Security Park AS ved daglig leder mot Aftenposten

Aftenposten hadde lørdag 13. november 2010 en nyhetsartikkel om parkeringsklager. Tittelen på hovedoppslaget var: «– Presses til å skrive ut bøter» med undertitlene: «Parkeringsvakter reagerer på metodene» og «Stadig flere bilister klager på bøter».
Ingressen:

«Parkeringsvakter blir presset til å jukse med bøter, ifølge de ansattes egen organisasjon.»

Artikkelen var illustrert med et stort bilde av en parkert bil, der en gående person ses i bakgrunnen. Personen er avmerket med rød ring. Bildetekst:

«I avslaget på en parkeringsklage fikk Ragnhild Aandstad dette bildet som vedlegg.»

Et sitat fra Aanstad er fremhevet under bildet:

«”I brevet fra Security Park sto det at betjenten hadde observert at jeg forlot området. Når bildet av bilen og meg legges ved, tolket jeg det som et bevis på dette.” Ragnhild Aandstad.»

Artikkelen bygger på et intervju med en talsperson for parkeringsvaktenes fagforbund. Han uttaler at mange parkeringsvakter føler et press til å skrive ut bøter fordi lønnen er knyttet opp mot antall bøter, og at i noen parkeringsselskaper blir vaktene sagt opp om de ikke skriver ut nok bøter. Videre uttaler leder i Norpark at dette ikke er en ukjent problemstilling, og at slike arbeidsforhold skader bransjens omdømme.

I en underartikkel omtales den konkrete klagesaken til Aanstad. Tittelen er: «Følte seg overvåket» og ingressen:

«Et parkeringsselskap svarte på en klage med å sende et bilde av bilføreren idet hun forlater P-plassen.»

Ifølge artikkelen følte klager seg overvåket:

«Da hun klaget på en kontrollavgift på 710 kroner som hun ble ilagt utenfor en butikk i Oslo, svarte parkeringsselskapet Security Park med å sende et bilde av bilen der hun gjenkjente seg selv i bakgrunnen, spaserende bort fra området.»
Klager opplyser i artikkelen at hun gikk over vegen for å hente sønnen i et bursdagsselskap, før hun gikk inn i matbutikken for å handle – noe hun har kvittering for. Security Park uttaler at kundeparkering kun er tillatt i den tiden man er kunde, og forklarer bildet slik:
«Selskapet bekrefter også at bildet er tatt manuelt av en betjent, men det skal ifølge selskapet bare bevise at bilen sto parkert der, ikke at Aandstad forlot området. ”Bildet av kjøretøyet er ikke fremlagt som ”bevis” på at vedkommende person forlot området. I saken er det tydelig sagt at hun er observert – ikke avbildet. At hun gikk forbi i bakgrunnen da betjenten tok bildet, er åpenbart en tilfeldighet – forutsatt at det er hun som er avbildet”, skriver regionsjef Miguel Paulos i en e-post til Aftenposten. Han understreker at klagesaken er til behandling i Parkeringsklagenemnda, og at selskapet vil respektere avgjørelsen som faller der.»
Artikkelen inneholder flere reaksjoner på Security Parks oppførsel. Datatilsynet uttaler:
«– Hvis de bruker kamera på en slik måte, tråkker de over en grense. Praksisen er uakseptabel, og jeg håper det er en enkeltstående hendelse, sier Skåra.»
Matbutikken Coop, som har engasjert Security Park, kommenterer:
«– Praksis er at man aldri tar bilder av personer eller av noen som forlater området, sier informasjonssjef Ole André Myhrvold i Coop Norge. – I september ble instruksen skjerpet overfor parkeringsselskapet. Coop Norge gjorde det tydelig at det ikke skal ilegges bot når man har trukket en parkeringsbillett, selv om man går til et annet sted enn til vår eiendom, sier han.»
Begge artiklene ble i sin helhet publisert på nett.

KLAGEN:

Klager er Security Park AS ved daglig leder. Klager reagerer på at journalisten brøt en avtale og utelot deler av svaret selskapet ga. Det vises til punkt 3.8 i Vær Varsom-plakaten. Videre reageres det på tittelbruk (4.4), bildebruk (4.10 og 4.12) og at artikkelen bryter med punkt 4.1, saklighet og omtanke.

