Ice Norge As (Ice.net) mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv (DN) brakte 3. desember 2005 en nyhetsartikkel med den tospaltede tittelen » Megler anmeldt » og denne ingressen:
» Forsikringsmeglerselskapet (firmanavnet) i Bergen er konkurs og hovedeier og styreformann NN er politianmeldt for underslag av klientmidler. »
Og videre i brødteksten:
» Vesta Forsikring har utbetalt skadeoppgjør som NN har underslått i stedet for å betale videre til forsikringskundene. NN har erkjent forholdene. Selskapet drev med forsikringsmegling innen sjø- og offshore. Tapping av klientkontoen har pågått over en årrekke og NN har brukt mellom fem og åtte millioner kroner til dekning av lønn og andre kostnader i selskapet. Pengene skulle ha gått til utbetaling av skadeoppgjør til kundene. NN har tatt provisjoner langt over det som var avtalt i kontraktene. »
Under mellomtittelen » ?Betydelig underdekning? » fortsatte avisen:
» Vesta anmeldte saken til Hordaland politidistrikt 28. juli og Kredittilsynet trakk tilbake tillatelsen til å drive forsikringsmegling i august. Selskapet begjærte selv oppbud 8. august. ? Det ble en betydelig underdekning. Selskapet har avregnet provisjon på salg som ikke har funnet sted. Urettmessig provisjon ble avregnet i
skadeoppgjør på selskapets konto, sier bobestyrer Eivind Pundsnes, advokat i Advokatfirmaet Kyrre ans i Bergen. Boet har fremmet krav mot NN og det kan bli aktuelt å kreve erstatning. »
Til slutt i artikkelen het det:
» NN er for tiden på ferie, DN har forgjeves forsøkt å få tak i ham. Hans advokat David Hilton sier til DN at NN har forsøkt alt for å rydde opp. ? Han har erkjent forholdene og er under politietterforskning. Han har gjort sitt beste og hatt møter med Kredittilsynet og Vesta for å rydde opp i saken. Jeg vil presisere at ingen forsikringskunder vil tape noe og alle forsikringene har dekning og er overført til et annet selskap, sier Hilton. »
Artikkel var illustrert med portrettbilde av bostyreren
KLAGEN:
Klager er XX med samtykke fra sin omtalte ektemann. Hun har «ingen problemer med å akseptere at det omtales at det har skjedd en konkurs i et meglerselskap i 2005″. » Men jeg har ingen forståelse for at min manns firma og hans navn trekkes inn i denne artikkelen. » Klageren angir følgende grunner:
· «Ingen kunder har tapt på denne konkursen, alle poliser er intakt, porteføljen er solgt til et annet firma. De som har tapt er ansvarsforsikringsselskapet som har mottatt i årenes løp millioner i premie og min ektefelle. Min ektefelle har tapt sitt selskap, sin inntekt, og på grunn av offentliggjøring av hans problemer i en riksdekkende avis, også fått begrenset muligheter til nytt arbeid. »
· » NN er ingen kjent person, deltar ikke i noe offentlig bilde, det er ikke behov å kringkaste hans problemer til alle avislesere. Han har krav på å forbli anonym og ikke få sin forhåndsdom i avisen så lenge saken hans er under behandling i bostyret.»
· «Det har ingen almenpreventiv virkning å offentliggjøre hans navn.»
· «Det kan umulig ha noe med pressefrihet å gjøre da [det] ikke kan ha noen almen interesse å informere om.»
· » Det er umulig å finne en saklig objektiv grunn til offentliggjøringen utover det faktum at journalisten har ønsket å gjøre mest mulig skade, og samtidig rettferdiggjøre sin egen stilling som pågående journalist. »
Og klageren fortsetter: «Min mann er 60 år, har i et langt liv drevet som forsikringsmegler, relativt suksessfullt. Han står nå på bar bakke og strever med motivasjonen til å gå videre i livet. Han opplever nå at hans tragedie blir ?smurt uover? i avisene ? uten at han forstår hensikten eller poenget og skadevirkningene er det umulig å gjøre noe med. Vår konklusjon er at bruk av navn er kun ut fra hevns hensikt. »
«Den aktive og pågående journalist, på grensen til trakassering, fikk ikke den informasjon han ønsket fra min mann. Han ønsket ikke å snakke med noen journalist. Men hans advokat har snakket med journalisten og som mante journalisten til varsom[he]t når det gjaldt måten saken ble presentert på. Journalisten har gitt uttrykk for stor irritasjon over manglende kontakt med min mann. Til forundring kan også nevnes at man forsøkte en innfallsvinkel hvor man også skulle trekke mitt navn inn i saken. Jeg var styreformann i 1996. Hensikten ? igjen å skade mest mulig. »
«Det synes ikke som om journalister har lært av tidligere tragedier og skjermer enkeltpersoners navn når det ikke er absolutt nødvendig å offentliggjøre dem. Jeg regner med at avisen ganske kynisk har brukt navnet da min mann er en ?ubetydelig? person som ikke vil tørre å ta opp kampen med avisen. Avisen regner vel heller ikke med at vi vil få aksept for vår klage.»
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv opplyser at det har vært kontakt mellom partene, men at det ikke har lykkes å komme til noen minnelig ordning med klageren. «Hun står fast på at det ikke var god nok grunn for Dagens Næringsliv til å identifisere NN i den omtalte artikkelen. Det konstateres at partene på dette punkt er uenige? «.
Avisens tilsvar bekrefter at journalisten i flere dager forsøkte å få kontakt både med klageren og hennes mann, for å få kommentarer til boinnberetningen om konkursen. «Tross beskjed på mobiltelefon og telefonsvarer ble det ikke tatt kontakt fra NNs side.»
«NNs advokat David Hilton bekreftet samtidig konkursen og politianmeldelsen. Journalisten avtalte med advokaten at han skulle kontakte sin klient og formidle eventuelle kommentarer. Saken ble lest opp for advokaten som videreformidlet dette til NN. Saken ble trykket 3.12.05, og bygget i sin helhet på offentlige dokumenter samt intervju med anmeldtes advokat og bostyrer. Også Vesta-sjef Erik Gjellestad bekreftet anmeldelsen av NN.»
» Dagens Næringsliv vurderer det som riktig å identifisere hovedpersonen i denne saken. NN er en av 56 norske og 12 utenlandske forsikringsmeglere som ifølge Kredittilsynets offentlig tilgjengelige liste driver virksomhet i Norge. Dagens Næringsliv, Aftenposten og Bergens Tidende har omtalt NN og (firmanavnet) tidligere. »
Det vises her til en tidligere høyesterettssak som (frimanavnet) vant mot ligningsmyndighetene.
» Identifiseringen av NN i omtalen av saken er i tråd med Dagens Næringslivs praksis med hensyn til navngiving av hovedpersoner i saker avisen setter på trykk. Det er bare i meget spesielle tilfeller at Dagens Næringsliv ikke navngir nøkkelpersoner i saker og reportasjer. Dette er unntakstilfeller, hvor beslutning om ikke-identifisering støtter seg til Vær Varsom-plakaten. »
Klageren «ser ikke helt relevansen i beskrivelsen av hvordan Dagens Næringsliv arbeider med sine kilder». «Jeg ser heller ikke relevansen til omtale av skattesaken. Heller ikke her søkte min mann noe publisitet, han uttalte seg aldri til pressen.»
» Jeg mener fortsatt identifiseringen er i strid med Vær varsom-reglene punkt 4.6 og 4.7. Det kan ikke være opp til redaksjonens praksis om man offentliggjør eller ikke. Det må være en konkret vurdering i hver sak hvor man vektlegger:
· Gjelder dette en kjent person som selv har søkt offentlighet: I denne saken: Nei.
· Gjelder det en sak som er avgjort: Nei.
· Har det almen interesse at navnet oppgis: Nei.
· Har det noen preventiv effekt: Nei. »
Klageren påpeker at belastningen ved identifiseringen ikke bare gjelder hennes mann, men også henne selv, barn og barnebarn.
Dagens Næringsliv finner grunn til å vise til Vær Varsom-punktene 1.4 og 1.5, «der det fremgår at pressen har rett til å informere og avdekke kritikkverdige forhold, samt at en har som oppgave å verne enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra blant annet private foretak. Her er det altså snakk om en rekke forsikringskunder hvis konti skal være utsatt for uregelmessigheter . »
» Det er Dagens Næringslivs oppfatning at en identifisering av firmaet (firmanavnet) og NN er nødvendig både med hensyn til andre aktører i bransjen, og med hensyn til forsikringstagerne . »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Dagens Næringsliv (DN), der avisen opplyste at den navngitte hovedeieren av et konkursrammet forsikringsmeglerselskap var politianmeldt for underslag av klientmidler. Den anmeldtes kone klager på vegne av sin mann og familien over identifiseringen, idet hun ikke anser ektefellen for å være noen kjent eller offentlig person. Klageren mener også det taler mot navngivelsen at ingen kunder har tapt på konkursen, bare ansvarsforsikringsselskapet og hennes mann. Dessuten mener klageren at omtalen får karakter av forhåndsdom, så lenge saken er under behandling i bostyret.
Dagens Næringsliv forsvarer identifiseringen av konkurssakens hovedmann, og viser til det begrensede antall forsikringsmeglere som er virksomme i Norge. DN anfører at navngivelse av nøkkelpersoner er i tråd med redaksjonens praksis i tilsvarende saker. Etter avisens mening var identifiseringen i dette tilfellet nødvendig, både av hensyn til andre aktører i bransjen og av hensyn til forsikringstakerne.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å omtale konkursen og anmeldelsen av selskapets hovedeier. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det bl.a. heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» På generelt grunnlag viser utvalget også til punkt 4.7, der det bl.a. heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.»
Selv om det er forståelig at avisomtalen medfører ubehag for klagerens familie, er utvalget enig med DN i at hensynet til øvrige aktører i forsikringsmeglerbransjen måtte veie tungt til fordel for navngivelse. Dessuten legger utvalget til grunn at selskapets hovedeier hadde erkjent de faktiske forholdene som politianmeldelsen baserte seg på. Slik utvalget ser det, må klagerens ektefelle selv bære hovedansvaret for å ha satt seg i en situasjon der han måtte regne med offentlig oppmerksomhet, sakens alvorsgrad tatt i betraktning.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. mars 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller