NN mot Finnmarken
***
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Finnmarkens omtale av en rettssak, der en mann sto tiltalt for å ha tatt seg inn i en kvinnes leilighet for så å voldta henne.
Klager er en slektning av den fornærmede kvinnen, og det klages med hennes samtykke. Slik klager ser det, har Finnmarken skrevet unødig detaljert om saken. Det anføres at saken foregår i et lite lokalsamfunn, og at avisen nå har utlevert historien, slik at de berørte ikke lenger kan leve normalt. Etter klagers mening er også anonymiseringen «illusorisk» fordi summen av opplysninger, ifølge klager, bidrar til identifisering. Slik klager ser det, skulle redaksjonen utvist større varsomhet, også av hensyn til fornærmedes barn. Klager peker også på et førstesideoppslag, som klager kaller sensasjonsjournalistikk. Slik klager ser det, skulle Finnmarken moderert dette og dessuten gitt fornærmede anledning til samtidig imøtegåelse i den tilhørende artikkelen.
Finnmarken anfører at det påligger mediene å omtale denne typen saker. Slik redaksjonen ser det, har den publisert svært begrensede detaljer fra saken, og avisen mener derfor å ha tatt tilstrekkelig hensyn. Etter avisens mening var det imidlertid nødvendig å publisere deler av detaljene for å få fram alvorlighetsgraden i saken. Finnmarken påpeker også at det påhviler enhver redaksjon å bringe til torgs tiltaltes forsvar i saken, til tross for at det kan være belastende for fornærmede. Samtidig medgir redaksjonen at noen detaljer kan ha blitt gjentatt i mange saker, og den uttrykker forståelse for at dette kan ha blitt opplevd som merbelastende for fornærmede og hennes familie.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om pressens rett til å omtale rettssaker. Samtidig har pressen en like stor plikt til å vurdere hva som skal publiseres, hvordan og hvorfor. Utvalget vil også nok en gang understreke pressens ansvar for å veie belastningen for de berørte av en omtale opp mot offentlighetens interesse.
Utvalget merker seg at klager mener fornærmede skulle fått anledning til samtidig imøtegåelse i en av de påklagede rettsreferatene. Utvalget konstaterer imidlertid at påstanden det er snakk om, er hentet fra tiltaltes forklaring, og at deler av fornærmedes forklaring også blir gjengitt i det samme referatet. I denne sammenheng mener utvalget man må se hele dekningen i sammenheng, og utvalget minner om at det i omtale av pågående rettssaker, ikke nødvendigvis er slik at man i enhver publisering gjengir begge parters forklaringer. Det skal imidlertid ytes en viss balanse, og slik utvalget ser det, er det gjort i tilstrekkelig grad her.
Utvalget noterer seg også at førstesideoppslaget som klager har reagert på, er vinklet på tiltaltes forklaring, og utvalget har forståelse for at dette oppleves belastende for fornærmede. Samtidig må utvalget minne om at mediene, også i forbindelse med rettsreferater, har anledning til å velge vinkling. Ettersom det også her er referert hva fornærmede har forklart, mener utvalget at også dette er innenfor det presseetisk akseptable.
Når det gjelder hvilke opplysninger som kan publiseres, minner utvalget om at det tidligere har advart mot å bringe for mange identifiserende og private detaljer i omtale av rettssaker. Utvalget noterer seg også at klager mener de involverte i denne aktuelle saken er identifisert. Selv om utvalget er enig i at det vanskelig lar seg gjøre å anonymisere hundre prosent, da det alltid vil være en indre krets som kan gjenkjenne omtalte ut fra egen kunnskap og det som publiseres, mener utvalget at Finnmarken har anonymisert på en akseptabel måte i dette tilfellet.
Slik utvalgets flertall ser det, har Finnmarken også holdt seg innenfor de presseetiske grensene med hensyn til detaljeringsgrad i saken. Utvalgets flertall har imidlertid forståelse for at fornærmede og hennes familie opplever det ubehagelig å lese og se dette på trykk, og utvalgets flertall merker seg også at enkelte detaljer blir gjentatt i de ulike publiseringene. Slik utvalgets flertall ser det, kunne Finnmarken gjerne vært noe mer tilbakeholden i denne sammenheng, da også omfang og gjentakelser av opplysninger kan oppleves som en belastning for berørte. Utvalgets flertall kan likevel ikke se at dette skulle bryte med de presseetiske normene.
Etter en samlet vurdering mener utvalgets flertall at Finnmarken ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. november 2014
Alexandra Beverfjord,
Tone Angell Jensen, Liv Ekeberg, Amal Aden
I saker som den påklagede mener utvalgets mindretall det blant annet er pressens oppgave å formidle tilstrekkelig detaljer til at leserne ser sammenhengen mellom handlinger begått og den påfølgende straffeutmålingen. Imidlertid finner utvalgets mindretall at summen av gjengitte detaljer i de ulike publiseringene i Finnmarken, leder til en unødig belastning især for fornærmedes barn. Denne effekten blir ekstra sterk i et mindre samfunn. Utvalgets mindretall viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.»
På dette punkt mener utvalgets mindretall at Finnmarken har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 25. november 2014
Alf Bjarne Johnsen,
Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen