Norske Reindriftsamers Landsforbund v. leder Nils Henrik Sara mot NRK

NRK satte i faktaprogrammet Spekter (med tittelen «Strid i sameland») onsdag 21. oktober 2009 søkelys på de norske samenes historie og rettighetskamp, og hvordan rettighetskampen i noen tilfeller har ført til konflikter. I introduksjonen til programmet sa programlederen:

«Velkommen til Spekter, som i kveld skal nordover i landet, til en betent konflikt. For Norges urfolk har havnet i konflikt med andre nordmenn, som hevder at samenes rettighetskamp har gått for langt. Denne konflikten er tydeligst på Finnmarksvidda, der reinsamene nå kontrollerer nesten hele vidda. Spekter har besøkt en bonde som opplever at reindriften ødelegger for livsgrunnlaget hennes.
I år er det tretti år siden Alta-aksjonen, som virkelig satte samenes sak på dagsorden. Vi får besøk av en som sultestreiket foran Stortinget. Men først til hva vi forbinder med ordet ’same’.»

Fire personer fra et fast panel ble spurt om sine assosiasjoner til «same». Deretter fulgte et innslag hvor én av de tre FrP-representantene som ble valgt inn på Sametinget høsten 2009, ble intervjuet. Et hovedmoment i NRKs vinkling på innslaget var det faktum at FrP nå for første gang fikk inn representanter på Sametinget, til tross for at et av partiets viktigste mål er å legge ned Sametinget. Som en forlengelse av dette innslaget, intervjuet Spekters programleder i studio politisk reporter i NRK Troms og Finnmark, Skjalg Fjellheim. Fjellheim ble blant annet spurt om hvorfor samene stemte FrP inn på Sametinget, og temaet konflikt mellom samer og nordmenn ble også berørt.

Etter studiointervjuet fulgte et innslag som ga et historisk tilbakeblikk på samene og deres rettighetskamp. Deretter fikk programlederen en ny gjest i studio, Jorunn Eikjok, som var en av dem som sultestreiket foran Stortinget under Alta-aksjonen for 30 år siden. Eikjok er i dag samfunnsforsker, og i intervjuet reflekterte hun over hva Alta-aksjonen betydde for samene. Hun svarte også på spørsmål om hvordan det er å være same i 2009.

Omtrent en halv time ut i programmet startet det tredje innslaget, om reindrift på Finnmarksvidda. I introduksjon til dette sa programlederen:

«Da skal vi ut på vidda, på Finnmarksvidda, og se at samtidig som samene har fått flere rettigheter, så har antall rein også økt.»

I innslaget fortalte reporteren blant annet:

«For de fleste er reindrift synonymt med samer. Men reindrift er det ytterst få samer som jobber med. Av våre 38 000 samer er det kun 2800 som driver med reindrift. Norge har som det eneste land i det samiske området underskrevet FNs konvensjon om urfolk. Den gir reindriften et særs vern her i landet. Og spørsmålet er om dette vernet nå er gått for langt? Retten til reindrift går i arv, og er man reindriftssame har man en rekke rettigheter andre samer og nordmenn ikke har. Den viktigste er retten til land. Reindriften legger beslag på hele 96 prosent av Finnmark, og reineierne har beiterett til over 40 prosent av Norges areal.»

«I 1976, før den samiske rettighetskampen skjøt fart, fantes det ca. 90 000 rein på Finnmarksvidda. Den gang var en tredjedel av vidda dekket med reinlav. Tolv år senere hadde tallet på rein steget til 210 000, over det dobbelte, og siden har tallet på rein holdt seg høyt. Dette har ikke vidda tålt. I dag er kun 3,6 prosent av vidda dekket med reinlav.»

Til det sistnevnte momentet kommenterte lederen for Reindriftsforvaltningen, reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta:

«Det er jo selvfølgelig veldig alvorlig, men lav er jo ikke den eneste veksten som reinen spiser. Og det at reintallet har vært høyt, har jo selvfølgelig ført til at, at laven har blitt redusert.»

Videre viste NRK to korte arkivklipp fra henholdsvis 1997 og 2008, der to ulike reineiere ble intervjuet om mangelen på mat for reinen vinterstid, grunnet lite lav, og spørsmålet om man burde forsøke foring av reinsdyr for å unngå massedød blant rein, noe som skjedde i 1997. Den ene reineieren uttalte:

«Det er jo vanlig det her. Når det blir så dårlig vår som det, som det er blitt nu, at de svakeste kalvene i en flokk, at de stryker med. Det har jo vært i alle år det.»

I innslaget nevnte reporteren også problemet med at rein kommer inn på jordene til bøndene og spiser av avlingene deres, samt at reindriftsforvaltningens forsøk på løsning blant annet er å sette opp gjerder. Reindriftssjefen sa i denne sammenheng:

«Det finnes økonomiske midler for å gjerde innmarka inn. Det skal i hvert fall ikke stå på meg eller Reindriftsforvaltningen, i forhold til å gi tilskudd til slikt formål.»

Dessuten ble det i innslaget uttalt at «tallet på rein i Norge [i fjor var] kommet opp i over 250 000 dyr».

Etter dette innslaget fulgte en debatt i studio om blant annet rettigheter knyttet til reindriften. Tidligere stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo fra SV møtte nestleder i Norske Samers Riksforbund (NSR), Gunn-Britt Retter, og i debatten het det blant annet:

«Programleder: – Men mener du at det [reindriften, sekr. anm.]drives forsvarlig?

Retter: – Ja, ut fra det rammeverket man har, så mener jeg at de som driver med reindrift, gjør det de kan ut fra de rammebetingelsene som…

Ballo: – Jeg blir sjøl provosert når jeg ser reindriftsutøvere stå frem på TV, sånn som vi ser her, og så forsvarer at de dyrene de selv bærer ansvaret for og skal ta vare på, sulter i hjel med svære lidelser, og så sier man at det her er naturens gang. Det er en holdning til dyrehold som jeg mener man ikke kan forsvare. Og jeg mener at landbruksmyndighetene burde skjære gjennom å si at dette kan vi ikke fortsette å understøtte på, ut fra de premissene som har vært til nå.

Retter: – Jeg kan jo ikke ta ansvar for hver enkelt driftsenhet og hvordan den driver. Men jeg mener som grunnleggende, at det er noe veldig galt med forvaltningen, og det er på tide å se om man skal utrede om Sametinget skal overta den forvaltninga som har en annen nærhet til næringa, og skille det ut ifra en sånn ”fjøstankegang”, som man har fra Landbruksdepartementets side.»

Programlederen fikk også debattantene til å diskutere konfliktene og problemene knyttet til det at noen også ønsker å drive med annen type virksomhet i reindriftsområdene:

«Retter: – (…) Det vi mener er at vi må ha en ordentlig dialog og investere i tid (…) Og finne ut hvilke områder er spesielt viktige for reindrifta eller for annen utmarksutøvelse, som man må beskytte for gruvedrift.

Ballo: – Men investere i tid. For jeg tror jo at finnmarkinger flest blir desperate av å høre sånne argumenter, fordi at her har man, altså, sett siden sekstitallet, naturen gradvis gå til grunne. Man ser hvordan man kommer i konflikt i forhold til jordbruk, man kommer i konflikt i forhold til gruveinteresser (…) Og så får man en næring, reindrifta, som egentlig, sånn som den drives i dag, på mange måter, ikke er liv laga, som skal styre betingelsene for en rekke andre aktiviteter i et fylke der bosettinga går ned og hvor kysten er i ferd med å bli lagt øde. Er det noe folk er opptatt av i Finnmark, så er det å ikke investere mer tid i handlingslammelse, men at man nu kommer i gang med tiltak, som gjør at reindrifta blir bærekraftig og ikke kommer i konflikt med andre næringer, sånn som den gjør nu.
(…)
Ballo: – Det er jo en ubalanse i dag, og hvis du ser på lokalsamfunn i Finnmark, er Kirkenes-samfunnet jo basert på gruvedrift. Derfor ble det etablert. I Alta har man North Cape Minerals, som er den største bedriften i det hele tatt. I Kvalsund kunne man hatt en rekke arbeidsplasser på grunn av det. Og så kommer reindriften inn med så store rettigheter at man hindrer den typen utvikling. Og i Alta opplever man hvordan reindriften skal inn i lokalsamfunnet. På samme måten som i Hammerfest, at den er på gravlunden og beiter. Det aksepterer ikke folk og det har jeg helt for… full forståelse for.»

Studiodebatten ble etterfulgt av et nytt innslag, der en bonde fortalte om sine erfaringer med rein som kommer inn på jordene og spiser opp avlingen. I det konkrete og omtalte tilfellet, ble det opplyst at bondens anmeldelse av saken ble henlagt av politiet, fordi man ikke fant bevis for hvem reinen tilhørte, og bonden uttalte:

«Sånn som jeg definerer tjuveri, så vil jeg påstå at det her er jo tjuveri av det som er grunnlaget for drifta på våres gård kommende vinter. Og når andre forsyner seg av det vi har lagt ned både tid og penger i å få til, så vil jeg jo si at det tjuveri.»

Også lederen i Alta Bondelag kommenterte problemet med rein på dyrket mark:

«Den konflikten vi har nu, den er på grunn av det høye reintallet. Bøndene forvalter én prosent av Finnmarks areal. Reindrifta dem har 96 prosent av Finnmarks areal. Nu har dem beita ned sine områder, og da skal de prøve å tilrøve seg våres områder. Det er så ille at jeg vil kalle det for å stjele. Det er en reindrift som er fullstendig ute av kontroll. Og det er med statens og Landbruks-departementet sin tillatelse.»

Reindriftssjefen kom også til orde i dette innslaget og kommenterte problemet slik:

«Jeg har veldig stor forståelse for at bønder som dyrker sin jord, synes dette er veldig plagsomt. Og reindriften taper mye areal og den taper veldig mye saker på arealsida. Det er ei pressa næring.»

I den siste delen av Spekter ble Landbruks- og matministeren, som «øverste sjef for både bonde- og reindriftsnæringen», intervjuet i studio. På spørsmål fra programlederen om hva han vil si til bøndene som opplever at reinen kommer inn på deres dyrkede mark, svarte ministeren:

«Nei, jeg sier det som er faktum, at reindrifta skal ikke skje på beitemark. Det er ulovlig å drive beiting med rein på beitemark til bøndene. Hvis det skjer, så skal Reindriftsforvaltninga i området, sørge for at en stopper det.»

Ministeren poengterte imidlertid også at han «er opptatt av å forsvare reindrifta». Dessuten uttalte han seg om de ulike virkemidlene som finnes for å løse de eksisterende konfliktene, og han omtalte reintallet:

«Jeg vil gripe inn hvis det viser seg at dem [Reindriftsforvaltningen/ Områdestyrene, sekr. anm.] ikke gjør nok for å få bort de konfliktene som er helt unødvendige, og som er uheldige både for landbruket og for reindrifta. Det viktigste nå er å få ned reintallet, for det er riktig, det de sier, at i mange områder på Finnmarksvidda så er det for høgt reintall. Og det, det er derfor vi også har fått den nye Reindriftsloven i 2007, som skal ansvarliggjøre reindrifta, som skal sørge for at siidaen, altså de reinbeiteområdene, sjøl regulerer tallet. Det andre vi gjør gjennom økonomiske virkemidler, det er å stimulere til økt slakting og det å få ned reintallet på det viset. Og i 2009, eller i overgangen 2008 og 2009, så er det første året du har fått reduksjon i reintallet, riktignok relativt begrenset nivå på rundt 8000 dyr, men vi har også økt slaktinga no i år med rundt 40 prosent sammenlignet med tidligere.»

Ministerens uttalelse ble fulgt opp av programlederen på denne måten:

«Programleder: – Men 8000 dyr redusert, sier du. Vi snakker om ca. 250 000 dyr. Hvor mange dyr mener du at, altså reinsdyr, bør det være på vidda?

Ministeren: – Nei, det er ikke opp til meg å avgjøre det.»

KLAGEN:

Klager er Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) som mener NRK i programmet Spekter (sendt 21.10.2009) har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 (kildekritikk/kontroll av opplysninger), 4.13 (rette feil) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Klageren anfører: «Programmet skulle belyse rettighetskonflikten mellom samene som urfolk og den øvrige befolkningen i Finnmark. Fra NRLs side reagerer vi sterkt på at programmet allerede fra starten dreiet temaet fra å være en etnisk rettighetskonflikt til en interessekonflikt der reindriften blir utpekt som hovedaktør – uten at noen representant fra næringens egen organisasjon (NRL) gis anledning til å uttale seg. Gjennom faktafeil og et ensidig og unyansert fokus, fremstilles reindriften som en ansvarsløs miljøsynder som overbeskatter beitene og overkjører alle andre næringsinteresser ved hjelp av rettigheter som næringen angivelig skal ha tilranet seg. I løpet av programmet blir det fremsatt en rekke grove og generaliserende beskyldninger mot reindriften[.]»

Som eksempel på konkrete beskyldninger NRL mener seg utsatt for, nevner klageren at reindriften driver med «fusking med tapstall for rein», «alvorlig vanskjøtsel», ødeleggelse av natur og kirkegårder, «’tyveri av driftsgrunnlaget’ for landbruket» og at reindriften «stjeler fra andre områder».

Etter NRLs mening oppgir NRK også uriktige reintall flere ganger i programmet; klageren opplyser at det «på landsbasis er i underkant av 202.000 rein», og at det i Finnmark i begynnelsen av 2009 var «i underkant av 138.000 rein». Slik klageren ser det, fremstiller NRK dessuten reintallsproblematikken «som et generelt problem i reindriften», noe NRL avviser er tilfellet.

Hva angår retten til samtidig imøtegåelse, påpeker NRL at NRK har brukt «personer som ikke representerer reindriften eller på annen måte er næringens talsmenn». Klageren tilføyer for øvrig at NRL sendte ut en pressemelding i etterkant av programmet, og at NRK Sámi Radio da tok kontakt og intervjuet NRL-lederen. Dette intervjuet ble imidlertid ikke sendt fordi, ifølge klageren, «ledelsen i NRK hadde satt en stopper for det», ettersom dette «ville innebære en kritikk av egne kollegaer». (Se vedlagt pressemelding, og artikkel publisert i Ságat 03.11.2009, sekr. anm.)

TILSVARSRUNDEN:

NRK forklarer at det påklagede Spekter-programmet ble til blant annet på bakgrunn av at det var 30 år siden Alta-aksjonen, og 20 år siden det første sametinget åpnet. NRK anfører: «Vi ønsket å lage et program som så nærmere på hvordan står det til med de samiske rettighetene i dag.» TV-kanalen opplyser at det under researchen til programmet ble klart «at den mest betente konflikten i dag gjelder reinnæringen», og at dette er årsaken til at siste del av programmet «i stor grad [handlet] om dette tema».

Når det gjelder påstanden om manglende samtidig imøtegåelse, anfører NRK: «Vi avviser selvsagt ikke at NRL er en stor og viktig bransjeorganisasjon, men i de konkrete forholdene programmet omtaler er ikke NRL, etter vår oppfatning, den naturlige part.»

NRK opplyser at det første innslaget som omtaler reindrift («Rein og vidde»), kommer et godt stykke ut i sendingen. Slik NRK ser det, er imøtegåelsesretten her ivaretatt gjennom et intervju med reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta, ettersom hun «leder reindriftsforvaltningen», som er «statens forvaltningsorgan i saker som angår reindrift». NRK viser til forvaltningens «Virksomhetsgrunnlag» (vedlegg 1, sekr. anm.), og mener dette underbygger deres syn om at reindriftssjefen var den naturlige part å kontakte.

NRK tilføyer også at denne delen av programmet inneholdt arkivmateriale der to reindriftsutøvere kom til orde, men tv-kanalen påpeker at innslagene var «tydelig merket som arkiv og satt inn i en historisk sammenheng». NRK kan derfor ikke se at NRL skulle ha rett på å komme til orde «så langt i sendingen».

Med hensyn til den påfølgende debatten i studio, der Olav Gunnar Ballo (SV) og Gunn-Britt Retter (Norske Samers Riksforbund, NSR) deltok, kan NRK heller ikke se «at NRL har fått anklager mot seg som fordrer samtidig imøtegåelse». Det anføres dessuten at debatten ble lagt på et politisk plan, og at NSR ble valgt fordi «partiet er det største samiske partiet, og kampen for reindriften står sentralt».

Hva gjelder det neste programinnslaget, «Bønder og rein», om bøndene «som har tapt avling fordi rein har kommet inn på deres åker», anser NRK det som «tendensiøs journalistikk å oppsøke nærmeste reineier eller andre reineiere i området da selv politiet ikke vet hvem sine rein det var». NRK presiserer: «Her er det snakk om konkrete anklager mot en spesifikk reineier, og vi vurderer det som ikke riktig å gå til NRL og be om kommentar. NRL er ikke ansvarlig for hva hver enkelt reineier gjør. Derfor er også her reindriftssjefen det naturlige intervjuobjekt [.]»

Når det gjelder kritikken fra bondelags-lederen, som også uttalte seg i dette innslaget, mener NRK at hans kritikk «i hovedsak» er rettet mot forvaltningen. NRK legger til at kartet som vises, over de utvidede beiteområdene, er fra Reindriftsforvaltningen, og tv-kanalen anser det derfor som naturlig at reindriftssjefen også medvirket her.

For øvrig mener NRK det var naturlig å ha «den øverst ansvarlige for reindriften i studio etter dette innslaget», og landbruksministeren var derfor til stede. Slik NRK ser det, viser også ministerens svar at «de kritiske forhold vi har tatt opp var riktig å ta opp med nettopp reindriftssjefen». NRK siterer ministeren: «[R]eindrifta skal ikke skje på beitemark. Det er ulovlig å drive beiting av rein på beitemark til bøndene. Og hvis det skjer, så skal reindriftsforvaltninga og områdestyrene sørge for at en stopper det.»

NRK konkluderer med at «rette personer har fått sin rett til samtidig imøtegåelse».

Videre avviser den innklagede redaksjonen at programmet inneholder flere feil. NRK argumenterer for at «antall rein er brukt korrekt i programmet og at reinlaven forsvinner», og det vises i denne sammenheng til ulike dokumenter som er vedlagt tilsvaret: «Fra Reindriftsforvaltningen har Spekter fått dokumenter som viser reintallet i Norge og Vest-Finnmark opp gjennom årene. (Bilag: 5 og 6).» «Fra forskningsgruppen NORUT har Spekter fått to rapporter (…) NORUT skriver at finnmarksvidda hadde et lavdekke på rundt 33 % frem til 1980 (Bilag 8, side: 1, utdypning side: 7), i 2006 var lavdekket nede i 3,6 % (Bilag 7, side 2).»

NRK mener at sistnevnte tall viser «en alvorlig utvikling som vi som allmennkringkaster bør formidle til befolkningen», og tv-kanalen tilføyer: «At ingen har tatt ansvar for denne utviklingen, tross advarsler og debatt gjennom tiår, tar Spekter med som et kritisk punkt. Hovedansvaret legges på myndighetene. Vi kan ikke se at dette er ensidig eller unyansert formidlet[.]»

For øvrig avviser NRK at Spekter skal ha «formidlet et inntrykk av at reindriftssamen har tilranet seg rettigheter», og redaksjonen innvender: «[Ifølge] SSB finnes det i underkant av 38 000 samer i Norge. Kun 2800 av dem er reindriftssamer. At 2800 personer har arvelig beiterett til ca 44 % av Norges areal er et faktum som man bør ha takhøyde til å kunne debattere og stille spørsmål ved.»

Med hensyn til beskyldningene klageren mener seg utsatt for, og som det er gitt konkrete eksempler på i klagen, mener NRK at disse ikke er noe Spekter har hevdet. Redaksjonen bemerker imidlertid at reineiernes uttalelser i arkivmaterialet som ble brukt, er relatert til vanskjøtsel, og legger til: «Gjentatte ganger opp gjennom årene har forskjellige instanser anmeldt diverse reineiere for vanskjøtsel. Debatten har blant annet gått på hvorvidt man skal fore eller ei. Bals er intervjuet i 1997, vi har brukt dette klippet og markert det godt som arkivmateriale, der får han si at løsningen med å fore dyr er for lettvint.» I det andre arkivklippet kommer dessuten en reineier som har forsøkt å fore dyrene sine, til orde.

NRK avviser også at Spekter skal ha påstått at «naturen går til grunne» og at «landet legges øde», men opplyser at Olav Gunnar Ballo under debatten i studio uttalte noe sånn som at «naturen gradvis går til grunne». NRK anfører også at det er Ballo som i sine uttalelser berører rein på kirkegårder og i Hammerfest, men redaksjonen mener «han formulerer seg langt mer forsiktig enn hvordan NRL skriver om dette».

Når det gjelder påstandene om «tyveri»-beskyldninger, er dette antakelig knyttet til det siste innslaget i programmet. Slik NRK ser det, er beskyldningene/kritikken som fremkommer rettet mot myndighetene, og som nevnt over, er derfor reindriftssjefen gitt anledning til samtidig imøtegåelse.

Etter NRKs mening har redaksjonen heller ikke formidlet «at alle konflikter kommer av et for høyt reintall». Det vises i denne sammenheng til at innslaget «Rein og vidde» også dokumenterer «skader og konflikter grunnet reingjerder».

For øvrig innvender NRK at det er benyttet «et bredt og variert kildetilfang», både som gjester i studio og i de fire reportasjene». Når det gjelder klagerens anførsler knyttet til NRK Sámi Radio, anføres det: «NRK Sámi Radio har i denne sammenheng foretatt selvstendig vurdering på om de følger opp saken eller ikke, utifra et journalistisk og redaksjonelt ståsted. (…) Vi viser i denne sammenheng til Vær varsom[-]plakatens pkt. 2.1 og 2.2.»

Klageren innvender: «NRK framstiller det som at NRL har rettet klagen med utgangspunkt i programleders uttalelser gjennom sendingen. Dette er ikke riktig. Vår klage har sin bakgrunn i hvordan en hel næring blir stigmatisert gjennom faktaprogrammet, blant annet gjennom valg av intervjuobjekter som fritt får gå til angrep mot reindriften uten at næringens egne folk får anledning til uttale seg.» Klageren anfører: «Selv om ikke programlederen bruker begreper som tyver om reindriften, eller hevder at reineierne stjeler andres områder, så gjøres dette av de intervjuobjektene som NRK bruker.»

Klageren bemerker også: «Når vi fra NRLs side viser til Vær-varsom-plakaten i forhold til samtidig imøtegåelse av Ballos uttalelser, må vi få understreke at NSR (…) ikke representerer reindriften.»

Med hensyn til den omtalte beitekonflikten i Alta, mener klageren at selv om NRK anser det å oppsøke reineiere i det aktuelle området som tendensiøs journalistikk, så «var det i hvert fall mulig å vite hvilken siida eller distrikt som har rein i området», eventuelt «hvilken sone det var snakk om». Klageren konkluderer: «Minstekravet må derfor være at man kontakter representanter fra sonestyrene. Når NRK innhentet representanter fra jordbrukets næringsorganisasjon i forhold til å belyse problematikken, ville det vært like naturlig å innhente representanter fra reindriftens næringsorganisasjon.»

Slik klageren ser det, er det altså ikke tilstrekkelig at reindriftssjefen har fått komme til orde: «[R]eindriftsforvaltningen er en del av statsapparatet som håndterer saker som tilligger forvaltningens ansvarsområde, eksempelvis reintallsproblematikken. Situasjonen blir imidlertid en annen når NRKs intervjuobjekter retter et direkte angrep mot reindriftens utøvere som hensynsløs, ansvarsløs og tyver i forhold til det samfunnet de lever og har sitt virke i. Dette er uttalelser [som] etter vårt skjønn tilsier at næringens egne folk skal gis anledning til å kommentere utspillene.» «Det kan heller ikke være godt nok at NRK bruker gamle arkivklipp av reineiere som tilsvar på det budskapet som NRK formidler gjennom programmet.»

For øvrig presiserer klageren: «[V]år klage [omhandler] programmets helhet, og ikke spesifikt programlederens intro eller andre enkeltheter som sådan. Når det er sagt, legger programlederens intro en ramme for programmet (…) Bare ved å bruke begrepet ”kontrollerer”, har NRK etter vårt skjønn skapt et bilde av en næring som hensynsløst turer fram.»

Klageren anfører dessuten: «Det vi savner her er et nyansert bilde av virkeligheten, hvor det fremkommer hvordan statens areal[-]politikk får store innvirkninger på de økologiske forholdene i reindriften.» «Vi mener også det er kritikkverdig at NRK bruker enkelthendelser (eksempelvis reindød), og framstiller det som om dette er den daglige situasjonen i næringen.»

NRK avviser at redaksjonen burde kontaktet nærmeste siida eller representanter for sonestyrene, og anfører: «Vi mener det er galt å ansvarliggjøre andre enn den/de hvis rein det er som har spist på åkeren til Mannsverk. Saken var henlagt av politiet, fordi de ikke fant frem til eieren. Vi anser det derfor som uaktuelt for NRK å skulle begi oss inn på å spekulere i mulige skyldige.»

Når det gjelder hvem som hadde rett på å få komme samtidig til orde i programmet, innvender NRK også: «NRL organiserer ca 800 av våre 2800 reindriftssamer, med andre ord litt flere enn hver fjerde reineier. I den del av programmet der Olav Gunnar Ballo deltok valgte vi derfor å ha med det største samiske partiet, fordi vi ønsket å legge debatten på et politisk nivå. Denne redaksjonelle strategien innebar også at ansvarlig statsråd for både reindrift og jordbruk i Finnmark ble invitert – og ansvarliggjort – i studio. I et landskap med mange ulike stemmer, fraksjoner og interesser virker det stadig som en god redaksjonell vurdering.»

Slik NRK ser det, anfører NRL dessuten «ord og uttrykk som ikke ble brukt i programmet», når organisasjonen fremlegger hvilke beskyldninger den mener reindriften utsettes for. NRK kan ikke se at verken «Spekter eller andre medvirkende» har brukt ord som «ansvarsløs» og «hensynsløs». NRK bemerker også: «Vi mener videre at det ikke er grunnlag for å si at vi skaper et bilde av en næring som hensynsløst turer frem. I sendingen ble det sagt: ”reinsamene (som) nå kontrollerer nesten hele vidda”. Vi mener at ”hensynsløst turer frem” har lite med ”kontrollerer” å gjøre. Det er et faktum at reinsamene har beiterett på 96 prosent av Finnmarksvidda.»

Avslutningsvis anfører NRK at redaksjonen «er glad for at NRL ser på programmet som en helhet». NRK vedgår i denne sammenheng at «[r]eportasjen om reindriften var kritisk», og legger til: «[D]et er pressens oppgave (…) å legge frem kritikkverdige forhold i samfunnet. Vi mener det var både riktig og nødvendig av NRK som riksdekkende medium å ta fatt i denne problematikken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et Spekter-program i NRK der det ble satt søkelys på blant annet reindriftsamenes rettigheter og konflikten med jordbruksnæringen.

Klager er Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), som mener organisasjonen skulle vært gitt anledning til å uttale seg og imøtegå det klageren anser som sterke beskyldninger mot reindriften. Etter NRLs mening er verken reindriftssjefen eller de andre som kommer til orde i programmet, representanter for næringen. Klageren anfører dessuten at NRK oppgir uriktige reintall og også stigmatiserer reindriftsnæringen, og at helhetsinntrykket som skapes, er at reindriften er «en ansvarsløs miljøsynder som overbeskatter beitene og overkjører alle andre næringsinteresser».

NRK mener kritikken først og fremst er rettet mot forvaltningen, og at den samtidige imøtegåelsesretten derfor ble innfridd ved at reindriftssjefen og ansvarlig statsråd fikk uttale seg. Når det gjelder studiodebatten i programmet, innvender redaksjonen at den ønsket å legge debatten på et politisk nivå, og at dette var årsaken til at Norske Samers Riksforbund ble invitert. Redaksjonen avviser at det er feil i programmet, og viser til dokumentasjon som underbygger tallmaterialet som ble brukt. For øvrig avviser tv-kanalen også at fremstillingen skulle være ensidig eller unyansert, slik klageren har anført. Det tilføyes dessuten at det var «riktig og nødvendig av NRK som riksdekkende medium å ta fatt i denne problematikken».

Pressens Faglige Utvalg anser det som en del av pressens samfunnsoppgave å belyse hvordan ressurser forvaltes i samfunnet. Etter utvalgets mening satte derfor NRK søkelys på et sentralt samfunnsområde da de laget et program som stilte spørsmål ved reindriftens ressursforvaltning og konflikter knyttet til denne.

Når det gjelder debatten i studio, merker utvalget seg NRKs anførsel om at redaksjonen ønsket å holde denne på et politisk plan. I denne sammenheng vil utvalget minne om at det må være stor takhøyde og vide rammer innen den løpende og politiske meningsutvekslingen. Men det er samtidig viktig å sørge for at angrepne parter får anledning til å ta til motmæle.

Selv om utvalget vurderer mye av den fremsatte kritikken som rettet mot forvaltningen, mener utvalget at det likevel ikke kan være tvil om at reinsdriftsnæringen er en angrepet part i programmet. Etter utvalgets mening burde NRK derfor henvendt seg til representanter for næringen, slik at disse fikk komme samtidig til orde med sitt syn, enten i eller i tilknytning til programmet. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

På dette punkt har NRK (Spekter) brutt god presseskikk.

Oslo, 26. januar 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt god presseskikk i et Spekter-program som blant annet stilte spørsmål ved reindriftens ressursforvaltning og konflikter knyttet til denne. Selv om utvalget vurderer mye av den fremsatte kritikken som rettet mot forvaltningen, anser PFU at reindriftsnæringen uten tvil også er en angrepet part som skulle fått komme samtidig til orde, enten i eller i tilknytning til programmet. På bakgrunn av dette mener utvalget at NRK har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som gjelder retten til samtidig imøtegåelse.»