Nordvakt AS v. daglig leder Stig Jørgensen mot Altaposten

PFU-sak 267/13


SAMMENDRAG:

Altaposten hadde lørdag 19. oktober 20213 en artikkel både i papirutgaven og på nett med tittelen «Vaktselselskap granskes av arbeidstilsynet». Ingress:

«Altafirmaet Nordvakt AS skal granskes av Arbeidstilsynet i Troms og Finnmark, etter påstander om ulovlige forhold».

Videre i teksten:

«Tilsynet mener bekymringsmeldingen kan være verdt å følge opp. LO-forbundet Norges Arbeidsmandsforbund, hvor en oppsagt tidligere medarbeider i Nordvakt AS er organisert, er også koblet på saken.
Avventer brev fra tilsynet
– Jeg har ikke hørt noe fra Arbeidstilsynet og vil derfor ikke kommentere et ansettelsesforhold som er opphørt for to måneder siden, sier daglig leder i vaktselskapet Nordvakt AS, Stig Eilegaard Jørgensen.
En ansatt som hevder han har fått sparken av Nordvakt AS, etter påpeking av det han hevder er ulovlige forhold knyttet til arbeid som trafikkvakter, har rapportert selskapet for det han mener er en rekke brudd på bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet har gitt Altaposten innsyn i dokumentene i varselet om Nordvakt AS. En ansatt skriver til Arbeidstilsynet at han fikk beskjed om å si opp jobben, eller bli politianmeldt.
«……du sier opp din stilling selv, så skal jeg ikke gå til politiet», refererer varsleren. Og legger til at ledelsen i Nordvakt AS hevder varslerens lønnskrav er forsøk på bedrageri, står det i varslingsbrevet.»
Senere i artikkelen:
Det er en person i et veidirigeringslag bestående av tre personer som har fått oppsigelse hos Nordvakt AS. Det skal han ha fått etter at han varslet Veidekke og Statens vegvesen om mulige ulovligheter. Ifølge brevet til Arbeidstilsynet skal ansatte som dirigerer trafikken, der hvor Veidekke AS eller Statens Vegvesen legger asfalt eller utfører veiarbeid, ha samme boforhold og diettordninger som den som har leid inn vaktselskapet til trafikkdirigering. Den tidligere ansatte hevder at de har hatt vakter på inntil 32 timers lengde. Boforholdene hevdes å være under enhver kritikk, der de ansatte fikk tilbud om en skitten gammel campingvogn. En vogn uten toalett eller dusjmulighet. Her kunne de ansatte heller ikke få stelle seg varm mat i vogna fordi det manglet både strøm og gass, skriver melderen. (…) Etter varslingen har den ansatte, som også var tillitsvalg for de andre, mottatt en sms der han får beskjed om at han er suspendert, med mistanke om brudd på taushetsplikt i arbeidsforholdet.»
Mot slutten av artikkelen heter det, sitert fra brevet til Arbeidstilsynet fra den ansatte:
«Vi har kun snakket om disse boforholdene, arbeidskontrakten som vi ikke har, lønnsforhold og det kursbeviset som er pålagt at vi skulle ha med oss, men ikke fikk ha med oss siden siden Nordvakt AS tok beslag.»
I en underartikkel er en representant for Norsk Arbeidsmandsforbund intervjuet. Hun betviler at oppsigelsen er foregått på en akseptabel måte.

KLAGEN:

Klager er det omtalte firmaet Nordvakt AS ved daglig leder. Klager mener saken er omtalt ensidig og usaklig og at avisen lar en anonym tidligere ansatt framsette påstander uten å kontrollere dem, eller gi firmaet mulighet til å svare på dem. Videre anføres det at flere av sitatene fra intervjuet med klageren er feilaktige, i den hensikt å fremme avisens negative vinkling.

Klager har vist til ni konkrete «problemer» i den påklagede artikkelen. Her hevder klageren det blant annet at han aldri ble konfrontert med den alvorlige påstanden om manglende arbeidskontrakt. «Fakta er selvfølgelig at den tidligere ansatte har haft en arbeidskontrakt, og den er han blevet fremvist flere gange, samt fået kopier av ved flere anledninger for at han ikke skulle være i tvivl om dette.»erHer

TILSVARSRUNDEN:

Altaposten avviser klagen på alle punkter. Avisen viser til at det er en viktig del av samfunnsoppdraget å belyse «denne type arbeidskonflikter, spesielt der det er påstander om at om at lover og regler ikke overholdes». Det opplyses fra avisens side at man har forsøkt å tilgang til best tenkelig informasjon gjennom kontakt med flere relevante kilder, inkludert ansatte i Nordvakt AS. «Til tross for stor grad av motvilje fra daglig leder i Nordvakt AS, har Altaposten vært opptatt av å skape balanse gjennom samtidig imøtegåelse og nøye faktasjekk. I artikkelen har daglig leder gjennomgående fått anledning til å imøtegå ankepunktene både fra ansatte og Arbeidstilsynet..» Det vises til at det refereres fra brev fra ansatte som er tilgjengelig etter Offentleglova og at avisen ikke finner det naturlig at varslerens navn skal offentliggjøres i artikkelen.

Avisen svarer deretter på de ni «problemene» klageren har vist til. Med hensyn til påstanden om at det ikke foreligger noen arbeidskontrakt heter det i avisens tilsvar:

«Det ble hevdet av den oppsagte at de ikke har fått arbeidskontrakt. Da klager ble forelagt dette forholdet i intervjuet, ønsket han ikke å kommentere dette fordi det var en personalsak. Det ble ikke opplyst noe om kopier. I tilfelle ville dette være dokumentasjon vi hadde ønsket til artikkelen. »

Avisen anfører også at klageren, etter publisering, ikke har gjort noen forsøk på å få endret faktafeil i artikkelen.

Klager opprettholder klagen. I sitt tilsvar slutter klageren seg til Altapostens anførsel om at det er pressens rett å belyse arbeidskonflikter, men anfører at å gjøre dette medfører et stort ansvar. Klageren mener avisen ikke har greid å forholde seg kritisk til den sentrale kilden, nemlig to brev sendt til Arbeidstilsynet. Klageren har vedlagt kopi av brevene og går detaljert gjennom dem. Generelt hevder klager at brevene er «fulde av påstande og personangrep, den ene mer grotesk end den anden». Senere i tilsvaret, etter å ha gått gjennom brevene, skriver klager: «Alt i alt er det etter min mening åbenlyst utifra de breve melder har sendt til arbeidstilsynet, som Altaposten har valgt å belyse artiklen på, at nået ikke stemmer. Brevene er fulde av personangrep, selvmotsigelser, sjuke påstander og oven i kjøpet indrømmelser på lovbrud fra melders side. At Altaposten kan forholde seg så ukritisk til sådant ett materiale, og så skrive en artikel basert på det er etter min mening utrolig.»

Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse anfører klageren at han fikk flere spørsmål fra avisen han ikke ville svare på fordi det dreier seg om personalsaker.

Med hensyn til påstanden om manglende arbeidskontrakt fastholder klager at han ikke ble spurt om dette under intervjuet med avisen. Han hevder at han ikke ville avvist å svare på et slikt spørsmål om det hadde blitt stilt. I tillegg anfører han at den ansatte selv bekrefter å ha hatt arbeidskontrakt i brevet til Arbeidstilsynet.

Altaposten kan fortsatt ikke se at avisen har opptrådt i strid med god presseskikk. «Vi er enige med Nordvakt i at anonyme kilder krever ekstra varsomhet, også når det gjelder varsler. Det er derfor påstandene i vedlagt brev fra klageren i liten grad er gjengitt av Altaposten, inkludert detaljer og angre på selskapet. Vi har kun forholdt oss til prinsipielle temaer knyttet til arbeidsforholdene, i likhet med Arbeidstilsynet. Altaposten har ikke hatt noe ønske om å dekke en personkonflikt, men en arbeidskonflikt. Det bærer da også artikkelen preg av, inkludert valg av titler og vinkling.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Altaposten, på nett og papir, om en arbeidskonflikt i selskapet Nordvakt AS. Klager er selskapet ved daglig leder. Han mener Altaposten har opptrådt i strid med god presseskikk ved ikke å ha vært tilstrekkelig kildekritisk overfor konfliktens motpart, den avskjedigede ansatte. Klager viser ellers til at han ikke fikk tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse og at avisen ikke har kontrollert opplysninger, noe som førte til at artikkelen innehold flere faktafeil.

Altaposten avviser klagen på alle punkter. Det anføres at det dreier seg om en arbeidskonflikt, som avisen må ha full anledning til å omtale. Avisen viser videre til at den har unnlatt å fokusere på en mulig personkonflikt, men konsentrert seg om den påståtte arbeidskonflikten, som Arbeidstilsynet skal granske. Med hensyn til påståtte faktafeil vises det til at klager ikke har gjort noe for å få disse korrigert, og at de i alle fall ikke er så alvorlige at de innebærer noe etisk overtramp.

Pressens Faglige Utvalg vil, i likhet med partene, fastslå at Altaposten var i sin fulle rett til å omtale den påståtte arbeidskonflikten.

Klager opplever den påklagede artikkelen som negativt vinklet og ubalansert. Utvalget vil imidlertid understreke at både kildevalg og vinkling er presseetisk akseptabelt. Når det gjelder klagers anførsler om faktafeil og manglende kontroll, er utvalget av den mening at disse påståtte feilene ikke er så alvorlige at de innebærer etiske overtramp. Klager er intervjuet om sentrale forhold knyttet til arbeidskonflikten og utvalget mener avisen har sannsynliggjort at den har oppfylt kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om rett til samtidig imøtegåelse. Vedrørende spørsmålet om det eksisterte en arbeidskontrakt, står ord mot ord med hensyn til om dette ble forelagt klager. I tillegg står også ord mot ord i spørsmålet om hvilken arbeidstid de ansatte hadde hatt. Utvalget kan ikke ta stilling til disse spørsmålene, men vil vise til at klager ikke tok kontakt med avisen i etterkant for en eventuell korrigering.

Utvalget vil ellers konstatere at det i artikkelen er tatt helt nødvendige forbehold, og omtalen av konflikten framstår derfor samlet sett som tilstrekkelig balansert. I tillegg kommer bekreftelsen fra Arbeidstilsynet om en mulig kommende gransking.

Altaposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 19. desember 2013

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile
Øyvind Brigg, Håkon Borud, Henrik Syse

an Ha