Adv. Toril Wik (p.v.a. Jarle Veivåg) mot Bergens Tidende

PFU-sak 256/08


SAMMENDRAG:

Bergens Tidende (BT) hadde tirsdag 9. september 2008 som hovedoppslag på førstesiden:

«Frps partitopper skjønte lite da
nominasjonsmøtet ble kuppet
og Arbeiderpartiets muldvarp
fikk plass i bystyret. For Frp.»

Inne i avisen ble tre nyhetssider brukt på saken, og her med følgende hovedtittel:

«Han sitter i bystyret for Frp, men holder møte for et Arbeiderparti-lag i sitt eget hjem. Jarle Veivåg er fagforeningens muldvarp i Fremskrittspartiet.»

Reportasjen ble innledet slik:

«”Hei folkens. Styremøte i dag blir i Ole Vigs gt 7 hos Jarle Veivåg kl. 1830 for dem som ønsker å ta turen. Hilsen Trond”.

Slik er ordlyden i en kort e-postmelding sendt ut fra leder for Teknisk faglag av Det norske Arbeiderparti, Trond Hjelmeland, til lokallagets medlemmer fredag 29. august i år. Ikke noe galt med å kalle inn til møte i et av Arbeiderpartiets lokallag og avholde det i et privat hjem. Men det er likevel en hake ved innkallingen: Møteverten for Aps lokallagsmøte er bystyrerepresentant for Fremskrittspartiet.»

Avisen forteller videre om den angivelige bakgrunnen for at faglaget med Trond Hjelmeland i spissen, fra høsten 2005 ønsket å få en fagforeningsrepresentant inn i Bergen bystyre. Deretter heter det:

«Det uvanlige i denne saken er at Teknisk faglag av Det norske Arbeiderparti ikke forsøker seg på sitt eget parti. De bestemmer seg for å få sin mann inn på den andre siden av den politiske aksen – på Fremskrittspartiets lister. Forklaringen på partivalget er såre enkel. Frp er det eneste partiet som gjennomfører nominasjonen på en måte som gjør at slike kupp er mulig.»

Og senere:

«Valget faller på Jarle Veivåg, konserntillitsvalgt i Ragn Sells AS og en kjent skikkelse i fotballmiljøet. Som engasjert trener for byens ungdom i klubber som Djerv Løv Ham og Varegg harVeivåg mange venner. Våren 2006 melder han seg inn i Fremskrittspartiet.»

Videre skildres Veivågs vei via nominasjon til Frp-plass i bystyret etter kommunevalget 2007. Det framgår at Veivåg som medlem av oppvekstkomiteen har «gått stille i dørene». «I løpet av ti bystyremøter har han hatt ordet femganger, alle gangene om saker knyttet til oppvekstkomiteens arbeid…».

Til slutt i hovedartikkelen forteller BT dessuten:

«Også for Hjelmeland og Teknisk faglag av DnA er det på tide å gjøre opp status. Fredag 22. august sender Trond Hjelmeland ut innkalling til møte i faglaget. På sakskartet står det fire punkter. Punkt nummer to har tittelen ”Frp-prosjektet og info fra prosjektet”. Det tegner til å bli et lystig møte. ”Vi kjøper inn noe flytende for anledningen, skriver Trond Hjelmeland. ”Ta høyde for at det kan bli en bytur ut på kvelden”.»

Etter dette viser BT til e-meldingen med endringsopplysninger som ble sendt ut fredagen etter (29. august), og som refereres innledningsvis i hovedartikkelen.

Som illustrasjoner brukte avisen her bilder av Jarle Veivåg i arbeidsantrekk, og av bolighuset hans.

På den tredje av nyhetssidene (side 12) blir Trond Hjelmeland og Jarle Veivåg intervjuet, under sitattittelen «- Ideen om å gå inn i Fremskrittspartiet kom under en fuktig julefest i Ap-laget.» I ingressen het det:

«De to fagforeningskameratene la i går kveld kortene på bordet og bekreftet historien som har ført til at Veivåg i dag sitter i bystyret for Frp. – Etter hvert som det ble fuktigere utover kvelden, sa jeg meg villig til å gå inn i Frp, forteller Veivåg om julefesten i Teknisk faglag av DnA i 2005.»

Og i brødteksten blant annet:

«Hjelmeland sier at ideen om å prøve å få en person inn i Frp oppsto da festdeltakerne diskuterte hvordan grupper som Levende Ord og næringslivsinteresser kontrollerte andre partier. (…) – Vi hadde aldri drømt om at det skulle gå så lett. Hadde vi virkelig lagt ned krefter og ressurser i det, kunne vi jo tatt de ti øverste plassene på Frp-listen.»

«Begge to benekter at Veivåg har fungert som en muldvarp, og sier at han ikke har fått instrukser om hvordan han skulle opptre i bystyret. – Det ville vært stalinistisk og lagt et umenneskelig press på Jarle. Det er mulig at vi hadde litt skumlere tanker i utgangspunktet. Men han står helt fritt til å stemme som han vil, sier Hjelmeland.»

«- Jeg er ikke så opptatt av hvilket parti det er. Uansett er det saker som jeg er enig i, og andre der jeg har en annen mening. Da prøver jeg å argumentere for mitt syn internt, sier Veivåg. Han nevner omorganiseringen i Bydrift som en sak der han jobbet hardt for at Frp skulle gå inn for utsettelse av saken.»

«- Dersom jeg skulle vært muldvarp fra fagforeningen ville jeg ikke valgt å gå inn i oppvekstkomiteen. Det er et område der jeg er veldig engasjert, sier Veivåg. Han sier at han ikke har deltatt på flere møter i Ap-laget enn det han hadde hjemme hos seg selv. – Og det var ikke et møte. Vi tok noen øl og gikk på 80-tallsparty på Rick’s, sier de og ler.»

Intervjuet ble illustrert med bilde av Hjelmeland og Leirvåg, der sistnevnte har på seg treningstøy. Bildeteksten hadde stikkordene «Innrømmer kupp».

KLAGEN:

Klager er advokat Toril Wik, på vegne av Jarle Veivåg. Ifølge klageren har Bergens Tidende gjort seg skyldig i «en rekke brudd på normen for god presseskikk og Vær Varsom-plakaten».

Særlig reageres det på bruken av begrepet «muldvarp». «I henhold til bokmålsordboken betyr muldvarp: en person som driver hemmelig lyssky virksomhet.» «Dette har Bergens Tidende ingen dekning for å skrive. Det eksisterer ingen dokumentasjon eller andre bevis som underbygger at det er grunnlag for denne type karakteristikker.»

Klageren redegjør detaljert for Veivågs bakgrunn som tidligere medlem av Bergen Arbeiderparti, forut for overgangen til Bergen Fremskrittsparti våren 2006. «Som følge av sitt tidligere medlemskap i Teknisk Faglag og i kraft av rollen som tillitsvalgt i Bergen Tekniske Fagforening (BTF), har Veivåg fortsatt hatt relasjoner til medlemmer i faglaget. Flere av hans venner og bekjente er medlemmer både i Teknisk Faglag og BTF.»

Ifølge klageren har Veivåg opplyst at han ble spurt av et medlem av Fremskrittspartiet om han kunne foreslås som kandidat foran kommunevalget 2007, noe han takket ja til. «Veivågs bakgrunn, herunder hans medlemskap i BTF, var vel kjent for nominasjonskomitéen. Hans medlemskap der ble ikke ansett som et problem, snarere en fordel for Framskrittspartiet.»

«Som resultat av valget, endte Veivåg på en 14. plass. Dette ga Veivåg en plass som første vara. Da Fremskrittspartiet gikk inn i byrådssamarbeid sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre, rykket han opp til fast plass i bystyret. Alt dette er forhold som er offentlig kjent og som det ikke er mulig å påvirke på noen som helst måte.»

Om kontakten med Bergens Tidende heter det videre i klagen:

«Mandag 8. september ble Jarle Veivåg oppringt av en journalist i BT. Journalisten ville vite hvorfor det hadde vært møte i Teknisk Faglag hjemme hos Veivåg. Veivåg hadde da svart at det ikke hadde vært noe møte fredag 5., men forspill til 80-tallsparty på Rick’s. Veivåg ble deretter konfrontert med at de satt med innkallingen – e-posten fra Trond Hjelmeland. Veivåg informerte deretter om at Teknisk Faglag i utgangspunktet skulle ha et møte i Grønneviken, men dette ble avlyst.»

«Deretter kommer en tekstmelding hvor det framgår at Trond Hjelmeland ”off record” har bekreftet [at det] skulle være et møte hjemme hos Veivåg. Deretter blir Jarle Veivåg og Trond Hjelmeland enige om å møte journalisten på BT. Bakgrunnen for møtet med BT av at BT ønsket Trond Hjelmeland og Jarle Veivåg sin forklaring på hvorfor de hadde vært samlet hos Jarle Veivåg fredag kveld.»

«Jarle Veivåg ble aldri konfrontert med at BT hadde til hensikt å lage et førstesideoppslag hvor han ble framstilt som muldvarp for Ap. Veivåg hadde således ingen anledning eller oppfordring til å imøtegå de svært alvorlige påstandene som ble framsatt i BT 9. september 2008.»

Når det gjelder innholdet i selve reportasjen, påpeker klageren at det først er på side 12 at det kommer «en redegjørelse fra Jarle Veivåg og Trond Hjelmeland, hvor de forteller om bakgrunnen for at Veivåg ønsket å melde seg inn i Fremskrittspartiet». «Bortgjemt i artikkelen under overskriften ”80-tallsparty”, på side 12, kommer det først fra at: ”Begge to benekter at Veivåg har fungert som en muldvarp og sier at han ikke har fått instrukser om hvordan han skulle opptre i bystyret.»

«De titlene som benyttes endrer meningsinnholdet i artikkelen fra å beskrive en naturlig og vanlig demokratisk prosess, hvoretter Veivåg ble valgt inn i Bystyret på lovlig måte for Bergen Fremskrittsparti, til å beskrive Veivåg som en alvorlig fare for demokratiet. Slike beskyldninger har Bergens Tidende ikke dekning for.» «Bergens Tidende har vidløftiggjort en anonym e-post som ble sendt til avisen, skrevet av Trond Hjelmeland…».

Ifølge klageren reagerer Veivåg også på bruken av bilde av ham i treningstøy, idet han «hadde fått løfte om at det var bildene av ham i ”nøytralt” antrekk som eventuelt ville bli brukt».

Det legges i klagen vekt på at «oppslaget i BT har hatt store konsekvenser for Jarle Veivåg, politisk, profesjonelt og personlig». Som vedlegg følger kopier av korrespondanse angående eksklusjon fra Fremskrittspartiet i oktober 2008, et vedtak Veivåg anket til landsstyret i Frp.

Etter klagerens mening har BT brutt med følgende punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.1 (anonyme kilder), 3.3 (premissene i intervjusituasjonen), 4.1 (om saklighet og omtanke), 4.4 (om titler som skal ha dekning i stoffet), 4.10 (bilder tatt i annen sammenheng) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Klageren understreker avslutningsvis at Veivåg «ikke er en profesjonell politiker med lang erfaring i politikken». «Han er en vanlig arbeidstaker som er på begynnelsen av sin første periode som folkevalgt i Bergen bystyre. Dette stiller særlige krav til Bergens Tidende i forhold til å sikre at Veivåg har en reell mulighet for å forstå hvilken type sak han betraktes som deltaker i og at han har en reell mulighet til kontradiksjon.»

For øvrig brakte BT reaksjoner på opplysningene om Leirvåg, og samtidig en kommentarartikkel med tittelen «Offer: Demokratiet» av avisens politiske redaktør.

TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidende «bestrider ikke at Veivågs karriere har fått et skudd for baugen, men kan ikke se at dette skyldes presseetiske overtramp». «Vår påstand er at det var og er dekning både for førstesideoppslaget og artiklene om Jarle Veivågs vei inn i lokalpolitikken.»

«Om man skal forstå Teknisk Faglags motiv for å få en fot innenfor For Fremskrittspartiet, må man kjenne debatten om privatisering av offentlige tjenester i Bergen. (…) Blant dem som engasjerte seg i debatten var Trond Hjelmeland og Jarle Veivåg. I 2005 advarte de i et felles leserinnlegg mot konsekvensene av privatisering av kommunale etater. Hjelmeland var da leder for Bergen Tekniske Fagforening (BTF). Veivåg var klunbbleder ved Ragn Sells AS. Begge var medlemmer av Arbeiderpartiet.»

«1. juli 2004 ble det kommunale foretaket Bydrift Bergen opprettet. Byrådets målsetting var at foretaket skulle omgjøres til et aksjeselskap innen halvannet år. Denne prosessen kunne få konsekvenser for mange av de 220 ansatte i foretaket. I 2005 inngikk byrådet og Arbeiderpartiet budsjettforlik. Avtalen innebar planene om å omgjøre Bydrift Bergen til aksjeselskap, ble lagt på is. Men i2006 gikk foretaket med stort underskudd, og byrådet ville igjen dele opp Bydrift Bergen.»

«Trond Hjelmeland var svært aktiv i prosessen rundt Bydrift Bergen. Han hadde som tillitsvalgt klar interesse av at foretaket fikk leve. Både Hjelmeland, Bergen Tekniske Fagforening og Teknisk Faglig visste at valget i 2007 kunne bli avgjørende for Bydrift Bergen KF og mange kommunale arbeidsplasser.»

«Etter valget i 2007, dekket journalist Pål Andreas Mæland den politiske kampen om Bydrift Bergen. En av hans naturlige primærkilder var Trond Hjelmeland, som på dette tidspunkt ga uttrykk for at han hadde god oversikt over hva som rørte seg i de ulike partiene. Under Hordaland Arbeiderpartis fylkesårsmøte i april 2008, var Bydrift Bergen et hyppig samtaleemne.»

«Etter å ha dekket fylkesårsmøtet, mottok journalist Krister Hoaas tips om at medlemmer av Arbeiderpartiet hadde ”kuppet” Fremskrittspartiet. Kilden hevdet at Trond Hjelmeland hadde regien. Bakgrunnen var at Hjelmeland ønsket mer informasjon om Bydrift-saken, og at Frp spilte en nøkkelrolle i foretakets fremtid.»

«Selv om Bergens Tidende i april 2008 hadde informasjon om Frp-kuppet, ble artikkelen ikke publisert før den 9. september samme år. Først da kunne avisen dokumentere samrøre mellom Jarle Veivåg og et av Arbeiderpartiets lokallag. I september fikk BT først vite at Veivåg hadde innrømmet sin rolle i kuppet overfor venner og bekjente. Deretter fikk avisen tilgang til to e-poster skrevet av Trond Hjelmeland. (Begge gjengitt i reportasjen; sekr. anm.).

BT bekrefter telefonkontakten med Hjelmeland/Veivåg 8. september, der «begge nektet kategorisk for at Teknisk Faglag av DNA og/eller Bergen Tekniske Fagforening hadde vært involvert i Frps nominasjonsvalg. Mens Veivåg holdt seg til denne versjonen gjennom hele intevjuet, innrømmet Hjelmeland – etter å ha fått lest opp sin egen e-post – at BTs påstand stemte. Han ba da om å få avbryte intervjuet fordi han ville snakke med Veivåg før han ga en offisiell kommentar.»

«Senere samme dag stilte Veivåg og Hjelmeland til intervju i BTs redaksjonslokaler. To journalister og en fotograf var tilstede. De to politikerne og fagforeningskameratene valgte da å legge kortene på bordet. (…) Ifølge Hjelmeland brukte lokallaget selv betegnelsen ”politisk eksperiment” om prosessen som skaffet en arbeiderpartipolitiker inngangsbillett til Frps gruppemøter.»

«Etter vårt syn er det dokumentert at Teknisk Faglag kuppet Fremskrittspartiets nominasjonsmøte. I tillegg til nevnte e-poster, har Bergens Tidende vært i kontakt med en rekke medlemmer av Teknisk Faglag og Bergen Tekniske Fagforening. Ti personer har bekreftet BTs fremstilling av saken. En av dem, Erik Skjæveland, har stått frem og fortalt at han forsøkte å stoppe kuppet ved å varsle Frp i Oslo.»

Kopi av intervju med Skjæveland i BT 17.09.08 følger vedlagt.

Avisen stiller seg «noe uforstående» når klageren hevder at Vær Varsom-punkt 4.14 er brutt. «Veivåg har definitivt fått anledning til samtidig imøtegåelse. (…) Da Hjelmeland og Veivåg lot seg intervjue den 8. september, innrømmet de både å ha planlagt og medvirket til et kupp. (…) Premissene for intervjuet var klarlagt. Veivåg fikk god tid til å forberede seg og forklarte seg åpent om sin rolle i saken.»

Angående klagerens reaksjon på begrepet «muldvarp», viser BT til at Veivåg aldri har fortalt sine «nye partikolleger» hvilke motiver han hadde for å bli medlem av Frp. «Han har bak deres rygger deltatt i et Arbeiderparti-møte der formålet blant annet var å rapportere om status for ”Frp-prosjektet”. Da Bergens Tidende konfronterte Veivåg med disse opplysningene, valgte han å snakke usant.»

«Dette indikerer at Veivåg visste at sannheten var problematisk om den ble offentlig kjent. Etter vårt syn er det dekning for å betegne Veivågs politiske virksomhet som både lyssky og hemmelig – i alle fall for alle som ikke var medlem av hans gamle arbeiderpartilag.»

«Når et arbeiderpartilag i hemmelighet mobiliserer for å få en av sine på bystyrelisten til et parti i andre enden av den politiske aksen, driver de et spill de fleste tillitsvalgte oppfatter som uryddig. Bergens Tidende registrerer [at] Frp har ekskludert Jarle Veivåg og at Arbeiderpartiet har lagt ned Teknisk Faglag som følge av denne saken.»

For øvrig avviser BT at det under intervjuet med Hjelmeland/Veivåg ble inngått noen avtale om hvilke bilder som skulle brukes.

Avisens tilsvar avsluttes ellers slik: «Etter vår mening bærer Veivågs uttalelser og PFU-klage preg av at han ikke har forstått alvoret av sine handlinger. Da han stilte til intervju, forutså han sannsynligvis ikke konsekvensene saken ville få for ham og hans gamle lokallag. Vi forstår at han opplever artiklene som belastende, men vårt standpunkt er at BTs arbeid med denne saken ligger i kjerneområdet av vår oppgave som kritisk presse.»

Klageren påpeker «for ordens skyld» at BT sammenblander Teknisk Faglag, som var et partilag av Ap, og Bergen Tekniske Fagforening, som betegnes som en upolitisk organisasjon med medlemskap i YS.

Videre har klageren merket seg BTs gjentakelse av «den mest alvorlige beskyldningen», dvs. karakteristikken av Veivåg som Aps «muldvarp», «uten at påstanden er underbygget av annet enn spekulasjoner omkring motiv fra Teknisk Faglag og Bergen Tekniske Fagforening». Ifølge klageren hadde Hjelmeland/Veivåg gjennom sine posisjoner i fagforeningen «rikelig anledning» til å få innsyn i kommunale saker, «ofte lenge før de ble oversendt de politiske partiene.»

«Jarle Veivåg fikk aldri konkret spørsmål om innholdet på sakslisten som Trond Hjelmeland hadde sendt ut, som innkalling til styremøte i Teknisk Faglag. Som allerede redegjort for i selve klagen, har både Jarle Veivåg og Trond Hjelmeland, i intrevjuet med BT 8. september, redegjort for bakgrunnen for disse e-postene. For det første understreket de for journalisten at e-postene lett kunne misforstås av utenforstående. De brukte derfor mye tid til å forklare de faktiske forhold som lå til grunn for e-postene.»

«Trond Hjelmeland vedgikk i intervjuet et e-posten var upresis og kunne mistolkes. Videre
at han ikke burde ha brukt ordet styremøte i sin siste e-post. Begge informerte videre om hvem som var til stede på vorspielet. Disse opplysningene kom ikke fram i intervjuet med Jarle Veivåg… Det er således ikke korrekt… at Veivåg definitivt har fått anledning til samtidig imøtegåelse.»

Etter klagerens mening bør BT dokumentere at avisen ved innledningen til intervjuprosessen forela Veivåg «det konkrete innholdet i førstesideoppslaget 9. september, samt artikkelen for øvrig». Samtidig etterlyser klageren dokumentasjon på at Veivåg skulle ha lekket informasjon til Ap, fra interne møter i Frp, «og at slik dokumentasjon er fremlagt for Veivåg».

Under henvisning til Vær Varsom-punkt 3.7, anfører klageren at Veivåg også har «vanskeligheter med å se hvor ”meningsinnholdet” til intervjuobjektene er gjengitt i artikkelen 9. september»,

Og klageren tilføyer: «De eneste ”kortene” som ble lagt på bordet, var ifølge Veivåg, at han i intervjuet informerte BT om prosessen knyttet til utmeldingen av Ap – da hans ideologiske ståsted var nærmere Frp.» «Under en hver omstendighet kan ikke prosessen som innebar at Jarle Veivåg fikk plass i bystyret karakteriseres som et kupp.»

Når det gjelder intervjuet med Erik Skjæveland 17. september, mener klageren at dette i seg selv innebærer et brudd på Vær Varsom-punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger. Klageren kan vanskelig se at Skjæveland kan brukes som «sannhetsvitne», siden BT ikke dokumenterer at e-poster med varsling av Frp sentralt virkelig eksisterer.

For øvrig fastholder klageren sine tidligere anførsler om bildebruken.

Bergens Tidende sier seg forundret over deler av klagerens argumentasjon, under henvisning til at Veivåg aldri har bestridt avisens framstilling av hendelsesforløpet i saken. «Tvert imot. Da han lot seg intervjue… ga han ytterligere opplysninger som underbygde Bergens Tidendes dokumentasjon. Veivåg har aldri kontaktet BT for å bestride eller dementere noen av de gjengitte sitatene.»

Når det gjelder klagerens anførsel om «sammenblanding» av Teknisk faglag og Bergen Tekniske Fagforening, medgir BT «at det ikke var så lett å skille de to organisasjonene fra hverandre». «Årsaken var at de samme personene gikk igjen i begge styrene. Trond Hjelmeland ledet både Teknisk faglag og Bergen Tekniske Fagforening, og han oppfordret medlemmer av fagforeningen om å gi Veivåg slengere under valget i 2007. Hjelmeland vedgikk overfor BT og TV 2 at de ikke hadde maktet å skille godt nok mellom fagforeningsledere og politikere.»

BT går i rette med klagerens påstand om at avisens redegjørelse for «Frp-prosjektet» er «rene spekulasjoner». «Det var Trond Hjelmeland og Jarle Veivåg som selv oppga kampen for Bergen Bydrift som motiv da de lot seg intervjue mandag 8. september.»

«Artikkelen den 17. september i fjor (intervjuet med Skjæveland; sekr. anm.) kritiserer ikke først og fremst Jarle Veivågs opptreden, men Fremskrittspartiets håndtering av saken. Vi kan vanskelig forstå at dette skal ha betydning for PFUs behandling av klagen, men om utvalget ønsker det, kan de få tilsendt kopi av en av e-postene Skjæveland sendte Frps hovedkontor.»

Avisen fastholder at Veivåg ble «konfrontert med alle fakta og karakteristikker som er gjengitt i Bergens Tidendes artikler».

Klageren har, etter avsluttet formell tilsvarsrunde, kommet med ytterligere kommentarer angående intervjuet med Skjæveland 17.09.08 og e-postene han angivelig skal ha sendt til Frp sentralt. «Disse e-postene er meget relevante for saken. Ifølge Veivåg må oppslaget 17. september 2008 leses i en større kontekst. Artikkelen er med på å bygge opp under BT sitt oppslag – som er hovedgjenstand for klagen – 9. september 2008.»

Som vedlegg følger kopier av klagerens seneste korrespondanse med Fremskrittspartiet angående eksklusjonen av Veivåg.

Bergens Tidende opplyser i en avsluttende replikk at avisen er i besittelse av en e-post Skjæveland sendte Frp 26. august 2007. «Denne dokumenterer at Skjæveland var i dialog med Frps ledelse om forholdene i Bergen før kommunevalget. (…) Uansett mener vi at disse e-postene har liten relevans for Veivågs klage, som primært dreier seg om vår artikkel om selve kuppet… Den er basert på helt andre kilder enn Skjæveland.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje der Bergens Tidende (BT) betegnet Fremskrittspartiets bystyremedlem Jarle Veivåg som Arbeiderpartiets «muldvarp». Samtidig konstaterte avisen at Frps nominasjonsmøte ble «kuppet» foran kommunevalget 2007. Veivåg klager via advokat over BTs påstander, med henvisning til at det ikke finnes dokumentasjon eller bevis som underbygger at det er grunnlag for karakteristikkene som ble brukt. Klageren hevder dessuten at han aldri ble konfrontert med at avisen ville komme med et oppslag som det påklagede, og dermed heller ikke gitt reell mulighet til samtidig imøtegåelse.

Bergens Tidende mener å ha full dekning for skildring og karakterisering av klagerens vei inn i lokalpolitikken. Det vises til hans tidlige engasjement i debatten om privatisering av offentlige tjenester i Bergen, og det lokale Ap-faglagets motiv for å få en fot innenfor i Fremskrittspartiet. Videre vektlegger BT e-postmeldinger som gjaldt innkalling til møte i Ap-faglaget, hjemme hos klageren. Avgjørende betydning tillegger avisen imidlertid innrømmelser som ble gjort i et fellesintervju med klageren og lederen av faglaget, presentert som del av den påklagede reportasjen.

Pressens Faglige Utvalg mener Bergens Tidende var i sin fulle rett til å sette søkelys på bakgrunnen for at klageren, som tillitsvalgt i fagbevegelsen og tidligere Ap-medlem, fikk innpass i Fremskrittspartiet.

Selv om avisen med karakteristikkene «kuppet» og «muldvarp» setter saken på spissen, anser utvalget likevel – som i tidligere klagesaker – at det i den politiske journalistikken må være stor takhøyde og rom for sterk ordbruk. Etter utvalgets mening kan begrepet «muldvarp» tillegges ulike betydninger, men utvalget finner det uansett presseetisk akseptabelt å bruke uttrykket, siden BT i reportasjen sannsynliggjør hvilke valgstrategiske vurderinger som ble gjort i Ap-faglaget. Helt avgjørende blir det også for utvalget, når faglagets leder i fellesintervjuet med klageren klart medgir at målet var å få en person innenfor i Frp.

For øvrig kan ikke utvalget forstå klagepunktet om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, siden det av fellesintervjuet med Ap-faglagets leder tydelig framgår at begge får ta avstand fra berettigelsen av uttrykket «muldvarp». Utvalget kan ellers ikke se at det fra klagerens side er påvist faktiske feil i saksframstillingen. Snarere synes uttalelsene i fellesintervjuet fullt ut å bekrefte avisens skildring av hendelsesforløpet.

Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. mars 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Hege Holm, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye