Begi Abdulrauf mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK Dagsrevyen 19 hadde torsdag 25. september 2008 som hovedsak i sendingen en nyhetsreportasje med denne introen fra studio:

«En afghansk general som har bodd i Norge siden 2000 blir knyttet til tortur, etnisk vold og andre overgrep i Afghanistan. Også Politiets Sikkerhetstjeneste slår fast at denne mannen kan knyttes til grove brudd på menneskerettighetene. Likevel har PST gått inn for at mannen ikke skal etterforskes.»

I selve innslaget vises et sladdet videoopptak av mannen, og reporteren opplyser at han kom til Norge som asylsøker via Tyrkia. «- Han er ingen hvem som helst. Han skal bli en viktig kilde for sikkerhetstjenesten i Norge. Mannen på videoen er general. Med ham følger historier om vold, plyndring og tortur.» Og lederen av Amnesty’s Asia-avdeling, Saman Zia-Zarifi, uttaler:

«- Selv om han ikke var den verste, var han innblandet i usedvanlig brutale grusomheter.»

Reporteren refererer fra «et hemmeligstemplet brev», der Politiets Overvåkningstjeneste (POT) i 2001 skrev om den afghanske mannen: «Han har hatt en ledende militær rolle under general Dostum». Samtidig vises bilder av «Krigsherren Abdul Rashid Dostum og hans tropper», som angivelig er «ansvarlige for noen av de verste krigsforbrytelsene i landets (Afghanistans) historie». Og reporteren fortsetter:

«- Men etter 11. september 2001 er Dostum også en av de viktigste allierte til de vestlige styrkene i kampen mot Taliban. Særlig makt har han der de norske styrkene er. Og i Norge sitter altså Dostums general, en mann med detaljkunnskaper om Nord-Afghanistan og om Dostums organisasjon.»

Igjen uttaler Amnestys Asia-leder seg om mannen og hans fortid under Dostum:

«- Han visste hva som foregikk. Det er sterke grunner til å mistenke at han var klar over plyndringen, voldtektene, undertrykkelsen og krigsforbrytelsene som fant sted.»

Ifølge reporteren vet også POT «hva mannen de samarbeider med kan ha gjort», og det siteres på ny fra 2001-brevet: «Generalen skal også ha utført voldelige brudd på menneskerettighetene». Videre settes saken hans opp mot «den nye loven om krigsforbrytelser», før reporteren sier:

«- Men Dostums general har hatt lite å frykte. For selv om mannen står på KRIPOS-lista over mistenkte krigsforbrytere, ble det alt i 2005 bestemt at han ikke skulle etterforskes. Det var lederen for Oslo statsadvokatembete, Lasse Qvigstad, som tok den beslutningen. Han sa først at han ikke husket saken, men i kveld får NRK opplyst at saken ble lagt vekk etter anbefaling fra PST, som mente den ville bli for vanskelig å etterforske.»

Senere opplyser reporteren dessuten, i tilknytning til opptak gjort i Oslo av mannen (på ny sladdet) mens han håndhilser og snakker med en annen person:

«- NRK har tatt kontakt med generalen flere ganger. Han ønsker ikke å gi noe intervju. Han sier at han har fortalt alt om sin bakgrunn til norsk politi.»

Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt samme kveld fulgte opp saken, blant annet med reaksjoner fra SVs justispolitiske talsmann, Akthar Chaudry, og den ansvarlige for det nasjonale statsadvokatembetet, Peter Mandt. Sistnevnte uttaler i Kveldsnytt bl.a.:

«- Opplysningene om massakrer på 3000 mennesker reagerer man selvfølgelig sterkt på, og det er – hvis dette er riktig og dette er en ansvarlig person – selvfølgelig noe som er alvorlig.»

I tillegg var justisminister Knut Storberget studiogjest i Kveldsnytt, men ønsket ikke å kommentere den konkrete saken.

De sladdede opptakene med den afghanske mannen ble vist på nytt i de to sene kveldssendingene.

Samme kveld la NRK også ut en nyhetsartikkel om saken på sine nettsider, under hovedtittelen «Norsk politi verner krigsforbrytere» og med denne ingressen:

«Han var general og knyttes til overgrep, vold og etnisk forfølgelse i Afghanistan. Nå bor han i Norge, og myndighetene har bestemt at han ikke skal etterforskes.»
Også her uttaler Amnestys Asia-leder Zia-Zarifi seg, og kommer med ytterligere opplysninger om den afghanske mannen. Han omtales her som «nær rådgiver» for krigsherren Dostum, og det framgår at mannen har skrevet bok om de årene han var knyttet til Nordalliansen. «En bok som hvitvasker ham selv.» I et påfølgende avsnitt het det:

«Generalen hadde en overordnet rolle og delte ut ordre. – Kanskje er han ikke den verste blant de verste, men likevel ansvarlig for en rekke overgrep som etnisk forfølgelse av hazaraer og pashtuner, begge minoriteter i Nord-Afghanistan. Dostums menn ødela, med generalens vitende, landsbyer i nord. De voldtok og drepte både kvinner, menn og barn, og de satte mange til tvangsarbeid, sier Zia-Zarifi.»

Og Amnesty-lederen siteres også slik:

«– Det er mange grunner til å etterforske generalens handlinger i Nord-Afghanistan. Han var direkte ansvarlig for grove brudd på menneskerettighetene.»

Artikkelen var illustrert med et sladdet stillfoto fra TV-opptaket der den afghanske mannen hilser på en annen person.

Fredag 26. september ble saken ytterligere fulgt opp i Dagsrevyen 19, med opplysning om at riksadvokaten samme dag hadde bedt statsadvokatembetet se om det ville være grunnlag for å etterforske mannen. I samme nyhetsinnslag ble det også vist til at «PST har samarbeidet med flere afghanere mistenkt for krigsforbrytelser i hjemlandet…».

Fredsforsker Kristian Berg Harpviken intervjues, og det framgår at han er «svært oppgitt over at Norge og NATO samarbeider med menn som har gjort seg skyldig i plyndring, voldtekter og massakrer, og han er ikke overrasket over at afghanske krigsforbrytere nå også går fritt i Norge.»

Samme kveld (26.11.08) hadde NRKs TV-magasin Spekter krigsforbrytere som tema, og den innledende reportasjen viste det samme gateopptaket med den aktuelle afghanske mannen som i tidligere nyhetsinnslag, også her med sladdet ansikt. Programlederen åpnet sendingen slik:

«- Denne mannen er mistenkt for å stå bak drap på flere tusen krigsfanger i Afghanistan. Nå går han rundt i Oslo som en fri mann, med myndighetenes velsignelse.»

Og senere:

«- I dagens sending skal vi se nærmere på Norges dobbeltmoral i behandlingen av krigsforbrytere. Som vi har sett i Dagsrevyen de siste dagene, beskytter norske myndigheter flere mistenkte krigsforbrytere fra Afghanistan. De har fått asyl i Norge, og det er til og med bestemt at en av dem ikke skal etterforskes.»

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge intervjues i studio, og utrykker skuffelse på basis av opplysningene som har framkommet. Egenæs uttaler deretter bl.a.:

«- Man kan jo spørre de pårørende til de tre tusen personene som denne mannen er mistenkt for å ha i hvert fall kjent til, kanskje beordret drapet på, om de syns det er i orden at han, fordi han har informasjoner, kan kjøpe seg frihet…».

Og programlederen fortsetter:

«- Og denne generalen som Egenæs nevner her, han beskyttes altså av norske myndigheter selv om han kan knyttes til den største massakren av krigsfanger i Afghanistans historie. En av de som ble drept i denne massakren, har en bror som bor i Oslo.»

Her innledes et reportasjeinnslag om og med Zmarai Amin. Han hevder at broren ble drept av «en general i Afghanisten». «- Generalen fikk asyl i Norge og bor her fortsatt.» Og reporter Atta Ansari tilføyer:

«- Amins bror ble drept i en massakre der rundt 3000 mennesker ble henrettet. En av generalene som mistenkes for å være arkitekten bak, bor nå i Norge. (…) Spekter forsøker å komme i kontakt med den afghanske generalen. Vi oppsøker han utenfor en moské i Oslo. Han lover å gi oss et intervju om noen dager.»

Denne gang vises en lengre sekvens av de tidligere sendte opptakene, med mannens ansikt fortsatt sladdet. Det framgår nå at det er reporter Ansari som snakker med og håndhilser på mannen, men uten at samtalen høres.

Zmarai Amin opplyser senere at det var en lastebilsjåfør som fortalte ham om massakren i 1997, der broren var blant ofrene. «- Vi fikk et lite bilde av broren min, og et skjerf som han pleide å bruke. Sjåføren hadde forsøkt å gjemme broren min, men det var ikke mulig å redde ham.» Amin gir detaljerte opplysninger om hvordan massakren skal ha blitt gjennomført, mens det bl.a. vises rester av klær på opptak fra et ørkenområde.

Også her var intervju med Amnestys Asia-leder lagt inn, med ytterligere beskrivelse av volden som den gang fant sted, og med påpekning av at «- Dostums menn var de voldeligste av dem alle». Amnesty-lederen omtaler senere den tidligere generalen som en «høytstående militærrådgiver for Dostum». «I 1997-98 var han ansvarlig for alle Dostums militæroperasjoner mot Taliban.»

Og reporteren tilføyer bl.a.:

«- Generalen som nå bor i Norge, hadde kommandoen over Dostums soldater. Broren til Amin ble et uskyldig offer for etnisk hat, for selv om han ikke var en talibansoldat, ble han tatt til fange og henrettet. (…) Også øyenvitner har gitt detaljerte beskrivelser. Trailersjåføren forklarte at han fikk ordre om å gjøre klar lastebilene til fangetransport av den samme generalen som nå bor i Norge.»

Mot slutten av reportasjen vises igjen de sladdede opptakene med mannen, og reporteren sier:

«- Generalen, som først lovet å møte Spekter, nekter nå å gi et intervju. I en telefonsamtale bekrefter han imidlertid at han var i Mazar-e-Sharif i mai 1997 og han er kjent med massakren ved Dasht-i-Leili.»

Deretter fulgte en kort sekvens der reporter Ansari angivelig snakker med mannen pr. telefon. På spørsmål om mannen husker at det ble tatt flere tusen krigsfanger i mai 1997, høres en svak stemme som, i henhold til skjermteksten, svarer: «- Ja. Men akkurat nå har jeg hodepine.» Reporteren får i tillegg et kort benektende svar på om mannen husker hvor mange som ble henrettet.

Generalsekretæren i Amnesty Norge intervjues i studio også etter reportasjeinnslaget, og utdyper sitt kritiske syn på at «denne afghanske mannen» får ha «en frihavn» i Norge. Resten av magasinet omhandlet mer generelle sider ved temaet «mistenkte krigsforbrytere».

Med referanse til Spekter-sendingen la NRK samme dag (26.11.08) ut en nettartikkel med tittelen «- Generalen drepte min bror». Ingressen lød: «- Min bror ble drept av en general i Afghanistan. Nå bor generalen i Norge, forteller Zmarai Amin.»

Også et annet Amin-sitat framheves: «- Det er veldig rart. Han kan være med på å drepe flere tusen folk og får likevel bo i Norge. Han drepte broren min.»

Også her ble det sladdede bildet med den tidligere generalen brukt.

En annen nettartikkel, som NRK også publiserte 26. november, hadde tittelen «Hvitvasket seg selv». Her framgikk det bl.a.:

«Generalen, som ikke benekter at han har vært med på en massakre på flere tusen mennesker i Afghanistan, har skrevet bok. Den hvitvasker ham selv. Generalen bor i Norge. (…) Ironisk nok har generalens egen bok, skrevet i 2000, gitt Amnesty International mange opplysninger om hva som skjedde i Nord-Afghanistan i disse årene. Men den fritar generalen for ansvar.»

Om den tidligere generalen het det dessuten i et avsnitt:

«En av de alvorligste sakene han har vært direkte involvert i, var massakren i 1997. Zmarai Amin, som også bor i Norge, mistet sin bror ved Dasht-e-leli.»

Også denne artikkelen var illustrert med det sladdede bildet av eks-generalen.

En tredje nettartikkel fra 26.11.08 omhandlet også mannens bok, under tittelen «Hadde kjennskap til massakren». Det framgikk at «en av de fremste ekspertene på krigsforbrytelser i Afghanistan» mener «generalens bok er en de få skriftlige kildene vi har av hendelsene i Nord-Afghanistan på 90-tallet.» «Han benekter ikke at han selv var tilstede da massakren skjedde. Men han skriver at massakren var med på å øke etnisk hat mellom pashtunerne, hazara og uzbekere.»

I Dagsrevyen (Søndagsrevyen) 28. november ble den tidligere generalen intervjuet åpent og med fullt navn i sitt norske hjem. Fra studio hadde innslaget denne introen:

«- Den afghanske generalen som har samarbeidet med Politiets Sikkerhetstjeneste, sier i et intervju med Dagsrevyen i dag at han på 1990-tallet hadde daglig kontakt med krigsherren Abdul Rashid Dostum. Dostum er regnet som en av Afghanistans mest brutale menn, og har kontroll over området der de norske styrkene er. Generalen, som kom til Norge i 2000, avviser at han er skyldig i krigsforbrytelser.»

I intervjuet opplyser eks-general Begi at han tjenestegjorde i Afghanistans armé i 30 år, og han uttaler ellers blant annet:

«- Jeg har kriget mot dem som angrep oss, men jeg har aldri hatt blod på hendene. (…) De som har vært under min kommando, har ikke begått voldtekter, drap eller tortur. (…) General Dostum er en helt i sin egen etniske gruppe. Jeg kan garantere at general Dostum aldri har gitt ordre om drap. (…) Han kom til kontoret mitt hver dag. »

På spørsmål angående innholdet i brevet fra POT 2001, svarer Begi: «- Dokumentene er hos dere. Hos meg fins ingen dokumenter.» Han avviser videre å ha et samarbeid med PST, men opplyser at han selv har tatt kontakt som følge siste ukes medieoppmerksomhet. Begi bekrefter i tillegg at han har informert PST om at han ville gi et intervju for å forsvare seg.
«- Jeg har verken begått overgrep eller forbrytelser, og frykter ikke å bli stilt for retten, sier eks-generalen til slutt i TV-intervjuet.

Samme kveld la NRK ut en nettversjon av intervjuet med Begi, under tittelen «General avviser krigsforbrytelser». I tillegg til opplysningene som gis i Søndagsrevyen, framgår det av nettartikkelen at Begi benekter å ha hatt kontakt med Dostum etter at han kom til Norge. Dessuten het det:

«Om massakren mai 1997 der opptil 3000 krigsfanger ble henrettet, sier Begi at han da var tatt til fange av en kommandant fra Hizb-e-islami, som samarbeidet med Taliban. – Etter at massakren var utført, ble jeg utlevert til general Abdul Malik. Jeg var i fengsel, og vet ikke noe om dette.»

Det tilføyes imidlertid:

«Han har tidligere sagt til NRK at han er kjent med massakren mai 1997, men han husket ikke om hadde kommandoen over Dostums soldater på den tiden.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte tidligere general Begi Abdulrauf, som hevder NRK urettmessig har gjort ham til gjenstand for «omfattende grove beskyldninger om tortur og massedrap på ”2000-3000” mennesker i Afghanistan». Han skriver innledningsvis:

«Saken begynte da en journalist ved navn Atta Ansari ringte meg fra NRK og sa han ønsket å intervjue meg. Han sa ikke hva saken gjaldt. Jeg forklarte at jeg ikke hadde tid og la på røret. Neste gang han ringte meg spurte han meg om jeg var i Afghanistan i 1997 og jeg svarte ja. Journalisten sa da at en person sier at hans bror ble drept der da. Jeg tok ikke samtalen seriøst, og sa om han er drept er han drept, det er ikke min sak, og la på røret. Etter 2-3 dager ringte han meg igjen og spurte om jeg husket Dashte-laili og om hvos mange som var drept på den tiden. Jeg sa jeg vet ikke, og la på røret.»

Og klageren fortsetter:

«Da jeg 24/11 var på vei inn til moskeen for å be, kom en person opp mot meg og ropte at han het Atta Ansari og ville intervjue meg. Jeg sa jeg ikke hadde tid, fordi jeg måtte inn i moskeen og be. Samme dag klokken 17 da jeg var kommet inn så jeg på NRKs nyhetssending. Der så jeg et ondt bilde av meg i skjul, og de snakket om at jeg hadde drept broren til Zmarai Amin ”og mellom 2000-3000 andre mennesker i mai 1997”.»

«Min familie som så reportasjen sammen med meg ble lammet av sjokk. Min kone besvimte og falt på gulvet og barna mine begynte å gråte. Min kone har i ettertid slitt psykisk etter de grove – og usanne anklagene. Jeg kan ikke forstå hvordan NRK kan anklage noen for en så alvorlig forbrytelse, uten klare og ubestridte bevis. Jeg mener NRK brøt god presseskikk da de ikke prøvde å forklare meg hvilken feilaktig historie de hadde tenkt til å sende.»

Her viser klageren til Vær Varsom-punkt 3.3, om premissene i intervjusituasjoner.

Dessuten er klageren «opprørt over at NRK viste bilde av meg – som de trolig snikfotograferte utenfor moskeen», og som han dermed mener er brudd på Vær Varsom-punkt 3.10, bl.a. om bruk av skjult kamera kun i unntakstilfeller. Samtidig viser klageren til punkt 4.7, om identifisering.

Klageren tar også for seg NRKs opplysning om at man «har dokumenter som forteller at Politiets sikkerhetstjeneste selv har slått fast at mannen er ansvarlig for krigsforbrytelser i Afghanistan». Dette imøtegås av klageren, idet han viser til det som angivelig framgår av dokumentene fra POT: «Det er grunn til å tro at han har utført voldelige handlinger som strider mot menneskerettighetene.»

Deretter heter det i klagebrevet:

«Da sjokket over å bli uthengt som en massemorder overfor hele det norske folk hadde lagt seg, tok jeg kontakt med NRK med ønske om å bruke min tilsvarsrett og forsvare meg mot den grusomme løgnen de hadde fortalt om meg. NRK kom hjem til meg, og jeg snakket da om at jeg ikke har drept Zmarai Amins bror eller de 2000-3000 andre. Jeg snakket lenge om saken de hadde presentert på TV og belyste flere punkter.»

«Derfor var sjokket stort da reportasjen kom på NRK Dagsrevyen – og journalistene hadde droppet å bruke mitt tilsvar til de alvorlige anklagene. I stedet viste de sitater som jeg sa om General Dostum, som var en av mine overordnede i Afghanistan, og som nå kjemper med de norske og amerikanske styrkene der nede.»

Klageren viser til Vær Varsom-punkt 3.7, om å gjengi meningsinnholdet i intervjuobjektets uttalelser, og til punkt 4.15, om tilsvarsretten.

«Det faktum at jeg har jobbet som general i Afghanistan, gjør meg ikke skyldig et massedrap som ble begått der i 1997. At NRK bruker en kilde, denne Zmarai Amin og en lastebilsjåfør, holder ikke. Når du anklager noen for noe så alvorlig som tortur og massedrap bør du ha mange – og sikre kilder – og ikke basere en sak på indis[i]er og påstander fra enkeltpersoner.»

Her viser klageren til Vær Varsom-punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger. Avslutningsvis anser klageren at NRK også har handlet i strid med punktene 3.9, 4.5 og 4.14.

TILSVARSRUNDEN:

NRK opplyser at det i utgangpunktet var Spekter-redaksjonen som fikk tak i UDI- og PST-dokumenter om klageren og to andre afghanere i Norge. «Dokumentene viser hvilken kontakt disse har hatt med norske myndigheter og hvordan norske myndigheter har behandlet deres asylsøknader.» «Etter at Spekters reporter Atta Ansari hadde sett litt nærmere på stoffet, så vi at dette var en stor og viktig sak og kontaktet Dagsrevyen for samarbeid. (…) Vårt mål var å synliggjøre norske myndigheters dobbel[t]moral i hvordan de forholder seg til mulige krigsforbrytere.»

Det opplyses videre at man etter flere ukers arbeid så «flere oppsiktsvekkende sider» ved saken. Blant annet vises det til at afghanere «hadde fått opphold og høyeste mulige asylstatus i Norge, til tross for at PST mente de kunne mistenkes for krigsforbrytelser og grove brudd på menneskerettighetene».

«Oslo Statsadvokatembete hadde også besluttet at Begi ikke skulle etterforskes for mulige krigsforbrytelser, etter en anbefaling fra PST. Vi fikk også vite at Begi står på listen KRIPOS har over mistenkte krigsforbrytere, mens det altså var bestemt at han ikke skulle etterforskes. Begis betydning for krigsherren Abdul Rashid Dostum var også svært viktig å få frem. (…) Dostum er en alliert av Norge.»

Ifølge NRK har medarbeiderne «hatt omfattende kontakt og forsøk på kontakt» med klageren. «Fra første stund har vi fortalt at dette gjaldt krigsforbrytelser begått i området Maza-e-Sharif. Begi har hele tiden vært unnvikende og ikke villig til å svare skikkelig på våre spørsmål. Til tross for det har vi anonymisert Begi, og da han til slutt valgte å stille til intervju fikk han stor plass i Dagsrevyen.»

I tilsvaret inngår en detaljert gjennomgang av kontakten med klageren, dato for dato. NRK opplyser at det foreligger opptak av den første telefonsamtalen 12.11.09, der reporter Ansari sier «at vi har lest boken hans og at det her er interessante beskrivelser av krigshandlinger/ krigsforbrytelser» i Afghanistan. Dette innen reporteren skal ha bedt om intervju. «Han virker avvisende, men ber Ansari ringe igjen på mandag.»

Når det gjelder kontakten med klageren utenfor moskeen to dager senere, heter det bl.a. i NRKs tilsvar: «Ansari og fotografen går bort til ham og spør om han vil snakke med oss. Begi er smilende, men unnvikende. Begi lovet å stille til intervju, men ble borte for oss etter det.» Imidlertid tilføyes det om møtet med klageren:

«Utenfor moskeen bekreftet han at han var i Mazar-e-Sharif mai 1997 og at han er kjent med at flere tusen talibansoldater ble henrettet i Dasht-e-leli på den tiden. Ansari spør han også om han ikke får lov av PST til å snakke med oss. Er det derfor han drøyer? Han smiler og ber Ansari ringe mandag. Vi har bildeopptak av dette, men senderen var ødelagt slik at vi ikke har lyden.»

Som avtalt ringte reporteren til klageren mandag 17. november, uten å få ham i tale, og det ble samme uke angivelig gjort daglige nye kontaktforsøk. Fredag 21/11 lyktes det imidlertid å nå klageren på telefon. Om denne samtalen med Begi heter det bl.a.:

«Ansari sier at det kommer konkrete påstander mot ham i Spekter og i flere nyhetsinnslag som det er viktig at han svarer på. (…) Ansari stiller Begi spørsmål om massakren i 1997, Begi bekrefter at han er kjent med massakren, men sier videre at han ikke husker hvor mange som ble henrettet. Han husker heller ikke om han hadde kommandoen i Mazar-e-Sharif på den tiden. Begi gjentar flere ganger at han ikke vil snakke, men vil vite hvem Zmarai Amin er, som har sagt at Begi skal ha vært med på dette.»

Og videre:

«Ansari forteller Begi at Amnesty mener han bør etterforskes for krigsforbrytelser. Begi sier at han ikke frykter etterforskning fordi han har fortalt alt til norsk politi (denne setningen siterer Dagsrevyen ham på den 25.11). På slutten av samtalen sier Begi at han kanskje vil prate med oss etterpå. Ansari avtaler å ringe Begi etter at programmet er sendt. Hele denne samtalen har vi filmet og logget.»

Angående intervjuet med klageren som gikk i Dagsrevyen 28. november, opplyses det at NRK ble kontaktet av «en person som sier at Begi ønsker å gi et intervju til oss». Overfor Dagsrevyens journalist skal klageren ha sagt at han ville møte Zmarai Amin i studio, noe redaksjonen valgte ikke å etterkomme.

«Intervjuet er med intro over 3 minutter langt. Det er det desidert lengste innslaget i Dagsrevyen denne dagen. Begi er den eneste som blir intervjuet i reportasjen. Fordi anklagene mot ham hadde vært såpass sterke og blitt gjentatt i flere sendinger, fikk Begi svare uten at andre gikk imot ham eller kommenterte hans svar.»

NRK viser til at det også ble laget en nettartikkel på basis av intervjuet med klageren (utskrift vedlagt).

Når det gjelder klagerens henvisning til Vær Varsom-punktene 3.10 (skjult opptak) og 4.7 (identifisering), anfører NRK at graden av identifisering av ham på forhånd nøye ble diskutert.

«Vi har kun brukt opptak av ham utenfor moskeen hvor vi i alle innslag har sladdet ansiktet/hodet hans. (…) Vi har bevisst valgt å ikke bruke bilder av huset hvor han bor, for å skjerme familien. Vi har heller verken gjort eller brukt noe skjult opptak av Begi eller hans familie. (…) Begi var klar over at han ble filmet utenfor moskeen. Han visste hvem Ansari var fra telefonkontakten tidligere, og han visste hva det gjaldt da han og Ansari snakket sammen utenfor moskeen.»

Om klagehenvisningen til Vær Varsom-punktene 3.2 (kildekritikk) og 4.5 (forhåndsdom), heter det videre i NRKs tilsvar:

«Hverken Spekter eller Dagsrevyen har hevdet at Begi er ansvarlig for massakren i 1997. Vi sier han knyttes til den og Dostums hær, og at han kan mistenkes for å stå bak. Det vi sier er at Begi hadde kontroll over Dostums hær i Mazar-e-Sharif på dette tidspunktet, og at norske myndigheter har, med viten og vilje, latt være å etterforske påstander om grove krigsforbrytelser knyttet til Begi.»

NRK går for øvrig i rette med klagerens påstand om at man har bygget på bare én kilde, og viser til intervju med direktøren for Amnesty Internationals Asia-avdeling. Dessuten mener NRK at «dokumentene fra PST underbygger mistanken om at Begi har begått krigsforbrytelser». «Vi vil også nevne at vi har vært i kontakt med flere afghanere som ikke har ønsket å snakke åpent om Begi, både afghanere bosatt i Norge og afghanske menneskerettighetsforkjempere som er redde for konsekvensene av å kritisere generalen.»

Til slutt påpeker NRK faktafeil i klagebrevet når det gjelder datoer for kontakten med reporter Ansari, og også hva angår sendedatoer i TV.

Klageren reagerer på NRKs avstandtagen fra å skulle ha hevdet at han hadde tilknytning til massakren i Afghanistan. «E[tt] av de alvorligste punktene i min klage var at NRK selv skrev: ”En av de alvorligste sakene han har vært direkte involvert i var massakren i 1997”. Dette er direkte sitat fra NRKs sak ”Hvitvasker seg selv”, som fortsatt kan leses på NRKs nettsider… NRK beskylder meg altså direkte for drap på 2000-3000 mennesker – svart på hvitt – dette er ikke til å misforstå.»

Likeledes går klageren i rette med NRK når det påstås at han var klar over filmingen utenfor moskeen. «Dessverre kan jeg ikke dokumentere denne løgnen like godt som den foregående som allerede er bevist.» «Bildet som ble vist var, som man kaller det ”sladdet”. Men mine naboer, min familie og mine venner gjenkjente meg, og jeg fikk over 50 telefoner etter dette ble vist på TV.»

Når det gjelder samtalen med Ansari ved moskeen, benekter klageren å ha bekreftet at han «var i Mazar-e-Sharif i mai 1997 og kjente til at flere tusen talibansoldater ble drept i Dasht-e-leli på denne tiden». «Dette er direkte løgn – og en påstand jeg er sjokkert over at NRK fremlegger…». På samme måte tar klageren avstand fra NRKs anførsel om at han på forhånd fikk vite om sendingene som ville komme.

Videre heter det bl.a. i klagerens tilsvar:

«Jeg må også tilføye at jeg snakker dårlig norsk og forstår ikke så mye av språket – likevel fortsatte NRKs journalist å stille spørsmål på norsk.»

«Ja, jeg har vært general i Dostums hær. Men jeg var ikke ansvarlig for straff og forfølgelse av mennesker. Jeg var ingen advokat, dommer eller bøddel. Min jobb var å passe på soldatene, å se til at de hadde det bra og det som skulle til for å utføre mitt oppdrag: Å forsvare landet og folket.»

«NRK skriver også at de har hatt kontakt med mange afghanere her i landet som er redde for å snakke. Ingen i Norge er redde for meg, og ingen har grunn til å være redde for meg. Denne meget spesielle udokumenterte påstanden minner mer om desperasjon enn fakta fra NRKs side og svekker deres troverdighet i denne saken ytterligere.»

For øvrig fastholder klageren at han ikke på tilfredsstillende måte fikk slippe til med sitt tilsvar i Dagsrevyen.

NRK «forstår klagerens reaksjon på påstanden; ”En av de alvorligste sakene han har vært direkte involvert i var massakren i 1997”. Som klageren påpeker er dette et sitat hentet fra vår nettartikkel med tittelen ”Hvitvasket seg selv”, publisert 26. november-08. På dette tidspunkt var Begi fortsatt anonymisert av NRK.»

Det framgår at NRK oppfattet klagebrevet slik «at nevnte påstand framkom i ett av tv-innslagene». «Vi gikk gjennom hver linje i alle tv-sakene, inkludert introer og utroer både i Dagsrevyen og Spekter, uten å finne en slik påstand. Det var først i klagers siste tilsvar at vi ble gjort oppmerksom på hvor påstanden er publisert. Dette er en feil fra vår side, og teksten ble umiddelbart endret da vi ble gjort oppmerksom på hvor den var å finne.»

I den oppdaterte versjonen av nettartikkelen lyder den aktuelle setningen: «En av de alvorligste sakene han anklages for å ha vært en del av, var massakren i 1997.» (Utskrift vedlagt). NRK medgir at feilen «endret setningen fra en videreformidling av sterke beskyldninger fra flere kilder om klagers deltagelse i massakren, til en påstand vi ikke har dekning for ut fra dagens dokumentasjon». Likevel anser NRK at «vår feil i brødteksten i nettartikkelen [må] sees i lys av den totale dekningen, vår anonymisering og at feilen umiddelbart ble rettet da vi ble gjort kjent med den».

For øvrig avviser NRK på ny påstanden om at klageren ble snikfotografert. «Vår kameramann sto to meter unna med et stort kamera og filmet mens NRKs reporter Atta Ansari snakket med Begi.» Videre fastholdes det at klageren «gjentatte ganger» var gjort oppmerksom på sendingene som ville komme.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

En tidligere afghansk general bosatt i Norge påklager at NRK urettmessig og uten kildekritikk har gjort ham til gjenstand for omfattende grove beskyldninger om tortur og massedrap i Afghanistan. Klagen gjelder innslag i Dagsrevyen og Kveldsnytt, en reportasje i TV-magasinet Spekter, foruten nettartikler med konstaterende formuleringer. Ifølge klageren ble han på forhånd ikke informert om hvilke anklager NRK aktet å gå ut med, og han reagerer også på «snikfotografering» mens en reporter forsøkte å få ham i tale. Dessuten anser klageren at hans tilsvarsrett ikke ble tilstrekkelig ivaretatt da han til slutt valgte å stå åpent fram i Dagsrevyen.

NRK gir klageren medhold når det gjelder en uheldig formulering i en av nettartiklene, men viser til at denne ble endret så snart man ble gjort oppmerksom på forholdet. Ut over dette kan ikke NRK se å ha opptrådt klanderverdig i sin håndtering av saken. Ifølge NRK ble klageren fra første stund fortalt at spørsmålene man ønsket å stille, gjaldt krigsforbrytelser i Afghanistan, men han skal hele tiden ha vært unnvikende. NRK viser videre til at filmingen av klageren skjedde i full åpenhet, og at opptakene ble vist i sladdet form. Hva angår det åpne intervjuet med klageren, understreker NRK at innslaget var Dagsrevyens desidert lengste den kvelden.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK var i sin fulle rett til å sette søkelys på klagerens fortid som general i Afghanistan og hans samarbeid med den lokale krigsherren Dostum. Etter utvalgets mening forelå det tilstrekkelig kildegrunnlag til å reise mistanke om befatning med krigsforbrytelser, og dermed også til å stille spørsmål om hvorfor norske myndigheter ikke har igangsatt etterforskning.

Utvalget konstaterer at det så vel i TV-sendinger som i nettartikler forekommer konstaterende formuleringer som er egnet til å skape et inntrykk av at klageren utvilsomt er å betrakte som medskyldig i alvorlige tildragelser. Utvalget registrerer at NRK i denne sammenheng har tatt selvkritikk på ett punkt, og foretatt rettelse i en nettartikkel.

Videre merker utvalget seg at slike konstaterende utsagn hovedsakelig kommer fra kilder som uttaler seg, og ikke i samme grad forekommer i NRKs egne formuleringer. Det må for øvrig tas i betraktning at enkelte løsrevne setninger mer gjelder voldshandlingene som sådanne, og ikke nødvendigvis er ment å hefte ved klageren personlig.

Når det gjelder NRKs ønske om tidlig å få kontakt med klageren for å la ham komme til orde med sin versjon, finner utvalget de redaksjonelle forsøkene godtgjort. Likevel kan det etter utvalgets mening herske tvil om i hvilken grad klageren fullt ut forsto hva han var i ferd med å bli involvert i. Ut fra klagerens påpekning av dårlige norskkunnskaper, kan det i etterkant virke som om NRK med fordel kunne valgt en skriftlig og mer formell tilnærmingsmåte.

Slik utvalget ser det, må det til gjengjeld legges til grunn at NRK og Dagsrevyen senere strakk seg langt da man på klagerens anmodning åpnet for et lengre intervjuinnslag, der han fikk anledning til å gå i rette med de alvorligste mistankene og beskyldningene.

Utvalget kan vanskelig se berettigelsen av klagepunktet om «snikfotografering», idet opptakene vitterlig ble gjort i full åpenhet. Når det gjelder bruken av opptakene, finner utvalget at sladdingen ikke var fullt ut tilfredsstillende. Utvalget vil imidlertid i denne sammenheng reise spørsmålet om anonymisering overhodet var nødvendig.

Etter en samlet vurdering har NRK ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. februar 2009

John Olav Egeland
Halldis Nergård, Kirsti Nielsen, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse