Ivar Egeberg mot NRK
NRK Brennpunkt sendte tirsdag 26.oktober 2004 programmet «Idrettens menn». Programmet dreide seg om økonomien i Norges Idrettsforbund og hadde betydelig fokus på forbundets tidligere toppledelse, idrettspresident Kjell O. Kran og generalsekretær Ivar Egeberg, ut fra deres befatning med den negative utviklingen i forbundets økonomi.
Programmet starter med illustrasjonsbilde av en tekstmelding på mobil: «Pengeforbr. i nif helt vilt og ute av kontroll. Det går rykter om tapsbomber i millionklassen ? garantier, avtaler og lån som ikke tåler dagens lys»
Videre:
Reporter: (speak) « ? En dag tikket denne meldingen inn på min mobil fra en anonym avsender, som oppfordrer oss til å se nærmere på Norges Idrettsforbund. Et halvt år senere blir det avslørt at Norges Idrettsforbund har tapt sin egenkapital og har et underskudd på nærmere førti millioner kroner.»
Ivar Egeberg: (arkiv) «? Jeg må ta konsekvensen av det og trekke meg som generalsekretær.»
Reporter: « ? De to øverste ansvarlige i Idrettsforbundet, generalsekretær Ivar Egeberg og president Kjell O. Kran, velger å gå fra sine stillinger. Jeg ringer hjem til ekspresident Kjell O. Kran for å snakke om hva som har skjedd i Norges Idrettsforbund.»
Kjell O. Kran: (telefon) «? Jeg kommer ikke til å gå inn i noen samtale eller diskusjon med deg om dette i Norges Idrettsforbund, for jeg har bestemt meg for at den saken er jeg ferdig med. Ha det bra.» (legger på).
Reporter: «? Den avgåtte generalsekretæren Ivar Egeberg vil heller ikke la seg intervjue. Etter møter og flere telefoner vil han bare svare skriftlig på våre spørsmål: «Dette er som sagt meget kompliserte problemstillinger som etter min mening vil kreve mye tid og plass, og som jeg ser at det vil være svært utfordrende å gjøre om til saklig og objektiv TV på 28-29 minutter?» Når Brennpunkt tar kontakt med personer sentralt i Norges Idrettsforbund, blir vi møtt med skepsis, taushet og frykt. Få vil snakke åpent med oss.»
Programmet fortsetter med fokus på ledelsen i forbundet, og særlig på generalsekretær Ivar Egeberg, blant annet ved at hans tidligere posisjoner og meritter i idrettsorganisasjonene omtales. Deretter heter det:
Håkon Lorentzen (HL), forskningleder ved Institutt for samfunnsforskning:
? Idretten begynner å hente sine aktører fra næringslivet, og dermed får du næringsidealet inn i organisasjonen, og så får du dette veldig uklare forholdet mellom non-profit-økonomi, altså at ingen skal tjene penger på dette, og for-profit, det at det er mulig å bli?sko seg selv på virksomhet som er relatert til idretten.
Reporter (speak) ? I dag får Norges Idrettsforbund 360 millioner fra Staten. Norges Idrettsforbund skal forvalte pengene til beste for alle idretter i Norge.
HL ? En stor del av disse pengene fra Staten brukes til å finansiere Norges Idrettsforbund sentralt, altså selve sentralapparatet i organisasjonen, mens en helt marginal del av pengene kommer det lokale?de lokale idrettslagene til gode.
Reporter (speak) ? En svært liten del av overføringene idrettsforbundet får fra Staten når egentlig frem til idretten.
Reporter (intervju) ? Hvor blir det av pengene?
HL ? Én prosent av den?de 300 millionene fra Staten kommer ned til lokale idrettslag.
Etter et besøk i et lokalt idrettslag, der en lokal trener forteller hvor vanskelig det er å skaffe midler, klippes det til NIFs bygg på Ullevål stadion og det opplyses at utgiftene til drift økte betraktelig og antall ansatte ble fordoblet. Et styremedlem i NIF uttaler seg om at det var vanskelig å få informasjon om økonomien fra den daværende ledelsen.
Et vesentlig tema i programmet er etableringen og driften av sponsorselskapet onTarget. Det opplyses at ledelsen, Kjell O. Kran og Ivar Egeberg, var involvert både i Idrettsforbundet og onTarget, og det stilles spørsmål ved mulige uheldige dobbeltroller. Videre i programmet opplyses det om Egebergs tidligere rolle og engasjement i forbindelse med prosjektering og bygging av idretthaller. Programmet avsluttes med opplysninger om at den nye ledelsen i NIF har strammere rammer enn den forrige, og at det er nedsatt et uavhengig granskingsutvalg som skal under undersøke alle forhold mellom NIF og onTarget, og granske økonomiske disposisjoner og fullmaktsforhold i Norges Idrettsforbund.
KLAGEN:
Klager er tidligere generalsekretær Ivar Egeberg i Norges Idrettsforbund (NIF). Klagen gjelder dels programmets innhold, at det inneholder en rekke faktiske feil, og dels at klageren mener han ikke fikk anledning til å imøtegå faktiske påstander i programmet. I tillegg viser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, som maner til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Betydelige deler av klagebrevet er viet kontakten mellom klageren og Brennpunkt-redaksjonen i tiden før programmet ble sendt. Som vedlegg til klagen finnes en omfattende utveksling av e-brev. Både i disse, og i selve klagen, synliggjør Egeberg sin positive holdning til at Brennpunkt setter et kritisk søkelys på økonomien i idretten, men samtidig en klar skepsis til å la seg intervjue i programmet. Han opplyser at han på et tidlig tidspunkt, i mai 2004, ga uttrykk for at han ville vente med å la seg intervjue til granskingsutvalgets rapport om økonomistyringen i NIF forelå. Videre heter det i klagebrevet:
«Da de allikevel valgte å fortsette med sitt program, valgte jeg allikevel å holde dialogen med dem. Min hensikt var aldri å ikke stille opp i programmet, selv om jeg mente faren for unøyaktigheter i et såpass komplisert saksforhold var overhengende for en journalist med begrensede kunnskaper om idrettens indre liv.»
Klageren skriver videre at han gjentatte ganger høsten 2004 forsøkte å få Brennpunkt-redaksjonen til å oppgi hva slags kritikk som ville framkomme i programmet, og som han mente han hadde krav på å forsvare seg mot. Videre heter det: «Som det framgår av vedlagte mailkorrespondanse forsøkte både journalist Renie K. Thorleifsson og redaktør Morten Møller Warmedal å innskrenke min mulighet til samtidig imøtegåelse gjennom gjentatte ganger å påstå at jeg angivelig nektet å la meg intervjue. Dette er påviselig feil. Jeg har uttrykt min skepsis til å stille opp foran kamera, men jeg har aldri sagt nei verken til å la meg intervjue eller svare på spørsmål. » Klageren presiserer at han aldri har sagt nei til å stille opp foran kamera.
Som er resultat av dialogen mellom klageren og Brennpunkt, valgte klageren å besvare tilsendte spørsmål skriftlig « (A)v hensyn til sakens kompleksitet og pressens krav til nøyaktighet ».
Klageren opplyser at han ikke fikk anledning til å se det ferdige programmet før fem dager før sending, og at dette var første gang han fikk seg forelagt den kritikk som framkom, på tross av at arbeidet med programmet hadde pågått i nesten et halvt år. Etter visningen sendte han et notat med kommentarer og påvisning av faktiske feil. « Svært få av disse ble imidlertid hensyntatt i det endelige programmet. Som begrunnelse fikk jeg dels at jeg hadde nektet å stille til intervju ? hvilket jeg påviselig ikke hadde gjort, og dels at det var for kort tid frem til sendestart.» Egeberg avslutter denne delen av klagebrevet med å anmode PFU om en prinsipiell avgrensning av «hvorvidt retten til samtidig imøtegåelse skal begrenses, dersom man i et medium som radio eller TV velger å uttrykke seg skriftlig i stedet for muntlig.»
Den andre delen av klagen gjelder det klageren hevder er faktiske feil i programmet. Han peker på til sammen ti feil, som punktvis nevnes her (sekretariatets nummerering):
I programmet hevdes det, med forskningsleder Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning som kilde, at NIF fikk 360 mill. kroner fra staten i 2003 og at «en stor del brukes til å finansiere NIF sentralt ? en marginal del kommer de lokale idrettslagene til gode.» Ifølge klageren er dette en grov feiltolkning av fakta, som han gjorde Brennpunkt oppmerksom på under forhåndsvisningen. I klagen redegjør Egeberg for hva som er korrekt, og peker på at av de 360 millionene gikk det ca 165 mill. til å drifte NIF, Olympiatoppen, Idrettens Studieforbund og 19 idrettskretser.
I programmet hevdes det at antallet ansatte i NIF ble doblet på kort tid. Det korrekte skal være «en betydelig nedgang i årsverk som jobbet med NIFs oppgaver alene».
I programmet omtales opprettelsen av internettselskapet n3sport som en aksjeinvestering, hvilket ifølge klageren er feil. NIF har aldri puttet penger i, eller tatt risiko i dette selskapet, heter det i klagebrevet.
Det vises til at en påstand i programmet om at «idrettens penger ble brukt til å bygge opp et selskap (n3sport) der den eneste kunden var nettopp idrettsforbundet» er feil. Selskapet hadde en lang rekke kunder som kjøpte selskapets tjenester.
Programmets påstand om at NIF «? gir onTarget millioner i driftskreditt» er feil. Det korrekte er at onTarget ble gitt et lån på vanlige rentebetingelser.
Programmets påstand om at «ingen sponsor vil kjøpe disse plakatene» handlet om NIFs kjøp av NRKs sponsorplakater for 11 mill. kr. Det korrekte, ifølge klageren, er at NIF solgte plakater for rundt 5 mill. kr. i 2003, til 10-15 forskjellige selskaper.
I forbindelse med det samme peker klageren på at påstanden om at «? tapet ikke ble bokført i regnskapene?» er feil. Tapene ble bokført i NIFs regnskap for 2003.
I programmet omtales klagerens ulike styreverv. Han mener Brennpunkt skaper et «inntrykk av rolleblanding og stor aktivitet ved siden av min hovedjobb som generalsekretær». Han anfører at noen av disse er politiske verv og andre er verv knyttet til idretten, slik at inntrykket som skapes er feil. Klageren understreker også at han ikke har mottatt styrehonorar fra noen av selskapene.
Klageren peker på at inntrykket som skapes av at han hadde lønn både fra NIF og onTarget, er feil.
Klageren anfører også at han ikke er tidligere norgesmester i terrengløp, som det hevdes i programmet, men i landeveisløp.
TILSVARSRUNDEN:
NRK konstaterer at klageren har to hovedinnvendinger: Kontakten med klageren før programmet ble sendt, samt faktafeil i programmet. NRK kan ikke se å ha brutt noen av punktene i Vær Varsom-plakaten, og kan heller ikke se at det foreligger noen faktafeil eller framstillinger «som tilsier at programmet er «upreist, tendensiøst eller skadelig», slik klageren hevder.
I det omfattende tilsvaret tar NRK Brennpunkt for seg klagerens anførsler punkt for punkt, og først forholdene knyttet til hva som skjedde forut for sending med hensyn til deltagelse i programmet. I tilsvaret går NRK inn på forholdet mellom intervjuobjekt og redaksjon, og mener klageren inntar en posisjon som de oppfatter som «tenderer mot en offer-posisjon» og at klageren har forsøkt å diskreditere og mistenkeliggjøre NRKs arbeidsmetoder . I tilsvaret går NRK inn på at Egeberg i over 20 år har vært en av norsk idretts mektigste personer og at han gjennom sine posisjoner «har vært en person med betydelig formell og uformell innflytelse over utviklingen av norsk idrett, og ikke minst over forvaltningen av de betydelige statlige pengeoverføringene som idretten hvert år mottar». Det anføres i tilsvaret at det ikke finnes grunnlag for klageren til å fremstille seg som et medieoffer .
Det pekes videre på at søkelyset på NIFs økonomi var berettiget, at underskuddet var på over 40 millioner kroner «som følge av manglende økonomistyring og ?forvaltning», og på sendetidspunktet var underskuddet økt til over 50 millioner. « Under disse forhold kan det umulig være overraskende for Egeberg at det blir stilt spørsmål ved hans funksjon, rolle og opptreden som generalsekretær i Norges største frivillige paraplyorganisasjon », heter det i tilsvaret. Det vises også til at rapporten fra granskingsutvalget som gransket økonomiforvaltningen i NIF, og som ble offentliggjort etter at programmet ble sendt, bekreftet de alvorlig forholdene bak underskuddet.
NRK viser til klagerens tilbakeholdenhet med å stille opp til intervju med Brennpunkt med å si at han ofte har stilt til intervju i programmer med svært korte innslag, som Dagsrevyen og Sportsrevyen, og viser til at klageren i fullt alvor har vist til at forholdene rundt krisen i NIF var så kompleks at det ikke ville være mulig å gjengi den på en akseptabel måte i et halvtimes program. NRK hevder at han med denne argumentasjonen ønsket å hindre Brennpunkt i å utføre sitt oppdrag som allmennkringkaster og ikke synes å ha respekt for at redaksjonen hadde en annen innfallsvinkel enn ham selv . «Vi må konkludere at Egebergs opptreden føyer seg inn i rekken av hvordan stadig flere maktpersoner agerer når de er under press i kontroversielle spørsmål. De finner det beleilig å ikke stille opp, for å dempe skadevirkningene rundt egne handlinger», heter det i tilsvaret fra NRK.
Når det gjelder klagerens ønske om å få se programmet før han ga sine kommentarer, heter det i tilsvaret: «Slik bedrives ikke journalistikk, og slik er det ikke mulig å forholde seg til kildene for programskaperne i Brennpunkt. Til overmål valgte Egeberg heller ikke, etter å ha sett hele dokumentaren ferdig like før sending, å benytte seg av muligheten til å gi et intervju. (…) Videre er Egeberg opptatt av at det må være uproblematisk for NRK å akseptere at hans synspunkter og tilsvar blir synliggjort gjennom tekstplakater med sine sitater.» Brennpunkt peker på at dette er problematisk fordi kilden her er med på å bestemme hvordan programmet skal redigeres «og på hvilken måte fortellergrepene skal benyttes for å formidle en historie». Det anføres at klagerens skiftlige tilsvar ville fylt hele programmet alene om de skulle vært presentert som tekstplakater. NRK «konstaterer» at klageren avsto fra å stille til intervju og oppfatter dette som en reell uvilje mot å svare på spørsmål «på formatets premisser».
Når det gjelder klagerens punkt om at han ikke fikk kunnskap om programmets hovedtema og -fokus før rett før sending, skriver NRK at han allerede i begynnelsen av august ble kjent med dette gjennom et brev fra Brennpunktredaksjonen. I tilsvaret redegjør så NRK for den videre kontakt med klageren og hevder at « Egeberg som intervjuobjekt har mottatt mer informasjon enn det som er vanlig i en researchfase i oppløpet til en Brennpunktproduksjon ». Det anføres også at det kan dokumentes at klagerens påstand om at premissene for intervjusituasjonen ikke ble klarlagt, er grunnleggende feil. Det vises dessuten til at man i NRK er helt klar på at klageren forlangte at hans tilsvar (les: samtidig imøtegåelse; sekr. anm.) skulle fremmes skriftlig i programmet.
Etter å ha sett programmet, noen få dager før det ble sendt, oversendte klageren, ifølge NRK, en e-post der det påpekes to grove feil. NRK redegjør i tilsvaret for hvorfor de valgte ikke å gjøre noen endringer i programmet på basis av disse påpekningene. Hovedargumentet er at det ikke dreide seg om feil, men om opplysninger som kan dokumenteres er korrekte.
NRK Brennpunkt avviser ni av de ti påstandene om faktafeil klageren har påpekt.
Om hvor stor andel av pengene NIF fikk fra Staten i 2003 som gikk til de lokale idrettslagene: NRK viser til rapporten «Idrett mellom styring og selvbestemmelse», der dette er dokumentet. NRK presiserer at det ikke dreier seg om de totale overføringene til idretten, og at dette heller ikke er hevdet i programmet. Bemanningen i NIF: NRK viser blant annet til rapporten over, og hevder å ha dekning for påstanden. Det vises også til at klageren ikke hadde noen kommentar til dette etter å ha sett programmet før sending. Bruken av ordet «aksjeinvestering» i forbindelse med etableringen av n3sport: NRK hevder at NIF selv har brukt ordet aksjer, og viser også til NIFs årsmelding for 2003 og navngitt kilde i organisasjonen. Påstand om at NIF var n3sport?s eneste kunde: NRK viser til at de under researchen til programmet fikk flere opplysninger om at n3sport var helt avhengig av NIF som kunde og at de i starten var eneste betalende kunde. Det anføres at det med NIF menes hele systemet inkludert særforbund. Det vises også til NIFs årmelding for 2003. Bruken av ordet «driftskreditt» i stedet for lån til OnTarget: NRK avviser at bruken av ordet driftskreditt er feil. Bruken av setningen «ingen sponsorer ville kjøpe disse plakatene» : NRK viser til at 11 millioner kroner ble ført som tap for NIF, det samme beløpet som det ble stilt garati for. I forbindelse med dette peker klageren på at påstanden om at «? tapet ikke ble bokført i regnskapene?» er feil: Tapene ble bokført i NIFs regnskap for 2003. NRK anfører at det er nettopp dette kontrollkomiteens leder Gunnar Eileftjønn blir spurt om i programmet, og han svarer at det skulle vært ført opp i regnskapet for 2002. Klager hevder NRK har skapt et inntrykk av mange verv og rolleblanding. NRK avviser klagepunktet og peker på at Egebergs mange verv var grunnlag for en vurdering av hans habilitet da han ble statssekretær i Kulturdepartementet. Det anføres videre at det i programmet ikke blir framstilt slik at han får noen godtgjørelse for sine oppdrag, slik klageren antyder det blir skapt et inntrykk av. I klagen hevder klageren at det skapes et inntrykk av at han hadde lønnsforhold knyttet både til NIF og onTarget. NRK peker på at klageren fikk en betydelig lønnsforhøyelse og hevder å ha tilgang på informasjon om hvordan Egeberg «skal honoreres for sitt arbeid i OnTarget, mens han også er generalsekretær». Det vises videre til at ingen ønsket å kommentere dette punktet, men at klagerens skriftlige kommentarer er med i programmet. Klageren var ikke norgesmester i terrengløp, men i landeveisløp: NRK gir klageren rett og beklager feilen.
Klageren peker i sitt omfattende tilsvar på at NRK har arbeidet «ut ifra en programidé hvor man ønsker å etterlate noen inntrykk og hvor seerne selv skal vurdere innholdet i de etterlatte inntrykkene». Klageren mener at NRK i sitt tilsvar forsøker å «omgå det faktum at det forsøkes å skapes inntrykk som ikke kan dokumenteres». Klageren tar så for seg det han kaller «åtte etterlatte inntrykk». Han håper også at Pressens Faglige Utvalg gjennom dette kan få en økt forståelse for hvorfor han var skeptisk til at et såpass kort program kunne balansere relativt kompliserte problemstillinger.
Etterlatt inntrykk 1: «Grasrotidretten har fått dårligere rammevilkår under min/vår ledelse». Virkeligheten er ifølge klageren den motsatte, «og pengene som omtales i programmet har aldri vært ment for dette formålet (grasrota i norsk idrett; sekr.anm)».
Etterlatt inntrykk 2: «Generell byråkratisering og ukontrollert oppbemanning i NIFs organisasjon». I programmet påstås det at antall ansatte i NIF er fordoblet, men årsakene er ikke omtalt. Klageren viser til at det i 1999 ble vedtatt å overføre arbeidsgiveransvar fra idrettskretsene til NIF og samtidig etablere såkalte administrative fellestjenester. Dette innebærer at NIF nå utfører tjenester til alle andre organisasjonsledd. Dette førte til at antall ansatte økte kraftig, men kontrollert.
Etterlatt inntrykk 3: «Ivar Egeberg mottok lønn fra flere herrer». Dette inntrykket hevder klageren å ha tilbakevist, og hevder å ha støtte fra granskingsutvalget. Brevet som NRK har vist til omtaler klagerens arbeidsoppgaver i onTarget, ikke lønnsforholdene.
Etterlatt inntrykk 4: «Vi kjente ikke til hvilke avtalerettigheter vi hadde da vi startet onTarget». Klageren peker på at dette blir budbært i programmet gjennom intervju med Lars Martin Kaupang, og er feil. «Gjennom mitt virke i norsk idrett, som Brennpunkt selv har dokumentert, sier det nærmest seg selv at jeg selvfølgelig var klar over hva vi hadde og hva vi ikke hadde», skriver klageren i tilsvaret.
Etterlatt inntrykk 5: «NRK-plakatene ble ikke regnskapsført i NIFs regnskaper». Dette er et feilaktig inntrykk, ifølge klageren. Tapet ble utgiftsført i 2003, som var det året tapet kom og ble realisert. Regnskapspraksisen ble godkjent både av revisjon og kontrollkomité.
Etterlatt inntrykk 6: «N3Sport hadde bare én kunde». Dette er, ifølge klageren, feil. N3Sport hadde fra starten en rekke eksterne kunder ved siden av NIF, som svensk idrett og en rekke aviser. Klageren peker også på at det er feil å hevde at NIF investerte i selskapet. «Vi ble gitt en eierandel av investorene på 10 prosent for å bidra med vår kompetanse og at vi skulle ha en egeninteresse av at selskapet tjente penger.»
Etterlatt inntrykk 7: «Offentlige midler er benyttet til å betjene låneopptak.» Klageren anfører at de offentlige midlene har gått uavkortet til de formål departementet har definert.
Etterlatt inntrykk 8: «Undertegnede har hatt egeninteresse av anleggsutviklingen i NFF». Klageren mener NRK har brakt inn en gammel sak, der han ikke hadde noen økonomiske interesser, for å mistenkeliggjøre ham.
Videre går klageren i rette med flere av NRKs kommentarer til hans klagepunkter. Han viser til at han aldri, slik NRK hevder, har framstilt seg som noe medieoffer. Han har ikke, slik NRK hevder, fryktet ubehagelige spørsmål. Han anfører at det er metodebruken han ønsker PFUs vurdering av. Han gjentar også at han aldri har nektet å stille opp til intervju med Brennpunkt.
Når det gjelder muligheten for å se et tilnærmet ferdigredigert program, viser han til programmet der Brennpunkt satte et kritisk søkelys på statsministeren. «Da programmet ble sendt ble hans motangrep publisert i form av et 5-6 minutters sammenhengende intervju i etterkant av programmet, der han fikk anledning til å svare på kritikken med lange, sammenhengende svar som ikke var klippet. I mitt ? og sikkert mange andre intervjuobjekters ? tilfelle, var dette aldri noe alternativ.» Klageren mener med dette å tilbakebevise NRKs påstand om at produksjonsprosessen gjorde dette vanskelig og som en dokumentasjon på at han ikke fikk anledning til å sette seg inn i hele saken.
Videre anfører klageren: «NRK forsøker i sitt tilsvar å argumentere for at de av Brennpunkts intervjuobjekter som ikke ønsker å fremføre sitt forsvar foran kamera, nærmest har seg selv å takke ? og får som fortjent ? for at de ikke blir hørt. Det vil være oppsiktsvekkende dersom PFU gir medhold til en slik opppsiktsvekkende grensedragning.»
NRK skriver innledningsvis i sitt siste tilsvar:
«I forhold til etterlatte inntrykk er det vel forståelig at Ivar Egeberg ønsker et annet ettermæle etter sine år som generalsekretær i NIF, enn det han har fått. Vårt standpunkt er at Brennpunkt ikke er å laste for det, at det er et faktum at det var den økonomiske situasjonen i NIF som førte til at Ivar Egeberg forlot sin stilling, og at Egebergs ansvar for den økonomiske situasjonen senere er utdypet også i Idrettsforbundets egen granskingsrapport.»
NRK kan ikke se at klageren i sitt tilsvar har nye opplysninger ut over påståtte «etterlatte inntrykk», som NRK ikke opplever «baserer seg på programmets faktiske innhold«.
I sitt siste tilsvar velger NRK likevel å kommentere klagerens «etterlatte inntrykk»:
«Tallgrunnlaget er både korrekt og relevant.» NRK har hentet inn en skriftlig kommentar fra sin kilde Håkon Lorentsen, som skriver: «En-prosent eksempelet som ble nevnt i programmet er en korrekt spissformulering av det faktum at en svært stor andel av de spillemidlene som fordeles gjennom NIF ikke når ned til lokalidretten.» «På det tidspunkt hvor programmet ble produsert , hadde vi fått dokumentert antall ansatte og økningen både fra Institutt for samfunnsforskning, fra departementet og fra andre kilder. Det er derfor tale om en ren faktaopplysning som er betryggende kontrollert og relevant for programtemaet.» Det vises også til at noe av det første den nye ledelsen i NIF gjorde var å si opp et stort antall av staben. Om punktet om «lønn fra flere herrer» skriver NRK at dette aldri framkom i programmet. NRK anfører videre at det som ble hevdet i klagerens tilsvar, om at det omtalte brevet omhandlet arbeidsoppgavene, ikke godtgjørelsen, er feil. «Brevet inneholdt også en detaljert tekst om avlønning/honorar av det arbeidet Ivar Egeberg utførte for onTarget.» Basert på en nyinnhentet kommentar fra Lars Martin Kaupang, mener NRK det er stor forskjell på «tilgang til» og «kjennskap til», og det var det første som ble sagt i programmet når det gjaldt de omtalte avtalerettighetene ved oppstarten av onTarget. «Når det gjelder regnskapsføring av avtalen om salg av sponsorplakater mener vi det er entydig at den burde vært ført til tap i 2002.» NRK refererer her til lederen for NIFs kontrollkomité, som hevder det samme. Om aksjeinvestering og kundeforhold i n3sport viser NRK til sitt første tilsvar og gjentar gjennomgående de samme argumentene. Angående klagerens påstand om at det etterlates et inntrykk av at «offentlige midler er benyttet til å betjene låneopptak», viser NRK til hva som ble sagt i programmet og at en slik påstand aldri er blitt framsatt.
NRK fastholder for øvrig at klageren aldri kom med noen positiv tilbakemelding om et intervju, men at han kun ønsket å svare skriftlig på NRKs spørsmål. Det vises også til at ettersom Egeberg ikke ville stille til intervju, hadde han heller ikke i utgangspunktet krav på gjennomsyn av programmet. Det vises videre til at «(I) tråd med Brennpunkts policy og etter ønske om ytterligere kvalitetskontroll tilbød vi Egeberg likevel å se hele programmet før sending. Vi understreker at Egeberg aldri fremmet noe slikt ønske.» Det vises i tilsvaret til at man i Brennpunkt strakk seg langt for å tilpasse seg klagerens tidspunkt for en slik forhåndsvisning.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder NRK Brennpunkts program «Idrettens menn», som ble sendt i oktober 2004.
Programmets tema var den økonomiske situasjonen i Norges Idrettsforbund (NIF) og det faktum at forbundet hadde et betydelig underskudd. Fokus i programmet var rettet mot NIFs nylig avgåtte toppledelse.
Klageren, tidligere generalsekretær i Norges Idrettsforbund Ivar Egeberg, mener programmet brøt med normene for god presseskikk av to hovedgrunner. Han viser til at han ikke fikk full anledning til samtidig imøtegåelse fordi han vegret seg for å la seg intervjue. Videre anfører han at programmet inneholdt en rekke påstander og faktiske feil som til sammen setter ham i et uheldig lys.
NRK Brennpunkt avviser klagen og peker på at klageren gjennom mange år har sittet i toppen av norsk idrett og har hatt betydelig direkte og indirekte makt. Han må derfor tåle et slikt søkelys. NRK avviser at klageren ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene i programmet, og anfører at han selv satte seg i en vanskelig situasjon ved ikke å være villig til å la seg intervjue. Når det gjelder de påklagede påstandene i programmet, hevder NRK at samtlige, bortsett fra en i denne sammenheng ubetydelig påpekt feil, er korrekte.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningvis understreke NRK Brennpunkts utvilsomme rett til å sette et kritisk søkelys på den økonomiske situasjonen som oppsto i Norges Idrettsforbund, og mener at dette nødvendigvis også måtte innebære at søkelyset ble rettet mot de som satt i ledelsen for organisasjonen. Klageren har også selv, på eget initiativ, påpekt denne retten pressen har.
Når det gjelder kontakten mellom klageren og Brennpunkt-redaksjonen under produksjonen av programmet, og premissene som da ble lagt for klagerens medvirkning, mener utvalget, ut fra det foreliggende materialet, at NRK hadde grunn til å forstå det som om klageren ikke ønsket å delta i intervjus form. Utvalget legger vekt på klagerens sentrale samfunnsrolle og lange erfaring med mediene, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villige til å uttale seg. Samtidig mener utvalget at sakens alvorlige karakter også innebærer at Brennpunkt-redaksjonen kunne ha strukket seg noe lengre for å forsøke å få klagerens kommentar innbakt i programmet.
Klageren er opptatt av hvilket inntrykk det innklagede programmet har skapt av ham som leder i Norges Idrettsforbund. I den forbindelse har han pekt på det han hevder er faktafeil i programmet. Når det gjelder flere av disse angivelige feilene, konstaterer utvalget at påstand står mot påstand, mens andre opplysninger i noen grad kan tolkes i ulik retning. Etter utvalgets mening skaper NRK, i programmet, et feilaktig inntrykk av at NIF hadde en ledelse som ikke var opptatt av å kanalisere midler til grasrota.
Etter utvalgets mening burde NRK ha nyansert dette, og i alle fall presisert at det her dreide seg om deler av de offentlige midlene til norsk idrett. NRK ble gjort uttrykkelig oppmerksom på denne feilen da klageren så gjennom programmet før sending, men unnlot å korrigere dette. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» I tillegg vises det også til punkt 4.13, om at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
På disse punktene har NRK Brennpunkt brutt god presseskikk.
Oslo, 24. mai 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kathrine Aspaas,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller
FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Brennpunkt brøt god presseskikk ved å skape et feilaktig inntrykk av at den tidligere ledelsen i Norges Idrettsforbund (NIF) ikke var opptatt av å kanalisere midler til grasrota i norsk idrett. Etter utvalgets mening burde NRK Brennpunkt ha nyansert dette og presisert at det som ble omtalt bare dreide seg om deler av de offentlige midlene til idretten.
NRK Brennpunkt kritiseres også for ikke å ha korrigert feilen da redaksjonen ble gjort oppmerksom på den. Klageren, tidligere generalsekretær Ivar Egeberg i NIF, fikk imidlertid ikke medhold i sin klage over at han ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse i samme program.»