Adv. Joakim Marstrander (p.v.a.Øyvind Hagen) mot Dagbladet
Dagbladet hadde fredag 6. juli 2007 en artikkel med tittelen «En helvetes hevn». Ingressen:
«Til høsten kommer boka Sjefen fra helvete. Boka synes å være et oppgjør med den omstridte Bazar-forleggeren Øyvind Hagen».
Videre i teksten:
«Boka Sjefen fra helvete kommer ut på Schibsted Forlagene i september. Romanen handler om en sjef som gjør livet fryktelig surt for sine ansatte. Nå svirrer ryktene om at boka er et oppgjør med Bazar-forlegger Øyvind Hagen.
Noen av beskrivelsene ligner mistenkelig mye på min tidligere arbeidsplass, Bazar, sier Rasa Ziburkute.
I går skrev Dagbladet at fem ansatte forlater Bazar. Tre av dem fikk sparken. I løpet av en toårsperiode har minst 13 av 15 ansatte blitt byttet ut.
Boka Sjefen fra helvete kom på svensk tidligere i år. Forfatteren, som skjuler seg bak pseudonym, skriver om den usympatiske sjefen, Preben. Han overvåker de ansattes e-post, gir medarbeiderne sparken en etter en og nøler ikke med å gå til sak mot kollegene. Preben anklager alle for å være illojale, overlesser dem arbeid og krever at de skal være tilgjengelige døgnet rundt. Han misliker til og med at de tar seg fri for å gå i begravelse.»
Også en annen navngitt tidligere ansatt er sitert. Hun sier hun oppfatter boka som fiksjon, selv om hun ser flere likheter mellom Hagen og bokas Preben. Det vises ellers til at Dagbladet har snakket med flere tidligere Bazar-ansatte. «Samtlige mener (boka) må være inspirert av Øyvind Hagen, men de vil ikke stå fram med navn.»
I artikkelen opplyses det at Dagbladet har sendt omtalte Hagen et e-brev med en oversikt over likhetene mellom ham og bokas Preben. I et svar via e-brev opplyser Hagen at han ikke har hørt om boka, at det ikke er noe nytt der som ikke har stått i intervjuer med ham tidligere.
En redaksjonssjef i Schibsted opplyser at boka ikke er basert på noen virkelig sjef, og at den er fiksjon.
En underartikkel har tittelen «15 likhetstegn med hovedpersonen». Her listes det opp en rekke fellestrekk mellom bokas Preben og virkelighetens Øyvind Hagen. Eksempelvis at selskapet i boka heter Tombola mens Hagen er sjef i Bazar. At Preben er over femti år, mens Hagen er 52, at Preben røyker og er plaget med eksem, noe Hagen også er.
Oppslaget er illustrert med et foto av Øyvind Hagen. Bildetekst:
«LIKHETER: Øyvind Hagen benekter ikke at han har noe til felles med bokas hovedperson.»
KLAGEN:
Klager er Øyvind Hagen, via advokat. Det vises i klagen til Vær Varsom-plakatens punkt 3.1, om at kilder som hovedregel skal identifiseres, og 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Klageren anfører at Dagbladet har tatt det på sin egen kappe å dokumentere at klageren er Sjefen fra helvete, og at boka er et oppgjør med ham, på tross av at utgiveren sier at boka er fiksjon. Klageren mener Dagbladet ikke har dokumentert påstanden og at dette rammes av saklighetskravet i punkt 4.1.
Videre mener klageren Dagbladets bruk av anonyme kilder er i strid med punkt 3.1, «Hvis det er slik at kildene i det hele tatt finnes », som det heter i klagebrevet.
I klagen anføres det også at man har valgt å ikke vise til punkt 4.14, retten til samtidig imøtegåelse. «Øyvind Hagen ble kontaktet, og ble intervjuet. Men hva skulle han svare? Hva svarer man på slikt? Og hvilket utvalg av Hagens svar var det egentlig Dagbladet valgte å sette på trykk? Vi lar dette ligge foreløpig.»
Endelig vises det til bildeteksten når det i klagen heter: «Når en slik bildetekst slipper igjennom de kvalitetssikrende leddene i Dagbladet for alt vi vet er den kanskje til og med laget i et av disse leddene da er vi virkelig bekymret.»
I klagen refereres det gjennomgående til PFU-sak (180/02), der skipsreder John Fredriksen innklaget Økonomisk Rapport (ØR) og fikk medhold.
Den klagen gjaldt et førstesideoppslag og en åttesiders artikkel der en «fiende» av skipsrederen «avdekker» hans «hemmelige side». Fredriksen opplevde reportasjen som en sammenhegnende personlig sjikane. Utvalget advarte i sin uttalelse mot en reportasjeform der redaksjoner bringer videre rykter og beskyldninger som ikke kan dokumenteres eller imøtegås og mente at ØR lot en «fiende» av skipsrederen, sammen med anonyme kilder, få rette en rekke sterke beskyldninger mot klageren og komme med sterkt nedsettende karakteristikker av ham. «Selv om klageren er tilbudt å kommentere uttalelsene, endrer ikke det kravet til saklighet og omtanke, slik det framgår av Vær Varsom-plakatens punkt 4.1. Etter utvalgets mening forsterkes det presseetiske overtrampet ved at flere av angrepene vanskelig lar seg imøtegå.»
I uttalelsen viste utvalget til at klageren må tåle et kritisk søkelys fra pressen. Utvalget mente samtidig at ØR gikk over en grense ved ensidig å slippe til sterke personrettede angrep.
I den foreliggende saken anbefaler klageren til slutt i klagebrevet PFU å dømme Dagbladet «for å ha satt på trykk et mulig historisk lavmål i norsk presse.»
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet avviser klagen, men berømmer klageren for forsøket på å finne parallelle PFU-saker. Avisen mener imidlertid Fredriksen-saken «omhandler et helt annet journalistisk prosjekt enn den påklagede, som avisen kaller en «noe skrå nyhetsartikkel om en kommende boklansering».
Avisen er imidlertid enig med klager på ett punkt, nemlig at kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, ikke endres selv om klager får mulighet til samtidig imøtegåelse.
Med hensyn til klagepunktet om bruk av anonyme kilder, viser Dagbladet i sitt tilsvar til at det ikke er noe forbud mot dette. «Tvert imot er dette i mange sammenhenger nødvendig for å få fram nyhetssaker.» Det vises i tillegg til at det vesentligste i artikkelen er basert på åpne kilder, fem i tallet. Avisen opplyser at det var fire anonyme kilder i artikkelen, som alle mente at det var påfallende mange likhetstrekk mellom klageren og bokas Preben.
Dagbladet mener det dreier seg om en klassisk sak der PFU må ta kildevernet på alvor, fordi klageren har vært i flere konflikter med sine ansatte, både i rettsapparatet, i forliksrådet og i andre tvister.
Avisen avviser klagens hovedpåstand om at den påklagede artikkelen skal ha hatt som mål å bevise at klageren er sjefen fra helvete. «Det er dette som er den grunnleggende misforståelsen i klagen. «Begrepet stammer fra den omtalte bokas tittel, og er ikke på noen måte Dagbladets karakteristikk av Hagen. ( ) Vi antyder bare at hovedpersonen i en bok som heter Sjefen fra helvete er portrettert etter forfatterens inspirasjon av Hagen. Dagbladet mener at de 15 likhetspunktene mellom bokas forlegger og Øyvind Hagen er påfallende nok til at avisen kan skrive at boka kan være inspirert av Hagen.» Det vises også til at det klart framkommer i artikkelen at boka er fiksjon.
I tilsvaret bruker så Dagbladet betydelig plass på å ramse opp konflikter, av ulike årsaker, klageren skal ha hatt med sine medarbeidere. Avisen avslutter så tilsvaret med å fastslå at det er lett å forstå at klager er irritert på boka, men viser til at dette ikke er noe Dagbladet kan lastes for.
Klager gjentar i sitt tilsvar at man fra den siden mener sammenligningen med Fredriksen-saken mot Økonomisk Rapport er relevant. Det anføres at det må være de samme presseetiske normene som må gjelde om artikkelen er på én eller åtte sider, og om den har stått i en avis eller i et magasin.
Med hensyn til kildebruken viser klageren til at Vær Varsom-plakaten klart angir at bruk av anonyme kilder er en unntaksregel «som skal komme til anvendelse når saker er av spesiell viktighet». Det framgår av tilsvaret at klageren mener det omtalte forholdet ikke har så stor samfunnsmessig betydning at bruk av anonyme kilder kan forsvares. «Dagbladets sak er fra et samfunnsmessig synspunkt totalt uinteressant.»
I tilsvaret fastholder klager at Dagbladet ikke har utvist tilstrekkelig omtanke og saklighet. Det anføres at selv om bedriften klageren leder «fra tid til annen har vært involvert i tvister og uenigheter, gir ikke (det) Dagbladet noen rett til å karakterisere bedriftens eier eller leder eller noen andre på den måten Dagbladet gjør.»
Dagbladet opprettholder i sitt siste tilsvar sin påstand om at det ikke foreligger brudd på god presseskikk, verken på punkt 4.1, om saklighet og omtanke, eller på punkt 3.1, om bruk av anonyme kilder.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets omtale av en roman med tittelen «Sjefen fra helvete». Romanens hovedperson Preben ligner ifølge Dagbladets artikkel påfallende mye på forlagsjefen i Bazar. Forlagssjefen mener avisens omtale er i strid med normene for god presseskikk. I klagen henvises det til at Dagbladet har brukt anonyme kilder, og at avisen ikke har utvist tilstrekkelig saklighet og omtanke. I klagen vises det til en PFU-sak fra 2002, der bladet Økonomisk Rapport ble felt for en omtale av skipsreder John Fredriksen.
Dagbladet avviser klagen. Det anføres fra avisens side at det klart framgår av artikkelen at boka heter «Sjefen fra helvete», men at det dreier seg om fiksjon. Videre mener avisen at det kunne påvises så mange likheter mellom bokas Preben og klageren at det var grunnlag for omtalen. I tillegg anføres det at klageren fikk komme samtidig til orde med kommentarer til påstandene om likhetene mellom han og hovedpersonen i boka. Dagbladet mener den omtalte reportasjen i Økonomisk Rapport ikke er et relevant sammenligningsgrunnlag i forhold til den påklagede artikkelen.
Pressens Faglige Utvalg mener at Dagbladet var i sin fulle rett til å omtale romanen, og likhetstrekkene mellom romanens hovedfigur og klageren. Selv om utvalget kan forstå at en slik omtale oppleves som belastende, legger utvalget i denne saken vekt på at klageren selv, som forlagssjef og aktiv formidler av det frie ord, må tåle det fokuset Dagbladet har satt på hans rolle. Det vektlegges her at klageren ble gitt anledning til å kommentere påstandene, og at det i artikkelen tydelig framgår at disse er framsatt i romans form.
Med hensyn til klagepunktet om bruk av anonyme kilder, mener utvalget selvsagt at det ville vært en fordel om samtlige kilder kunne stått åpent fram. Men utvalget finner samtidig at Dagbladet hadde tilstrekkelig kildegrunnlag og dokumentasjon til å kunne viderebringe påstandene om likhetene mellom klager og romanfigur. Det vises i tillegg til at avisen har ført en troverdig argumentasjon for hvorfor noen av kildene ønsket å framstå anonymt.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 29. januar 2008
Odd Isungset,
Ellen Arnstad, Sigrun Slapgard,
Henrik Syse, Trygve Wyller