Klager opplyser at på grunn av uheldige erfaringer med journalister, svarer bedriften kun skriftlig på henvendelser fra pressen. Klager har lagt ved hele e-post-korrespondansen med Aftenpostens journalist.

Klager reagerer på at journalisten først tok kontakt angående bildet av bilen, da var spørsmålet om det aktuelle parkeringsområdet var videoovervåket, og journalisten skrev at han ikke var så interessert i selve parkeringstvisten. Etter hvert ble imidlertid journalisten interessert i tvisten likevel. Klager mener det er kritikkverdig at formålet med henvendelsen endres på en slik måte.

Videre opplyser klager at journalisten lovet at klagers svar skulle bli gjengitt ordrett og i sin helhet. Klager skriver: «Til og med antall ord ble angitt og akseptert.» Klager mener imidlertid at journalisten brøt avtalen da han utelot avsnittet: «Vi merker oss at du som journalist legger kvinnens versjon av hendelsesforløpet til grunn som et faktum. Det er ditt valg, men som kontrollør av eiendommen må et parkeringsselskap forholde seg til det som er objektive fakta – ikke subjektive påstander. Og faktum er at kvinnen forlot området (dette har hun selv bekreftet) før hun ca. 40 minutter senere kjøpte to kartonger med melk til kr. 29,-. Hva som har skjedd i mellomtiden kan man jo spekulere i, men faktum er at hun har brutt reglene som gjelder for parkering på eiendommen. Dette er det betjentens oppgave å sanksjonere.»

Klager skriver: «Han (journalisten; sekr.anm.) likte åpenbart ikke svaret, og mente at han kunne bestemme hvordan vi skulle forholde oss til hans spørsmål og saken for øvrig. Han prøvde å begrunne dette med at SPAS hadde innlatt seg på en ”irrelevant” polemikk med ham, som han nå ensidig bestemte ikke skulle gjengis – stikk i strid med de løfter han hadde gitt.» Slik klager ser det, er ikke avsnittet polemikk, men journalisten har valgt å tro på kvinnens forklaring. Klager viser til punkt 3.8 i Vær Varsom-plakaten. Klager skriver: «Ettersom innskrenkinger i en uttalelse – i alle fall i den foreliggende situasjon – må anses som en endring. Utelatelsen forringer tilsvaret i vesentlig grad.»

Det verste bruddet, ifølge klager, er artikkelen som kommer på trykk. Klagerens hovedpoeng er at to saker er blandet sammen, og at selskapet blir fremstilt som om de presser parkeringsvaktene til å skrive ut bøter. Tittelen på hovedsaken er «- Parkeringsvakter presses til juks», og samtidig vises et bilde av bilen fra den omtalte tvisten med Security Park AS. Klager skriver: «I artikkelens første del fremsettes det en rekke generelle uttalelser som knytter seg til påstandene i overskriften. Så – uten noen som helst tilknytning til temaet – blir saken om SPAS som er omtalt ovenfor presentert. Bildet har altså ingen forbindelse med overskriften i saken og overskriften har ingen forbindelse med den delen av artikkelen som omhandler saken SPAS har blitt forespurt om. Mauren (journalisten; sekr. anm.) har altså mikset denne saken (om SPAS) sammen med et veldig negativt tema som kun er omtalt i generelle vendinger og uttalelser, uten at det er noen som helst sammenheng mellom det temaet artikkelen iht. overskriften handler om og den saken SPAS ble forspurt om av Mauren. Men det faktum at begge forhold omtales i samme artikkel gir naturligvis et inntrykk av at det er en sammenheng.» Ifølge klager er en slik usaklig sammenblanding brudd på punktene 4.1, saklighet og omtanke, 4.4, tittelbruk, 4.10, bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige, og 4.12, bildebruk, i Vær Varsom-plakaten.
Klager legger også ved eksempler på hva som blir stående om firmaet på nett etter slike oppslag (vedlegg 3 og 5).

Klager skriver til slutt at Aftenposten har opptrådt uredelig og fremstilt fakta på en usakelig og insinuerende måte, og forklarer: «Det er slike erfaringer som gjør at selskapet vil vurdere å slutte å besvare alle henvendelser fra journalister.» Klager forklarer at selskapet har en ensidig negativ erfaring med journalister, og refererer til en tilsvarende PFU-sak (vedlagt). Klager: «Vårt håp er imidlertid at PFU ser urimeligheten i at visse selskaper er å anse som ”fritt vilt” for journalister fordi de opererer i en bransje som anses for å ha lav anseelse i opinionen. Det er ikke dette vi forbinder med sannhet, rimelighet og rettferdighet – begreper som burde vært veiledede for enhver journalist.»

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten mener artikkelen ikke bryter med god presseskikk. Slik avisen ser det, handler Vær Varsom-plakatens punkt 3.8 om kilder som ønsker å endre avgitte uttalelser. Avisen opplyser at det i samme punkt står at ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering av redaksjonelt materiale, og Aftenposten mener at det er nettopp dette
klager driver med. Videre kan ikke avisen se at artikkelen er av en slik form at den skulle innebære noe brudd på punkt 4.1, saklighet og omtanke. Det anføres at det er dekning for tittelbruken siden det er dette intervjuobjektene sier, og at bildet er det klager fikk tilsendt av parkeringsselskapet – og som omtales i artikkelen. Avisen mener at det eneste punktet som kan være relevant, er punkt 3.3, om å gjøre premissene klare (for intervjusituasjonen). Aftenposten innrømmer at den gikk for langt i e-postutvekslingen ved å love at svaret skulle komme ordrett og uavkortet på trykk. Avisen skriver at den imidlertid tok det som en forutsetning at svaret holdt seg til saken.

Avisen opplyser videre at artikkelen var en del av et større oppslag om hvordan parkeringsvakter håndhever bestemmelsene på private parkeringsplasser. Aftenposten skriver at bakgrunnen for artikkelen var en bilist (kvinne) som klaget på kontrollavgiften, og som i avslaget på klagen fikk vedlagt et bilde av bilen og seg selv spaserende bort fra parkeringsplassen. I avslaget skrev selskapet at hun ble ”observert” gående bort fra parkeringsplassen. Kvinnen opplevde dette som overvåking og tolket bilde som ”et bevis” på dette.

Aftenposten skriver at den tok kontakt med selskapet først for å få kartlagt fakta. Da parkeringsselskapet bekreftet at bildet var tatt manuelt, mener avisen at dette styrket kvinnens opplevelse av overvåking, og avisen ønsket derfor å få svar på hvorfor vakten hadde tatt bilde av personen, og hvilke gjøremål – om noen – som aksepteres utenfor p-plassen og butikken innenfor parkeringstiden på en time. Avisen anfører at dette både var viktig som en del av historien, og for den samtidige imøtegåelsen.

Aftenposten forklarer at Security Park AS var et vanskelig selskap å få kontakt med. Ledelsen var kun tilgjengelig på e-post og stilte betingelser for å uttale seg: «Journalisten var villig til å strekke seg langt, og i tillit til at selskapet holdt seg til saken gikk han med på en ramme på 180 ord, ordrett gjengitt. En underliggende forutsetning var selvfølgelig at uttalelsen var et svar på de spørsmål som journalisten stilte, men sett i ettertid var det kanskje uheldig at dette ikke ble presisert. Selskapet benyttet denne aksepten til å kreve å få på trykk uttalelser som ikke hadde noe med spørsmålet å gjøre.»

Avsnittet som ble fjernet mener Aftenposten polemiserte mot journalisten på en slik måte at det ble irrelevant for saken. Det opplyses at resten ble gjengitt ordrett. Videre opplyser avisen at journalisten gjorde klager oppmerksom på fjerningen, og ga klager mulighet til å endre uttalelsen. Til slutt skriver Aftenposten: «Vi mener selskapet er kommet til orde på en rimelig måte i artikkelen. I den grad det har oppstått misforståelser i løpet av prosessen, må selskapet ta en stor del av skylden for det på grunn av sin skepsis og manglende ønske om åpen kommunikasjon.»

Klager mener det er misvisende å si at selskapet generelt er skeptisk til pressen eller at de skal være vanskelige å få kontakt med. Klager forklarer at selskapet selvfølgelig imøteser at det skrives kritiske artikler – så lenge de er «balanserte, sannferdige og pressetisk korrekte». Klager er imidlertid skeptisk til å svare muntlig fordi man ikke kan dokumentere hva som ble sagt. Klager er ikke enig med Aftenposten i at svaret inneholdt polemikk, og mener dette er et annet ord for argumentasjon eller forklaring. Klager mener det var svært relevant for saksforholdet, og skriver: «Moralen synes å være at journalisten skal kunne polemisere, men ikke den som blir bedt om å svare for seg. Dette vil i praksis si at en journalist kan avfeie (og bortredigere) ethvert svar han ikke liker ved å kalle det for irrelevant polemikk […]».

Slik klager ser det, svarer ikke Aftenposten på klagers anførsel om brudd på punktene 4.1, 4.4, 4.10 og 4.12. Klager innvender: «Enhver som leser denne artikkelen vil se at de to sakene ikke har noe som helst med hverandre å gjøre.»

Aftenposten viser til avsnittet som ble strøket, og mener det hadde en form som ikke passet på trykk – men var en diskusjon med journalisten. Det opplyses at klager ble bedt om å uttrykke seg annerledes, men avviste dette. Aftenposten synes derfor ikke det er urimelig at avsnittet ble strøket.

Når det gjelder det andre klagepunktet, er Aftenposen enig med klager i at det er to ulike saker som ligger på de to sidene; fellesnevneren er at begge handler om parkeringsklager, og desken valgte å legge dem sammen. Avisen skriver: «Vi er enig med klageren i at leserne vil se at dette er to ulike saker, men med samme tema, og vi kan ikke se at denne presentasjonen er usaklig. Videre skriver avisen at bildet ligger mellom de to sakene, men er knyttet til den innklagede saken gjennom sitatet som er lagt under.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et oppslag i Aftenposten om parkeringsklager. Hovedanførselen handler om at parkeringsvakter utsettes for press om å skrive ut flere bøter. En underartikkel omhandler en konkret klagesak mot parkeringsselskapet Security Park AS. Klager er Security Park AS, som mener Aftenposten har opptrådt uredelig når det gjelder gjengivelsen av uttalelser fra selskapet. Selskapet reagerer også på at Aftenposten har blandet sammen to saker som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Aftenposten avviser klagen, og mener at selskapet har forsøkt å få polemikk på trykk, i stedet for å gi konkrete svar. Avisen innrømmer at den lovte å gjengi uttalelsen ordrett, men forutsetningen var at selskapet skulle svare på det den ble spurt om. Videre er avisen enig med klager i at to ulike saker er koblet sammen, men at de har samme tema. Avisen mener leserne oppfatter dette og at de derfor er i stand til å skille.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke redaktørens suverene rett til å bestemme hva som skal publiseres, samtidig som utvalget vil påpeke nødvendigheten av å ha stor takhøyde når det gjelder kritikk av eget medium.

I det påklagede tilfellet ser utvalget at det var gjort en klar avtale med klager om en ordrett gjengivelse av uttalelsen. Utvalget kan imidlertid ikke se at meningsinnholdet i klagers svar ble vesentlig endret på bakgrunn av at et avsnitt ble kuttet. Utvalget registrerer også at klager ble informert på forhånd, og dermed fikk anledning til å komme med en ny uttalelse. Likevel mener utvalget at avisen med fordel kunne tatt med det av klagers uttalelse som kritiserte avisens vinkling.

Videre viser utvalget til presseetikkens krav om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Slik utvalget ser det, kunne Aftenposten med fordel formet oppslaget annerledes, og mener at redigeringen av de to artiklene rammer klager unødig. Utvalget mener likevel at leserne forstår at dette dreier seg om to forskjellige forhold, og at artikkelen må kunne sies å være innenfor det presseetisk akseptable.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. februar 2011

Marit Rein,
John Olav Egeland, Hege Holm,
Georg Apenes, Henrik Syse, Reidun Førde