NN mot Ringerikes Blad

Ringsaker Blad (RB) brakte 21. juli 2007 en nyhetsreportasje med tittelen ”Politiet beslagla våpen og fikk roet gemyttene”. I ingressen står det:

”Fire politipatruljer rykket ut til skysstasjonen i Moelv ved 20.30-tiden i går kveld for å roe gemyttene til noen hissige ungdommer.”

Avisen bringer også ett stort og to små bilder av en del av ungdommene, samt noen få voksne og politiet, med følgende bildetekst:

”Mer enn 50 ungdommer, en del utstyrt med slagvåpen, møttes på skysstasjonen på Moelv i går kveld. Politiet kom raskt til stede og fikk roet gemyttene før det hele utartet, en del våpen ble beslaglagt.”

I brødteksten står det videre:

”Flere ungdommer var utstyrt for slagsmål… Med sitt nærvær med etter hvert fire politibiler og et mannskap på åtte, virket politiet som en demper på kamphanene… Ringsaker Blad snakket med noen av ungdommene som kunne fortelle at det var ungdom fra både Biri og Gjøvik i tillegg til ungdom fra Moelv…”

KLAGEN:

Klageren er en av kvinnene som er avbildet i forbindelse med oppslaget. Hun klager på vegne av seg selv og sønnen, som også er synlig på bildet. I klagen står det:

”Teksten alene ville ikke medføre klagen, men i kombinasjon med lett identifiserbare personer på bildene, ser jeg grunn til å klage. Jeg er avbildet og lett gjenkjennelig sammen med min bil, og min sønn på 15 år er også lett gjenkjennelig og tydelig avbildet… i samtale med politiet i forbindelse med en klanderverdig/ straffbar situasjon på Moelv…”

Klageren peker videre på oppfølgingen i andre aviser, som hun hevder har gjort identifiseringen ”desto mer belastende”. Hun opplyser at hun tok kontakt med Ringsaker Blad for å klage, at hun fikk tilbud om et oppfølgende intervju, men at dette så ble trukket etter påtrykk fra henne, fordi hun ikke fikk anledning til sitatsjekk.

Om bildebruken skriver klageren videre:

”Ca. ni-ti ungdommer … kan man se ansiktet på. Alle ungdommene som har mobilisert for å delta i/se slagsmål er fra Hedmark og Moelv-distriktet, bortsett fra fire fra Gjøvik som skulle ’få deng’. Tre av disse er avbildet på en og to bilder, og utgjør altså en tredjedel av de lett gjenkjennelige. Dette i seg selv, er påfallende og setter jo de fra Gjøvik i et utsatt lys. Jeg var den første voksne som ankom stedet for å stoppe evt. slåsskamp… Et annet foreldrepar… kom også for å roe det hele… Innen politiet kom, var situasjonen mer i oppløsning…”

”Jeg [kan] ikke se at RB har vist tilstrekkelig varsomhet… i forbindelse med et mulig klanderverdig/straffbart forhold som er på et svært tidlig stadium. Jeg kan ikke se at det foreligger noe informasjonsbehov vedr. hvem vi fra Gjøvik var, som var på Moelv i forbindelse med et arrangement…”

Klageren forteller at reportasjen særlig har vært belastende for sønnen hennes, og hun skriver:

”Min sønn kom til Moelv … for å snakke med og bli enige med noen som hadde plaget ham over tid… Bildene bidrar vel snarere til at man blir mistent i denne saken, enn til at man blir ansett som uskyldig?”

Klageren viser, utover punkt 4.7, til punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten, og mener avisen ”ikke har tatt nok hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen og identifikasjonen kan få for disse ungdommene”. ”I ettertid er det snakk om trusler om at gjengen fra Moelv skal komme til Gjøvik for å ’ta’ dem.”

TILSVARSRUNDEN:

Ringsaker Blad avviser kritikken og skriver i sitt tilsvar: ”Det samlet seg et oppbud av ungdommer og politi i sentrum. En sak med klar offentlig interesse. Det skjedde på et offentlig sted, hvor de som var til stede selv hadde oppsøkt situasjonen. Dette er ikke bilder tatt av personer i en privat sammenheng… Vi valgte å dekke situasjonen … med bilde
og en tekst som ikke på noen måte framhever noen av personene som er avbildet… Hvordan andre medier har dekket denne saken oppfatter vi [at er] uten relevans…”

Avisen viser videre til at de har tilbudt klageren tilsvar på reportasjen, men at hun valgte ikke å benytte seg av tilbudet.

Klageren opprettholder klagen, og understreker at årsaken til at hun ikke ønsket å benytte seg av tilbudet om tilsvar, var at avisen ikke ga henne anledning til å lese gjennom den nye artikkelen. Hun skriver blant annet følgende om kontakten med avisen like etter reportasjen:

”I en av disse to samtalene foreslår jeg også at man utsetter artikkelen til en annen dag, slik at jeg får bedre anledning til å lese, men får da beskjed om at de ikke ønsker dette, fordi det har ingen interesse for publikum etter mange dager.”

Klageren anfører videre at hun ikke fikk den avtalte e-posten i tide, at hun så tok kontakt med redaksjonen og fikk tilbud om å få sitatene opplest senere på kvelden. Denne telefonen kom aldri, og da klageren igjen kontaktet avisen fikk hun beskjed om at den nye artikkelen muligens allerede var i trykken. Klageren skriver:

”Etter meget hardt påtrykk fra meg, respekteres det til slutt at saken ikke skal trykkes. Først kan de ikke love noe, men skal prøve å stoppe artikkelen. Jeg sier det ikke er godt nok for meg… og gir sterkt uttrykk for min fortvilelse… Senere blir jeg oppringt med beskjed om at de har klart å stoppe artikkelen.”

Avisen har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Ringsaker Blad om at flere politipatruljer rykket ut for å roe gemyttene til et 50-talls ungdommer, hvorav flere var ustyrt for slagsmål. En del av ungdommene, samt noen få voksne, var avbildet, og klageren er den voksne kvinnen på bildet. Hun reagerer på at hun selv og hennes sønn på denne måten identifiseres i en reportasje som omhandler kritikkverdige forhold. Særlig skal bildebruken ha vært belastende for sønnen, som er mindreårig. Klageren synes også at avisen i liten grad har imøtekommet hennes ønske om tilsvar.

Ringsaker Blad mener å ha dekket en offentlig hendelse med stor nyhetsverdi lokalt, og anfører at reportasjen ikke framhever noen på bildet spesielt. Videre påpeker avisen at det var klageren som trakk seg fra muligheten til et oppfølgende intervju.

Pressens Faglige Utvalg mener Ringsaker Blad hadde god grunn til å omtale hendelsen, som vakte oppsikt i nærmiljøet og som foregikk i full offentlighet.

Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: ” Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson.” Utvalget viser generelt også til punkt 4.8, der det blant annet heter: ”Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet”.

I det påklagede tilfellet anser utvalget at avisen har vist tilstrekkelig varsomhet, ettersom ingen enkeltpersoner er trukket fram i tekst eller bilder. Etter utvalgets mening har avisen på en akseptabel måte ivaretatt lesernes informasjonsbehov uten å knytte ungdommer eller voksne direkte til ulovlighetene som omtales.

Når det gjelder klagerens tilsvarsmuligheter, registrerer utvalget at avisen og klageren har ulike syn på hvordan kontakten mellom dem i etterkant har vært. Utvalget forstår at klageren kan ha opplevd kontakten med avisen som frustrerende, men kan samtidig ikke se at reportasjen automatisk skulle ha utløst tilsvarsrett for hennes del.

Ringsaker Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. januar 2008

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard
Henrik Syse