Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), v. kommunikasjonsdirektør Kjetil Hillestad mot NRK

NRK Brennpunkt brakte tirsdag 30. september 2008 en reportasje med tittelen «Sommeren Camilla aldri glemmer». I NRKs egen omtale av programmet heter det:

«Dei svakaste i samfunnet skulle få det betre med omlegginga av barnevernet. Staten trappa ned bruken av private barnevernsinstitusjonar og satsa på fosterheimar i staden. Brennpunkt har følgt 17 år gamle Camilla under avviklinga av den private institusjonen Svalstuen på Gol. Ho har pakka sakene sine og er klar til å flytte. Men ingen kan svare på kva ho skal flytte til.»

KLAGEN:

Klager er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det presiseres innledningsvis at Bufdir i den konkrete saken representerer Statens barnevern som overordnet organ for Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Bufdir mener NRK gjennom programmet har framsatt sterke beskyldninger som utløser retten til samtidig imøtegåelse, etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Det vises til at NRK hadde lagt Bufdirs imøtegåelse ut på NRKs nettsider, i form av et intervju med fungerende regiondirektør i Bufetat region sør, men at dette ikke tilfredsstiller kravet i punkt 4.14. I klagebrevet heter det:

«I det aktuelle programmet fremsettes det sterke beskyldninger mot statens barnevern, Statens barnevern er i denne forbindelsen å anse som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som øverste nasjonale organ. Konkrete beskyldninger av faktisk karakter som fremsettes i programmet er, at det er en systemsvikt i det statlige barnevernet som går utover barn og unge. Det fremkommer påstander om at det ikke er plass til ungdom som Camilla i det statlige barnevernet etter reformen, at behandlingstilbudet denne jenta, og dermed implisitt også andre barn og unge trenger, ikke lenger finnes, at barn er kasteballer i en statlig systemsvikt, og at barn er ofre i systemet. Det fremsettes påstander om konflikt mellom statlig og kommunalt barnevern. Videre at de som har ansvaret for systemsvikten er Bufetat. Det kan dermed ikke være tvil om at det i programmet fremsettes sterke beskyldninger mot Bufetat og statlig barnevern.»

Bufdir mener at imøtegåelsesretten ikke er ivaretatt ved at NRK i programmet henviste til et intervju med en representant for Bufetat på sine nettsider. «Det er ingen automatikk i at seere som følger programmet kobler seg opp mot internett og leter frem intervjuet med representanten fra Bufetat i etterkant av programmet. Det vil uansett kreve en ekstra innsats av den enkelte seer. Det kan heller ikke legges til grunn at alle seere har enkel tilgang til internett.»

Klageren anfører at det sentrale i klagen er brudd på retten til samtidig imøtegåelse, men viser også til plakatens punkt 1.2, om at pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk, og til punkt 3.2, om kildekritikk og kildebredde.

TILSVARSRUNDEN:

NRK mener det ikke foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, fordi det ikke framkommer sterke beskyldninger «direkte mot konkrete personer eller saksbehandlere i Bufdir (klageren; sekr. anm.), eller noen av direktoratets underliggende etater. Det påklagede programmet er en dokumentar om 17 år gamle Camilla, og det som fremkommer er en systemkritikk og subjektive uttrykk for hvordan den politisk vedtatte barnevernsreformen har fungert. Bufdir fikk kommentere denne systemkritikken gjennom intervjuet med regiondirektør i Bufetat Region Sør, Ellen Ølness Nadim (på NRKs nettsider; sekr. anm.)» Det vises også til at instansen som var ansvarlig for behandlingen av Camilla, Barnevernet i Drammen, deltok i programmet med sin leder, og at dette bidro til at ulike syn kom til uttrykk. NRK anfører i tillegg at man ikke har behandlet kildene ukritisk, og at det ikke er påvist faktiske feil i det påklagede programmet. I tillegg anføres det: «NRK vil påpeke at Camilla selv, hennes foresatte, ansatte ved barnevernsinstitusjonen Svalstuen, det kommunale barnevernet i Drammen, Bufetat region Sør, samt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fikk se dokumentaren i god tid før sending uten å påpeke faktiske feil av denne karakter (som rammes av plakatens punkt 3.2; sekr. anm.).»

Bufdir mener retten til samtidig imøtegåelse må gjelde selv om det ikke er framsatt kritikk mot enkeltpersoner i Bufetat eller i Bufdir. Det vises til at selv om NRK anfører at det er en film om én person, så heter det i innledningen til filmen at ”Brennpunkt setter søkelyset på systemsvikt i barnevernet”, og at programlederen snakker om at man skal vise hvordan barnevernreformen har gått ut over 17 år gamle Camilla. Videre:

«NRK peker konkret på hvem som har ansvar her; det er staten, altså det statlige barnevernet, som har overtatt ansvaret, innført anbudsrunder, og kuttet tallet på institusjoner. Etter Bufdirs syn viser innannnonseringen tydelig at programmets hensikt er å dokumentere hvordan en barnevernreform har gått ut over – ikke bare Camilla – men potensielt alle barn det offentlig har omsorgen for.» Det vises i tilsvaret også til at samtlige intervjuobjekter, samt programmets ”fortellerstemme” retter direkte eller indirekte kritikk mot det statlige barnevernet, og «(D)en massive kritikken blir stående alene og uimotsagt.

Klageren mener videre at det ikke kan være avgjørende for vurderingen av retten til samtidig imøtegåelse at det ikke er påvist faktiske feil i programmet. «Den som utsettes for sterke og ensidige beskyldninger må ha rett til å svare for seg, uavhengig av om beskyldningene er korrekte eller ikke.» Det vises også til at Bufetat region sør gjentatte ganger under produksjonen av programmet ble lovet å få svare på kritikken. Dette ble gjentatt få dager før programmet ble sendt.

Bufdir anfører til slutt i tilsvaret til at programmet ble utannnonsert med å vise til at «Dei som har ansvaret for dette, Bufetat, svarer for seg og forklarer situasjonen i eit intervju som du finn på våre nettsider.» Klageren mener at bruken av ansvar her peker på den som har ansvaret for de kritikkverdige forholdene som har framkommet i programmet, og at begrepet systemsvikt direkte og konkret blir knyttet til Bufetat.

NRK mener det påklagede programmet ikke inneholdt påstander som utløste noen rett for Bufdir/Bufetat til samtidig imøtegåelse. I tilsvaret heter det:

«NRK Brennpunkt mener det ikke er riktig å hevde at Bufdir, eller noen av direktoratets underliggende organer, blir utsatt for sterke beskyldninger av den art VVP er ment å skulle regulere. Kritikken som blir fremsatt gjelder en reform vedtatt av det norske Stortinget, og de prinsipper og retningslinjer politikerne har vedtatt for norsk barnevern. Den føyer seg inn i en løpende og tilbakevendende debatt om barnevernet.» NRK viser til at det spesielt er to utsagn i programmet klageren har vist til:

«I det nye barnevernet er det eigentleg ikkje plass til Camilla.»
og
«Det Camilla treng finst ikkje lenger. Det som finst er ikkje det Camilla treng.»

NRK mener dette er eksempler på utsagn som ikke utløser noen rett til samtidig imøtegåelse. Det vises til at det er utsagn som er dokumenterte, og at Camilla uomtvistelig må reise til en institusjon 60 mil unna. NRK avviser også klagers anførsel om at det kommunale barnevernet i Drammen framfører kritikk mot Bufetat. Videre: «Vi finner for øvrig ingen eksempler i Bufdirs tilsvar som dokumenterer alvorlig kritikk og viser derfor til vår tidligere gjennomgang av de sitatene Bufdir hevder innebærer kritikk. Om vi legger Bufdirs organisasjonskart og logikk til grunn ville det være mer aktuelt og riktig å fremlegge systemkritikken for den ansvarlige fagstatsråd, enn for ledelsen i Bufdir. Derfor mener vi det ikke fremkommer noe i dokumentaren om Camilla som utløser retten til samtidig imøtegåelse, slik den er regulert i VVP 4.14. Vi vil heller hevde at det i Bufdirs tilfelle er tilsvarsretten som gjelder, og minner om at Bufdir delegerte den til sin regiondirektør, som ble intervjuet av Brennpunkt.»

Dette intervjuet, på 16 minutter, var tilgjengelig, og henvist til, samtidig med at det påklagede programmet ble sendt, men på NRK Brennpunkts nettsider.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et NRK Brennpunkt-program sendt i september 2008 om ei 17-år gammel jentes situasjon i forbindelse med omleggingen i barnevernet. Programmet fulgte jenta gjennom en sommer, etter at det var besluttet at den private institusjonen hun bodde på, skulle nedlegges. Klager er Barne-, ungdoms- og familiediektoratet, (Bufdir) og underliggende etater (Bufetat), som mener NRK skulle gitt mulighet til samtidig å imøtegå påstander og kritikk i programmet. Det vises til at samtlige kilder, og NRK selv, framfører slik kritikk. Klager mener at et 16 minutter langt intervju på NRKs nettsider med en lokal leder i Bufetat ikke kan anses å tilfredsstille kravet til samtidig imøtegåelse.

NRK avviser klagen, og anfører at programmet ikke inneholdt beskyldninger av en slik karakter at den samtidige imøtegåelsesretten ble utløst. Det vises til at programmet omhandler et konkret forhold, en enkeltskjebne knyttet til en politisk reform som klageren er forpliktet til å iverksette og gjennomføre, sammen med andre organer. NRK mener imidlertid tilsvarsretten ble utløst og ivaretatt, i og med intervjuet på nettsidene.

Slik Pressens Faglige Utvalg ser det har NRK Brennpunkt i det påklagede programmet opptrådt helt i tråd med Vær Varsom-plakaktens punkt 1.5, der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»

Utvalget vil imidlertid, på generelt grunnlag, understreke det viktige prinsippet i presseetikken om å gi den som utsettes for beskyldinger og kritikk mulighet til å ta til motmæle. Dette er nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse, og i punkt 4.15, om tilsvar.

I det påklagede tilfellet er klagerens motmæle publisert i form av et intervju på NRKs nettsider, mens den påståtte kritikken er publisert i TV-sending og på nett. Utvalget vil slå fast at begrepet samtidig imøtegåelse i punkt 4.14 må gjelde både tid og sted. Det innebærer at en imøtegåelse som skal være samtidig ikke kan publiseres utelukkende i et annet medium enn der hvor kritikken ble framført, uansett om det skjer samtidig. Utvalget er derfor her helt på linje med klagers anførsler om dette. NRK har for øvrig heller ikke sagt seg uenig i dette prinsippet.

Spørsmålet i den foreliggende klagen blir derfor om det påklagede programmet om 17 år gamle Camilla inneholdt beskyldninger av en slik karakter at NRK var forpliktet til å gi Bufdir/Bufetat mulighet til å komme til orde i eller i tilknytning til programmet. Utvalget finner det vanskelig å gi sin fulle tilslutning til NRKs anførsler om at kritikken retter seg mot politikere mer enn mot byråkratiet. Slik utvalget ser det, kan det ikke være tvil om at seerne sitter igjen med et inntrykk av at myndighetene har sviktet Camilla og at Staten har skyld i dette gjennom sin barnevernreform. Klageren er den som gjennomfører disse politisk vedtatte reformene, og burde fått mulighet til å komme til orde i programmet. Slik utvalget forstår det var klagerne også forespeilet dette fram til sendetidspunktet.

NRK har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. april 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Brennpunkt brøt god presseskikk i forbindelse med en reportasje om situasjonen for ei 17 år gammel jente i forbindelse med barnvernreformen. I programmet ble det rettet kritikk mot det statlige barnevernet, en kritikk utvalget mener barnevernet burde fått kommentert i samme program. Utvalget slår samtidig fast at det ikke var presseetisk tilstrekkelig at en slik imøtegåelse ble presentert på NRKs nettsider. Brennpunkt fikk samtidig honnør for å ha belyst 17-åringens situasjon.»