A: Senter mot antisemittisme v. leder Erez Uriely, B: Dr. Imre Hercz, C: Det Mosaiske Trossamfund v. mot TV 2

TV 2s «Torsdagsklubben» er et satirisk humorprogram ledet av Silje Stang, med Otto Jespersen og Thomas Giertsen som faste paneldeltakere. I hvert program avslutter Jespersen med en monolog, og torsdag 20. november 2008 tok han utgangspunkt i en hendelse mediene hadde viet mye oppmerksomhet. Programleder Stang introduserte monologen:

«[Stang:] Vi skal snart gi oss, men til slutt en siste sak. For tross iherdig innsats fra dyrepasserne, døde den lille giraffbabyen i Kristiansand Dyrepark forrige fredag. Og Otto, jeg har forstått at dette har gått inn på deg?
[Jespersen]: Ja. Det skal jeg love deg, Silje. Norge har blitt et fattigere land den siste uken. Vi har mistet en som ved sin uskyld og hjelpeløshet virket samlende på det norske folk i en tid der krisa kommer krypende langs husveggene. Som mange andre i dette landet er jeg lei meg, men også forbanna. Kunne det ikke vært gjort mer for å redde den lille giraffjenta? (…) Jeg skal si dere en ting: Hadde det være en elgkalv fra norske skoger, tenker jeg pipa hadde fått en annen lyd.»

Videre henvender Jespersen seg til de «ytterliggående kristne der nede i bibelbeltet på Sørlandet», og han spør:

«Hvor ble det av nestekjærligheten deres da den flekkete lille afrikaneren trengte dere som mest? For når Gud valgte å slå den stakkars giraffen så brutalt til jorden, så er det åpenbart at verken bønnerop eller tungetale har hatt den ønskede effekt. Noe som i sin tur kan lede en til å stille spørsmålet: Finnes det overhodet en Gud?»

Deretter omtales «alle hverdagsdyrene som gjør en fantastisk innsats utenfor rampelyset», deriblant kråker, elg og rådyr, og mot slutten av denne passasjen sier Jespersen:

«Jeg vil også benytte anledningen til å minnes de milliarder av lopper og flatlus som mistet livet i tyske gasskamre, uten å ha gjort noe annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav. Vi må aldri tillate oss å glemme disse. Og vi skal heller aldri glemme den lille giraffjenta i Kristiansand, selv om hun aldri rakk å få noe navn.»

Monologen vekket sterke reaksjoner, særlig passasjen hvor «hverdagsdyrene» og «de milliarder av lopper og flatlus» ble omtalt, noe Jespersen også ble politianmeldt for. Dette gikk ikke upåaktet hen av hovedpersonen selv, som tok utgangspunkt i reaksjonene i en ny monolog i «Torsdagsklubben» torsdag 4. desember 2008:

«Jeg har jo som kjent erta på meg noen jøder den siste uka. Nå er ikke jeg så stressa for selve anmeldelsen, men jeg er veldig stressa for at de fornærmede kan ha gode kontakter i Israel.»

Litt ut i monologen henvender Jespersen seg direkte til jødene:

«Det var aldri meningen å såre noen av dere jøder. (…) For det første: Jeg er ikke antisemitt … Jeg er heller ikke semitt. Men kanskje noe midt i mellom? For det andre: Jeg har ingen grunn til å hate jøder i særdeleshet. Jeg irriterer meg like mye over alle folkeslag uansett rase eller religion. For å være helt ærlig har jeg knapt møtt en jøde engang. Men dette regner jeg med kommer til å endre seg nå som finanskrisa er i gang. For i likhet med mange andre så må vel jeg også ta meg en tur til pantelåneren etter hvert.»

Videre dreier uttalelsene seg mer inn på det politiske feltet, og i denne sammenheng henvender Jespersen seg også til «dere israelere», som han mener kan lære litt «av oss»:

«Vi har jo også slitt med en vrang minoritet her til lands i alle år, nemlig samene. Men vi valgte å legge bort kjeppen og slippe dem til på tv isteden. Hvis dere gjør det samme med palestinerne, så kanskje nasjonen Israel greier å få i hvert fall ett sympatisk trekk: Nemlig at dere omsider greier å hevde dere i Melodi Grand Prix Junior.»

Derpå henvender Jespersen seg til «noen nynazister og ytterliggående muslimer», som kanskje tror at han sympatiserer med dem etter uttalelsene:

«Med tanke på at man må skrape sammen en 30-40 av dere for å oppnå en IQ som er på høyden med vettet til en gjennomsnittlig jøde, tror jeg dessverre ikke vi blir bestevenner med det første. Helt til slutt vil jeg bare ønske alle norske jøder god jul… nei, hva er det jeg sier! Dere feirer jo ikke jul dere!? Det var jo t.o.m. dere som hang Jesus på korset dere. Takk for meg.»

KLAGE A:

Klager A er Senter mot antisemittisme ved leder Erez Uriely, som mener Otto Jespersen tar i bruk en «stigmatiserende språkbruk overfor jødene som etnisk gruppe» i de påklagede monologene i TV 2s «Torsdagsklubben».

Klageren reagerer spesielt på følgende utsagn (fra den første monologen, 20.11.2008):

«Jeg vil også benytte anledningen til å minnes alle de milliarder av lopper og flatlus som mistet livet i tyske gasskamre, uten å ha gjort noe annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav.»

Klageren karakteriserer uttalelsene som «sterkt forhånende», «krenkende og hatefulle», og bemerker: «Denne formen for spredning av hatefull propaganda rettet mot jødene gjennom offentlige massemedier var for 80 år siden en viktig faktor i forberedelsen og gjennomføringen av den europeiske jødeutryddelsen, kjent som Holocaust.»

Slik klageren ser det, sammenligner TV 2 og Jespersen «livsverdien mellom jøder og skadedyr», noe som ligner budskapet til nazistene, om at «det å drepe jøder er det samme som å drepe skadedyr». I denne sammenheng viser klageren også til hvordan jødene blir fremstilt i filmen «Der ewige Jude» («Den evige jøde»), «som skitne mennesker, hvis hus og kropp var fulle av skadedyr».

For øvrig påpeker klageren at «antisemittismen i Norge [er] påvist å være den verste i Norden, blant de verste i Europa og (…) økende», og at jødehat ikke oppstår av seg selv, men «av dem som formidler det». Etter klagerens mening bidrar TV 2 og Otto Jespersen gjennom monologene «til å legitimere antisemittisme i Norge», og det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 (Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep) og punkt 4.3 (Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn).

KLAGE B:

Klager B er Dr. Imre Hercz, som reagerer spesielt på det samme utsagnet som klager A henviste til, samt følgende to utsagn i den andre monologen (04.12.2008):

«For å være helt ærlig har jeg knapt møtt en jøde engang. Men dette regner jeg med vil komme til å endre seg nå som finanskrisen er i gang. For i likhet med mange andre, så må vel jeg også ta meg en tur til pantelåneren etter hvert.»

«Helt til slutt vil jeg bare ønske alle norske jøder god jul … nei, hva er det jeg sier! Dere feirer jo ikke jul dere!? Det var jo til og med dere som hang opp Jesus på korset.»

Klageren anfører: «Jeg har ikke forestilt meg til disse dager at jeg ville høre slik gammel antisemittisk propaganda bare 63 år etter at jeg ble befridd i Dachau og dette i det frie, demokratiske Norge. Jeg må spørre meg – er TV2 både histori[e]løs og hjerteløs?»

Etter klagerens mening er utsagnene «klassisk antisemittiske». I tillegg nevner også denne klageren det forhold at jødene lenge ble hetset «med ordene: Skitne jøder», og at jødene i «flere århundrer i påsketiden måtte (…) gjemme seg (…) fordi ofte katolske og gresk-ortodokse prester hisset opp sine troende og sendt[e] dem på gaten for å slå jødene fordi de har drept Kristus». Klageren medgir også at det var «[eks]tra vondt (…) å høre latter i bakgrunnen mens Jespersen fleipet om dette».

For øvrig avslører også denne klageren en bekymring for tryggheten til den jødiske minoriteten, og klageren anfører dessuten: «Vi føler oss mobbet. I norske skoler arbeider man intenst mot mobbing. Det største hinder for å få en mobbefri skole er at mobberne selv ikke skjønner at de mobber. De vil bare ha det morsomt, på ofrenes bekostning.»

Slik klageren ser det, har TV 2 misbrukt ytringsfriheten «ved å spre løgner, fordommer om minoriteter», og ved å «mobbe og krenke dem». På denne bakgrunn mener klageren at TV 2 har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.3. For øvrig har klageren lagt ved tre (uredigerte) innlegg han har fått publisert i ulike aviser.

KLAGE C:

Klager C er Det Mosaiske Trossamfund ved formann og forstander Anne Sender, som ønsker å få klagen mot de aktuelle monologene «grundig og faglig behandlet i henhold til Vær Varsom-plakatens [punkt] 4.3», samt «en vurdering og status på hvor langt [p]ressens etiske regelverk beskytter minoriteter i Norge».

I tillegg ber klageren om «en vurdering av hvor nødvendige disse uttalelsene er i et demokratisk samfunn, og en begrunnelse for hvorfor vi [den jødiske minoriteten i Norge, sekr. anm.] må tåle dem». Klageren påpeker «at det heller ikke er første gang Jespersens uttalelser opplevdes å gå over streken», og at dette derfor «oppleves som gjentagende mobbing».

Slik klageren ser det, er de aktuelle monologene «opprørende og krenkende», og klageren anfører: «[Jespersen] kommer egentlig ikke med spørsmål, men med en tirade av påstander som slynges ut mot oss norske jøder om Israel, historien, jødedommen og dagens Midtøsten-politikk. De er særdeles meningsmettede og gir i grunnen svarene slik han og TV2 ser det – og vi kan selvsagt ikke ta til motmæle da det jo ikke er en politisk debatt – ”bare satire”.»

Klageren formulerer sin forståelse av hva humor og satire er: «Humor har som formål å tøye grenser og forstørre. Sette sammen nye elementer i vårt virkelighetsbilde og som nettopp skal overraske, trigge latter og forløse fastlåste mønstre. Satire skal ideelt sett ha et verdig formål og sparke oppover ved å eksponere og latterliggjøre makthaverne og deres misbruk, gjerne gjennom betimelige spørsmål. Satiren har kanskje høyere grenser så lenge det er klart at det er nettopp dét, men humorister er allikevel ikke unntatt alminnelig anstendighet, moral og etikk.»

For øvrig anføres det at Det Mosaiske Trossamfund er «opptatt av å få belyst intensjonen bak disse [monologene] og holdningene dette fremmer», og klageren påpeker: «Vi frykter for at det igangsettes prosesser som kan føre til økt forhånelse og hat (…) Denne konkrete saken handler derfor om mer enn bare oss, og om mer enn bare Otto Jespersen.»

TILSVARSRUNDEN:

TILSVAR TIL KLAGE A:

TV 2 mener klagen reiser et prinsipielt spørsmål om «hvilken ramme ytringsfriheten skal gis», men TV 2 spør også «i hvilken grad [u]tvalget i det hele tatt skal prøve innholdet i denne typen satiriske underholdningsprogrammer». Tv-kanalen påpeker imidlertid: «I den grad man skal prøve saken[,] er det TV 2s grunnleggende oppfatning at grensene for god presseskikk må farges av programmets karakter.»

Slik TV 2 ser det, må de presseetiske rammene være «vesentlig videre for satiriske monologer, humoristiske innslag (…) enn de er for den regulære journalistiske rapportering». Hva angår ytringsfrihetens rammer, understreker tv-kanalen at et «grunnleggende poeng ved ytringsfriheten [er at] den koster», og at «ytringsfriheten skal – og må – verne ytringer som oppfattes som belastende, opprørende og endatil direkte krenkende».

Videre innvender TV 2 at «klageren øyensynlig ikke har sett det sentrale poenget med – og ironien i – monologen». I denne sammenheng påpeker tv-kanalen: «Monologen gjør ikke – slik klageren hevder – noen sammenligning ”mellom jøder og skadedyr”, tvert om kritiseres menneskenes tendens til å gi dyr en posisjon som medvirker til at menneskelig lidelse og overgrep – som både har skjedd og skjer – overskygges. (…) Det er nettopp ved å sette fokus på den oppmerksomheten, omsorgen og medfølelsen en enkelt giraffkalvs skjebne blir til del, at redaksjonen søker å medvirke til å ”beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep og forsømmelser”, jfr. VVP 1.5.»

TV 2 medgir likevel at monologens form og uttalelsenes utforming kan diskuteres, men påpeker: «Dette kan imidlertid ikke medføre at man så å si automatisk skal anse innslag i denne form som i strid med god presseskikk.» TV 2 avviser altså at de påklagede monologene i «Torsdagsklubben» bryter med god presseskikk, og understreker: «Programmets kjennetegn, dets generelt provoserende karakter og det faktum at det har holdt en likeartet form gjennom lang tid, klargjør forutsetningene for seerne.»

TILSVAR FRA KLAGER A:

Klager A avviser TV 2s synspunkter og mener tv-kanalens forklaring av den første monologens budskap er «fullstendig utilstrekkelig og uholdbar». Klageren anfører: «TV 2 [vil ikke] erkjenne det for oss sentrale poenget med ironien i Jespersens monolog: En vits er ikke bare en vits – men også en særdeles effektiv måte å formidle ideer og holdninger på.»

Videre fremgår det at klageren anser de påklagede monologene som mislykket satire, og at klageren mener et «definitivt bevis på dette er at innslagene, av alminnelig kunnskapsrike mennesker, nettopp ble oppfattet som forhånende og krenkende omtale av en etnisk/religiøs folkegruppe».

Slik klageren ser det, er mediene «vår tids viktigste holdningsformidlere, og må derfor innenfor sitt eget regelverk bære et særskilt ansvar for virkningen av det de formidler». Blant annet i lys av dette imøtegår klageren også TV 2s betenkning knyttet til hva PFU skal vurdere: «Satiriske monologer, ”humoristiske” innslag m.v. kan derfor ikke være et område som er unntatt fra presseetikk[.]»

Klageren gir dessuten til kjenne sitt syn på ytringsfrihetens begrensninger: «Ytringsfrihet er en sentral verdi i vårt samfunn, men den gir ikke rom for å formidle sterkt forhånende og krenkende omtale av mennesker eller grupper.»

For øvrig mener klageren å observere «hvordan jødehatet øker over hele Europa, inkludert i Norge», og det påpekes: «Vitser har også tidligere vært brukt som våpen, og til å legitimere jødehat. Også vitser var med og påvirket norske embetsmenns bidrag til å gjøre Norge judenfrei [klagers utheving, sekr. anm.].»

Etter klagerens mening har TV 2 «klart overtrådt» «de gjeldende presseetiske retningslinjer», og for å underbygge sitt syn og vise «at flere enn SMA er inne på de samme tankene», har klageren også vedlagt et debattinnlegg skrevet av fire norske kirkeledere, publisert i Aftenposten 27.12.2008.

TV 2S SISTE KOMMENTARER TIL KLAGE A / TILSVAR TIL KLAGE B OG C:

TV 2 anfører at «det er åpenbart at monologen skal vernes av ytringsfriheten». Når det gjelder den andre påklagede monologen (04.12.2008), mener TV 2 den «må sees på bakgrunn av den diskusjon og de harde utfall som ble programmet og Otto Jespersen til del, etter den første monologen», og at den er «en humoristisk og ikke minst satirisk kommentar og må vurderes som dette».

Slik TV 2 ser det, setter klagerne «inn åpenbart det omskrevne budskap – knyttet til jødene som sådanne – i monologen». Dette kan ikke tv-kanelen akseptere, og den innvender: «Monologen taler for seg selv og må sees i sin rette sammenheng (…) TV 2 har naturligvis ikke noen antijødisk agenda eller generell negativ holdning i forhold til staten Israel. Vår grunnleggende holdning er imidlertid at også disse grupper (…) må akseptere at både jøder og staten Israel kommenteres, også i denne typen fremføringer.»

Hva angår form og fremføring, aksepterer TV 2 en diskusjon rundt dette, men tv-kanalen påpeker at en diskusjon «i det minste [må] baseres på et forsøk på å forstå og legge til grunn avsenders grunnholdning og grunnleggende budskap». Det påpekes også fra TV 2s side at «man regelmessig i humor og satire spiller på en rekke karaktertrekk som gjerne kobles til folkegrupper både nasjonalt og internasjonalt. Det være seg at skotter er ”gjerrige”, franskmenn ”froskeetere” [etc.]», og at «dette er en teknikk som ligger til grunn for det meste av satire, humor og komikk».

Videre kan TV 2 ikke se at det skal være PFUs oppgave å vurdere «nødvendigheten» av uttalelsene, og det bemerkes i denne sammenheng: «Den selvsagte vurdering (…) må være om det i et demokratisk samfunn er nødvendig å gjøre inngrep i ytringsfriheten.» For øvrig noterer tv-kanalen seg at klager C «tillegger både TV 2 og Otto Jespersen intensjoner som ikke har rot i virkeligheten».

Med hensyn til klager B, opplyser TV 2 at tv-kanalens sjefredaktør, på bakgrunn av en direkte henvendelse fra klageren, i brevs form har beklaget overfor denne klageren at de påklagede monologene påførte ham en følelse av å være krenket og ydmyket (brevet er vedlagt, sekr. anm.).

TILSVAR FRA KLAGER B:

Klager B påpeker at utsagnene i den andre monologen «om at jødene er ågerkarler og at jødene hang opp Jesus på korset (…) oppfattes som to av de verste beskyldningene som jøder ble utsatt for i nesten 1500-1700 år», og at de «har kostet mange millioner liv i århundrene før Holocaust».

Klageren anfører dessuten: «Å sammenligne disse krenkende, livsfarlige utsagn med at man påstår at disse er like ufarlige som å benevne skotter som gjerrige, fran[s]kmenn som froske-etere osv., viser bare at TV2 ikke bare er historieløs, men har heller ikke forstått eller ikke villet forstå konsekvensen det kunne gi i det åpne rom, (skoler, arbeidsplasser osv.). Ingen av disse skotter, franskmenn eller italienere ble drept p.g.a. disse angivelig humoristiske og satiriske benevnelser.»

Avslutningsvis skriver klageren: «Jeg håper at PFU ser den reelle situasjonen og faremomentene.»

TILSVAR FRA KLAGER C:

Klager C mener «Jespersen sauser sammen begrepene ”jøde” og ”israeler” på en slik måte at de to identifiseres med hverandre». Videre avviser klageren TV 2s forklaring når det gjelder bruk av stereotypier i humor og satire, og påpeker, som klager B, at det er en forskjell på karakteristikkene som benyttes mot de ulike gruppene.

Klageren anfører: «Det gjør neppe noen skade å få vite at franskmenn spiser frosker og at skotter er gjerrige, uansett hvor riktige eller gale disse stereotypiene måtte være og det oppildner ikke til hat. Franskmenn og skotter er ikke utsatte folkegrupper. Når det derimot gjelder jødenes posisjon i det økonomiske systemet, bl.a. som pant[e]lånere, ble dette en del av grunnlaget for hat og det antisemittiske kravet om utryddelse av jødene som fortsatt lever sitt ulmende liv. (…) Dette forsterkes ytterligere ved at Jespersen trekker frem korsfestelsen av Jesus som også knyttes direkte til jøder. (…) Da er vi inne på kjernen av klassisk antisemittisk tankegods som er av en helt annen stigmatiserende og demoniserende karakter enn om han hadde nevnt at jøder spiser fylt fisk.»

TV 2S SISTE KOMMENTARER TIL KLAGE B OG C:

TV 2 understreker i sin siste kommentar til klagerne at tv-kanalen «ikke tar lett på de problemstillinger som reises og de uttalelser som kommer». TV 2 kan likevel ikke se at monologene skulle være i strid med de presseetiske normene.

Videre sier tv-kanalen seg også enig med klagerne når det gjelder bekymringen for jødenes situasjon og for «den økende generelle fremmedfiendtlighet vi ser tendenser til i Europa». TV 2 avviser imidlertid at de påklagede monologene skulle være skyld i dette, «eller at disse skulle understøtte en slik utvikling».

Hva gjelder klager Bs kommentar, mener TV 2 at klagerens beskrivelser «ikke (…) er dekkende for det som faktisk sies», og at det «som påpekes [også er] trukket ut av sin sammenheng». Også klager Cs anførsler vedrørende sammenblandingen av begreper, avvises av tv-kanalen: «Etter TV 2s oppfatning er monologen åpenbart selvforklarende på dette punkt.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to monologer fremført av Otto Jespersen i TV 2s satiriske underholdningsprogram «Torsdagsklubben».

Klagerne – Senter mot antisemittisme, Det Mosaiske Trossamfund og Dr. Imre Hercz, som overlevde opphold i nazistenes konsentrasjonsleirer – mener monologene inneholder krenkende, hatefulle og antisemittiske utsagn, som virker stigmatiserende overfor jødene som etnisk-religiøs minoritet. Slik klagerne ser det, minner dette om nazistenes propaganda, der jødene ble fremstilt som skitne mennesker og sammenlignet med skadedyr. Klagerne anfører også at utsagnene bygger opp under jødehatet og bidrar til å spre fordommer om dem. Etter klagernes mening har TV 2 misbrukt ytringsfriheten, vist seg som historieløs og brutt Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 og 4.3.

TV 2 mener de presseetiske rammene må være «vesentlig videre» for satire og humor enn for ordinær journalistikk, og at man i det påklagede tilfellet må ta hensyn til programmets karakter, som klargjør forutsetningene for publikum. Kanalen anfører også at det å spille på karaktertrekk ved ulike grupper, er en vanlig teknikk i humor og satire. Videre bemerkes det at klagerne «øyensynlig ikke har sett det sentrale poenget» i monologene, men i stedet setter inn det «omskrevne budskap». TV 2 avviser at tv-kanalen skulle ha noen antijødisk agenda, men påpeker at også jøder må kunne kommenteres. For øvrig anfører TV 2 at et hovedpoeng ved ytringsfriheten er at den koster.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at humor og satire er ytringsformer som må ha en langt sterkere beskyttelse enn vanlig nyhets- og kommentarjournalistikk. Satirens virkemidler er ofte krevende fordi sjangeren benytter seg av forstørrelse, forminskning og forvrengning for å få frem sitt budskap. Slike metoder har som formål å utfordre mottakerens meninger og fordommer ved å plassere disse i en uventet sammenheng eller form. Dette betyr at satire kan inneholde utsagn som isolert ville anses som uetiske, men som likevel må kunne aksepteres. Det vil derfor tilhøre sjeldenhetene at utvalget vil mene at medier har opptrådt i strid med god presseskikk i forbindelse med humor- og satireinnslag. Dette må også gjelde når enkeltpersoner eller grupper ut fra religion eller livssyn føler seg krenket.

At det må være svært stor takhøyde for humor og satire i mediene, betyr imidlertid ikke at sjangeren er uten tak. Utvalget vil minne om at hensikten med de etiske normene og pressens selvjustis først og fremst er å beskytte enkeltpersoner mot unødig krenkende og skadelig publisitet. Når satiren trer ut av sin egen form, og enkeltpersoner eller grupper fremstilles på en måte som også for andre enn de angrepne selv fremstår som svært brutal og krenkende, må det derfor være legitimt å spørre om fremstillingen er i strid med Vær Varsom-plakatens bestemmelser for god presseskikk. Utvalget vil også minne om at etikken generelt er og må være strengere enn jussen. Det som er lov, er ikke nødvendigvis presseetisk akseptabelt.

I det foreliggende tilfellet forstår utvalget at intensjonen med den første påklagede monologen, var å lage satire over den omsorg mennesker viser for dyr fremfor mennesker. Slik sett synes det å være klart at intensjonen ikke var å snakke nedsettende om jøder. Formuleringene som ble brukt i tilknytning til jødene og holocaust er – også til tross for konteksten de fremsettes i – likevel av en art som så åpenbart harselerer med en tragedie som mange mennesker ennå føler ettervirkningene av, og som står som en av de største forbrytelser i menneskehetens historie, at monologen etter utvalgets mening klart skulle ha vært endret på dette punkt. Utvalget viser her til at en av forutsetningene for at jødeutryddelsen ble mulig, nettopp var sammenligningen mellom jøder og skadedyr og påstanden om at jøder var spesielt skitne.

Også i oppfølgingen, i den andre påklagede monologen, benyttes beskrivelser av jøder som henger så nært sammen med formuleringer som historisk er brukt til å legitimere antisemittisme og omfattende jødeforfølgelse, at de ansvarlige for programmet skulle ha grepet inn for å hindre at akkurat slike formuleringer ble brukt. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn.»

TV 2 har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. februar 2009

John Olav Egeland,
Halldis Nergård, Kirsti Nielsen, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse

FOR FREMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er et klageorgan for norske medier, mener TV 2 brøt god presseskikk i to satiriske monologer i ”Torsdagsklubben”. Dette fordi det ble brukt utsagn om jøder og holocaust som er nært knyttet til noe av det som gjorde jødeutryddelsen mulig, nemlig sammenligningen mellom jøder og skadedyr, og påstanden om skitne jøder. Utvalget understreker at takhøyden innen humor og satire er ekstremt høy, men at etikken er og må være strengere enn jussen. Det som er lov, er ikke nødvendigvis presseetisk akseptabelt. Hensikten med presseetikken er også først og fremst å beskytte enkeltpersoner mot unødige krenkelser.»