Security Park AS mot Porsgrunns Dagblad

Porsgrunns Dagblad (PD) hadde onsdag 29. oktober 2008 en nyhetsartikkel med tittelen «Dyr bytur for bestefar» og undertittelen «Fikk bot da han ikke gikk direkte inn i Ica Nær», om en mann som er blitt ilagt en parkeringsbot. Ifølge ingressen reagerer mannen på de strenge parkeringsreglene og «stiller spørsmålstegn ved måten Security Park ila ham bot på».

Av brødteksten går det fram at mannen fikk boten da han skulle kjøre barnebarnet til bussen før en handletur på Ica. Mannen uttaler:

«Jeg parkerte på parkeringsplassen til butikken, men så oppdaget vi at bussen var klar til å gå. Så da fulgte jeg barnebarnet mitt bort til bussholdeplassen først (…).»

Senere på kvelden oppdaget han at han hadde blitt ilagt en bot på 710 kroner. Ifølge artikkelen var denne «signert Security Park, og var utste[d]t på to minutter». Mannen forteller at han betalte boten samme kveld, og han konstaterer:

«Jeg skjønner at butikken som har få p-plasser må bruke et parkeringsselskap for å hindre at andre enn kundene benytter seg av parkeringen. Og jeg skjønner at jeg gjorde feil, og vil ikke ha tilbake pengene, men jeg reagerer på hvordan parkeringsreglene håndheves, sier han.»

Videre kommenterer mannen også skiltingen på parkeringsplassen:
«[J]eg synes at jeg kunne ha blitt gjort oppmerksom på at jeg brøt parkeringsreglene. Skiltene der er jo så utydelige at jeg ikke la merke til dem en gang, framholder han.»

Daglig leder på Ica uttaler at hun har forståelse for kunden, men at butikken må ha parkeringsregler fordi det er få parkeringsplasser. Avslutningsvis blir det også opplyst hvorfor Security Park ikke har kommentert saken:

«Security Park syntes ikke at to og en halv time holdt til at de skulle få satt seg inn i saken og kommentere den, og vil sende PD e[t] svar per e-post i løpet av (…) dagen i dag.»

Artikkelen ble for øvrig også publisert tirsdag 28. oktober 2008 i PDs nettutgave.

KLAGEN:

Klager er parkeringsselskapet Security Park AS, som reagerer på svarfristen de fikk da avisen kontaktet dem for samtidig kommentar til artikkelen. Klageren anfører: «Klagen gjelder ikke artikkelen i seg selv, men det som foregikk forut for publiseringen av artikkelen.»

Ifølge klageren fikk selskapet oversendt tre spørsmål på e-post fra PDs journalist, som ga selskapet en svarfrist på 2,5 timer. Klageren skriver: «SPAS har en liten administrasjon og vår driftssjef var i denne perioden deltidssykemeldt hvilket innebar at han ikke var til stede den aktuelle dagen.» På grunn av dette svarte selskapet at de trengte mer tid og at de ville sende et svar innen kl. 15.00 den påfølgende dagen.

Klageren opplyser at selskapet ikke fikk noen tilbakemelding fra journalisten, og at administrasjonen derfor antok at «fristutsettelsen var akseptert».

Videre gjengir klageren avsnittet i artikkelen der Security Parks fravær av kommentarer omtales, og i denne sammenheng viser klageren til at PFU tidligere har diskutert hva slags frist det er rimelig å sette i forbindelse med tilsvar (klageren mener den samtidige imøtegåelsesretten, sekr. anm.). Klageren anfører: «SPAS har forståelse for at det gis tilsvarsfrister som bør overholdes dersom det gjelder høyaktuelle saker som flere media ønsker å kommentere snarest mulig.» I det påklagede tilfellet mener imidlertid klageren at det ikke var snakk om en hastesak: «Avgiften var ilagt 14 dager tidligere og til og med betalt. Å påberope seg nyhetens interesse vil derfor være vanskelig.»

Klageren reagerer også på at «journalisten unnlot å gi beskjed om at hun ville publisere artikkelen uten å vente på SPAS’ tilsvar», og påpeker: «Dersom hun hadde gitt beskjed om dette, ville SPAS hatt (i alle fall) en teoretisk mulighet for å overholde den opprinnelige fristen.»

I tillegg klager SPAS på at journalisten har forsøkt å «ironisere over at SPAS har bedt om utsettelse av fristen for å få tilstrekkelig tid til å sette seg grundig inn i saken».

Avslutningsvis skriver klageren at forholdet de klager på, ikke er omtalt direkte i Vær Varsom-plakaten, men at man ønsker at PFU likevel skal vurdere «om journalisten har brutt det som må anses for å ligge i begrepet god presseskikk». Klageren ber også om at utvalget uttaler seg på generell basis om hvordan tilsvarsfristen bør håndteres av journalister.

TILSVARSRUNDEN:

Porsgrunns Dagblad avviser klagen. Avisens redaktør bekrefter at det ble sendt en e-post med tre spørsmål og 2,5 timers svarfrist, og påpeker: «Jeg understreker at dette var spørsmål som ikke krevde mye arbeid å svare på, men ting som burde være greit å ta på direkten.» Etter avisens oppfatning hadde klageren derfor «mer enn nok tid til å svare».

Slik avisen ser det, hadde parkeringsselskapet heller ikke krav på å få komme samtidig til orde ettersom mannen som var ilagt bot har innrømmet at han formelt sett hadde parkert feil.

Avisen anfører dessuten: «Vi mener det er av allmenn interesse å dokumentere at man faktisk kan få bot hvis man tar en liten omvei før man går inn i en butikk som har kundeparkering.»

Når det gjelder kommentaren til slutt i artikkelen, bemerker avisen: «Dette var etter vår mening relevant informasjon for leserne.»

Klageren har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer til saken, og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Porsgrunns Dagblad (PD) om en mann som ble ilagt parkeringsbot utenfor en butikk. Klageren er parkeringsselskapet, som mener at det ikke fikk tilstrekkelig tid til å gi en samtidig kommentar til innholdet i artikkelen. I tillegg reagerer klageren på avisens fremstilling av det forhold at selskapet ba om mer tid til å sette seg inn i saken.

Porsgrunns Dagblad avviser klagen og mener spørsmålene som ble sendt parkerings-selskapet, var enkle å svare på innen fristen på 2,5 timer. For øvrig mener PD at den innklagede artikkelen ikke utløste imøtegåelsesretten, da det ikke var uenighet om de faktiske forholdene.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis på generelt grunnlag minne om Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som gjelder retten til samtidig å imøtegå sterke beskyldninger av faktisk karakter. Imøtegåelsesretten gjelder altså ikke i de tilfeller hvor man utsettes for meningsangrep, for eksempel i form av karakteristikker. Her inntrer derimot tilsvarsretten, som er beskrevet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.

Når det gjelder retten til å ta til motmæle i samme artikkel som beskyldningene fremsettes, vil utvalget også minne om at det tidligere har uttalt at den angrepne skal gis rimelig tid til å komme med sin versjon.

I det påklagede tilfellet merker utvalget seg at PD tok kontakt med klageren i et forsøk på å innhente en samtidig kommentar til saken, selv om avisen mener at innholdet i artikkelen ikke utløser imøtegåelsesretten, og at klageren fikk drøye to timer på seg til å svare.

Utvalget er enig med PD i at avisen ikke hadde noen plikt til å innhente samtidig kommentar fra klageren, og slik utvalget ser det, var også spørsmålene som ble stilt av en slik art at det skulle være mulig for klageren å gi en kommentar i løpet av den angitte tiden. I denne sammenheng registrerer utvalget også at daglig leder i butikken, som de omtalte parkeringsplassene tilhører, har uttalt seg om saken.

Videre noterer utvalget seg klagerens anførsel om at den påklagede artikkelen «føyer seg inn i rekken av negative oppslag» i PD om parkeringsselskapet, og at saken ikke hadde nyhetens interesse, ettersom parkeringsavgiften var ilagt to uker tidligere og også betalt. I lys av dette, samt at avisen hadde mottatt beskjeden om at klageren ville komme med et svar påfølgende dag, mener utvalget at PD med fordel kunne ventet med å publisere artikkelen. Men ettersom artikkelen altså ikke inneholdt påstander som krever en imøtegåelse, mener utvalget at PDs håndtering av saken er innenfor det presseetisk akseptable.

Porsgrunns Dagblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. februar 2009

John Olav Egeland
Halldis Nergård, Kirsti Nielsen, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse