Adv. Morten Furuholmen (p.v.a. klient) mot Verdens Gang
VG Nett la 26. oktober 2009 ut en nyhetsartikkel med tittelen «Moland: – Jeg føler meg ok». Innledningsvis het det:
«SENTRALSYKEHUSET I KISANGANI (VG Nett) Fra sykesengen forteller Tjostolv Moland at han føler seg ok.
VG Nett fikk i dag besøke Moland inne på sentralsykehuset i Kisangani sammen med etterforskningsleder Roger Wavara. Ifølge Wavara har Moland det nå langt bedre enn før han ble innlagt på sykehuset. Moland er bedre enn han har vært tidligere. Han er ikke aggressiv lenger, sier Wavara til VG Nett.»
Og videre i artikkelen:
«Moland ligger alene inne på rommet som måler rundt 10 kvadratmeter. Utenfor sitter fire politivakter som passer på at nordmannen ikke skal gå ut, eller at journalister og andre ikke kommer inn uten tillatelse. Mens VG Nett ventet på å komme inn på rommet observerte vi flere leger og sykepleiere som gikk inn og ut.»
«Da VG Nett kom inn på rommet var Moland våken, men slapp. På spørsmål om hvordan han har det svarer han: – Jeg føler meg ok, sier Moland til VG Nett.
Nordmannen har ikke pratet med pressen siden torsdag. Etter to minutter inne på rommet fikk VG Nett beskjed fra UDs representant om å forlate sykehuset. Wavara opplyser samtidig at rettsmøtet torsdag vil gå som planlagt men at det er uvisst om både Moland og French vil delta.»
«Moland ble innlagt på psykiatrisk avdeling på sykehuset i Kisangani torsdag etter at han hadde fremstått som å være i ubalanse i retten. Tre leger har konkludert med at nordmannen enten lider av hjernemalaria eller en emosjonell psykose. ( ) Legene arbeider med en grundigere vurdering, og skal ferdigstille sin rapport innen retten møtes igjen torsdag.»
KLAGEN:
Klager er advokat Morten Furuholmen, på vegne av Tjostolv Moland. Advokaten finner det nødvendig å påklage artikkelen, «da jeg oppfatter den som et grovt overtramp og utnyttelse av Molands situasjon etter psykosen». Klageren påpeker at det av artikkelen ikke framgår hvem som ga VG Netts medarbeidere tillatelse til sykehusbesøket. Det anføres at «Moland, som var akutt syk med malaria i hjernen, lå på sykehuset under oppsyn, og hans tilstand ble vurdert som meget alvorlig».
«VG Nett fikk ikke tillatelse fra verken Moland, UD, legene, meg eller noen andre [til] å besøke Moland. De har formentlig fått tillatelse fra etterforskningsleder oberst Wavara. Hans motiver for å legge til rette for et slikt besøk er ukjente, men var formentlig økonomiske.»
«Det fremgår fra artikkelen at VG [Nett]s utsendte ble bedt om å forlate sykehuset av UD etter ca to minutter. UDs utsendte reagerte meget sterkt over at VG hadde tatt seg inn til Moland når hans tilstand var såpass svekket. Jeg deler deres oppfatning. At journalister tar seg inn til en psykotisk pasient uten tillatelse for å foreta et intervju er oppsiktsvekkende, og strider mot den grunnleggende aktsomhetsnormen som Vær Varsom-plakaten gir uttrykk for i punkt 3.9.»
Ifølge klageren var VG Netts utsendte «fullt inneforstått» med Molands «alvorlige tilstand», og «at de kongolesiske myndigheter kun tillot at han dro på sykehus når det var klart at han var meget alvorlig syk». «På tross av dette gikk de altså til det skritt å ta seg inn til Moland sammen med etterforskningslederen. VG [Nett] var alene om dette, selv om det var flere andre medier til stede i Kisangani.»
«Flere personer tok store risikoer for å få Moland på sykehus, da hans tilstand ble ansett som livstruende. VG [Nett]s utsendte var fullt klar over dette. En telefon til for eksempel UDs tilstedeværende i Kongo ville meget raskt ha avklart at et intervju var uforsvarlig. Etter det opplyste gjorde VG [Nett] ingen slike undersøkelser før besøk ble foretatt.»
TILSVARSRUNDEN:
VG Nett anfører at «behandlingen av psykiske lidelser i det kongolesiske helsevesenet og det kongolesiske rettsapparatets håndtering av tiltalte med denne typen lidelser, berører et sentralt element ved VG Netts dekning av rettsprosessen: nemlig de tiltaltes rettssikkerhet».
«Bakgrunnen for artikkelen var å undersøke om Moland fikk adekvat medisinsk behandling i en situasjon der offentligheten ikke hadde fått noe livstegn fra ham på fire dager. Hans far, Knut Moland, hadde i et intervju med Dagbladet.no noen uker tidligere uttalt at han mente sønnens liv var i fare.»
Når det gjelder selve sykehusbesøket, opplyses det at «VG Nett fikk tillatelse fra offisielle myndigheter, representert ved etterforskningsleder Wavara . og avbrøt besøket på oppfordring fra UDs representant på stedet, uten at det avstedkom noe dramatikk av noe slag».
Tilsvaret gjengir journalistens detaljerte beskrivelse av hendelsesforløpet. Det framgår at VG Nett allerede 22. oktober oppsøkte sykehuset flere ganger, men ble henvist til militærtribunalet og Wavara. Også de påfølgende dagene ble sykehuset oppsøkt «for å fremskaffe informasjon om tilstanden til Moland og hvilken behandling han fikk». «Sykehusområdet er åpent for allmennheten, og det kreves ingen spesielle tillatelser for å oppholde seg [der].»
«Mandag 26. oktober oppsøkte vi igjen sentralsykehuset. Tilfeldigvis var etterforskningsleder Roger Wavara der da vi ankom, og vi spurte han om hvordan det går med Moland. Han fortalte at tilstanden han var bedre, og inviterte oss på eget initiativ med inn til Molands rom for at vi skulle få treffe ham.»
«Vi valgte derfor å bli med etterforskningsleder Wavara inn på rommet til Moland. Det var også helsepersonell tilstede da vi var der inne. Wavara sa at vi ikke fikk fotografere Moland, av hensyn til Moland selv, og dette etterkom vi.»
«Da vi kom inn på rommet lå Moland halvt liggende/sittende i sengen sin. Han var våken, og vi hilste på han. Han kjente oss igjen fra tidligere intervjuer som norske journalister. Han forsto åpenbart hva vi sa, og da vi spurte om hvordan han hadde det, svarte han tydelig på norsk jeg føler meg ok. Dette var hele konversasjonen i løpet av de få minuttene vi besøkte ham.»
Og VG Nett tilføyer: «Vår journalist Stian Eisenträger opptrådte fullt ut høflig og korrekt under besøket, og var seg bevisst at situasjonen krevde særlig aktsomhet fordi det var snakk om en person i en sårbar situasjon. VG Nett avviser at Eisenträger har opptrådt på en slik måte at det skulle representere et brudd med Vær Varsomplakatens krav om hensynsfullhet i den journalistiske arbeidsprosessen.»
For øvrig avviser VG Nett bestemt klagerens antydning om betaling til Wavara for å få komme til Moland.
Klageren fastholder at sykehusbesøket er «et av de klareste overtramp som VG [Nett] har stått for i denne saken». Om oberst Wavaras rolle i sammenhengen heter det bl.a. i tilsvaret:
«Han har iscenesatt flere møter med drapsofferets pårørende og andre mens Moland var alvorlig psykisk syk, noe som har resultert i en sterkt forverret situasjon for de to nordmennene. Dette er helt på det rene. ( ) Det er derfor åpenbart for meg at VG [Nett] burde tatt en selvstendig vurdering av et slikt besøk, uavhengig av tillatelsen fra etterforskningslederen. Denne tillatelse mener jeg på ingen måte legitimerer besøket.»
Klageren tilbakeviser VG Netts beskrivelse av møtet med UDs representant Anja Hem på Molands sykerom. Han viser til senere kontakt med Hem, som skal ha uttalt at hun reagerte «utvetydig negativt» på journalist-besøket. «Dette ga hun klart uttrykk for både til journalistene og til Wavara. Hun sier videre at dette ikke kunne misforstås.»
«Selv om Molands far helt berettiget uttrykte bekymring for sønnens liv i den dramatiske situasjonen, er det ikke det samme som et ønske om at VG [Nett] skal komme inn på sykehuset med journalister og fotografer for å lage nyhetsoppslag. ( ) De pårørende i Norge fikk på dette tidspunkt daglige oppdateringer fra UD via vårt kontor.»
VG Nett mener det er «hevet over tvil» at medarbeiderne «faktisk hadde tillatelse til å gå inn på sykehuset fra offisiell myndighet». «At advokat Furuholmen velger å latterliggjøre denne myndighet får være hans eget valg.»
«At Moland var psykotisk er i denne forbindelse kun en påstand fra advokat Furuholmen, som aldri er blitt dokumentert. Militærtribunalet var overbevist om at Furuholmen og hans lokale lege, Jean Paul Lombale, hadde gitt Moland medikamenter slik at han skulle fremstå som syk under rettsforhandlingene.»
«Advokat Furuholmen uttrykte tydelig at han ikke stolte på legene og at han fryktet for Molands liv dersom han ble innlagt på sykehuset. Vi mener derfor at advokaten selv skapte grunnlag for allmenn interesse omkring den behandling som Moland fikk. UDs representant og Furuholmen nektet å svare på våre spørsmål om Moland ble tvangsmedisinert, slik militærtribunalet hevdet.»
«Klageren henviser i sine kommentarer også til angivelige utsagn fra UDs representant, Anja Hem. Til dette vil vi bemerke at UDs representant verken har noen myndighet ved sykehuset eller instruksjonsrett overfor norsk presse i denne saken. Hun var til stede i Kongo som en offisiell observatør.»
Klageren oversendte, etter avsluttet tilsvarsrunde, den nylig mottatte engelske oversettelsen av dommen fra andre instans i Kongo-saken. I følgebrevet het det kort: «I dommen kommer det klart frem at Dr. Lombale og de rettsoppnevnte leger kommer til samme konklusjon, nemlig at Moland hadde en psykose og var mentalt ustabil, jf dommen side 17-18.»
VG Nett kan vanskelig se at dommen kan spille noen rolle i de presseetiske vurderingene av klagegrunnlaget, siden klagen gjelder forhold som fant sted før dommen ble skrevet. «Det er imidlertid ikke riktig at den oversatte dommen er helt klar når det gjelder Molands diagnose. Dommen viser til at legene var i tvil. VG [Nett] vil også anføre at legene i åpen rett sa at de manglet kompetanse på mentale lidelser ».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klager er advokat Morten Furuholmen på vegne av Tjostolv Moland, som sammen med Joshua French har mottatt dødsdom i Kongo.
Klagen gjelder VG Nett og bakgrunnen for en nyhetsartikkel om Molands helsetilstand etter at han ble innlagt på sykehus i Kisangani. Klageren oppfatter det som et «grovt overtramp» at VG Netts medarbeidere oppsøkte Moland på sykehuset, uten tillatelse fra Moland selv, fra forsvarerhold, fra legene eller fra Utenriksdepartementets stedlige representant. Klageren viser til Molands alvorlige psykiske tilstand på det aktuelle tidspunktet, og finner det uakseptabelt at det ble foretatt intervju under slike omstendigheter.
VG Nett mener det var journalistisk legitimt å undersøke om Moland fikk adekvat medisinsk behandling, i en situasjon der offentligheten ikke hadde fått livstegn fra ham på fire dager. Det anføres at tillatelse til sykebesøket ble gitt av den kongolesiske etterforskningslederen, som også var til stede under den korte samtalen med Moland. VG Nett viser også til at medarbeiderne forlot sykerommet så snart UDs observatør ba om det.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt mane mediene til tilbakeholdenhet når det gjelder å oppsøke mennesker som befinner seg i en presset livssituasjon med psykisk ustabilitet, og særlig når personene er under medisinsk behandling.
I det påklagede og spesielle tilfellet anser utvalget imidlertid at det var journalistisk legitimt og presseetisk akseptabelt av VG Nett å undersøke under hvilke forhold og i hvilken tilstand Moland befant seg, sett på bakgrunn av de helseproblemer som ble synliggjort under rettssaken. Etter utvalgets mening hadde VG Netts medarbeidere grunn til å stole på at etterforskningslederen, i egenskap av offisiell myndighet, var den rette til å tillate et sykebesøk.
Slik utvalget ser det, må klagen vurderes i lys av den store offentlige interesse som har vært knyttet til rettssaken mot de to nordmennene. Det må også tillegges vekt at norske pressefolks arbeidssituasjon i Kisangani skilte seg vesentlig fra hva som er vanlig under hjemlige forhold. Sett på denne bakgrunn, finner utvalget at VG Netts utsendte handlet i tråd med sitt journalistiske oppdrag og innenfor det presseetisk akseptable.
VG Nett har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. april 2010
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse