Eileeen og Willy Wiksaas mot Nettavisen

Nettavisen brakte torsdag 5. september 2013 et blogginnlegg fra bloggeren Gunnar Tjomlid. Bloggen hadde tittelen «Men så var han etnisk norsk. Han også.»

Innlegget innledes med å gå tilbake til ettermiddag 22. juli 2011 og timene før det ble klart at det var en etnisk norsk person som sto bak terrorhandlingene. Videre:

«Man skulle tro at folk lærte. Dessverre er det ikke slik. For noen sitter hatet og frykten for De Fremmede så dypt og langt inne i ryggmargen, at de på ren refleks alltid mistenker en mørkhudet for å stå bak kriminelle handlinger med ukjent gjerningsperson.
Den 29. august ble 21 år gamle Anja Aarseth meldt savnet i Ålesund. To dager senere blir liket av en kvinne funnet i et kjent turområde. Dagen etter poster leder av Namsskogan Frp, Willy Wiksaas, dette på sin åpne Facebookprofil:

I går kveld fikk vi vite at et etnisk norsk mann var pågrepet *, og han har innrømmet drapet.
Willy er i utgangspunktet en ubetydelig figur fra utkantnorge. Kanskje man ikke skal være så hard med ham. Men samtidig er han aktiv lokalpolitiker, og har derfor et litt større samfunnsansvar enn det mange andre har. Derfor har jeg også anonymisert kommentatorene til statusmeldingen hans, selv om de er skrevet på en åpen profil og dermed er offentlige ytringer.

Hva så med Willy? I statusmeldingen ovenfor så poster han bare en artikkel, og det er først og fremst hans Facebookvenner som knytter dette til et asylmottak i nærheten. Men Willy understreker denne bekymring selv ved å poste sine tre utropstegn. Er denne kommentartråden representativ for hans syn? Ja, dessverre kan det virke slik:

Den siste statusmeldingen er en artikkel fra det høyreekstreme nettstedet Fyret, som fikk mye oppmerksomhet for sin løgnaktige artikkel om flaggbruk i Ålesund rett før 17. mai i år. Er dette noe Willy vil assosieres med?
Jeg synes dette er ille, og derfor retter jeg et søkelys på det. Willy Wiksaas har valgt å sette seg selv i en posisjon hvor han må tåle å bli kikket litt i kortene, og han poster fritt og freidig på sin åpne Facebookprofil. Han har også en slags blogg hvor han heller ikke legger skjul på sitt menneskesyn. Her er et utdrag fra en bloggpost om «VM i Afrika»:
Personlig tror jeg ikke at negrene er i stand til og drive sitt eget land – selv hatet jeg apartheid og ”only white” skiltene på toaletter og busser – musikere som aller nådigst fikk lov til og spille for de hvite, et moderne slaveri vil nok atter andre si.
Allikevel har jeg ikke hørt mange røster som sier at Sør-Afrika er blitt bedre i særlig grad etter at det ble en neger som ble president med sine flere koner har han vel nok annet og bestille skulle man tro.
[…]
Sør-Afrika burde kanskje styres av en neger – men kanskje burde den samme president skaffe seg noen rådgivere – hvite sådanne kanskje…?
Når disse sakene dukker opp får vi alltid høre at det er heeeeeelt tilfeldig at dette er sakset fra profilen til en Frp-politiker. Man kunne like gjerne funnet det hos politikere fra andre partier, hevdes det. Det at vi retter et søkelys på slik åpenbar rasisme, er visst bare et politisk motivert angrep fra venstresiden. Men hvor er da disse rasistiske ytringene fra politikere fra andre partier? Vi ser svært lite til dem. Mens slike saker som dette fra Frp dukker opp alt for ofte. Dette er et Frp-fenomen.
Det er liten tvil om at Frp i stor grad er bygget på fremmedfiendtlighet, og det vinner de stort på. På samme måte som at Miljøpartiet De Grønne vinner mye på sin klare profil rundt miljø, noe som gjør det lett for velgerne, så vinner selvsagt Frp mye på sin klare anti-innvandringsprofil.
Frp som parti har selvsagt ingen offisiell rasistisk agenda. Men partiet blir som en honningkrukke for de nordmenn som helst vil beholde landet hvitt, fordi Frp sin tydelige front mot ikke-vestlig innvandring er så klar. Det er selvsagt lov. Det er en politisk mening man kan ha. Asylpolitikk er komplisert, og det finnes mange legitime kritiske spørsmål å stille. Men det legitimerer ikke åpenbar rasisme. Det legitimerer ikke å kalle afrikanere for neandertalere (som for øvrig oppstod i Europa og aldri holdt til på det afrikanske kontinent). Det legitimerer ikke å kategorisere alle somaliere som «en pest og plage» som «slår både sine koner – og barn». Det legitimerer ikke å bruke høyreekstreme kilder i valgkampen.
Willy ser ut til å være en populær mann i sin kommune. Men jeg synes det er svært ubehagelig at vi i Norge i 2013 har politikere i et av landets største partier som så åpenbart fremmer en rasistisk agenda. Jeg synes det er ubehagelig at selv etter 22. juli og folks instinktive, men svært så feilaktige, tro på at gjerningsmannen måtte være «en muslim», så går folk i samme fella igjen.»

KLAGEN:

Klager er omtalte Willy Wiksaas og hans ektefelle. Han skriver: Undertegnede er omtalte som rasist i flere medier – NRK – Namdalsavisa – i Nettavisen til Gunnar Stavrum og i lørdags avisen Brønnøysunds Avis – papirutgave.» Han anfører at omtalen har gått sterkt ut over familien og at han har en sønn som har diagnoser som gjør at reaksjonene blir sterke. Wiksaas mener medier som sprer slike usannheter må få en smekk. Han karakteriserer omtalen som rasistisk overfor ham.

Han beklager hvis noen er blitt såret av hans Facebook-innlegg og understreker at de ikke var ment å være sårende.

TILSVARSRUNDEN:

Nettavisen mener det må være avisens fulle rett å rette søkelyset mot Wiksaas offentlige ytringer som leder for Fremskrittspartiets i Namskogan og avisen kan ikke se at det foreligger brudd på noen av punktene i Vær Varsom-plakaten. Avisens redaktør viser til utsagn fra klageren om afrikanske menn (”disse neantertalene», og om somaliere («er stort sett en pest og en plage, de tygger kath og slår både sine koner – og barn. I tillegg driver de en piratvirksomhet i sine egne land..»)

Klageren anfører i sitt tilsvar at den påklagede bloggen bygger på feil fakta, «ondskapsfullt samrøre av sitater tatt ut av sin sammenheng». Han mener redaktøren burde slettet slike hatefulle kommentarer. Han krever at PFU irettesetter Nettavisens ansvarlige redaktør og at avisen kommer med en beklagelse.

Nettavisen anfører nok en gang at klageren har kommet med rasistiske utsagn på sin Facebook-profil og at dette har offentlig interesse fordi han var lokalpolitisk aktiv for Fremskrittspartiet da ytringene kom. Avisen avviser klagen.

Klageren har hatt ytterligere kommentarer. Han viser til at utsagn han har blitt referert på også er uttalt av andre før ham.

Nettavisen hadde ingen kommentarer til klagerens siste anførsler.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bloggartikkel under Nettavisens redaktøransvar med kritikk av en lokal leder av Fremskrittspartiet for hans publisering på Facebook. Han an Hanmener Nettavisen har bidratt til å stemple ham som rasist og viser til den store belastningen bloggartikkelen har påført særlig familien.

Nettavisen avviser klagen. Avisens ansvarlige redaktør mener det må være avisens fulle rett å rette søkelyset mot klagerens offentlige ytringer som leder for Fremskrittspartiet i Namskogan, og avisen kan ikke se at det foreligger brudd på noen av punktene i Vær Varsom-plakaten.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis konstatere, helt i tråd med hva Nettavisen også selv gjør, at å være vertskap/publiseringskanal for bloggere må innebære at man som medium også påtar seg publiseringsansvaret, i tråd med formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 2.1 om redaktøransvar.

I det foreliggende tilfellet dreier det seg om en kommentarartikkel, en blogg, der bloggeren karakteriserer og kritiserer klagerens ytringer. Utvalget har mange ganger uttalt at det må være stor takhøyde for meninger i journalistikken, selv om de presseetiske normene også gjelder for meningssjangrene. Slik utvalget ser det, hevder bloggeren at klageren har fremmet rasistiske synspunkter. En slik kritikk må det være rom for, særlig sett i lys av at klageren på publiseringstidspunktet var leder for et politisk lokallag. Utvalget vil på generelt grunnlag understreke viktigheten av at det foregår en offentlig debatt også om vanskelige temaer, og at ytringer som er sterke og som oppleves belastende, blir møtt med motytringer.

Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. oktober 2013

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile
Øyvind Brigg, Håkon Borud, Eva Sannum