Sharok Ezazi mot Verdens Gang

PFU-sak 243/06


SAMMENDRAG:

VG hadde lørdag 25. november 2006 en helsides artikkel med tittelen «Ezazi og Bhatti planla å starte VEKTERSELSKAP». Ingressen:

«Den straffedømte eks-psykiateren Sharok Ezazi (39) hadde planer om å starte et sikkerhetsselskap sammen med terrorsiktede Arfan Qadeer Bhatti (29).

Videre i teksten:

«Dette får VG opplyst fra flere kilder. Ezazi har overfor en venn beskrevet de spesielle planene. Selskapet skulle blant annet leie ut soldater til grensesikkerhet: – I Pakistan har vi tilgang på over 1000 muslimske leiesoldater. Dette er helt unikt å tilby muslimske soldater til lav pris når konfliktområdet preges av religiøse uoverensstemmelser, for eksempel Kososvo, Darfur, Irak og Afghanistan.

I sine detaljerte planer hadde Ezazi det meste klart, får VG opplyst.

Ikke avhørt (mellomtittel)

PST har fortsatt ikke avhørt terrorsiktede Bhatti om sikkerhetsselskapet og Ezazis beskrivelse av forretningsideen. – Jeg er kjent med at det ble planlagt å starte et sikkerhetsselskap mellom min klient og Ezazi, men jeg har aldri hørt at det var
snakk om en leiehær. Etter det jeg er kjent med skal det være et vanlig sikkerhetsselskap i Norge, sier Arfan Qadeer Bhattis forsvarer, John Christian Elden. »

Senere i artikkelen heter det at Ezazi har vært opptatt av at hans navn ikke skal framgå i det nye selskapet. «- Ingen må høre mitt navn i første omgang. Jeg skal vare være konsulent, har han fortalt.»

Artikkelen omtaler deretter Ezazis tidligere aktivitet som leder av en idealistisk stiftelse (Lucia), og at han i 2005 ble dømt til seks og et halvt års fengsel for underslag og grove bedragerier. Han ble også fradømt retten til å arbeide som lege.

I artikkelen framgår det også at Ezazis advokat opplyser at han ikke kjenner til Ezazis planer.

Artikkelen var illustrert med to større fotos av henholdsvis Ezazi og Bhatti. Under bildet av Ezazi heter det: «EKS-PSYKIATER: Sharok Ezazi har i notat til en venn skrevet at han i Pakistan hadde tilgang til 1000 leiesoldater som kunne brukes i sikkerhetsselskapet han skulle starte sammen med Bhatti.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte Sharok Ezazi. I klagebrevet heter det:

«Jeg prøver å bygge et rolig liv for meg og min familie. Jeg er fulltidsstudent uten andre aktiviteter. VG henger meg ut som leder for en privat hær som ikke eksisterer. VG har ikke kontaktet meg for å få vite hva jeg mener om saken. VG vet godt hvor de kan finne meg uten problemer. VG har skrevet usannheter om meg uten å gi meg sjansen til å overbevise dem at det er galt.

VG kan umulig ha bevis på sine påstander. Jeg har aldri vært i Pakistan og har aldri kommunisert med Pakistan. Jeg vet at jeg ikke har tilgang til noen ressurser i den delen av verden. Hvordan kan VG dokumentere at jeg allikevel har tilgang til 1000 soldater? Påstandene i avisen er formulert uten tvil og uten forklaring at det kan være feil og misforståelser. Da bør de kunne dokumentere det.

I tillegg klager jeg på at VG offentliggjør mitt navn og bilde noe jeg ikke ville tillate. Selv om VG har offentliggjort mye om meg, mot min vilje i 2003, burde jeg få fred nå. VG har ikke fått evigvarende rett til å offentliggjøre hva de vil om meg. Advokaten mener jeg har rett til å være anonym person siden jeg ikke har gjort noe aktivt for å være offentlig person. Utlendinger som ikke kan forstå hele teksten legger bare merke til navn rett ved siden av en annen som beskyldes for internasjonal terror.»

Om forholdet til den andre omtalte, Bhatti, anfører klageren, med referanse til sitt fengselsopphold, at han flere ganger har spilt sjakk med ham, at han ikke kjente mannen fra før, at han har hatt to telefonsamtaler med ham etter at han ble løslatt. «Jeg vet nesten ingenting om ham unntatt hans sjakkunnskaper.»

TILSVARSRUNDEN:

VG avviser klagen. Etter å ha beskrevet avisens tidligere omtale av klageren, og begrunnet hvorfor klageren har et «anstrengt forhold til Verdens Gang», anfører avisen at dette er grunnen til at all kontakt med klageren har gått gjennom hans advokat. Det skjedde også i forhold til den påklagede artikkelen.

Om dokumentasjonen omkring Paksistan og de 1000 soldatene heter det i avisens tilsvar:

«Vi er i besittelse av et håndskrevet brev forfattet av Ezazi der han gir disse opplysningene, og vi har sitert ordrett fra dette brevet.» Det opplyses at brevet er på seks tettskrevne sider.

Avisen anfører videre at det i artikkelen aldri ble påstått at at klageren har vært i Pakistan, og at han ikke ble omtalt som leder av en privat ikke-eksisterende hær, slik klageren har hevdet avisen har gjort. VG mener ellers at når klageren og en kjent terrorsiktet sammen har luftet planer om å starte et sikkerhetsselskap, så har dette offentlig interesse. Avisen opplyser til slutt at det av den grunn har vært vanskelig å etterkomme klagerens ønske om ikke å bli omtalt.

Klageren anfører at han ikke vet hvilke håndskrevne brev VG snakker om. «Uansett kan de ikke være i besittelse av et ekte brev på lovlig måte. Jeg har aldri skrevet brev til VG. Derfor er brevet enten falsk eller stjålet.» I forbindelse med påstanden om Pakistan og en privat hær viser klageren til at poenget er hva VGs lesere forsto og følte av artikkelen.

Om kontakten med Bhatti i fengselet spør klageren om VGs rett til å omtale at han ”har luftet planer” med en medinnsatt i fengselet, og anfører til slutt:

«Hvis PFU godtar VG sin forklaring betyr det at PFU fratar meg retten til å ”lufte planer” om lovlig virksomhet eller å kommunisere med verden rundt meg.»

VG fastholder i sitt siste tilsvar påstandene fra første tilsvar. Det vises igjen til at man i avisen hadde en klar forståelse, også via en SMS-melding fra klageren, om at kontakten skulle gå gjennom hans advokat Christian Frick. Senere i tilsvaret:

«Ezazi skriver også i sitt svar til PFU 11. januar: ”Jeg vet ikke hvilke håndskrevne brev VG snakker om.” For å avhjelpe klagerens hukommelse og samtidig orientere utvalget legger vi ved to sider av dette brevet, (av VG oppgitt å være på seks sider; sekr. anm.) der de faktiske forhold i vår artikkel 25. november 2006 også er omtalt.»

Avisen har ellers også oversendt Oslo tingretts dom som vedlegg til tilsvaret. I tilknytning til dommen heter det i tilsvaret:

«Avslutningsvis vil vi gjenta at Ezazis plan om å starte et kompetansesenter for sikkerhets- og omsorgstjenester, og hans kontakter i denne sammenheng, har offentlig interesse. En slik virksomhet må antas å bli drevet av folk med tillit. Rettsboken fra Oslo Tingrett reiser betydelig tvil om Ezazis kvalifikasjoner i så måte.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, Sharok Ezazi, mener Verdens Gang (VG) brøt god presseskikk da avisen i en artikkel i november 2006 fortalte at klageren hadde planer om å starte et sikkerhetsselskap sammen med den terrorsiktede Arfan Bhatti. I artikkelen framkom det blant annet at klageren kunne stille soldater som sikkerhetsstyrker i konfliktområder. Klageren benekter slike planer, og viser til at avisen ikke tok kontakt med ham for å få hans versjon.

VG avviser klagen og anfører at slike planer, i regi av personer med fortid som de to navngitte, har allmenn interesse. Avisen har framlagt deler av et brev skrevet av Ezazi som dokumenterer sannhetsgehalten i artikkelen. VG ser heller ingen grunn til å anonymisere klageren, og viser i tillegg til at han tidligere klart har gitt beskjed om at han ikke ønsker å snakke med avisen.

Pressens Faglige Utvalg mener opplysningene VG brakte i den påklagede artikkelen, om at to personer med tilknytning til kriminelle miljøer hadde planer om å starte et sikkerhetsselskap, hadde allmenn interesse. Utvalget mener også avisen i tilstrekkelig grad har dokumentert at slike ideer forelå, særlig gjennom framleggelsen av klagerens håndskrevne brev. Utvalget har her som forutsetning at brevet virkelig er skrevet av klageren.

Utvalget mener avisen med fordel kunne kontaktet klageren for samtidig imøtegåelse, men legger avgjørende vekt på at klageren tydelig har varslet om han ikke ønsket å ha kontakt med VG, men hadde overlatt dette til sin advokat. I det påklagede tilfellet mener utvalget også det ikke forelå vektige nok grunner til å anonymisere klageren, men at det tvert imot var av offentlig interesse å få vite hvem som syslet med de omtalte planene.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. februar 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller