuelle farmen allerede kvelden 3. august. – Det må være direkte feil at dyrene ble oppdaget av gårdeier først 18. august. I så fall følger han ikke særlig godt med på dyrne sine, sier Eidsmo. Han mener det er rent tankespinn at disse dyrene er blitt plassert på gården.»

«Aktivist i Nettverk for dyrs frihet, Rune Ellefsen, tror også bevisene er blitt fabrikkert fra pelsdyrnæringas side.»

I en oppdatert versjon av denne nettartikkelen, reagerer landbruks- og matminister Lars Peder Brekk kraftig på «at noen skal ha plassert syke rever på en pelsfarm». «- Sabotasje som dette vil diskreditere alle dyrevernsorganisasjoner, sier Brekk.»

I ytterligere en nettartikkel 4. september blir Dagbladets reportasjer kommentert av generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. Han «mener mediene er for raske til å kaste seg på saker der aktivister har et sympatisk formål». «Dersom forfalsking av bevis oppdages, mener Kokkvold at det slår tilbake.» Og generalsekretæren tilføyer:

«- Denne historien er ikke over. Så lenge det er så stor divergens mellom partene vil mediene fokusere på dette, sier Kokkvold, som er trygg på at mediene ikke gir seg før sannheten er kommet for en dag.»

Påfølgende dag (5. september) fulgte Dagbladet opp saken i en nettartikkel med tittelen «Nok en eier av pelsfarm reagerer på bilder fra dyrevernere». Her siteres uttalelser farmeier Steinar Linn har gitt til Gudbrandsdølen Dagningen:

«- Juks. Den skadde minken de sier de har fotografert hos meg, er en type mink jeg ikke har hatt på sju år. (…) Dette er folk som bruker alle midler for å sverte næringa.»

Et bilde kreditert Nettverk for dyrs frihet viste hodet på en mink i bur, og bildeteksten lød:

«Denne minken med kjeveskader er en brunmink, ifølge farmeier Steinar Linn. Han avviser at bildet er tatt på hans gård slik Nettverk for dys frihet hevder.»

Under mellomtittelen «- Minken er svart!» het det videre:

«Aktivist fra Nettverk for dyr frihet, Rune Ellefsen, forklarer Dagbladet at fargene på minkene kan se ulike ut etter lysforholdene. – Den samme minken med kjeveskader er avbildet flere ganger. Vi har nå også lagt ut videoen som vi har tatt fra gården. Den ligger på våre hjemmesider og viser at minken er svart, sier Ellefsen.»

En annen nettartikkel 5. september hadde tittelen «Pelsfarmer får ubehagelige sms» og følgende ingress:
«Etter at Odd Arne [Myromslien] fortalte at han fant syke rever som ikke er hans, har han fått lite hyggelige SMSer fra dyrevernere.»

Og pelsfarmeren forteller:

«- Flere dyrevernere har skrevet til meg. De har bedt meg slippe revene løs i skogen, slutte med dyreplageri og få meg en ordentlig jobb.»

Som forklaring på at han i første omgang valgte å være anonym, men nå har bestemt seg for «å stå fram med navn og bilde», uttaler Myromslien:

«- Fiendene mine vet hvem jeg er uansett, så da spiller det ingen rolle.»

Deretter het det:

«Aktivist fra Nettverk for dyrs frihet, Rune Ellefsen, avkrefter at han eller andre i Nettverk for dyr frihet har sendt ubehagelige SMS til Myromslien. – Vi jobber ikke på den måten, sier Ellefsen. Han avkrefter også at de har planer om å slippe løs revene på gården til Myromslien.»

KLAGEN:

Klager er Nettverk for dyrs frihet (NDF), ved Rune Ellefsen og Per Arne Tøllefsen. De «mener Dagbladet i denne saken har utvist en redaksjonell håndtering av faktaopplysninger og kildekontroll som er i strid med pressens egne retningslinjer…». Særlig reagerer klagerne på tittelbruken i papirutgaven 4. september:

«Det er tydelig i strid med god presseskikk at overskriften i saken… trykkes som konstatering av fakta og ikke som pelsbondens påstand. Dagbladet tilføyde en ”-” før overskriften på nettsaken, da vi kontaktet dem og påpekte deres feil.»

Om kontakten med avisen og «journalistens arbeidsmetoder» skriver klagerne videre:

«Nettverk for dyrs frihet (NDF) ble 03.09.09 oppringt av journalist Siril K. Herseth i forkant av artikkelen ”Bildebevis var falske”, og hun fikk over e-post tilgang til deler av vårt dokumentasjonsmateriale. Senere på kvelden tok Herseth igjen kontakt, og fortalte at hun hadde besøkt en revefarm, hvor oppdretteren hadde hevdet at noen hadde plassert skadde dyr i hans farm. Videre spurte hun om NDF hadde plassert rever i den aktuelle farmen, noe vi avkreftet.»

«Vi ble ikke informert om at rammene for artikkelen var en anklage om forfalskning av bildebevis. Vi fikk heller ikke mulighet til å presisere detaljer rundt vårt materiale, noe som langt på vei ville avkreftet påstandene i artikkelen.»

«I etterkant av denne artikkelen har det kommet fram flere detaljer som setter historien som saken bygger på, og dermed anklagene som Herseth gjennom tittel og sitater framsetter i artikkelen, i et tvilsomt lys. Disse kunne og burde blitt oppdaget før anklagene ble trykt. (…) Når vi samtidig har så omfattende dokumentasjon på kritikkverdige forhold og skader for så mange dyr fra de omtalte farmene, antok vi at beskyldningene ville falle på sin egen urimelighet.»
«Men uavhengig av hvilken kunnskap journalisten har hatt om vårt arbeid på forhånd, eller hvilket syn Dagbladet har på dyrevern generelt og vårt arbeid spesielt, er det en rekke forhold som burde og kunne blitt undersøkt journalistisk.»

Det første forholdet som etter klagernes mening gjør påstandene vanskelige å tro på, «ligger i forskjellen mellom datoene». «Våre bilder er tatt 25. juli, mens bonden hevder han fant dyrene først 18. august.» Slik klagerne ser det, burde journalisten ha spurt hvorfor han ikke oppdaget dyrene før. For det andre hevder klagerne at bildet med to rever ikke er fra det samme buret som NDF fotograferte.

«I artikkelen hevdes det også at pelsdyrbonden har anmeldt forholdet, noe Sel lensmannskontor har avkreftet overfor oss.»

Videre stiller klagerne seg undrende til «mangelen på kritiske spørsmål som burde blitt stilt oppdragsgiveren for bonden, den privatpraktiserende veterinæren Are Krogh». «Har veterinæren oversikt over alle hannene som er brukt til avl på farmen med 2000 rever?» «Vi kontaktet veterinæren og spurte om disse tingene, og da svarte han at han ikke kunne uttale seg fordi det kunne svekke politietterforskningen.»

Når det gjelder nettartikkelen 5. september, om minkfarmeren som hevder at NDF har brukt bilder fra en annen farm, tilbakevises dette også i klagen. Ifølge klagerne viser videomaterialet deres «tydelig at denne minken er svart slik hans dyr er». «Vi har gjentatte ganger kontaktet Siril K. Herseth for å vise fram vårt materiale også her, uten at vi har fått mulighet til dette.»

Så langt viser klagerne til Vær Varsom-punktene 3.1, 3.2, 4.4 og 4.14, som de mener Dagbladet har overtrådt. Med hovedvekt på avisreportasjen 4. september, sammenfattes klagepunktene slik:

«Kilden var anonym. Kildens informasjon ble ikke grundig sjekket. Overskriften konkluderte med at vi hadde forfalsket bildemateriale, uten at det er dekning i artikkelen for denne konklusjonen. Vi som ble utsatt for beskyldningene fikk ikke mulighet til å motbevise påstandene.»

Og klagerne fortsetter:

«Vi opplever at Dagbladet, gjennom journalist Herseth, gjennom sine oppslag og gjentatte beskyldninger undergraver troverdigheten til informasjonen vi har lagt fram i offentligheten. Om påstandene mot vårt arbeid får stå som de er, uten at fakta i saken er undersøkt, blir det vanskelig å gjennomføre liknende prosjekter siden – både for oss og andre som måtte ha interesse av å kaste lys over forhold det er taushet rundt i det norske samfunnet.»

«Når vi som arbeider frivillig med dette i tillegg nå – mer eller mindre indirekte – beskyldes for handlinger som både er høyst uetiske, irrasjonelle og ikke minst straffbare, ser vi det som svært alvorlig.»

Klagerne reagerer også på «mangelen på grundighet» i oppfølgingsartiklene. «Journalisten har avvist våre gjentatte tilbud om avgjørende og sentral dokumentasjon. Herseth kunne gjennom disse ha gått videre inn på vesentlige aspekter ved historien, men valgte i stedet å la dem ligge.» Etter klagernes mening kunne journalisten også «ha undersøkt de ubehagelige sms-ene som bonden skal ha fått, og gjengitt resultatet i artikkelen. Uten dette er det bare NDFs uttalelse om at vi ikke har sendt slik sms som står igjen.»

Vårt inntrykk er at Herseth har vist liten vilje til å finne ut av forhold som ville endret vinklingen hun startet opp med. (…) Slik vi ser det er dette i beste fall slett journalistikk, og høyst kritikkverdige arbeidsformer, særlig når det dreier seg om grove beskyldninger som her.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet forstår klagerne dit hen at de mener avisen har beskyldt NDF for å ha «satt skadde dyr i bur, for å fotografere dem og deretter forlate dem». Dette går redaksjonen i rette med:

«En slik anklage er ikke formulert i noen av Dagbladets artikler. Vi har dekket saken ut fra at det her er to sider med ulike påstander om hva som er hendelsesforløpet, og derfor gitt begge parter anledning til å komme til orde i dekningen.»

«Når det gjelder påstanden om dokumentasjon det ikke er tatt hensyn til, er det slik at all dokumentasjon tas hensyn til i vår nyhetsdekning. Men det er ikke slik at all informasjon legges inn i den publiserte teksten… Det hører bare til unntakene at alt innsamlet materiale og dokumentasjon i en sak kan komme på trykk.»

Angående klagernes henvisning til Vær Varsom-punkt 3.1, for manglende identifisering av kilden (farmeieren/bonden) i første reportasje, heter det i avisens tilsvar:

«Kilden for vår informasjon er tydelig identifisert overfor NDF og alle involverte i saken, men bonden er anonymisert for øvrige lesere. Han gav uttrykk for at han fryktet trusler og sjikane dersom han stod frem med navn.»

Dagbladet kan heller ikke se at Vær Varsom-punkt 3.2 er brutt, og anfører: «I våre artikler har vi gjengitt NDFs versjon, og bondens tilsvar. Vi har videre snakket med politibetjenten som bonde Odd Arne Myromslien hadde kontaktet etter at han hevder å ha funnet skadde rever som ikke var hans, og vi snakket med Mattilsynet, som i en årrekke har hatt tilsyn med gården.»

«Ut fra NDFs øvrige anførsler kan det se ut til at organisasjonen er av den oppfatning at kildetilfanget ville vært bedre dersom kritikere til deres versjon ikke kom til orde. Vi er av motsatt oppfatning.»

Hva tittelbruken 4. september og angivelig brudd på Vær Varsom-punkt 4.4 angår, viser Dagbladet til at det av artikkelen tydelig framgår at det dreier seg om bondens påstand. Også klageanførselen om brudd på Vær Varsom-punkt 4.14 avvises:

«Klager ble kontaktet om bondens påstander om at bildene ikke var tatt på hans gård, og at de dermed måtte være falske. Dette ble Nettverk for dyrs frihet konfrontert med før saken gikk i trykken. Deres uttalelser framgår av artikkelen.»

For øvrig bekreftes det at avisen, i kjølvannet av artiklene, ble kontaktet av klagerne, «som mente de hadde beviser som tilsa at bildene var tatt på gården». «Etter nærmere undersøkelser på gården fant vi ikke noe som kunne bevise om det var bonden eller klager som snakket sant. Alle sider av saken var da grundig belyst, men ingen klarte å dokumentere at de satt på sannheten. Vi tonet ned dekningen, men var av den oppfatning at mye av bevisbyrden nå lå på klager.»

Dagbladet tilføyer imidlertid at avisen likevel har «fulgt opp med at Nettverk for dyrs frihet angivelig skal ha vært tilbake i Gudbrandsdalen og funnet nye kritikkverdige forhold». (Utskrift av nettartikkel 16.11.09 vedlagt).

Klagerne anfører at identifisering av kilden (bonden) «ikke kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson». Videre fastholder klagerne «at gjennom å nekte å se på vårt råmateriale, har journalisten vært ukritisk i si[n] kildebruk». «Journalisten ga oss aldri mulighet for en grundig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Om tittelbruken i avisen 4. september heter det i tilsvaret: «Dersom Dagbladet ønsket å videreformidle en påstand, er det normalt å bruke sitattegn for å understreke dette. I artikkelen ble ikke dette gjort, og overskriften fremstod dermed som Dagbladets konklusjon.» Klagerne mener dessuten at avisens tittelkonklusjon forsterkes av formuleringer i ingress og bildetekst.

Dagbladet har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere nyhetsartikler i Dagbladet (papir og nett) i forlengelsen av at aktivister i organisasjonen Nettverk for dyrs frihet (NDF) hadde fått offentliggjort bilder som angivelig dokumenterte mislighold av dyr i norske pelsfarmer.

NDF påklager at avisen i konstaterende form har formidlet en pelsfarmers påstand om at aktivistenes bildebevis var falske. Klagerne reagerer også på at journalisten som på forhånd kontaktet dem, ikke fortalte at rammen for reportasjen var en anklage om slik forfalskning. Dermed anser klagerne at de heller ikke ble gitt mulighet til reell samtidig imøtegåelse. Etter klagernes mening skulle avisen fra starten av gjort grundigere selvstendige undersøkelser. NDF finner det ekstra klanderverdig at redaksjonen i etterkant har avvist tilbud om nærmere innsyn i råmaterialet deres.

Dagbladet avviser å ha beskyldt klagerne for å ha satt skadde dyr i bur for å fotografere dem, og deretter forlate dem. Avisen mener å ha skildret to parter med ulike påstander om hendelsesforløpet, og i sin dekning latt begge få komme til orde. Det tilbakevises derfor at klagerne på forhånd ikke ble konfrontert med pelsfarmerens anklager, noe avisen mener bekreftes av aktivistenes gjengitte uttalelser.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å omtale at det ble stilt spørsmål ved metodene aktivistene hadde brukt for å framskaffe bildematerialet som angivelig skulle dokumentere pelsfarmeres mislighold av dyr.

Samtidig var det åpenbart at den opprinnelig anonyme pelsfarmerens påstand om forfalskning fra klagernes side, ville framstå som en svært alvorlig beskyldning som i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 klart utløste retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget konstaterer at påstand står mot påstand partene i mellom om hvorvidt klagerne i tilstrekkelig grad ble gitt en slik mulighet. Imidlertid legger utvalget til grunn at klagerne vitterlig uttaler seg i artiklene, og der tar til motmæle mot beskyldningene. For øvrig legger utvalget i denne sammenheng til grunn at klagerne i etterkant ikke har reist krav om å få komme ytterligere til orde med eget tilsvar.

Til gjengjeld anser utvalget at Dagbladet har gått unødig langt i bruken av konstaterende formuleringer, så vel i titler som i ingresser og bildetekster. Utvalget registrerer at redaksjonen gjorde titteljusteringer på sine nettsider etter påpekning fra klagerne, men mener like fullt at dette ikke i tilstrekkelig grad rettet opp inntrykket som det første forbeholdsløse avisbudskapet om falske bildebevis hadde skapt.

Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

På dette punkt har Dagbladet brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Ingeborg Moræus Hanssen