Jon Kvalbein mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK publiserte torsdag 29. oktober 2009 på nettsidene for programmet «Schrödingers katt», en nyhetsartikkel med tittelen «– De beste foreldrene er lesbiske» og ingressen:

«Ny rapport gir gode nyheter for homofile familier. Dansk studie viser at det er barn av lesbiske som klarer seg best.»

Under mellomtitlene «Overraskelse» og «Stor undersøkelse» ble den danske studien noe nærmere presentert:

«Forsker Merete Laubjerg ved Universitetet i København ville kartlegge den psykiske helsa til adoptivbarn i Danmark. Da resultatet ble klart, trodde hun knapt sine egne øyne. Det viste seg at de barna som vokste opp med to mødre, i et lesbisk forhold, hadde det bedre enn de andre barna.»

«Grunnlaget for konklusjonen er overbevisende nok. Rundt 13.500 adoptivbarn deltok i undersøkelsen, og tallene ble sammenlignet med 840.000 barn i tradisjonelle familier med en mor og en far. Barna som hadde to mødre skilte seg klart ut. (…) Også sett i forhold til de ”vanlige” danske barna, i tradisjonelle mor-far familier, kommer barn av lesbiske veldig godt ut.»

Som en kommentar til funnet, uttalte forskeren blant annet:

«– Har man vært igjennom livsnære spørsmål og har vært mer eller mindre utskudd, også i det danske samfunnet, så tenker man mer over tingene. Det å få et barn som lesbisk[,] er ikke noe man bare går hen og får, sier Laubjerg til Schrödingers katt.»

I artikkelen ble det lenket til den vitenskapelige artikkelen som omtalte forskningsprosjektet. For øvrig ble også StorkKlinikken i København, som har hjulpet mange lesbiske i Norden med å få barn, omtalt. I tillegg var det lagt inn en lenke til Schrödingers katts reportasje om temaet (sendt på NRK 1 torsdag 29. oktober 2009). I reportasjen besøkte NRKs reporter StorkKlinikken og intervjuet både klinikkens innehaver og forsker Laubjerg. I innledningen til reportasjen sa programlederen:

«De fleste av oss vokser opp med en far og en mor. Men er det den tradisjonelle kjernefamilien som gir de mest robuste barna? En dansk studie viser at det er barn av lesbiske som klarer seg best.»

StorkKlinikken og dens innehaver ble presentert slik av reporteren:

«Nina Stork er en frontfigur for lesbiske mødres kamp. Klinikken ble startet som en protest mot en lov som forbød danske leger å befrukte lesbiske og enslige. Stork fant et smutthull, som jordmor kunne hun gjøre det.»

I reportasjen ble det også brukt noen arkivklipp, der filosof og forfatter Nina Karin Monsen uttalte seg om blant annet begrepet «familie». Reporteren sa i denne sammenheng:

«Før den danske undersøkelsen ble kjent, var filosof Nina Karin Monsen gjest i Redaksjon EN. Der fikk hun følgende spørsmål fra Viggo Johansen:»

Over tv-bildet som viste Viggo Johansen i studio i Oslo i den ene halvdelen av skjermen, og Nina Karin Monsen i studio i Bergen i den andre delen av skjermen, sto det i en super: «Fra Redaksjon EN 27. april 2009». Viggo Johansen sa:

«De lesbiske kvinnene, sier du, lar barnet starte med et handikap, hvordan begrunner du det?»

I tillegg til arkivklippene fra NRK, leste også Nina Stork høyt fra en kronikk (publisert i Bergens Tidende 14. januar 2009) skrevet av Nina Karin Monsen, og hun kommenterte deretter utdraget. Også her fremgikk det i en super hvor teksten var hentet fra.

For øvrig, som i nettartikkelen, ble det også i reportasjen henvist til den vitenskapelige artikkelen om forskningsprosjektet, og det ble oppfordret til å ta del i debatten om temaet på NRKs nettsider (nrk.no/viten).

KLAGEN:

Klager er Jon Kvalbein, som mener det påklagede tv-programmet var «manipulatorisk og misvisende», og hadde «en tydelig ideologisk agenda».

Klageren reagerer spesielt på den positive fremstillingen av StorkKlinikken og forskningsresultatet, og anfører: «Den kritiske journalistikken var helt fraværende i denne sammenheng, noe som gav programmet et sterkt propagandapreg.» Slik klageren ser det, ble det ikke stilt «saklige motforestillinger til undersøkelsen og Stork-klinikkens virksomhet», og Nina Karin Monsens uttalelser «var tatt ut av sin sammenheng og klippet inn». Klageren bemerker dessuten: «At Merete Laubjerg har en klar ideologisk målsetting med sin forskning, kommer tydelig frem når hun uttrykker håp om at ”rapporten vil føre til større aksept for homofile familier”.»

Når det gjelder den påklagede nettartikkelen, mener klageren det ikke er dekning for tittelen som er benyttet. Klageren begrunner sitt syn med henvisning til den vitenskapelige artikkelen om undersøkelsen som programmet omtaler. Han anfører: «Fordi tallmaterialet om barna med lesbisk mor er så lite, kan vi på side 7 i artikkelen lese at ”… the number is too small to draw any final conclusions.” I Schrödingers katt ble alle slike reservasjoner glemt, både av Laubjerg selv og av [reporteren].»

Klageren påpeker også at formuleringen i nettartikkelen om antallet deltakere i forskningsprosjektet, «gir inntrykk av at 13 500 barn som har vokst opp med to lesbiske kvinner, har deltatt i undersøkelsen, noe som e[r] helt galt. Det faktiske tallet er 387 barn.» I tillegg innvender han: «Ca to prosent (dvs ni barn) i denne gruppen hadde vært i kontakt med det psykiatriske helsevesen i løpet av barndommen. I TV-programmet ble disse tallene ikke nevnt. (…) [D]et er uholdbart å trekke allmenngyldige slutninger på grunnla[g] av 9 barn (…) [D]et [er] selvsagt en gedigen feilslutning å hevde at barns generelle velferd og helse kan måles på om man en gang i løpet av barndommen har vært i kontakt med det psykiatriske helsevesenet.» For øvrig har klageren også andre kritiske bemerkninger til selve forskningsmetoden.

Klageren oppsummerer sin klage med å anføre brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 (ulike syn skal komme til uttrykk), 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger), 3.3 (premiss) og 4.14. (samtidig imøtegåelse). De to sistnevnte punktene er knyttet til bruken av Monsens uttalelser. Klageren mener premissene for bruken ikke var klarert med Monsen, og at hun også skulle vært gitt anledning til å kommentere uttalelser i programmet.

På bakgrunn av det ovennevnte konkluderer klageren på følgende vis: «NRK har i en vitenskapelig setting misbrukt både Nina Karin Monsen og den danske undersøkelsen til å fremme en bestemt holdning til et kontroversielt verdipolitisk tema, uten å gi anledning til kritiske røster. Samtidig har NRK gitt positiv reklame til Stork-klinikken, som driver en virksomhet som er forbudt i Norge.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen, og anfører at Schrödingers katt har «drevet journalistikk på et forskningsarbeide etter ordinære journalistiske prinsipper».

Tv-kanalen påpeker at det å formidle kompleks forskning er «en særskilt utfordrende oppgave» ettersom mediene alltid må forenkle, og derfor «sjelden [kan] yte store forskningsarbeider full rettferdighet». Redaksjonen mener likevel den har belegg for vinklingen som er valgt, og tilføyer at den fullstendige forskningsrapporten dessuten er gjort tilgjengelig på tv-kanalens nettsider, i tillegg til at dette også ble opplyst i selve programmet.

Hva angår klagerens anførsler knyttet til tallmaterialet, innvender NRK: «Klageren Kvalbein viser til at utvalget er for lite til at man kan komme med bastante konklusjoner – men det går på årsakene til at disse barna kommer bedre ut. At de faktisk gjør det, er et signifikant funn for forskerne. Dette sies eksplisitt både i rapportens sammendrag og konklusjon – og det bekreftes av forsker Merete Laubjerg gjennom hele reportasjen.»

For å underbygge sitt syn, siterer NRK også fra blant annet konklusjonen i forskningsrapporten, der det heter: «The findings clearly shows that the variable ’adoptee’ is an independent risk factor for psychiatric contact for international adoptees as well for domestic adoptees in Denmark … ’registered partner’s child’, have a lower risk for psychiatric contacts than non-adoptees…» I tillegg opplyser tv-kanalen at forskningsresultatet er publisert i «et internasjonalt vitenskapelig anerkjent tidsskrift, med fagfellevurdering og med en impact factor på 1.537 i 2008».

Det anføres dessuten: «Reportasjen handlet om et overraskende funn i undersøkelsen, som viste at barn med to mødre kom bedre ut enn ikke-adopterte barn – og det til tross for at de øvrige adoptivbarna kom dårligere ut. Det var naturlig å bruke Stork-klinikken som en case til denne reportasjen, fordi de nettopp bidrar til at Danmark får flere tilfeller der barn vokser opp med to mødre. (…) Utgangspunktet for saken var altså at den vitenskapelige undersøkelsen viser at denne gruppen barn kom bedre ut. Da var det også naturlig å legge vekt på de sunne barna som er blitt til gjennom Stork-klinikken.»

Når det gjelder bruken av Nina Karin Monsens uttalelser, mener NRK bruken er i henhold til journalistisk praksis, og at uttalelsene også var relevante: «[Uttalelsene] går direkte på spørsmål vedrørende barn av lesbiske med ikke kjent far, og hva som kan oppfattes med begrepet familie. Det går tydelig fram i reportasjen – både i tekst og kommentar – at Monsens uttalelser er hentet fra tidligere nyhetsinnslag. Vi har ikke brukt Monsen som kilde for å kommentere den danske undersøkelsen.» NRK bemerker også at «Monsen ikke er noen hvem som helst i den norske samfunnsdebatten. Svært mange er klar over hva hun mener om familiebegrepet – mor, far, barn og betydningen av ekteskapet.»

Avslutningsvis påpeker NRK: «For oss er det etisk viktig at vi – i tråd med Vær varsom-plakaten – verner om vår ”integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold (§2.2).”»

Klageren mener arkivklippene, som er «fra intervju med Nina Karin Monsen» i tilknytning til «debatten omkring overrekkelsen av Fritt Ord-prisen», «ikke [kan] brukes til å skape ”balanse” i en debatt som gjelder en dansk undersøkelse som ikke var offentlig kjent da intervjuet ble foretatt, heller ikke til å skape en motvekt til programmets ensidige fremstilling[.]» Klageren påpeker: «Nettopp når et program berører spørsmål som man vet er kontroversielle, burde hensynet til å la ”ulike syn komme til uttrykk” veie meget tungt.»

Etter klagerens mening er det misvisende av NRK ikke å opplyse at «virksomhet med inseminasjon av anonym donorsæd er i strid med norsk lov», og «også i strid med lov som gjelder for det offentlige helsevesen og leger i Danmark». Klageren konkluderer derfor med at programmet «fungerte som en reklame for Stork-klinikkens virksomhet».

Klageren stiller spørsmål ved NRKs motiv for ikke å informere om at tallmaterialet «is too small to draw any final conclusions». I tillegg innvender han at forskningsresultatet burde vært problematisert, og anfører: «Kan man si at mindre registrert kontakt med det psykiske helsevesen i seg selv er en indikasjon på at barn ”har det bedre”? Hvor godt gir en slik registrering grunnlag for å avgjøre hvem som er ”de beste foreldre”?»

Når det gjelder den påklagede nettartikkelen, fastholder klageren at NRK ikke har dekning for tittelen som er benyttet.

Klageren kommenterer også NRKs hensvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 2.2: «Dette er et viktig prinsipp. Det bør absolutt komme til anvendelse, ikke minst i et program som gir seg ut for å presentere forskningsresultater. Faktum er at både personer utenfor redaksjonen og personer i redaksjonen kan gjøre forsøk på å vinkle programmet i en bestemt ideologisk retning. At det er ideologiske brytninger i spørsmålet om inseminasjon av lesbiske er det ingen tvil om. (…) Blant annet derfor bør kravene til saklighet være ekstra store når temaet blir berørt i et forskningsprogram. Hvilken ideologi og hvem var det så som fikk øve innflytelse i dette programmet? (…) Min uærbødige påstand er at programmet neppe ville ha fått en så ensidig karakter dersom ikke også NRKs egen redaksjon hadde hatt samme agenda som de som fikk slippe til i programmet.»

For øvrig henviser klageren til og siterer fra et leserinnlegg publisert i Vårt Land 12. juni 2009, skrevet på vegne av Norges kristelige legeforening. Her fremkommer det også kritiske synspunkter på både den danske undersøkelsen og VG Netts omtale av denne.

Avslutningsvis bemerker klageren: «Pressens faglige utvalg har ikke til oppgave å ta stilling til ideologiske motsetninger. Min klage har ikke et slikt formål. Utvalgets oppgave er å ta stilling til om programmet har brutt med Vær Varsom-plakaten.»

NRK har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder NRKs omtale av en dansk undersøkelse i programmet Schrödingers katt og i en tilhørende nettartikkel. Her ble det hevdet at barn av lesbiske klarer seg best, og innehaveren av en dansk klinikk som hjelper lesbiske med å få barn, ble intervjuet.

Klager er Jon Kvalbein med samtykke fra Nina Karin Monsen. Slik klageren ser det, er den kritiske journalistikken «helt fraværende» og NRKs fremstilling «manipulatorisk og misvisende». Klageren anfører at det ikke er dekning for påstanden om at lesbiske er de beste foreldrene, blant annet fordi tallmaterialet i undersøkelsen er for lite. Klageren mener også arkivklippene der Monsen uttaler seg, er tatt helt ut av sin sammenheng, og at Monsen og undersøkelsen er misbrukt av NRK til «å fremme en bestemt holdning til et kontroversielt verdipolitisk tema». Etter klagerens mening burde Monsen fått anledning til å uttale seg, og også andre kritiske røster burde sluppet til for å skape balanse i fremstillingen.

NRK mener redaksjonen har jobbet i henhold til «ordinære journalistiske prinsipper», men påpeker at formidling av komplekse forskningsarbeider er «særskilt utfordrende», ettersom pressen alltid må forenkle. NRK mener likevel det er belegg for vinklingen som er valgt. Det innvendes dessuten at den fullstendige forskningsrapporten er gjort tilgjengelig for publikum. Hva angår bruken av Monsens uttalelser, mener NRK disse var relevante. Redaksjonen tilføyer også at Monsen «ikke er noen hvem som helst i den norske samfunnsdebatten», at hun ikke er brukt som kilde for å kommentere den danske undersøkelsen, og at det for øvrig med tydelighet fremgår at det handler om arkivmateriale.

Pressens Faglige Utvalg noterer seg at NRK både gjennom tekst og kommentar opplyser at klippene der Nina Karin Monsen uttaler seg, er arkivmateriale, og at det også fremgår at kommentarene er avgitt før resultatene fra den danske undersøkelsen ble kjent for redaksjonen. Etter utvalgets mening er denne bruken av arkivmateriale i dette tilfellet presseetisk akseptabelt, ettersom utvalget mener klippene har tilstrekkelig relevans i forhold til det omtalte temaet.

Videre merker utvalget seg at NRK kun omtaler en avgrenset del av den danske undersøkelsen. Det er imidlertid pressens privilegium å velge hva den vil omtale og hvordan, også når det gjelder kontroversielle temaer, så lenge det ikke skapes et feilaktig bilde av realitetene. Som NRK bemerker, må pressen dessuten forenkle og velge hvilke opplysninger som skal tas med, noe som kan være ekstra krevende i forbindelse med formidling av forskning, ettersom den gjerne inneholder en rekke reservasjoner. Dette innebærer likevel ikke at pressen kan omgå kravet til en korrekt fremstilling.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at NRK tar i bruk spissete formuleringer i presentasjonen av undersøkelsen. Sett i lys av forskernes egne formuleringer, fremstår dermed NRKs formidling av forskningsresultatet som ufullstendig og upresist. Som klageren påpeker, er omtalen også overveiende positivt vinklet og tendensiøs. Tatt i betraktning at det omtalte temaet er kontroversielt, mener utvalget at NRK med fordel kunne påpekt noen av reservasjonene forskerne anfører, for eksempel at tallmaterialet som gjelder barn av lesbiske er så lite at man ikke kan trekke noen endelige slutninger. På dette punkt er utvalget altså enig med klageren.

Selv om NRKs fremstilling både er spisset, upresis og tendensiøs, har utvalget imidlertid vanskelig for å se at omtalen skulle være direkte feilaktig og presseetisk uakseptabel. I denne sammenheng vil utvalget dessuten tilføye at heller ikke et manglende kritisk blikk nødvendigvis er ensbetydende med et presseetisk brudd.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 9. mars 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum