Tom Henrik Frisk Isaksen mot Dagbladet

Dagbladet publiserte mandag 25. november 2019 en artikkel med tittelen «Postboksselskaper i Alta har forsynt norske fiskebruk med billig arbeidskraft i 14 år». I ingressen sto det:

«En postboks i Alta. 37 selskaper med samme adresse. Et nettverk som leker katt og mus med norske myndigheter. Her formidles ‘billige’ litauere til norske fiskebruk.»

Videre, i brødteksten het det:

«Det norsk-litauiske nettverket har stått bak grov sosial dumping på en rekke fiskebruk i Nord-Norge og på Vestlandet. Til tross for gjentatte lovbrudd har ingen greid å stanse dem. Nettverket har operert med nærmere 100 selskaper i Norge. Rundt halvparten av dem er, eller har vært, registrert på tre adresser i Alta. (…)»

«Innleie av arbeidere er ifølge Arbeidstilsynet skjult bak en fiffig selskapsmodell som angivelig overtar deler av produksjonen som underleverandør. (…)»

«Dagbladets undersøkelser viser at det vi har valgt å kalle Adversitus-nettverket består av nesten 100 selskaper, mange med en levetid på under et år. Vi har også kartlagt hvordan dette nettverket i 14 år har formidlet arbeidere fra Litauen til norske fiskebruk – til vilkår langt under norske lønns- og arbeidsforhold. (…)»

En litauisk kvinne som har arbeidet ved norske fiskemottak uttalte:

«– Eierne av disse fabrikkene må vite at de utnytter folk under slavelignende forhold (…)»

Et selskap tilhørende Adversitus-nettverket avviste alle påstandene fra kvinnen.
Videre fremgikk det at nettverket har blitt etterforsket av både skatteetaten og politiet.

«Arbeidstilsynet har gjentatte ganger påpekt ulovligheter. Likevel fortsetter             norske fiskebruk å bruke deres tjenester.»

Under mellomtittelen «Sinne i Alta» henviste Dagbladet til en person avisen mener «ser ut til å være sentral» i nettverket:

«Et rekkehus i Blokkebærveien i Alta har vært adresse for 17 selskaper i Adversitus-nettverket. Det er også bostedsadressen til en person som ser ut til være svært sentral bakspiller, nemlig Tom Henrik Frisk Isaksen. Daglig leder ved Andenes Fiskemottak sier til Dagbladet han ringer ‘han Tom i Alta’ når han trenger arbeidskraft. Da får han det han kaller en ‘pakkeløsning’.»

Dagbladet opplyser i artikkelen å ha oppsøkt adressen i Blokkebærveien og spurt etter Frisk Isaksen, uten hell, men at Frisk Isaksen senere ringer opp avisen «rasende»:

«- Jeg vet hva dere driver med. Jakter på sensasjoner hjemme hos folk. Men jeg vet hvem dere er. Han nekter å svare på spørsmål om navngitte firmaer. – Jeg bare hjelper disse firmaene, sier Frisk Isaksen, som ikke vil møte oss. Han oppgir en e-postadresse for spørsmål.»

Det går videre frem at Dagbladet har sendt over 18 spørsmål om Frisk Isaksens «rolle og virksomhet»:

«Han nekter for at han har jobbet med utleie av arbeidskraft, og vil ikke siteres eller refereres til. Han svarer ikke på spørsmålene, men henviser til selskapet hvor han er ansatt, AAA Servicepartner. Selskapet har postadresse i Talvikbukta i Alta.

Det kommer en svært lang e-post, uten svar på spørsmålene, undertegnet selskapets ledelse ved Karolina Godunaviciute.»

Dagbladet skriver også at avisen har oppsøkt adressen i Talvikbukta:

«To andre firmaer har i dag adresse til den grønne postkassen på det malingslitte uthuset, klemt mellom en campingvogn, skrot og henslengte paller.

De konkursrammede selskapene App Paravi og Adversitus Norge har tidligere hatt adresse hit, da de rekrutterte arbeidskraft fra Litauen.

Det er få signaler om forretningsvirksomhet i eneboligen. Vinduer er knust og erstattet med plast og finerplater. Ingen svarer når vi banker på. En nabokvinne sier det bor en nordmann der.
Men de fleste selskapene i Adversitus-nettverket har hatt en annen adresse i Alta.»

Det vises til en postboks på en Kiwi-butikk:

«Postboks 2049 var samlingspunkt for 37 nedlagte selskaper knyttet til nettverket. Noen av dem har i tillegg adresse til Frisk Isaksens bopel.»

Videre omtaler Dagbladet Adversitus’ metode:

«Da minstelønn (tarifflønn) ble innført i fiskeindustrien fra 1. februar 2015, fikk norske fiskebruk noen måneder i forkant et ‘juletilbud’. Adversitus kastet ut et snedig agn til eierne av norske fiskebruk.
De tilbød seg nå å være ‘underleverandør’ på fiskebrukene, ved å ta over produksjonslinjer. På den måten kunne fiskebruket omgå krav om norske lønns- og arbeidsforhold.
Mange fiskebrukeiere bet på det gunstige tilbudet. Personene bak bemanningsbyrået Adversitus, som i mange år allerede hadde levert billig arbeidskraft til fiskeindustrien, kunne fortsette som før.
‘Det betyr at dere ikke har solidaransvar for lønn, skatter og avgifter i Norge…’, heter det i juletilbudet fra Adversitus.
Og videre:
‘Dette betyr at Arbeidstilsynet eller fagforbund ikke kan be om informasjon eller stille krav til dere.’
Adversitus ber fiskebrukene om ‘full taushetsplikt’ og lover døgnkontinuerlig produksjon fra mandag natt til midnatt søndag.
Problemet med modellen er at Arbeidstilsynet gang på gang har påpekt at dette ikke er underleverandører, men at det er innleie av arbeidskraft. Dermed har fiskebrukene ansvar for lønns- og arbeidsforhold.
Men før Arbeidstilsynet har vært ferdig med tilsynet, er som regel det litauiske selskapet lagt ned og erstattet med et nytt.»

I publiseringen ble det også henvist til ytterligere en person, Daniel Andersen, som skal være sentral i nettverket. Det ble dessuten referert til omtale i Avisa Nordland som «for 14 år siden [kunne] avsløre at litauiske arbeidere fikk 45 kroner timer av selskapet Sindeksa, et annet selskap i Adversitus-sfæren»:

«Tom Henrik Frisk Isaksen kom med et tilsvar i Nordlys. Han sa at 45 kroner timer var nettolønn der skatt, transport og losji var trukket fra. Slike luselønninger var den gang fullt lovlig siden det ikke var lovpålagt minstelønn i fiskeindustrien før i 2015.»

Dagbladet omtalte også at skatteetaten hadde sett nærmere på to konkursrammede selskaper den gang, der både Daniel Andersen og Tom Henrik Frisk Isaksen var involvert, samt at Arbeidstilsynet i 2016/2017 anmeldte Frisk Isaksen og to selskaper for brudd på bestemmelsene om minstelønn. Saken ble henlagt etter «bevisets stilling» i 2018.

Det gikk videre frem at Dagbladet hadde vært i kontakt med Daniel Andersen, som «sier han ikke har kunnskap om det vi spør om og at han ikke har roller i noe selskap som driver rekruttering av arbeidskraft fra Litauen».

Videre intervjuet Dagbladet en regiondirektør i Arbeidstilsynet Nord-Norge om innleie av litauisk arbeidskraft. Regiondirektøren uttalte seg generelt.

For øvrig henviste Dagbladet i publiseringen til sin artikkelserie «Fishy business», om «underbetaling og utnytting av litauere på Andenes Fiskemottak, slik Arbeidstilsynet ser det».

Torsdag 12. desember 2019 publiserte Dagbladets finansnettsted Børsen en nettartikkel med tittelen «Fikk to tusen kroner for to tapte fingre». Artikkelen omtalte litaueren Vaidas Sakalauskas som «fikk en tusenlapp per finger i erstatning, da han mistet to fingre i en arbeidsulykke på Fjordlaks fiskebruk.»

I brødteksten het det:

«Vaidas var 20 år da ulykken skjedde på Tufjordbruket i Finnmark der han jobbet for luselønn i selskapet Altonas, som var en del av Adversitus-nettverket. (…)»

«Som norsk ansatt til normale vilkår og yrkesskadeforsikring, ville Vaidas fått minst et halvt års lønn i erstatning i stedet for to tusenlapper. (…) Istedenfor fikk Vaidas en klar beskjed fra arbeidsgiveren Altonas, som er knyttet til det såkalte Adversitus-miljøet med utspring i Alta: ‘Hvis han snakket med folk i Norge om det som skjedde, ville han aldri mer få jobb i Norge’.»

Under mellomtittelen «Overlatt til seg selv» fremkom det at Fjordlaks ikke hadde noen formelle forpliktelser overfor Vaidas, fordi han aldri var ansatt av Tufjordbruket:

«Vaidas var ansatt i Adversitus-selskapet Altonas, som drev med utleie av arbeidere fra Litauen. Derfra fikk han bare småpenger.»

Dagbladet/Børsen opplyste i artikkelen om Adversitus-nettverket:

«Norsk-litauisk selskapssystem, som ifølge Dagbladets undersøkelser består av nesten 100 selskaper, de fleste med en levetid på under et år.
Selskapene har i 14 år formidlet arbeidere fra Litauen til norske fiskebruk, med lønn langt under norske lønnsforhold.
Før 2014 var luselønn i fiskeindustrien lovlig. Fra 2015 ble den ulovlig ved tariffnemndas vedtak om at alle skal ha lønns- og arbeidsforhold på linje med tariffavtalen.
Fra 2015 erstattet Adversitus-nettverket utleie av arbeidskraft med tilbud om å være ‘underleverandør’. Norske myndigheter mener dette er å omgå regelverket.»

Vaidas uttalte seg i artikkelen om arbeidsvilkårene han har opplevd, og også Fjordlaks kom til orde:

«Administrerende direktør Roy Reite i Fjordlaks sier at han ikke kjenner detaljene i avtalene med selskapene i Adversitus-nettverket siden han kun har vært i jobben noen måneder.
– Jeg har registrert at avtalene ble avsluttet fordi de var for dårlige. De holdt ikke den standard som vi krever, sier Reite.
Medeier i Fjordlaks, Amund Pedersen, sier at kontakten med Adversitus-selskapene var styrt lokalt på fiskebrukene.
– Vi reagerte etter stadig skifte av navn på selskapene som kom inn, sier Pedersen.
Reite opplyser at Fjordlaks nå ansetter folk selv, for å ha kontroll på arbeidsforhold og rettigheter.»

I siste avsnitt opplyste Dagbladet (Børsen):

«Selskapet Altonas er nedlagt for lengst. Dagbladet har konfrontert Tom Henrik Frisk Isaksen, som hadde prokura i Altonas, med spørsmål om ulykken. E-posten ble sendt for en måned siden. Han har ikke svart på spørsmålet.»

KLAGEN:

Klager er omtalte Tom Henrik Frisk Isaksen, som mener seg hengt ut «med fullt navn som en som formidler arbeidskraft under ‘slaveliknende forhold’». Klager karakteriserer fremstillingen som «direkte løgn», og opplyser at han ikke driver med arbeidsutleie, men som konsulent i et firma som «tilbyr tjenester som postadresse for utenlandske firma som skal drifte i Norge for lettere å betale moms, skatt og avgifter».

Klager skriver: «Det dreier seg om et 30 talls firma, inkludert AAA ServicePartner AS som da er min arbeidsgiver.»

Ifølge klager har Dagbladet fått dokumentasjon som viser at forholdene er feilaktig fremstilt, blant annet at «mennesker arbeider for lønn langt under allmenngjøring». [Fra 1. februar 2015 gjelder tariffnemndas vedtak om at alle skal ha lønns- og arbeidsforhold på linje med tariffavtalen (allmengjøring), sekr. anm.]

Videre avviser klager også påstandene om «grove regelbrudd» og «sosial dumping». Ifølge klager er dette motbevist «gjennom epost av både min arbeidsgiver samt de litauiske selskapene og deres eiere/styreformenn/kvinner». Klager skriver: «De grove regelbruddene er utført av andre selskaper og fiskebedrifter som jeg aldri har hørt om (…)».

Slik klager ser det, bør Dagbladet dokumentere det han mener er påstander om at han skal være «en hovedmann» og «slavedriver», eller «offentlig beklage og dementere disse påstandene da dette faktisk er ødeleggende både for mitt personlige liv samt for min familie». Klager anfører også forhold som han mener burde ført til økt kildekritikk.

Når det gjelder kontakten med Dagbladet, avviser han at han skal ha svart Dagbladet med raseri på telefon: «De ble møtt med latter da de ikke lyktes med sin ‘sjokk’ fremgangsmåte, der de ringte på privatadresse med kamera og utviste en oppførsel som ble oppfattet som meget aggressiv (…).»

Klager viser til at Dagbladet fikk oppgitt epostadresse og også mottok tilsvar, men at dette ikke «ble tatt i betraktning»: «Hadde de utvist folkeskikk og ringt på forhånd så hadde jeg stilt til intervju, men hensikten var nok aldri dette.»

Slik klager ser det, er det tydelig at hensikten er å «bakvaske og ødelegge for meg [klager] personlig der jeg i artikkelen blir fremstilt som en ‘bakmann’ og ‘hovedmistenkt’». Klager anfører: «Dette kommer klart fram da manglende maling på en garasje samt at campingvognen min ikke er god nok (…) blir gjenstand for kritikk. Et vindu som er knust og har blitt tettet midlertidig blir også ansett som…kritikkverdig? Paller som er stablet omtales som ‘skrot’ og det virker ikke som forståelsen for at paller er viktig for stabling av ved i pallerammer er hensikten med dette. Denne negative omtalelsen av forhold som faktisk har med oppvarming og daglig overlevelse i polare strøk, samt at jeg ikke har råd til å kjøpe en splitter ny campingvogn er ganske ekstrem og vitner om mangelen av ting å skrive om.»

Når det gjelder den andre påklagede publiseringen (Børsen-publiseringen), mener klager det handler om «en direkte fabrikasjon av påstander som ikke har grunnlag i fakta». Klager skriver: «Artikkelen er ett sammensurium av følelser og subjektive meninger som ikke støttes opp om regelverket i Norge. Det er helt greit at Haakaas og Dagbladet føler at deres kilde i denne saken burde ha mottatt erstatning fra den Norske stat, men da burde de sette søkelyset på den Norske stat, og ikke på en arbeidsgiver som etterfølger regelverket som er gitt.»

Klager viser til at både Arbeidstilsynet og politiet etterforsket forholdet og kom frem til at mannen selv «var skyld i skaden han ble påført og at hverken arbeidsgiver eller fiskebruket kunne holdes ansvarlig (…)».

Videre opplyser klager at det her var snakk om «en yrkesskadegradering på ca. 3%, og i følge regelverket i Norge, herunder NAV, så gis det ikke erstatning for skader som e[r] under 15%». Klager mener også at omtalte mottok sykelønn i hjemlandet i henhold til regelverket der, og at han har mottatt den oppfølgning som han har hatt krav på.

Klager anfører: «Jeg har medfølelser for det trauma som Vaidas Sakalauska påførte seg selv, men det gir ikke rett til Haakaas og Dagbladet å vilkårlig angripe personer og bedrifter som allerede er frikjent av både Politi og Arbeidstilsyn i denne saken. Haakaas og Dagbladet har i all hovedsak fabrikert en sak ut i fra en selvpåført skade, og 8 år senere vilkårlig lagt skylden på meg og tidligere arbeidsgiver fordi dette passer inn i den serien av drittpakker som Haakaas og Dagbladet har produsert.

Både Dagbladet og Haakaas har mottatt dokumentasjon på de faktiske forhold men har rett ut sagt de ikke bryr seg om disse.»

Klager viser i klagen til en lang rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 2.3, 3.1, 3.2, 3.3, 3.7, 4.1, 4.2, 4.3, 4.5, 4.7, 4.13, 4.14.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

(Dagbladet har delt tilsvaret i to fordi det opprinnelig var flere klagere i samme sakskompleks: ett overordnet tilsvar og et konkret tilsvar til hver klage, sekr. anm.)

Dagbladet avviser brudd på god presseskikk, og mener å ha satt søkelys på forhold som har vært lite omtalt, og opptrådt i kjernen av journalistikkens samfunnsoppdrag.

Dagbladet skriver innledningsvis at de opprinnelig seks klagene mot sakskomplekset i denne saken, henger sammen fordi de påklagede publiseringene inngår i en artikkelserie om et nettverk av selskaper med de samme sentrale aktørene: «En hovedpåstand fra klagerne er at det ikke dreier seg om ett, felles nettverk, men om selvstendige selskaper som ikke har noe med hverandre å gjøre. Samtidig registrerer vi at de ulike klagerne i denne saken omtaler saker knyttet til andre selskaper enn deres eget, ofte samme sak, hvor de argumenterer heftig. Et eksempel på dette er utsagnet om slavelignende forhold, som alle klagerne mener seg skadet av – uten at noen slik påstand har vært rettet mot noen av klagerne.»

Om bakgrunnen og utgangspunktet for artikkelserien, opplyser Dagbladet at den blant annet startet etter flere tips «om at forholdene innenfor landbasert fiskeindustri i Norge også kunne være verdt å belyse nærmere».

Dagbladet anfører: «Da vi hadde startet undersøkelsene om forholdene i fiskeindustrien, mottok Dagbladet et tips fra det vi mente var en velorientert kilde, om hvor vi burde starte. Det var kun et telefonnummer, og det gikk til en privatadresse i Alta. Utfra disse opplysningene nøstet vi opp aktører og selskaper, knyttet til tre privatadresser og to postbokser i Alta/Talvik, og der aktørene bak i flere år hadde vært aktive med å rekruttere arbeidskraft fra Litauen.

Det viste seg at det var avdekket grove brudd på arbeidsmiljøloven knyttet til noen av disse selskapene en rekke steder. Metodene hadde endret seg. Fra allmengjøring av tariffavtalen ble innført i 2015, leide de inn arbeidere under dekke av at de overtok deler av produksjonen som en ‘underleverandør’.

Arbeidstilsynet begynte fra dette tidspunktet å se et mønster med underleverandører, men lyktes ikke å forhindre fiskemottakene fra å bruke dette nettverket før vinteren 2020. Med trusler om bøter etter brudd på Arbeidsmiljøloven, valgte flere fiskebedrifter å avslutte samarbeidet med dette nettverket. Dagbladets reportasjeserie ‘Fishy business’ bidro til å synliggjøre kritikkverdige forhold i denne virksomheten.»

Etter Dagbladets mening er avisens publiseringer i tråd med de presseetiske retningslinjene: «Vi har vist saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, vi har ikke utstyrt artiklene med overskrifter eller annet uten dekning, vi har vist åpenhet om relevante, bakenforliggende forhold og vi har ikke vært i en situasjon der det har vært aktuelt å korrigere feilaktige opplysninger.»

Ved tilsvaret har Dagbladet også lagt med en lang rekke vedlegg for å belyse hvilket kildegrunnlag og dokumentasjon det publiserte er basert på.

Dagbladet forklarer dessuten hvordan avisen har jobbet frem opplysninger om omtalte personer og det de mener er et nettverk av selskaper: «Adversitus-nettverket. (…) Vi begynte med et telefonnummer vi fikk tips om, og søkte i Bizweb og Brønnøysundregistrene. Der kom vi fram til en adresse i Alta, som samsvarer med Tom Henrik Frisk Isaksens hjemmeadresse, nemlig Blokkebærveien 37. På denne adressen var/hadde det vært registrert en rekke selskaper. Videre fant vi koblinger til adressen Talvikbukta 85, med mange selskaper. Frisk Isaksen er knyttet til denne adressen via selskapet AAA Servicepartner (som har adresse hit), der han er ansatt. Han har vært med i dette selskapet fra starten, vært styrets leder, og er den som svarer for selskapet utad. Eiendommen er eid av en kvinne med tilknytning til selskapene. Frisk Isaksen har stående sin campingvogn på tomta.

Også Postboks 2049 Elvebakken i Alta dukker opp som interessant knutepunkt for selskapene Frisk Isaksen og Daniel Andersen [en av de andre opprinnelige klagerne, sekr. anm.] har hatt en hånd i. (…) Mange av selskapene har både to og tre av de nevnte adresser, en rekke av selskapene har c/o adresser til andre selskaper i nettverket.»

Et av vedleggene til Dagbladets tilsvar er en selskapsoversikt (vedlegg 4). Dagbladet skriver:

«Rundt 50 selskaper er knyttet til de Andersen/Isaksen-relaterte adressene i Alta/Talvik. Oppunder 40 av disse selskapene er norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), som pr. definisjon har et utenlandsk morselskap. Vi har også identifisert mange av morselskapene. (…) Samme selskapsnavn dukker enkelte ganger opp med både to, tre og fire organisasjonsnumre. (…)
I tillegg til selskapene nevnt over, har vi i Arbeidstilsynets rapporter plukket opp ytterligere noen selskapsnavn/organisasjonsnumre på NUF-er tilknytter Andersens/Isaksens virksomhet, som IKKE har adresse til Alta/Talvik. Disse NUF-ene ser ut til utelukkende å operere fra morselskapets adresse i Litauen.»

Om den vedlagte selskapsoversikten skriver Dagbladet for øvrig: «Av excel-arket skal det framgå at vi har god dekning for ‘nær hundre selskaper’. I de to gule kolonner kan man finne selskapene. Rød tekst betyr Andersen/Isaksen i formelle roller.»

Dagbladet anfører også: «Selskapsstrukturen er vanskelig å trenge inn i, et poeng som aktørene i Adversitus-nettverket bevisst benytter.
Det at ansatte er i tvil om hvilket selskap de er ansatt i, gulet ut i vedlegg 15, viser bruken av et stort antall selskaper i virksomheten.»

Dagbladet forklarer også: «Vi har valgt å kalle det Adversitus-nettverket fordi virksomheten begynte under og har vært markedsført under navnet Adversitus.» For øvrig mener Dagbladet at også andre vurderer dette som et nettverk. Det vises til Arbeidstilsynets uttalelser i den første av de påklagede artiklene.

Slik Dagbladet ser det, er det altså dokumentert at klager har en sentral rolle i flere av selskapene, og at han har drevet med utleie av arbeidskraft. Dagbladet viser til vedlegg 5 og 6, og peker i tillegg på uttalelser i publiseringene, der ledere i fiskebedrifter henviser til at klager har skaffet dem arbeidskraft.

Dagbladet refererer også til en iFinnmark-publisering (fra 2005), der klager svarte «på vegne av selskapet Sindeksa etter påstander om grov sosial dumping», og skriver: «Selskapene drev før innføring av allmengjøring 1.2.2015 ordinær utleie av arbeidskraft[.]»

Dessuten viser Dagbladet til vedlegg 2: «Adversitus reklamerer med ti års erfaring på området». Og videre: «Et av de tidlige selskapene, Gibraltar-registrerte Adversitus Human Resources, har ‘Utleie av arbeidskraft’ som bransjekode.»

For øvrig innvender Dagbladet at det også i den andre av de påklagde artiklene går frem at klager hadde «prokura i selskapet Altonas, hvor Vaidas Sakalauskas jobbet, utleid til Karlsøybruket». (Se vedlegg 1 til spesifikt tilsvar, sekr. anm.)

Videre opplyser Dagbladet at påstander om sosial dumping og lovbrudd bygger på «Arbeidstilsynets rapporter med underliggende dokumentasjon, politiets etterforskning, samt dokumenter og personlige beretninger [Dagbladet] har fått fra en rekke arbeidere (både åpne og anonyme)». Det henvises også til vedlegg 7 og 8, som Dagbladet dessuten mener dokumenterer at Arbeidstilsynet mener selskapene ikke har vært underleverandører, men har drevet med utleie av arbeidskraft.

Dagbladet avviser dessuten at klager skal være fremstilt som en «bakmann» og «hovedmistenkt»: «Dette er ord Dagbladet ikke bruker. Det vi skriver er at han er ‘en person som ser ut til være svært sentral bakspiller’ (…). Grunnlaget for dette er blant annet beskrevet i hans roller og uttalelser til media nevnt ovenfor og vedlegg 1,2 og 3 [vedlegg til den spesifikke klagen] (…) Frisk Isaksens aktivitet knyttet til rekrutteringsselskapene kommer også til syne i tilsynsrapporter fra Arbeidstilsynet, blant annet som kontaktperson.»

Når det gjelder påstanden om slavelignende forhold, mener Dagbladet det aldri er rettet noen slik anklage mot klager: «Uttalelsen om ‘slavelignende forhold’ er en subjektiv vurdering fra den litauiske arbeideren Jurgita Simkuviene om egen arbeidssituasjon, og er knyttet opp til en advarsel til norske fiskebruk som benytter denne arbeidskraften. Simkuviene jobbet for selskapet Vivaversus, og selskapet Arcticus har svart på hennes påstander i reportasjen.»

Videre mener Dagbladet at klager kommer med udokumenterte beskyldninger mot flere kilder. Dagbladet påpeker: «Dagbladet vil understreke at vi selvsagt har foretatt en selvstendig vurdering av våre kilder og deres troverdighet. Blant annet har vi skriftlig materiale – arbeidstilsynsrapport, branntilsynsrapport, innlevert timeliste og signerte arbeidskontrakter – som bygger opp under det kildene forteller.»

Etter Dagbladets mening gir klager også en misvisende fremstilling av kontakten mellom avisen og klager. Dagbladet mener å ha opptrådt profesjonelt og forsøkt å få i stand intervju.

Dagbladet utdyper: «Journalistene Gunnar Thorenfeldt og Øystein Norum Monsen oppsøkte adressen Blokkebærveien 37 i Alta i begynnelsen av november 2019 – over 14 dager før reportasjen kom på trykk. Årsaken til besøket var åpenbar, idet flere selskaper vi var interessert i, hadde denne adressen (jfr vedlegg 2 og 3). Dette er helt vanlig journalistisk metode, og Dagbladet opptrådte ikke uforskammet eller ubehøvlet i denne sammenheng. (…) Vi er ikke pliktig til å ringe et selskap før vi kontakter dem, evt ringer på døren. Vi er pliktig til å gi dem god tid til å imøtegå alle påstander. Det har vi gjort her.»

Dagbladet mener også møtet med kvinnen som åpnet døra på adressen, var et normalt møte, og det opplyses at klager ringte opp journalistene etter at de hadde lagt igjen visittkort. Dagbladet opplevde klager som «opprørt» da han ringte, «men på forespørsel ville han ikke møte Dagbladets journalister i Alta». Dagbladet benyttet e-postadressen han oppga, og sendte over 18 konkrete spørsmål. «Disse har han forøvrig heller ikke svart på, bortsett fra antallet selskaper og at han ikke har noen roller i selskapet, noe vi har gjengitt (…). Han har hatt full anledning til samtidig imøtegåelse etter Vær Varsom-plakaten 4.14», skriver Dagbladet.

«Vi har – før publisering – gjennomgått samtlige artikler linje for linje, og sikret oss at alt som smaker av kritikk for selskapenes/personenes virksomhet er oversendt og lagt fram for dem, slik at de skal ha anledning til å kommentere.» Dagbladet viser her til vedlegg 13, spørsmål til og svar fra klager.

Etter avisens mening har avisen også gjengitt klager etter beste evne: «Det har ikke vært lett, siden Frisk Isaksen ikke ville stille til intervju og ikke har besvart de spørsmål vi sendte ham.»

Videre avviser Dagbladet å ha mottatt dokumentasjon som skulle vise at alt er i orden, og at det ikke er tatt hensyn til dokumentasjonen: «Alle dokumenter mottatt fra de litauiske selskapene i rundene med imøtegåelse og tilsvar, er nøye studert og vurdert av oss. (…) Problemet (…) er at dokumentene de har sendt ikke ‘beviser’ det de hevder. Holdt opp mot annen dokumentasjon sannsynliggjøres tvert imot lovbrudd. Vi har ikke funnet klagernes versjon troverdig målt opp mot blant annet Arbeidstilsynets vedtak.»

Etter Dagbladets mening må klager også tåle å bli navngitt og omtalt i en slik sak av offentlig interesse: «Det er viktig at personer som trekker i trådene i den omfattende, tvilsomme forretningsvirksomheten identifiseres, så folk kan vite hvem de handler med.»

Dagbladet utdyper: «Vi ble ganske tidlig i arbeidet med denne saken gjort oppmerksomme på at Tom Henrik Frisk Isaksen og Daniel Andersen rekrutterte arbeidskraft fra Litauen, og hadde gjort dette siden 2005. I vedlegg 2 [til overordnet tilsvar] annonserer Adversitus med at de har ti års erfaring på området. Omtalen av sosial dumping hos Sindeksa (senere omdøpt til Adversitus Norge) var allerede i 2005. Deres fortsatt sentrale roller ble seinere bekreftet av ledere for fiskemottak, jfr sitatene fra henholdsvis Leif Kvivesen ved Andenes Fiskemottak og Jacob Philip Arctander i Lofoten Fish Export (…). Det er Daniel og Tom de kontakter når de trenger arbeidskraft. Argumentet for identifisering styrkes av at ansvarlige aktører som Andersen og Isaksen ikke stiller til ordinært intervju, ikke svarer på spørsmål og gjemmer seg bak intrikate selskapsforhold. Andersen og Frisk Isaksen har forøvrig nektet/gjort det umulig å bli fotografert. De er ikke fotografert mot sin vilje, og det er ikke publisert bilder av dem i Dagbladet.»

Med hensyn til beskrivelsene av miljøet på adressen Dagbladet oppsøkte, en adresse som var oppgitt som kontoradresse for selskaper, mener Dagbladet kun å ha beskrevet det de så: «Det virket underlig for Dagbladet at dette skulle være kontoradresse for et firma. (…) Dette er ikke framstilt som kritikkverdige forhold, men gir et inntrykk av useriøs forretningsdrift. Dette mener vi det var viktig å formidle.»

For øvrig, når det gjelder påklaget artikkel 2, påpeker Dagbladet at Arbeidstilsynets og politiets vurdering i saken er gjengitt: «Dette handler imidlertid ikke om erstatning, men er et spørsmål om politianmeldelse og eventuell straffesak, og er som sådan uten betydning for erstatning ved yrkesskade. Det ble aldri reist tiltale, men dette fratar ikke selskapet Altonas ansvar knyttet til yrkesskadeforsikring og erstatning, slik Frisk Isaksen synes å hevde.»

Klager understreker at han kun klager på egne vegne, og ikke er del av en gruppe med andre klagere.

Klager skriver: «Dagbladet har alltid vært opplyst om at jeg har hatt HJEMMEKONTOR og min oppdragsgiver AAA ServicePartner AS har hatt postadresse for sine kunder noe som en tid var lovpålagt. (…) Har ingen problemer med at Dagbladet skal dekke saker som er alvorlige, men Dagbladet har fått opplysninger om både rett lønn mm som de har valgt å se bort ifra. Ser også at Dagbladet forsøker å ‘rettferdiggjøre’ bruken av ‘slaveri’, ‘Slavehandel’ og ‘menneskehandel’. I kontekst med artikkelen, så er dette foruroligende da dette som sagt tidligere er kriminelle handlinger der lovens strengeste straff gjelder. I tillegg så blir det fremstillt både mysisk og magisk der jeg har noe mer å gjøre med selskapet jeg JOBBER for samt KUNDENE til min arbeidsgiver.»

Klager fastholder at Dagbladets omtale av huset i Talvikbukta «beskrives negativt for å skape mer negativitet i konteksten, noe som det gjøres et poeng av og har absolutt ingenting med noe annet enn å mobbe og trakassere meg som person».

Slik klager ser det, har Dagbladet dessuten i tilsvaret «klippe[t] deler av artikler ut av artiklenes kontekst for å ‘uskyldiggjøre’ disse».

Etter klagers mening er han ikke en offentlig person, og han anfører: «[T]erskelen for å henge meg ut slik Dagbladet har gjort skal være høyere enn for offentlige personer. (…)  Jeg er hverken dømt eller siktet for noe av det Dagbladet anklager meg for.»

Avslutningsvis ber klager om at «PFU bruker sunn fornuft i denne saken». Han skriver: «JEG er faktisk ikke en del av dette ‘magiske nettverket’, der 15 år med drift innenfor lovens rammer kokes ned til dårlige artikler der følelser og pallerammer på utsiden erstatter fakta.
Dagbladet har uomtvistelig brutt PFU’s standarder, så vel som norsk straffelov i denne saken vedrørende meg.»

Dagbladet har ikke hatt flere kommentarer etter dette, men viser til sitt første tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: 

Dagbladet publiserte i november 2019 en artikkel der det ble hevdet at postboksselskaper i Alta i en årrekke skal ha forsynt norske fiskebruk med billig arbeidskraft fra Litauen. Det ble i denne sammenheng pekt på to navngitte personer Dagbladet mener er sentrale i det omtalte nettverket. Videre omtalte Dagbladet i en annen artikkel at en litauisk arbeider fikk to tusen kroner da han mistet to fingre i en arbeidsulykke ved et norsk fiskebruk. Som norsk ansatt med normale vilkår og yrkesskadeforsikring ville han fått minst et halvt års lønn i erstatning, het det i publiseringen.

Klager er den ene av de to omtalte personene. Han reagerer på å bli identifisert, og mener seg uthengt som «en som formidler arbeidskraft under ‘slaveliknende forhold’». Klager karakteriserer fremstillingen som «direkte løgn», og opplyser at han ikke driver med arbeidsutleie, men er konsulent i et firma som tilbyr tjenester som postadresse for utenlandske firma som skal drifte i Norge. Ifølge klager har Dagbladet fått dokumentasjon som viser at omtalte forhold er feilaktig fremstilt. Videre reagerer klager på hvordan Dagbladet oppsøkte hans adresse uanmeldt. Slik klager ser det, tok Dagbladet dessuten ikke hensyn til svarene han ga, og han mener det er tydelig at Dagbladet har hatt til hensikt å «bakvaske og ødelegge» for han.

Dagbladet avviser brudd på god presseskikk, og anfører at de påklagede publiseringene inngår i en artikkelserie om et nettverk av selskaper med de samme sentrale aktørene. Slik avisen ser det, har den synliggjort kritikkverdige forhold av offentlig interesse. Dagbladet mener også ha utvist saklighet og omtanke, og at det er dekning for det publiserte. Det vises til en rekke vedlegg, deriblant rapporter fra Arbeidstilsynet. Etter Dagbladets mening er det godtgjort at klager har en sentral rolle, samt at han har drevet med utleie av arbeidskraft. Dagbladet mener også å ha opptrådt profesjonelt i kontakten med klager, og at han har fått god mulighet for samtidig imøtegåelse. Slik Dagbladet ser det, har avisen gjengitt klager etter beste evne, men det har vært vanskelig fordi klager ikke ville stille til intervju og ikke besvarte spørsmål som ble oversendt.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er en del av pressens oppgave å informere om det som skjer i samfunnet og stille kritiske spørsmål, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Utvalget forstår samtidig at det oppleves krevende å bli utsatt for kritisk journalistikk. Retningslinjene som er nedfelt i pressens etiske regelverk skal imidlertid bidra til at den som blir utsatt for kritisk søkelys, blir behandlet rettferdig og får muligheten til å ta til motmæle og derigjennom korrigere opplysninger.

PFU konstaterer at det går frem av det publiserte at Dagbladet har gitt klager slik mulighet for å bidra i saken, og utvalget kan ikke se at Dagbladet har opptrådt presseetisk uakseptabelt i den sammenheng. Avisen har sendt klager spørsmål i god tid før publisering, og utvalget minner her om hva som står i siste del av VVP 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Videre kan utvalget ikke se at klager har dokumentert feil i det publiserte. Derimot har Dagbladet gjennom en lang rekke kilder underbygget at det er dekning for det publiserte, jf. VVP 3.2. Man kan selvsagt være uenig i vinkling og hvilke opplysninger Dagbladet har vektlagt. Utvalget minner imidlertid om at det er redaktørens rett å velge vinkling, hvilket ståsted en sak skal ses fra. Når en sentral part avviser å bidra til saken, vil dette også kunne påvirke fremstillingen.

Når det gjelder identifiseringen av klager, mener utvalget at klager må akseptere at han er navngitt, gitt de opplysningene Dagbladet har funnet frem til. Slik utvalget ser det, har Dagbladet satt søkelys på forhold av offentlig interesse, og utvist tilstrekkelig saklighet og omtanke både i innhold og presentasjon, jf. VVP 4.1.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2020

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik