Mona Pedersen mot Hus & Bolig

Hus & Bolig hadde i nummer 4/2009 (distribuert fra 1. september) en artikkel med tittelen «Henger kraftuttrykk på veggen». Ingress:

«Drit og dra. Hold kjeft. Kylling er du sjøl. Tusenvis av kvinner og menn har i løpet av det siste året lett fram nål og tråd, og sitter i disse dager og broderer sirlige små korssting. Men ordene og uttrykkene som broderes står i sterk kontrast til det pyntelig(e) utseendet.»

Artikkelen handler om såkalt geriljabroderi, og den vesentlige kilden i artikkelen er Mona Pedersen. Hun opplyser at hun har drevet med geriljabroderi et par års tid og at hun har tatt initiativ til gruppa «For et mer aggressivt korssting» på Facebook.

Det opplyses i artikkelen at ideen om geriljabrodering kommer fra USA, og at Julie Jackson utga boka «Subvercive cross stitch» for ti år siden. Det vises også til at Mona Pedersen har fått støtte fra Norsk kulturråd til en ustilling om geriljabroderi.

Artikkelen var illustrert med et foto av et geriljabroderi, og Mona Pedersen er oppgitt som fotograf. Teksten er kreditert Nina Granlund Sæther, som er redaktør i Hus & Bolig.

KLAGEN:

Klager er den omtalte og intervjuede Mona Pedersen. Klagen dreier seg ikke om innholdet i artikkelen, men om redaktørens påståtte handlinger i etterkant av intervjuet med Pedersen.
Klageren opplyser at hun i juni 2009 ble kontaktet av redaktøren i Hus & Bolig med sikte på et intervju om geriljabroderi. Bakgrunnen var at hun i oktober 2008 hadde etablert en gruppe på Facebook, og at hun i februar 2009 hadde lansert et prosjekt kalt «Aksjon geriljabroderi». Hun opplyser at hun ble intervjuet i juni, at hun stilte to bilder vederlagsfritt til rådighet, og at hun ved gjennomlesing ikke hadde noe å utsette på artikkelen. Den sto på trykk i begynnelsen av september. Det anføres at det etter 1. juli 2009 ikke har vært kontakt mellom henne og bladets redaktør. Klageren skriver:

«9. november i år ble jeg gjort oppmerksom på at det var planlagt en bokutgivelse med tittelen «Geriljaborderi – Guerrilla Embroderies», forfattet av Nina Granlund Sæther. Boken utgis på Humorologisk forlag, hvor Granlund Sæther er oppgitt som daglig leder/adm. dir. Granlund Sæther er også skrivende redaktør i fagtidsskriftet Hus og Bolig. Hun er videre leder av Fagpressens redaktørforening, hvor hun blant annet framhever det å hindre stofftyveri mellom ulike medier som en viktig sak for foreningen.»

Klageren anfører at Granlund Sæther har brukt en tittel på boken som til forveksling er lik betegnelsen på klagerens prosjekt (Geriljabroderi), og klageren hevder at Granlund Sæther under intervjuet ble kjent med at klageren hadde planer om en bokutgivelse under samme navn. Videre anføres det at Granlund Sæther umiddelbart etter intervjuet i juni reserverte domenenavnet www.geriljabroderi.no «gjennom et annet av hennes private foretak; Hjertebank. Nettadressen leder til Humorologisk forlag, hvor Granlund Sæther ikke bare selger boken, men også markedsfører egne postkort, julekort, broderimønster og broderikits under fanen «geriljabroderi». Det anføres at intervjuet, som sto i Hus & Bolig, også er benyttet i boken, med små endringer, uten at det der er oppgitt at det er foretatt i annen sammenheng, og uten at klageren har samtykket til dette.

Klageren mener Hus & Boligs redaktør har opptrådt uredelig og at hun har «bedrevet samrøre mellom rollen som redaktør/journalist i Hus & Bolig og de private foretakene Hjertebank og Humorologisk forlag i egen vinnings hensikt». Klageren mener det ikke kan være tvil om at det var kontakten med henne som var den motiverende faktoren for Granlund Sæthers forretningsidé.

Det anføres i klagen at både klageren og Den norske forleggerforening, på vegne av klagerens forlag, har søkt juridisk bistand da man mener at det er begått lovbrudd.
Det opplyses også at klageren er medeier i nettstedet www.geriljabroderi.com.

TILSVARSRUNDEN:

Hus & Boligs redaktør avviser at hun har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 2.4, om å utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler. Det anføres at det dreier seg om en internasjonal trend som i løpet av det siste året har gått inn i det norske språket som geriljabroderi. Hun mener at selv om klageren aktivt har brukt begrepet, så dreier det seg ikke om et egennavn, men om en direkte oversettelse av det engelske guerrilla embroderies. Det vises også til at det finnes en nettside med tittelen www.subvercivecrosstitch.com og at det parallelle begrepet Ful-design brukes i Sverige. Redaktøren skriver: «Pedersen og Loraas (klagerens kollega; sekr. anm.) har med andre ord verken funnet opp denne typen spesielle broderier eller begrepet «geriljabroderi».»

Hun framhever videre at hensikten hennes med å intervjue klageren utelukkende var for å spre informasjon om prosjektet og gi det ekstra drahjelp.

Redaktøren avviser klagerens påstand om at hun fikk opplysning om klagerens bokplaner og broderikonsept under intervjuet. Hun hevder i sitt tilsvar at hun først ble kjent med bokplanene da hun mottok brev fra klagerens advokat. Hun anfører videre at hun registrerte nettdomenet www.geriljabroderi.no to dager før hun intervjuet klageren. «Jeg så et potensial i å formidle egne broderier og broderimønster på en hjemmeside, og oppdaget at domenet var ledig. Jeg hadde på dette tidspunkt ikke planer verken om å utnytte mine broderier kommersielt eller utgi bok.

Redaktøren skriver ellers at hun er fryktelig lei seg for at denne uheldige situasjonen har oppstått, men at hun ikke kan se at hun har utnyttet sin stilling til å oppnå private fordeler.

Klageren imøtegår redaktørens anførsel om at geriljabroderi er et «vanlig begrep». Hun hevder at begrepet ikke har vært brukt i Norge før hun og kollegaen lanserte sitt prosjekt
1. februar 2009. Det vises også til at googlesøk med geriljabroderi som søkekriterium utelukkede får treff som refererer til deres prosjekt.

Om klagegrunnlaget skriver klageren: «For det første finner jeg at det bryter med god presseskikk at Sæther som privatperson reserverer geriljabroderi.no gjennom sitt private foretak Hjertebank, parallelt med at hun arbeider med en sak (artikkel; sekr. anm.) om Aksjon Geriljabroderi som journalist/redaktør for Hus og Bolig. For det andre mener jeg hun har brutt god presseskikk når hun utnytter det samme intervjuet i boken ”Geriljabroderi” – utgitt på et annet privat foretak, nemlig Humorologisk forlag – slik at det framstår som om jeg uttaler meg direkte i boken.»

Klageren mener også at redaktøren må ha vært kjent med at det forelå planer om en bokutgivelse, blant annet fordi dette har vært grunnlaget for den støtte prosjektet har mottatt fra Kulturrådet.

Hus & Boligs redaktør gjentar i sitt siste tilsvar at hun ikke fikk informasjon fra klageren om at det ville komme en bok. Hun gjentar videre at hun selv ikke hadde noen bokplaner da hun intervjuet klageren. Videre:

«Da jeg på et senere tidspunkt bestemte meg for å samle mine broderier mellom to permer, hadde jeg rikelig tilgang på kilder om Pedersen (klageren; sekr. anm.) fordi Pedersen har uttalt seg til en rekke medier om samme sak. Jeg mener jeg som forfatter kan forholde meg til mine egne publiserte artikler på samme måte som jeg forholder meg til annen litteratur. At jeg valgte å bruke et par sitater fra ”Hus & Bolig” i min bok, var fordi jeg synes disse var bedre enn sitater i andre artikler. Jeg unnlot å skrive ”sier Pedersen til Hus & Bolig” for ikke å gi bladet jeg jobber i ekstra reklame.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som driver nettsamfunnet «For et mer aggressivt korssting» og prosjektet Geriljabroderi, mener redaktøren av bladet Hus & Bolig har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakaten fordi hun har utnyttet sin redaktørrolle for å oppnå private fordeler. Klageren hevder at redaktøren utga en bok om geriljabroderi, samt etablerte et nettsted med samme navn, etter at hun hadde intervjuet henne om temaet.

Redaktøren beklager situasjonen som har oppstått, men avviser påstanden fra klageren om at hun har opptrådt etisk uakseptabelt. Hun opplyser at nettstedet www.geriljabroderi.no ble etablert to dager før hun intervjuet klageren og at hun ikke hadde noe kjennskap til klagerens bokplaner før etter at hennes egen bok var utgitt. Redaktøren anfører dessuten at begrepet «geriljabroderi» ikke på noen måte kan være å anse som beskyttet, og at det er kjent i ulike former i mange land.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på at Vær Varsom-plakaten omfatter hele den journalistiske arbeidsprosessen, og at den også gjelder journalisters og redaktørers adferd. I det påklagede tilfellet er det ikke den publiserte artikkelen i Hus & Bolig som er påklaget, men handlingene til bladets redaktør i etterkant av publiseringen. Videre vil utvalget understreke at det ikke tar stilling til sakens åpenbare juridiske sider, primært knyttet til eiendomsrett til varemerke.

Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 2.4, der heter det: «Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.» Utvalget vil imidlertid understreke at dette ikke skal forhindre at journalister og redaktører har oppdrag utenfor egen redaksjon. I den foreliggende klagesaken mener utvalget at redaktøren i Hus & Bolig måtte kunne drive annen virksomhet ved siden av redaktørjobben, forutsatt at hun ikke utnyttet journalistoppdraget til egen fordel.

Videre vil utvalget generelt også vise til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, som advarer mot dobbeltroller og interessekonflikter. Etter utvalgets mening er dette et mer relevant punkt å se det påklagede forhold i lys av. Dette fordi det er vanskelig å se hvilke faktiske private fordeler redaktøren skal ha oppnådd i og med gjennomføringen og publiseringen av intervjuet med klageren.

I punkt 2.3 heter det: «Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.»

Selv om utvalget kan forstå klagerens reaksjon, er det vanskelig å se at Hus & Boligs redaktør skal ha opptrådt i strid med integritetspunktene i Vær Varsom-plakaten. Normalt må det være presseetisk akseptabelt at redaksjonelle medarbeidere også benytter det materiale de innhenter i sin journalistiske virksomhet på andre måter enn den opprinnelige, under forutsetning av at annet ikke var avtalt. Utvalget mener imidlertid på generelt grunnlag at pressefolk bør være varsomme med å engasjere seg på områder som også dekkes redaksjonelt. Dette må i særlig grad gjelde i forhold til redaktører, som i prinsippet ikke kan fristille seg fra noe stoffområde.

Utvalget har for øvrig registrert at redaktøren selv har sagt seg lei for situasjonen som har oppstått.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Hus & Bolig ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 9. mars 2010

Odd Isungset
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum