Adv. Harald Otterstad p.v.a. klient mot Dagbladet

PFU-sak 265/09


SAMMENDRAG:

Dagbladet hadde tirsdag 1. desember 2009 en artikkel med tittelen «Kvinnesjarmøren SLO TIL IGJEN». Ingress:

«Mannen som tidligere er idømt fengselsstraff for å ha bedåret og svindlet en rekke damer, er nå dømt igjen.»

Videre i teksten:

«(NN) (33) fra Sarpsborg er dømt for grovt bedrageri ved å ha svindlet tolv kvinner for til sammen 576.000 kroner. For dette har han fått 414 timers samfunnsstraff. 33-åringen kom med en uforbeholden tilståelse i Sarpsborg tingrett.»

Artikkelen var illustrert med et foto av den omtalte og navngitte mannen. Bildetekst:

«(NN) (33) fra Sarpsborg er dømt for grovt bedrageri ved å ha svindlet tolv kvinner for til sammen 576 000 kroner. Nå er han dømt igjen.»

Dagbladet har flere ganger siden januar 2006 omtalt 33-åringen. Bortsett fra i første artikkel har han vært navngitt og avbildet.

KLAGEN:

Klager er den omtalte mannen, via advokat. Innledningsvis opplyses det at vedkommende 16.11.2009 ble dømt i en tilståelsessak i Sarpsborg tingrett til samfunnsstraff i 414 timer.

Klagen gjelder identifiseringen av klageren, i artikkelen 12. april 2008, men også i tidligere artikler i Dagbladet. Det anføres at klageren aldri har tillat slik identifisering og at omtalen «har blitt nærmest invalidiserende» for ham. Som vedlegg til klagen foreligger en uttalelse fra Sykehuset Østfold.

Sekretariatet mottok opprinnelig en klage som var foreldet, men etter at Dagbladet publiserte ovennevnte artikkel, var denne tidligere klagen uaktuell.

I klagen heter det: «Min klient opplever en avis som fremstår som svært aggressiv og det er denne sides bestemte oppfatning at pkt 4.7 i publiseringsreglene er overtrådt med god margin. Som tidligere nevnt (i den opprinnelige klagen; sekr. anm.) har min klient fått terapeutisk hjelp via psykolog til bl.a. å bearbeide de store belastninger han allerede har blitt påført gjennom identiske oppslag tidligere Det kan synes som om det er et totalt fravær av refleksjon hos Dagbladet mht. hvilke store og negative følger et slikt oppslag får for min klient og hans familie.»

Det vises til at klageren kun ble idømt samfunnsstraff og at dette indikerer at retten ikke så så alvorlig på saken. Det anføres at det ikke er samsvar mellom sakens alvorsgrad og oppslagenes størrelse.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet avviser klagen. Det anføres fra avisens side at Dagbladet «siden 2007 (har) valgt å identifisere mannen ut fra at det foreligger et berettiget informasjonsbehov og at svært mange personer i et stort geografisk område er blitt skadelidende av bedrageriene. Domfellelser, avisoppslag og andre tiltak har tilsynelatende ikke stoppet klager fra virksomheten. Da er det et poeng å gjøre det kjent for publikum hvem som faktisk står bak disse notoriske og kontinuerlige forsøkene.»

Det vises til at det ikke alene er det at mannen er utsatt for rettslig forfølgelse som er begrunnelsen for identifisering, men at det er snakk om en person hvis adferd det er grunn til å advare mot. Det vises også at det ikke kreves noen form for tillatelse i forbindelse med identifisering i saker som den foreliggende.

Partene har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagbladet om en 33 år gammel mann som er domfelt for å ha svindlet flere kvinner for til sammen nærmere 600.000 kroner. Avisen har gjennom flere år omtalt mannen med navn og bilde. Klagen omfatter den siste artikkelen, som omhandler mannens siste domfellelse.

Mannen mener, via advokat, at Dagbladet har opptrådt i strid med presseetikkens formaning om varsomhet med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Det vises til at den identifiserende omtalen har vært en stor belastning for klageren og hans familie. Det anføres også at mannen kun ble idømt samfunnsstraff.

Dagbladet avviser klagen og viser til at det foreligger et berettiget behov i samfunnet for å vite hvem som opptrer på den måten denne personen har gjort, og at det må være pressens oppgave å informere samfunnet om ham.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det heter:

«Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.»

I det foreliggende tilfellet mener utvalget at Dagbladet har opptrådt på en akseptabel måte. Det vises spesielt til at klageren gjentatte ganger har utøvd sin kriminelle virksomhet. Hans identitet kan sies å være av offentlig interesse. Utvalget mener at klageren derfor må finne seg i at mediene kan velge å identifisere ham. Slik utvalget ser det, kan ikke strafferammen alene være en rettesnor for om identifisering er presseetisk akseptabelt eller ikke.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. mars 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Ellen Arnstad,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Stig Inge Bjørnebye