Narkotikapolitisk Forening, v. Arild Knutsen mot Drammens Tidende
Drammens Tidende brakte lørdag 18. desember 2004 et forsideoppslag og en reportasje fra en politiaksjon. Forsideoppslaget hadde tittelen » Hentet på jobb » og undertittelen » Arrestert av narko-politiet «. Forsidebildet viser to menn på vei ut av en butikk. Ansiktene deres og deler av butikkens fasade er sladdet. Reportasjen inne i avisen hadde følgende sitatoverskrift: » Folk må ikke tro at de kan ha høy partyfaktor med hasj og kokain uten av vi bryr oss? «. I ingressen het det:
«Politiet viser ingen nåde. Før jul blir mange unge menn pågrepet både hjemme og på arbeidsplassen.»
Reportasjen beskriver hvordan politiet pågriper en ung mann på jobb. Mannen er mistenkt for narkotikaforbrytelser. I brødteksten kommer det fram at mannen har en hasjklump i lomma når han blir tatt. Reportasjen inneholder fem bilder fra politiets ransakelse av mannens leilighet . I brødteksten er leiligheten beskrevet som følger:
» Leiligheten er en typisk ungkarsbolig. Gitarer, rullebrett, snøbrett og stereoanlegg er på plass. Sigarettsneipene ligger i askebegeret, og det er nok en stund siden vaskefilla har hatt grundige oppdrag i leiligheten. (?) Det blir raskt funnet mye brukerutstyr. Blant annet hasjpiper i forskjellige former, rullepapir, renseutstyr og en liten hasjklump. I vedovnen finner politiet rester etter rensing av hasjpipene.
Oppe på kjøkkenskapet finner de også et 30-talls ubrukte doseringsflasker til kokain eller amfetamin. -Det gir oss en pekepinn på at han har drevet med, eller driver med pulverstoffer, sier politifolkene uten at de finner noe kokain eller amfetamin.»
Og under mellomtittelen » Jakten fortsetter «:
«Tilbake på politistasjonen blir mannen konfrontert med funnene i leiligheten, hasjen i lommen og hva politiets etterforskning har avdekket. Han blir avhørt og etter en stund erkjenner han alt. Til slutt slipper mannen ut igjen ? men slipper nok ikke unna en reaksjon fra påtalemyndigheten i ettertid. Han slipper nok heller ikke unna å måtte forklare seg til sjefen på jobben. »
KLAGEN:
Klageren , Arild Knutsen i Narkotikapolitisk Forening, klager på vegne av mannen som ble pågrepet under politiaksjonen. Knutsen skriver i klagen:
«Jeg reagerer på at en ung mann hentes på jobb og for å si det mildt; får en viss grunn til å anta at han får sparken. (…) Bilder av leiligheten publiseres over to sider i lørdagsavisen. Trolig for at ingen skal misforstå angående hvem det dreier seg om. (…) Journalisten ramser opp gjenstander han fant i leiligheten og forsterket ydmykelsen ved å påpeke at det nok er en stund siden vaskefilla har hatt oppdrag i leiligheten. (?) Da den ulykkelige slippes ut påpeker journalisten som den største fornøyelighet at han allikevel ikke slipper unna påtalemyndighetene og at han må forklare seg på jobben.»
Klageren mener Drammens Tidende har krenket personvernet.
TILSVARSRUNDEN:
Drammens Tidende forklarer om bakteppet for reportasjen at «omfanget av narkotikamisbruk har økt blant Drammens unge, noe Drammens Tidende har rettet søkelys på ved flere anledninger. Utviklingen har gått i retning av at narkotiske stoffer som hasj og kokain misbrukes i nye og ?annerledes? miljøer».
Og videre i tilsvaret:
«Avisens medarbeidere la vekt på å opptre åpent og korrekt i forhold til mannen som ble fotografert under aksjonen som er omtalt i avisen. Vi hadde også et bevisst forhold til at forretningen, og dermed også hans arbeidsplass, ikke skulle gjenkjennes. Bildet av den arresterte ble tatt på utsiden av forretningen han arbeidet i. Vår fotograf hadde øyekontakt med vedkommende. Via politiet fikk avisen senere avklart med mannen at bildet av ham kunne benyttes så lenge det var sladdet. Den arresterte hadde ikke innvendinger mot at avisen ble med politiet under ransaking av leiligheten hans .»
Dessuten skriver avisens redaktør:
«Drammens Tidende ga i denne reportasjen leserne innblikk i en virkelighet i lokalsamfunnet som de færreste kjenner til. Artikkelen viser også politiets arbeidsmetoder og hvor nedverdigende det kan være ? og hvilke konsekvenser det kan få ? for såkalt ?vanlig? ungdom i ordinær jobb å bli tatt for narkotikaforbrytelser.»
«Det er avisens oppgave å fortelle om denne virkeligheten og utviklingen av et alvorlig samfunnsproblem. I denne sammenheng er reportasjebildet en viktig del av dokumentasjonen. »
» Bildet på side 1 (av mannen som blir pågrepet; sekr. anm.) er markant sladdet og viser derfor en anonym mann uten spesielle kjennetegn eller spesielle klær/merker. Det er gjort utsnitt som gjør det umulig for den alminnelige leser å se hvor bildet er tatt. (…) Bildene fra leiligheten er viktig dokumentasjon for å vise politiets arbeidsmetoder i slike saker. Disse bildene er også omhyggelig valgt og redigert .»
Klageren hevder at den impliserte ikke kjenner seg igjen i påstanden om at han skal ha hatt øyekontakt med fotografen. » Ei heller kjenner han seg igjen i påstanden om at avisen fikk avklart via politiet at bildet kunne benyttes så lenge det var sladdet «. Videre skriver klageren:
«Den impliserte forteller meg at han ikke lenger klarer å oppholde seg i nærheten av folk fordi ?alle vet hvem det dreier seg om? og han har mistet jobben. ?Alle forsto hvilken butikk det dreide seg om?. (?) Undertegnede og den impliserte er sterkt uenig med sjefredaktør Hans Arne Odde om at de har gjort det umulig for den alminnelige leser å se hvor bildet er tatt.»
Her viser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, idet han mener avisen har vært «for lite kritisk når de bruker politiet som kilde for informasjon?». «Gjenkjennelseseffekten av bildene fra leiligheten anser jeg for unødvendig hensynsløs og synes Vær Varsom-plakatens 4.5 er relevant å peke på i denne anledning.» I tillegg viser klageren generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7.
Avslutningsvis skriver han: «Den impliserte sier at han føler seg uthengt som bruker av kokain, noe han sier han ikke har brukt på flere år, fordi artikkelen forteller om noen ampuller i leiligheten som brukes til oppbevaring av kokain.»
Drammens Tidende «fastholder at fotografen hadde øyekontakt med den arresterte rett før bildet ble tatt, og at klageren var klar over at han ble fotografert». Avisen mener at «påstanden om at ?alle forsto hvilken butikk det dreide seg om?, er grunnløs». Videre fastholder avisen at det er vist tilstrekkelig kildekritikk ved at tekst og bilder er «et resultat av journalistiske vurderinger».
Drammens Tidende mener også å ha tatt tilstrekkelig hensyn ved valg av bilder:
«Bildene fra arrestasjonen er tatt slik at det ikke er mulig å se hvilken butikk det dreier seg om. Bildene fra ransakingen av boligen ble valgt med omhu slik at ingen spesielle kjennetegn etc. kom fram.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Drammens Tidende, om en politiaksjon mot en mann mistenkt for narkotikaforbrytelser. Førstesideoppslaget inneholdt et sladdet bilde av mannen som ble pågrepet, mens reportasjen var illustrert med bilder fra hans leilighet. Klageren, Narkotikapolitisk Forening med samtykke fra mannen, mener avisen ikke har vært tilstrekkelig kritisk i valg av kilder, og at bildene i reportasjen bidrar til at anonymisering ikke blir ivaretatt. Klageren hevder også det ikke var samtykke mellom avisen og mannen om bildebruken.
Drammens Tidende mener de har utøvd tilstrekkelig kildekritikk, og at journalistiske vurderinger ligger til grunn for valg av tekst og bilder. Avisen hevder at mannen som ble pågrepet var klar over at han ble tatt bilde av, og at det var en overenskomst mellom partene om bruk av bildene. Etter avisens mening er bildene er valgt ut og behandlet slik at ingen klare identifikasjonstegn framkommer.
Pressens Faglige Utvalg mener Drammens Tidende var i sin fulle rett til å bringe reportasjen, for å belyse et økende narkotikaproblem. Bruken av politiet som eneste kilde kan være problematisk, men her mener utvalget at avisen har tatt de nødvendige forbehold.
Utvalget konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder omstendighetene knyttet til førstesidebildet. Selv om dette bildet isolert sett ivaretar avisens intensjon om anonymisering, må bildet etter utvalgets mening sees i kombinasjon med de øvrige bildene inne i avisen. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, som maner til varsomhet med bruk av klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Utvalget mener avisen enkelt kunne valgt bilder som ikke i like stor grad gjorde den mistenktes leilighet identifiserbar.
Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, om forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Slik utvalget ser det, går avisen unødig langt i å forespeile en rettsreaksjon overfor mistenkte, noe som bør unngås så lenge skyldspørsmålet ikke er avgjort.
Drammens Tidende har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. februar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse