Per Otto Borgen mot Drammens Tidende

PFU-sak 249/07


SAMMENDRAG:

Drammens Tidende (DT) hadde torsdag 27.september 2007, snaue tre uker etter høstens kommunevalg, en førstesidehenvisning med tittelen «Delte ut bøker på valgstand». Henvisningen omfattet også et bilde, med teksten «Per Otto Borgen delte ut sin egen bok på valgstand for Frp».

Inne i avisen har nyhetsreportasjen tittelen «Brukte bøker i stemmejakten», og teksten til bildet her forteller: «I jakten på stemmene, delte Per Otto Borgen (Frp) ut sin egen bok på valgstand.»

Av brødteksten går det fram at «Byhistoriker, kommuneadvokat og Frp-politiker Per Otto Borgen sto på valgstand og delte ut byleksikonet han selv har skrevet», noe Borgen uttaler at han finner «helt uproblematisk».

Deretter viser artikkelen til den igangsatte granskningen av påstått stemmekjøp i Drammen, men Borgen anser ikke at denne skulle ha noe med hans bokutdeling å gjøre. Til avisen uttaler Borgen:

«- Bøkene ble delt ut på stand av meg og andre, på vegne av Frp. Vi delte ut til alle som gikk forbi og delte ikke ut avkryssede lister. Vi sa ikke at de måtte stemme på oss for å få bøker, det var ingen betingelser, og altså ikke snakk om stemmekjøp, sier han.»

Borgen peker også på at alle partier hadde ting de delte ut til forbipasserende:

«- Det er jo det samme, enten du deler ut pølser, ballonger, kaffe, kulepenner, vafler, roser eller gamle bøker, sier han.»

Avslutningsvis sier Borgen at han synes det var hyggelig at Frp ville dele ut bøkene:

«Grunnen er nettopp det at man ville peke på at Frp er et kulturparti. Vi blir så ofte beskyldt for å være kulturløse. Kulturaspektet er faktisk viktig for oss, og det markerte vi ved å dele ut et byleksikon, sier bystyrerepresentanten, som understreker at han aldri har bedt noen om å gi ham personstemme.»

Det er to undersaker til hovedartikkelen. Den første har tittelen «- Gavene tar helt av», og er en kommentar fra valgforsker Frank Aarebrot. Han mener «en bok er i meste laget for hva som burde deles ut på stand». Aarebrot sier følgende til avisen:

«- Det er jo forskjell på en bok og en rose prismessig. En bok er en relativt stor ting. Det har ingenting med valgfusk eller stemmekjøp å gjøre, men faren ved å gi gaver med stor verdi, er at velgeren kan føle seg forpliktet til å stemme på partiet.»

Den andre undersaken har tittelen «Granskning ferdig om en uke». Den omhandler at kommunalministeren har satt i gang sin egen etterprøving av drammensvalget. Det framkommer at kommunens egen granskning «konkluderer med at det ikke er avdekket at Yosuf Gilani eller andre har påvirket velgere i valglokalet», og at «politiet definerer omfanget av kjøp og salg av stemmer som begrenset».

KLAGEN:

Klager er Per Otto Borgen, som hevder at oppslaget er annerledes enn han ble forespeilet under intervjuet. Borgen reagerer også på at det er brukt bilder han ikke har godkjent bruken av. Han mener dessuten at det skapes et uriktig inntrykk av sammenheng mellom bokutdelingen og det angivelige valgfusket i Drammen.

Klageren opplyser at han under valgkampen og forut for «bokstuntet» tok kontakt med Drammens Tidende, men at journalisten han da snakket med, «ikke fant det så interessant at han ville bruke spalteplass på det».

Derimot ble han oppringt to uker etter valget av en annen DT-journalist «som nå plutselig var interessert i denne bokutdelingen som hadde funnet sted flere uker i forveien». Klageren skriver:

«Jeg oppfattet henne (journalisten; sekr. anm.) slik at hun var svært opptatt av å knytte bokutdelingen sammen med den landskjente valgfusk-saken i Drammen… Hun avsluttet imidlertid med å si at ‘ja, dette blir altså bare en liten sak’.»

På bakgrunn av denne samtalen ble klageren derfor overrasket «da saken den påfølgende torsdag var et av avisens hovedoppslag, over to sider med ‘krigsoverskrifter’ inne i avisen og
henvisning med portrettfoto på førstesiden». Han mener også at de to undersakene gir leserne et feilaktig inntrykk, og skriver:

«Kombinasjonen med kjempeoppslaget om ‘min’ bokutdeling var åpenbart å gi leserne inntrykk at dette var to artikler om valgfusk som hang sammen. Slik ble det iallfall oppfattet av lesere flest.»

Klageren peker spesielt på titler/ingresser, som han mener måtte få leserne til å tro at det var han som privatperson som delte ut bøkene, mens det i realiteten var partiets valgmedarbeidere.

I etterkant av oppslaget tok klageren kontakt med DT, og i en svarmail skriver redaktøren blant annet: «Jeg vil bare gi som tilbakemelding til deg at jeg ikke var fornøyd med omtalen av deg i dag. Jeg syns ikke forholdet var viktig nok til å henge seg opp i – hvis det i det hele tatt var en sak.» Avisens debattredaktør kommenterer bokstuntet i en annen mail, og skriver blant annet at «jeg kommer raskt til å skrive en leder om temaet, der du får min støtte».

Klageren påpeker imidlertid at «ingen av mine tilsvar er hittil blitt inntatt, avisen har ikke trykket noen form for beklagelse og jeg har senere ikke hørt noe mer fra noen av redaktørene». Han understreker at selv om han kom til orde i artikkelen, så er det «ikke innholdet, men presentasjonsformen og vinklingen m.m. jeg reagerer på».

Når det gjelder bildebruken viser klageren til åndsverklovens § 45 c, om at et fotografi av en person ikke kan gjengis uten samtykke unntatt når bildet har aktuell og allmenn interesse. «Avbildningen hadde hverken aktuell eller almen interesse idet den fant sted flere uker etter at bokutdelingen fant sted…» Klageren påpeker dessuten at bildet «var tatt i anledning av en boklansering tre år tidligere og har ingen sammenheng med den aktuelle sak.»

Etter klagerens mening har avisen brutt med Vær Varsom-punktene 4.1, 4.4, 4.10, 4.13 og 4.15. I tillegg viser han til punkt 2.3, idet han hevder at journalisten som skrev saken «har nær tilknytning til SV-miljøet» og at denne dobbeltrollen burde vært unngått.

For øvrig misliker klageren at han blir omtalt som «kommuneadvokat», siden han kun er ansatt hos kommuneadvokaten i Drammen, og altså ikke har denne stillingsbetegnelsen. Klageren forklarer at en person i denne stillingen ikke ville hatt anledning til å stille til valg, og skriver i den sammenheng: «Det er selvsagt en sterk belastning både på meg og på min arbeidsgiver at avisen fremstiller det som om en kommuneadvokat har opptrådt uetisk.»

Avslutningsvis understreker klageren at «både som advokat og som bystyrerepresentant er jeg avhengig av folks tillit. Drammens Tidendes oppslag og forutgående behandling, som jeg oppfatter som ondsinnet og ubegrunnet, har således medført en betydelig belastning for meg og mitt omdømme…»

TILSVARSRUNDEN:

Drammens Tidende opplyser innledningsvis at man har forsøkt å løse saken i minnelighet med Borgen, «siden hans klage til PFU er skrevet før avisen fikk anledning til å trykke et debattinnlegg som han sendte og en rettelse knyttet til en faktafeil i artikkelen.» Klageren ønsket imidlertid ingen minnelig ordning.

DT tilbakeviser å ha brutt med Vær Varsom-punkt 4.4, idet det understrekes at «Borgen var selv med å dele ut bøkene. Det står også omtalt at andre fra Frp deltok». «Saken er nøktern i formen, og går ikke lenger enn det er dekning for»

Når det gjelder betegnelsen «kommuneadvokat», viser DT til at «avisen først ble oppmerksom på denne forskjellen i leserinnlegget fra Borgen». Avisen påpeker imidlertid at den senere har trykt både et nytt innlegg fra klageren og en rettelse som «gjorde det klart at han ikke er kommuneadvokat, men ansatt på kommuneadvokatens kontor».

Ifølge avisen har ikke journalisten noen verv i SV, og er heller ikke partimedlem. «Hennes fars politiske engasjement i nabokommunen er ikke en binding i denne saken som bryter med avisens regelverk eller slik avisen tolker punkt 2.3».

Avisen anser ellers at «Borgen har fått tilsvar på alle punkter i den [påklagede] artikkelen, der hans sitater utgjør brorparten av artikkelen». At klagerens første innlegg i kjølvannet av reportasjen ikke ble publisert i den form det forelå, forklarer DT med at det brøt med Vær Varsom-punkt 4.15, om at tilsvar skal ha rimelig omfang, holde seg til saken og ha en anstendig form.

Angående bildebruken anfører avisen: «En politiker som stiller til valg og som selv tar kontakt med avisen i forbindelse med denne saken, må også godta å bli avbildet selv om saken har et annet fokus enn det han selv kan tenke seg.» DT mener dessuten at fotomotivet var «relevant og innenfor rammene av saklighet».

For øvrig anser avisen at utvalget må se bort fra den «private» mailutvekslingen med klageren forut for klagen til PFU.

Klageren skriver i sitt tilsvar at «oppslagets overdimensjonering over tre sider (herunder førstesiden) har som eneste hensikt å gi leserne inntrykk av at undertegnede har begått noe uetisk eller ulovlig.»

Videre påpeker klageren at «den såkalte ‘rettelse’ besto i å rette en feil med en annen feil, nemlig at han ikke er kommuneadvokat, men ‘jurist hos kommuneadvokaten’.» Dette er ifølge klageren feil, siden han er ansatt som advokat hos kommuneadvokaten.

Klageren er uenig i at utvalget skal se bort fra mailutvekslingen med redaktør og debattredaktør, siden erkjennelsen de kom med, ville blitt «tillagt vesentlig betydning» i en rettssak.

Han hevder ellers at journalisten har flere tilknytningspunkter til SV enn hva avisen anfører, og skriver: «Det er derfor uansett ikke spesielt god presseskikk å sette en journalist med en slik bakgrunn til å produsere et sjikaneoppslag om en person som politisk sett tilhører den andre siden.»

Til slutt skriver klageren: «Jeg har ingen store motforestillinger til at en avis tar en person ‘med buksene nede’. Det jeg reagerer mot er at Drammens Tidende selv først trekker buksene av folk, for deretter å si: ‘Se, han har buksene nede!'».

Drammens Tidende opplyser i sin siste kommentar at avisen har endret rutinene for å fange opp feil og presentere rettelser på trykk, men mener like fullt at feilen angående klagerens stillingstittel ikke er så alvorlig at den bør føre til reaksjon fra PFU.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Drammens Tidende (DT) i etterkant av kommunevalget høsten 2007. Reportasjen omhandlet at det fra Fremskrittspatiets valgbod i byen ble utdelt bøker til publikum under valgkampen. Gjennom to underartikler ble bokutdelingen knyttet til angivelig valgfusk som parallelt ble gransket i Drammen.

Klager er en navngitt Frp-politiker som mener avisen feilaktig har skapt inntrykk av at han gjennom bokutdelingen var involvert i valgfusk, og at så vel hans egen rolle som betydningen av utdelingen blir overdrevet. Klageren reagerer også på bildebruken, som han ikke har gitt samtykke til, og på at avisen har brukt en journalist han hevder har tilknytning til SV.

Drammens Tidende avviser klagen og mener avisen har laget en nøktern reportasje der klageren samtidig får komme til orde. DT beklager en faktafeil som ble rettet opp noen dager senere da de ble klar over feilen. Avisen avviser også at journalisten skulle ha presseetisk uakseptable forbindelser til noe politisk parti.

Pressens Faglige Utvalg mener Drammens Tidende var i sin fulle rett til å sette søkelys på bokutdelingen fra Fremskrittspartiets valgbod, sett på bakgrunn av forhold som for øvrig var avdekket i tilknytning til den lokale valgkampen.

Utvalget konstaterer at det mellom partene er stor grad av enighet om de faktiske hendelsene, mens uenigheten gjelder inntrykket leserne sitter igjen med og hva som har vært avisens hensikt med omtalen. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» Etter utvalgets mening tegner ikke reportasjen slik den framstår noe uriktig bilde verken av klageren eller av saksforløpet. Utvalget har heller ingen innvendinger mot presentasjonsformen. Det legges ellers vekt på at klageren samtidig har kommet fyllestgjørende til orde med sin forklaring.

Videre viser utvalget generelt til punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet». Til tross for at hovedingressen viser til klageren som enkeltperson, mener utvalget at avisen har dekning i stoffet.

Utvalget finner det videre ikke godtgjort at journalisten som har skrevet saken skulle være inhabil.

Når det gjelder bildebruken, mener utvalget bildet med fordel kunne vært merket som arkivbilde. Allikevel er bildet relevant, ettersom artikkelen omhandler både klageren og boken, og utvalget finner at bildebruken ligger innenfor det presseetisk akseptable.

At en undersak om granskningen av valgfusk er plassert sammen med reportasjen om klageren, kan utvalget forstå at klageren reagerer på. Begge artikler er imidlertid relatert til midler som er brukt under valgkampen i Drammen, og har således tilknytning til samme overordnede sakskompleks. Dessuten gjøres det i teksten klart at det ikke er noen annen sammenheng mellom sakene.

Drammens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Henrik Syse, Trygve Wyller