NN mot Smaalenenes Avis

SAMMENDRAG:

Smaalenenes Avis hadde onsdag 27. oktober 2010 førstesideoppslag med tittelen «Rømte med barn» og undertittelen «Naboer strides i tomannsbolig i Trøgstad». Henvisningstekst:

«En småbarnsfamilie i Trøgstad har i flere dager ikke tort å oppholde seg hjemme. De frykter naboen i den andre halvdelen av den kommunale tomannsboligen. Naboen kaller påstandene om ham for løgn og fantasi. Politiet har gitt mannen besøksforbud. Kommunen håper å finne en løsning på konflikten.»

Inne i avisen var hovedtittelen «Familie på flukt» og undertittelen «Rømte med barna etter trusler om Bandidos». Ingressen:

«Ord står mot ord i nabokrangelen i Trøgstad som til nå har resultert i besøksforbud.»

Det framgår av artikkelen at mannen familien har flyktet fra, flyttet inn for et halvt år siden. Det opplyses at han har truet med at Bandidos ville snakke med dem om de ikke flyktet, og at han ville vri hodet rundt på sønnen deres. Det opplyses videre at de har flyttet tilbake, men at de er «fryktelig redde» og nedbrutte.

Avisen har også intervjuet naboen, mannen familien frykter. Det heter:

«Naboen i tomannsboligen kaller påstandene som rettes mot ham for løgn og fantasi. I stedet fyrer han løs mot naboene. Han har varslet både barnevernet, dyrevernet og teknisk etat i Trøgstad kommune om forholdene hos småbarnsfamilien. – Dette er en sosial tragedie, med rus og vanskjøtsel både av barn og dyr, sier han.»

Han benekter å ha truet med Bandidos og hevder at naboen har truet med krigsveteraner, men bekrefter at han har «et fjernt vennskapsforhold til Bandidos-medlemmer». Han opplyser at grunnen til at han ønsker at naboen skal flytte, er hensynet til sønnen.

I to underartikler får henholdsvis politiet og kommunen komme til orde med sine kommentarer.

KLAGEN:

Klager er den omtalte mannen som skal ha truet naboene til for en periode å rømme fra boligen. Hans ektefelle har også sluttet seg til klagen. De karakteriserer seg selv som varslere. I klagen opplyser de at de ble «kontaktet av en mann fra Smaalenenes Avis som var sendt dit av redaktøren». Videre heter det:

«Vi sier flere ganger til mannen fra Smaalenenes Avis at dette kan dem ikke skrive noe om!!! 27 oktober 2010 på første og to siders oppslag, skriver omtalte avis om disse tingene der dem SITERER meg med ting jeg sakt fra om IKKE er greit det skrives om da vi er varslere i en barnevernsak…!»

Klagerne mener Smaalenenes Avis, ved å publisere den påklagede artikkelen, ikke har tatt hensyn til de involverte barna. I tillegg mener klagerne at deres sikkerhet er truet. Det vises i klagen til en konkret hendelse i nærmiljøet.

Det er vist til flere punkter i Vær Varsom-plakaten.

TILSVARSRUNDEN:

Smaalenenes Avis mener premissene i intervjusituasjonen «var krystallklare», og viser til at avisens journalist ble invitert inn til klageren, at det ble gjennomført et lengre intervju og at man dro derfra uten noen antydning om at det omtalte forholdet ikke kunne omtales. Tvert imot opplyses det at klageren påfølgende dag, på eget initiativ, tok kontakt med redaksjonen og ga uttrykk for at saken var svært godt løst.

Avisen understreker ellers, som svar på flere klagepunkter, at klagerne er anonymisert og at man skal være svært godt kjent i lokalmiljøet for å kunne vite hvem de involverte i det omtalte forholdet er. Det vises blant annet til at kun kommunenavnet ble brukt, ikke stedsnavnet. Tilsvaret oppsummeres slik:

«Redaksjonen er svært overrasket over at saken er klaget inn. Begge parter har kommet til orde. Begge parter har godtatt at saken kommer på trykk. Vi har anonymisert. Vi har sjekket saken med flere kilder over flere dager. Vi har vært i kontakt med klageren flere ganger. Ikke på noe tidspunkt ble det gitt uttrykk for at saken ikke kunne trykkes. Det er ukjent for oss at saken involverer et tungt narkotikamiljø. Det er heller ikke noe som tyder på at barnevernet eller mattilsynet har noe å utsette på familien som har tatt kontakt. Vi er kjent med at klageren har bånd til Bandidos. Dette har han selv bekreftet flere ganger overfor avisen. Han har hevdet flere ganger at han ikke er tidligere straffet, mens en sjekk hos politiet har avslørt at han er domfelt flere ganger. Vi mener grunnlaget for å omtale saken er til stede og har forsøkt å vise hensyn i omtalen av en svært vanskelig situasjon.»

Klageren skriver i sitt tilsvar: «Premissene var klare fra vår side, ingen ting av det han fra avisen fikk høre her fikk komme på trykk ! Å påstå noe annet er en direkte løgn! Han fra avisen ble gjort klar over at vi var varslere i en barnevernsak/dyrevernsak med den omtalte familien når han kom til oss, og at avisen ikke kunne trykke noe av det som han fikk vite innenfor våre vegger!

Vi er direkte sjokkert over måten avisen kommer med direkte løgner, som svar på måten de har gått fram på! Vi reagerer spesielt på utsagn som at kommunen har uttalt seg i saken da de som kjent har taushetsplikt noe som jo og gjelder barnevernet og mattilsynet … at politiet kan ha bekreftet at jeg er domfelt flere ganger er jo å merkelig … for da jeg ble dømt for cannabisdyrking i 2002 fikk jeg min første og til dags dato siste dom …!»

Klageren mener avisens nyhetsredaktør, etter å ha servert så mye løgn, bør forlate sin stilling.

Smaalenenes Avis skriver i et kort siste tilsvar: «Vi kjenner oss overhodet ikke igjen i Larsens beskrivelse av intervjuet eller intervjusituasjonen. Vår journalist har gjort premissene klare og fikk ingen føringer eller instruksjoner om at sitatene ikke kunne publiseres. Dette ble det heller ikke sagt noe om da klageren tok kontakt med redaksjonen dagen etter. Først i ettertid har han trukket frem dette.

Kommune, barnevern, mattilsyn og politi er kontaktet og sitert/gjengitt korrekt på trykk og i saksdokumentene i klagesaken. Vi står ved vårt første tilsvar i saken. Klagerens oppfatning av virkeligheten i denne saken er svært annerledes enn vår.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Smaalenenes Avis’ omtale av en nabokonflikt i et tettsted i Trøgstad kommune. Klageren, som er den ene parten i konflikten, mener avisen har opptrådt i strid med god presseskikk fordi det ble avtalt at klagerens opplysninger til avisens journalist ikke skulle gjengis. Videre anfører klageren at avisen gjennom omtalen har påført ham og familien stor belastning, i og med at familien er identifisert, selv om personnavn og stedsnavn ikke er oppgitt. Klageren reagerer også på at barnevern og mattilsyn har gitt avisen taushetsbelagte opplysninger.

Smaalenenes Avis avviser klagen. Det anføres fra avisens side at det aldri ble gjort noen avtale med klageren om ikke å gjengi fra samtalen avisens medarbeider hadde med ham, og at det først er i ettertid at klageren har hevdet dette. Avisen mener også det er gjennomført en forsvarlig anonymisering, i og med at verken personnavn eller stedsnavn er brukt i artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag peke på at balansegangen mellom personvern og publisering er et av de vanskeligste områdene i presseetikken. Selv om personvernet står sterkt vil det ofte være slik at saker som krever slikt vern, likevel bør omtales. Den normale tilnærmingen vil da være anonymisering, altså å utforme stoffet slik at bare den/de som kjenner det omtalte forholdet fra før vil forstå hvem det dreier seg om.

Den påklagede artikkelen er etter utvalgets mening nettopp et slikt tilfelle. Utvalget registrerer at ulike offentlige instanser har vært inne i bildet, og den ene parten på eget initiativ til og med har følt behov for å flytte bort fra stedet for en periode. Det er forståelig at omtalen oppleves som ubehagelig og endog belastende, men utvalget mener likevel at det er gjennomført en anonymisering i tråd med kravene i presseetikken.

Når det gjelder klagepunktet om at avisen har brutt en avtale om ikke å sitere fra intervjuet med klageren, har partene diametralt motsatte syn. Selv om det påligger redaksjonen et selvstendig ansvar for å tydeliggjøre hvilke premisser som gjelder i kontakt med kilder, kan utvalget ikke ta stilling til dette klagepunktet. Det legges uansett avgjørende vekt på at klageren er anonymisert.

Smaalenenes Avis har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. februar 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Hege Holm,
Henrik Syse, Georg Apenes, Reidun Førde