Statens vegvesen, Region sør, v. seksjonsleder Terje Bekker mot MotorBransjen

» Saltverket Bilverksted AS i Mandal har i forbindelse med godkjenning som kontrollorgan for periodisk kjøretøykontroll (PKK) fått seg en skikkelig ?nesestyver? fra Statens vegvesen, Region Sør. Og de er ikke de eneste. »

Styreformann Gunnar Kasin i Saltverket Bilverksted finner det «helt naturlig at en tilsynsmyndighet stiller klare krav hvor disse er hjemlet i et lovverk eller forskrift, og at både den verkstedstekniske utrustningen og de ansatte i bedriften er godt skikket i henhold til krav og forskrifter for å kunne utføre reparasjoner og kontroller av kjøretøy.» Deretter het det i artikkelen:

» Men da verkstedet i 2003 søkte om å få godkjenning som kontrollorgan ble dette avvist av Statens vegvesen, Region Sør, Arendal. Og uansett hva Saltverket Bilverksted har kommet med, sier Kasin at Statens vegvesen har spilt ?ball i hatt? med verkstedet i mer enn ett år. Avdelingsingeniøren som har stått for kontrollene har framsatt krav som ikke samstemmer med de faktiske forhold. Han har også kommet med trusler om stenging av verkstedet og strafferettslige reaksjoner mot to av de ansatte. »

Under mellomtittelen » Maktarroganse » hevder Kasin at «det hele dreier seg om prestisje og maktarroganse fra kontrollmyndighetens side » . Og bladet fortsetter:

» I dokumenter som MotorBransjen har fått tilgang til, kan vi lese at kontrollorganets avdelingsingeniør gjentatte ganger har kommet med pålegg som deretter har blitt endret til å omfatte noe helt annet. Saltverket Bilverksted fikk opprinnelig forelagt skisserte løsninger. Det tragiske er at bilverkstedet først brukte mye tid og penger for å imøtekomme avdelingsingeniørens mange forslag, før alt sammen ble avvist og nye krav og betingelser fremmet. Ingeniøren har også grepet inn i verkstedets disposisjoner angående organisasjonsoppbygging og ansettelse av egne mekanikere. »

Kasin tilføyer:

» – Vi tror nok bransjen har forståelse for at Saltverket Bilverksted er inderlig forbannet når en person som er ansatt av Statens vegvesen gjentatte ganger utviser slik uforstand og maktarroganse i tjenesten.»

Ifølge bladet skal den omtalte avdelingsingeniøren ha muntlig forklart «at han selv skulle avgjøre hvorvidt de aktuelle kandidatene var skikket til arbeidet. Fagbrev var ikke godt nok. Leserne får selv vurdere hvorvidt de mener en slik atferd sømmer seg for en offentlig tjenestemann. »

Videre tar MotorBransjen for seg avelingsingeniørens kontakt med et annet firma, Bilsenteret AS. En av eierne, Trond Holte, » har ved flere anledninger fått føle hva det vil si for egen sak å legge seg ut med den omtalte ingeniøren… » «Gjennom årene har det blitt noen besøk fra det offentlige kontrollorganet, men aldri tidligere har han sett maken til oppførsel og manglende samarbeidsvilje. » Også ifølge Holte skal ingeniøren ha kommet med trusler. Og bladet fortsatte:

» Den samme avdelingsingeniøren fra vegvesenet ga Bilsenteret en frist for å ordne opp i problemene. Imidlertid overkjørte ingeniøren verkstedets forsøk på å rette feilene med å sette en ny bindende frist, som var av så kort varighet at Bilsenteret ble fratatt muligheten til å innfri den. Holte var sammen ned andre personer fra verkstedssektoren innstilt på å oppnå dialog. Enkelte ganger trodde man at så også var tilfelle, men ved neste korsveg hadde vegvesenets representant trukket alle muntlige avtaler tilbake. »

» -Historiene om denne personen er mange, sier Holte, som særlig vil fremheve ett tilfelle: Det var i forbindelse med at Statens vegvesen i mai i år godkjente verkstedets bergingsbil. Frontruten som hadde en liten skade fikk ikke merknader. Dette var ikke godt nok for den fremadstormende kontrollanten. Vedkommende ble observert luskende utenfor bilforretningen på kveldstid med kamera, verkstedets ansatte så at han fotograferte frontruten. »

Under mellomtittelen » Har kontaktet advokat «, het det videre:

» Holte har vært spesielt utsatt og har fra avd. ingeniøren mottatt skriftlig at han (Holte) aldri mer skal få arbeide på et bilverksted. Holte ble utsatt for en personhets som førte til at han aldri visste hva som neste gang kunne skje. Særlig med tanke på forretningen og bilverkstedet ble livet, som han selv sier det, et sant helvete. -Det er merkelig at jeg ikke har endt opp som et vrak, mener han. »

» Saltverket Bilverksted har flere ganger ?arrestert? vegveseningeniøren for manglende kunnskaper om hans eget fag. Kasin sier at flere av bilverkstedene på Sørlandet som har hatt besøk av ingeniøren har den samme historien å fortelle som Saltverket Bilverksted, men med noen variasjoner i innholdet. »

» MotorBransjen har kontaktet noen av disse verkstedene og fått muntlig bekreftet at det har væ r t mangeartede problemer med vedkommende. Vi har imidlertid ikke fått noen av disse verkstedene til å bekrefte sine egne historier skriftlig. Det er synd, men uansett står i hvert fall både Gunnar Kasin og Trond Holte inne for at alle ubehageligheter som denne avdelingsingeniøren har og fortsatt forårsaker overfor deres respektive bedrifter er sanne. »

Til slutt i artikkelen skriver MotorBransjen:

» Vi har også snakket med avdelingsingeniøren selv. Han var ikke villig til å innrømme at det hadde funnet sted noe overtramp i forhold til regelverket i forbindelse med krav som Saltverket Bilverksted hadde blitt ilagt. Tvert imot mener ingeniøren at Statens vegvesen og Saltverket Bilverkstad har hatt en fin og konstruktiv dialog, og at etatens avdeling har nedlagt et betydelig arbeid i denne prosessen som i ettertid har vist seg å være av nytte for Statens vegvesen, Region Sør. »

KLAGEN:
Klager er Statens vegvesen, Region sør ved seksjonsleder Terje Bekker, med samtykke fra den omtalte avdelingsingeniøren. Klageren hevder at ingeniøren er » lett identifiserbar for alle innenfor verkstedbransjen i Vest-Agder, noe som gjør vedkommendes arbeidsvilkår i tida framover svært vanskelige. Det er derfor viktig å få påpekt det vi opplever som svært grove presseetiske overtramp både av personrelatert karakter, men også i forhold til saklig innhold. »

Det framgår at klageren har vært i telefonkontakt med bladets redaktør for å informere om at man vurderte klage til PFU. «I tillegg har jeg skrevet og oversendt pr mail en fremstilling av sakenes innhold slik vi mener de framstår ut fra den dokumentasjon som ligger i saken. Vi har pr dd ikke fått noe signal på om man vil ta dette motinnlegget inn i neste nummer av tidsskriftet. » (Kopi vedlagt).

Klageren hevder «at det journalisten her har skrevet er helt uten rot i virkeligheten og oppfattes som unyansert og feilaktig journalistikk med den hensikt å sverte en bestemt person og dennes renommé «. Punktvis tilbakevises påstander som framkommer i
artikkelen. I ett tilfelle mener klageren at bladet framstiller ingeniøren » nærmest som en skurk som sniker rundt på kveldstid for å ?fakke tjuver?».

Særlig reagerer klageren når det i artikkelen heter: » Leserne får selv vurdere hvorvidt de mener en slik atferd sømmer seg for en offentlig tjenestemann «.

«Journalisten skriver at han selv har snakket med ingeniøren. Slik det framkommer her ser det ut til at det har vært en dialog omkring både Saltverket og Bilsenteret. Så er ikke tilfelle. Journalisten har vært i kontakt med ingeniøren en gang og da for å avklare regelverket omkring vektkravene for å bli godkjent som kontrollorgan for periodisk kjøretøykontroll. Andre forhold omkring etableringen av Saltverket bilverksted eller Bilsenteret AS er ikke tatt opp med Statens vegvesen. »

«Vi er inneforstått med at det å drive offentlig tilsyn innebærer at man i perioder kanskje må ha en noe høyere terskel for hva man må akseptere av uttalelser. Likevel oppleves denne artikkelen som svært belastende for vedkommende…». «Det som journalisten ikke nevner i artikkelen er at han også har vært i kontakt med Vegdirektoratet for uttalelser. Disse har – hva jeg har fått opplyst – ikke villet kommentere saken både av hensyn til innholdet og det at den retter seg mot en ikke navngitt, men svært tydelig person.»

TILSVARSRUNDEN:
MotorBransjen tilskrev i første omgang klageren, med henblikk på å drøfte en eventuell minnelig løsning. I brevet het det at bladet «på ingen måte [har] vært ute etter å skade enkeltpersoner». » Men det vil neppe i pressesammenheng være mulig å belyse saker som dette uten at personer kan bli identifiserbare i mindre miljøer, selv om man ikke nevner navn .»

Bladet bekrefter å ha mottatt en mail fra klageren etter artikkelen, «men den inneholdt verken ønske eller anmodning om at dette skulle komme på trykk som et motinnlegg». Det vises også til en senere telefonsamtale med klageren, og heller ikke her skal ønsket om å få mailen inn i bladet ha kommet til uttrykk. Man ønsket imidlertid at debatten om Statens vegvesen skulle fortsette, og bladet tilbød seg derfor å trykke «en noe mer kortfattet» versjon av motinnlegget.

Klageren skriver i svarbrev til MotorBransjen at han ser det som «en helt naturlig del av prosessen» at bladet tar inn motinnlegget selv om saken ikke hadde vært oversendt PFU». Imidlertid kan ikke klageren se at redaksjonens brev gir svar på de forhold han mener er presseetiske overtramp, og ønsket derfor fortsatt PFUs vurdering.

MotorBransjen s redaktør avga etter dette ordinært tilsvar, der det innledningsvis opplyses at journalisten som skrev den innklagede artikkelen «har mangeårig faglig bakgrunn fra Norges Bilbransjeforbund, og var en pionér på området kvalitetssikring».

Journalisten skal tidlig ha fått «et bestemt inntrykk av at nevnte regionale konflikt i løpet av det foregående år hadde et betydelig omfang og at flere verkstedeiere var redde for det de oppfattet som maktmisbruk fra Vegdirektoratets kontrollør, med tap av eget levebrød som mulig konsekvens. Kun to verkstedeiere våget å stå fram, den ene i sammenheng med at han allerede hadde tapt alt.»

Ifølge bladet ble kontrolløren (avdelingsingeniøren) pr. telefon forelagt verkstedeiernes utsagn detaljert. «Kontrolløren avviste at det hadde funnet sted noe overtramp – tvert imot hevdet han at dialogen med bilverkstedene var den beste. MotorBransjens artikkel avsluttes med kontrollørens egen kommentar. Kontrolløren ba heller ikke om betenkningstid for f.eks. å kunne rådføre seg med sine overordnede før han kommenterte saken. »

Redaktøren hevder videre at oppringningen fra klageren i etterkant «artet seg som en beskjed, ikke som noen dialog». Klageren skal «i en militant tone» ha meddelt at han ville sende en mail. » Han antydet ikke at dette dreide seg om noe motinlegg i MotorBransjen, derimot at dette var et brev han vurderte å presentere for Pressens Faglige Utvalg. »

Heller ikke ved mottagelsen av mailen skal redaksjonen ha fått noen indikasjon på at det dreide seg om et motinnlegg som klageren ønsket publisert. For øvrig bemerker redaktøren at deler av innholdet i mailen var «utfall mot MotorBransjen og bladets journalist på et nivå som ikke er verdig noen kommentar». «Jeg lar i denne sammenheng brevets detaljer tale for seg.»

Som vedlegg til tilsvaret følger bl.a. kopi av artikkel i Statens vegvesens eget organ «Vegen og vi», med «partisk-subjektivt kortintervju» med klageren om PFU-saken. «I motsetning til MotorBransjen kontaktet ikke «Vegen og vi» den angivelige motparten (altså MotorBransjen) for innhenting av uttalelse om saken.»

» Et annet interessant aspekt ved denne artikkelen er at Bekker (klageren; sekr. anm.) i denne faktisk innrømmer at det har vært høy temperatur mellom etaten og verkstedene, stikk i strid med hans underordnedes uttalelse til MotorBransjen. »

Bladet viser også til tilsvarende uttalelser fra klageren i vedlagt kopi av artikkel i avisen Lindesnes.

Som vedlegg følger også erklæringer fra de to verkstedrepresentantene som uttalte seg i den påklagede artikkelen. Begge bekrefter at artikkelen «samsvarer med hvordan de hadde oppfattet problematikken som lå til grunn for den».

Klageren understreker at «vår fokus er, og har aldri vært annet enn å få belyst om det vi opplever som feilaktig og til dels injurierende journalistikk er innenfor eller utenfor de presseetiske rammer og retningslinjer som er tillagt norsk presse. (…) Samtidig ser vi det som rimelig å stille høyere krav til innholdsmessig korrekthet i et fagtidsskrift enn for eksempel hva som er tilfelle for mer populistiske tidsskrifter.»

I tilsvaret fastholder klageren at det «i dialogen mellom journalisten og kontrolløren aldri [ble] tatt opp forhold som vedrørte Bilsenteret AS. Det var således ikke aktuelt å rådføre seg med overordnede.»

Klageren «kan vanskelig» kjenne seg igjen i beskrivelsen av samtalen med redaktøren. «At han ikke hadde særlig lyst til å snakke ble fort oppfattet, men å påstå at det som ble sagt ble gjort i en militant tone må jeg bare avvise. Mener bestemt det ble sagt at brevet var ment som et motinnlegg til artikkelen. »

For øvrig frasier klageren seg forhåndskjennskap til MotorBransjens vedlagte artikkel fra Lindesnes, idet han hevder ikke å ha uttalt seg til avisen. Klageren bekrefter imidlertid at det «til tider var høy temperatur i saken med Bilsenteret», men avviser at dette kan tas til inntekt for «at det er slike forhold i hele bransjen».

«Vi mente at for å få belyst sakens realiteter var det viktig å skrive et motinnlegg som detaljert beskrev de faktiske forhold. Vi har ut fra dette ikke vurdert hvor stor spalteplass dette ville avstedkomme. Undertegnede har nok begrenset erfaring med avisredigering og dette har derfor ikke vært noe poeng når motinnlegget ble skrevet. At saken er så vidt kompleks at den vil kreve noe spalteplass om den skal gis en god gjennomgang synes uansett klart. »

MotorBransjen s redaktør tilbakeviser på ny at klageren skulle ha antydet at han ønsket mailen som ble sendt bladet publisert som motinnlegg. Redaktøren konstaterer i tillegg at klageren ikke har benyttet seg av muligheten av å få en forkortet versjon av motinnlegget på trykk.

» Vi har kommet fram til at vi heller ikke ønsker å gi Terje Bekker noe påskudd til å hevde at redaksjonen tar deler av hans brev ut fra den helhetlige sammenheng ved at vi selv forkorter det. Derfor velger vi å gjøre våre lesere oppmerksomme på saken på en godt synlig måte i marsnummeret ved å henvise interesserte til vår nettside www.bilnorge.no , der vi på en egen link vil legge inn både Franch Hagerups (journalistens; sekr. anm.) opprinnelige artikkel, Bekkers brev i sin helhet og en kronologisk orientering om sakens gang. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i fagbladet MotorBransjen, der søkelyset ble satt på forholdet mellom Statens vegvesen Region Sør og bilverksteder i Vest-Agder. Særlig ble det med sterkt kritisk fortegn fokusert på en bestemt avdelingsingeniør i vegvesenet, uten at vedkommende var navngitt. Vegvesenet påklager reportasjen, idet man mener ingeniøren er lett identifiserbar for alle innen bransjen i fylket. Selv om ingeniøren på forhånd ble kontaktet for kommentar, hevder klageren at han ikke ble forelagt de sterke påstandene fra bladets kilder, to verkstedeiere. I klagen inngår også at bladet ikke tok inn et motinnlegg som kort tid etter ble sendt redaksjonen.

MotorBransjen mener det neppe vil være mulig å belyse forhold som de aktuelle uten at personer kan bli identifiserbare i mindre miljøer. Ifølge bladet ble den omtalte ingeniøren detaljert forelagt verkstedeiernes utsagn, men han var ikke villig til å innrømme noen overtramp, slik det også framgår av artikkelen. MotorBransjen medgir å ha mottatt et etterfølgende e-brev fra klageren, men oppfattet ikke dette som et motinnlegg ment for publisering. Redaksjonen har imidlertid sagt seg villig til å trykke innlegget i moderert form.

Pressens Faglige Utvalg mener MotorBransjen måtte være i sin fulle rett til kritisk å ta for seg det anstrengte forholdet mellom verkstedbransjen og Statens vegvesen i Vest-Agder. Prinsipielt mener utvalget at det også må være mulig for pressen å rette søkelyset mot enkeltrepresentanter for offentlige myndigheter, når det nettopp er den enkeltes adferd kritikken retter seg mot.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget imidlertid at skytset som av kildene rettes mot den omtalte avdelingsingeniøren, er av svært skarp karakter og framstår som en ensidig negativ beskrivelse av vedkommende. Selv om påstand står mot påstand om i hvilken grad ingeniøren ble forelagt verkstedeiernes utsagn, og eventuelt gitt mulighet til å ta samtidig til motmæle, mener utvalget redaksjonen måtte forstå at artikkelen i foreliggende form ville måtte oppleves som svært belastende. Her legger utvalget vekt på den store sannsynligheten for at ingeniøren ville bli gjenkjent i det lokale bransjemiljøet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Når det gjelder e-brevet klageren senere sendte bladet, finner utvalget det i tillegg klanderverdig at redaksjonen ikke gjorde større anstrengelser for å klargjøre om brevet var å oppfatte som et motinnlegg man ønsket å få publisert. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling.»

MotorBransjen har brutt god presseskikk.

Oslo, 31. mars 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland, ,
Siri Bjerke, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller