Adv. Øivind Østberg (p.v.a. klient) mot Se og Hør
Se og Hør hadde i nr. 89/2005 en reportasje fra forpremièren på filmen «Harry Potter og ildberget», under tittelen » Her er våre to mammaer ? Barna på premiere med Anne Grete Preus og samboer «. «Norsk rocks førstedame» var avbildet sammen med sin kvinnelige samboer og sistnevntes to mindreårige sønner. På samboeren brukte bladet fullt navn, på sønnene bare fornavn. I den korte artikkelteksten uttaler «de yngste»: «- Veldig bra film.»
For øvrig het det i et avsnitt: » Mens Anne Grete er kjent for nordmenn flest gjennom sine syv kritikerroste rockealbum, er hennes kvinnelige samboer et ubeskrevet blad. » Det framgikk at samboeren hadde sin oppvekst i Sveits, «men bosatte seg i Norge da hun for noen år siden giftet seg med en norsk forretningsmann. Sammen med Anne Grete bor hun nå i en 11-millionersvilla på Frogner i Oslo.»
KLAGEN:
Klager er de to omtalte og avbildede guttenes far, via advokat. «Klagen gjelder oppslaget i sin helhet, herunder billedbruken og overskriften ? Her er våre to mammaer ?.» Som far med delt omsorg for sønnene, mener klageren at han på forhånd skulle ha gitt sitt samtykke til bruken av bildet med barna. » Oppslaget gir det inntrykk at samtykke kan være gitt av barnas mor, i hvert fall rent faktisk. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig. Også fars samtykke skulle vært innhentet i dette tilfellet. »
Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om å ta hensyn til konsekvenser medieomtale kan få for barn. Særlig legger klageren vekt på det samme punktets formulering om at dette også gjelder når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.
I tillegg peker klageren på samtykkekravet i åndsverklovens pgf. 45c, og han skriver:
» En medieomtale med bilder, som i oppslaget i Se og Hør, kan ha uheldige konsekvenser for barna. Dette har faktisk kommet til uttrykk gjennom det barna har fått høre fra jevnaldrende i forbindelse med oppslaget. »
Klageren motsetter seg ikke at barna har en naturlig kontakt med deres mors nye samboer, og at dette også skjer på offentlig sted. «Det er imidlertid noe annet at det blir presseoppslag som dette. Uansett samfunnets offisielle toleranse for parforhold mellom to kvinner, er det et faktum at dette ikke uten videre ses på som naturlig blant alle grupper i folket. Oppslaget spiller da også åpenlyst på det pikante ved situasjonen, der de to barna har en helt sentral og fremskutt rolle også i den rent fotografiske komposisjon av bildet. Tittelen ? Her er våre to mammaer ? trekker i samme retning. »
Videre påpekes det at selv om Anne Grete Preus er et kjent navn, så har verken barna eller barnas mor noen slik offentlig interesse. «Deres ?bidrag? er å gi en ?spennende? vri på en eksponering av Anne Grete Preus som kommersielt kan være formålstjenlig for henne, men åpenbart ikke for barna.»
Klageren legger for øvrig ikke skjul på at det også for ham selv «er oppslaget lite ønskelig», siden det også innebærer en «indirekte eksponering av ham». Det understrekes imidlertid at det viktigste i saken er bruken av barna hans «i en slik sammenheng som her har skjedd».
TILSVARSRUNDEN:
Se og Hør anfører at en rekke medier fotograferte de spesielt inviterte kinogjestene, deres barn eller venner av barna. «Dette er en velkjent og allment akseptert sjanger innen norsk presse.»
«Så vidt vites, finnes det ikke tidligere PFU-praksis knyttet til premiere-reportasjer av dette slag. Dette skyldes formodentlig den sterke offentlige interessen rundt slike begivenheter. Ved den konkrete vurderingen som uansett må foretas ved omtale av barn, vil det være av vesentlig betydning at konteksten fullt ut er positiv, ukontroversiell og offentlig. »
I det påklagede tilfellet peker Se og Hør på at det forelå samtykke fra de avbildede , både under fotograferingen og da journalisten i ettertid ringte barnas mor, for å spørre om navnene deres og hva de syntes om filmen.
Bladet viser ellers til at «også barn kan samtykke til fotografering etter åndsverkloven § 45c, jf barneloven § 33. Dette vil nok avhenge av konteksten, men i vår sammenheng, og hensett til barnas alder, kan det ikke være tvilsomt at deres eget standpunkt har stor betydning. På den annen side kan det neppe kreves samtykke fra personer med foreldreansvar som ikke er til stede. Et ikke upraktisk eksempel er at en kjent person tar med nevøer, nieser,
nabobarn eller venners barn på tilsvarende forestillinger. Skal samtykke da innhentes fra deres foresatte? Dette vil stille helt urimelige krav til pressens arbeidsformer. »
For Se og Hør er det vanskelig å se at et oppslag som det påklagede har uheldige konsekvenser for barna eller at det innebærer en utnyttelse av dem. Slik bladet vurderer det, er det «knapt noen» som kan ta anstøt av at Preus og barnas mor er samboere.
» Det vil være meget uheldig om man presseetisk sett sondrer mellom samboerforhold mellom personer av samme eller motsatt kjønn når det skal tas stilling til omtale og fotografering. At Anne Grete Preus har med sin samboer og hennes barn på en sterkt eksponert premiere, er like naturlig som at en hvilken som helst annen kjent person gjør det samme. »
Etter Se og Hørs mening vil det ikke være akseptabelt dersom en tidligere ektefelle eller samboer skal kunne stanse en reportasje som den påklagede. «At klageren for sin del finner oppslaget lite ønskelig, er ikke unaturlig. Det er imidlertid ikke grunnlag for å hevde at han er ? indirekte eksponert ?.» Se og Hør kan ikke se noen annen referanse til klageren enn opplysningen om at barnas mor var gift med » en norsk forretningsmann «, noe bladet verken finner identifiserende eller stigmatiserende.
Heller ikke tittelen anser bladet for å være stigmatiserende, i hvert fall ikke så lenge forholdet mellom Preus og samboeren «åpenbart ikke er ment å være skjult eller hemmelig på noe vis».
Klageren skriver at selv om han ikke skulle få PFUs medhold, håper han at avgjørelsen likevel vil trekke opp «visse grenser for presseetisk korrekt opptreden i denne type saker».
Når det gjelder Se og Hørs anførsel om at barnas mor ga samtykke til bildebruken, heter det i tilsvaret: » Men hun har ikke blitt gjort oppmerksom på at hun faktisk har hatt en rett til å nekte bruken av bilder av seg selv og av barna. » Klageren viser her til e-korrespondanse han har hatt med barnas mor, der det skal framgå at «hun har vært i den tro at hun ikke kunne hindre fotografering og publisering av bildene så lenge disse ble tatt på et offentlig sted». » Det må herav kunne sluttes at Se og Hør i hvert fall ikke har gjort noe for å informere henne om hennes rettigheter. »
Klageren aksepterer Se og Hørs anførsel om at première-reportasjer som den påklagede, sjelden avstedkommer protester fra de fotograferte, «som gjerne vil være godt fornøyd med den personlige eksponering som slike oppslag gir». «Men denne forutsetningen kan ikke legges til grunn i et tilfelle som dette.»
Etter klagerens mening kan det heller ikke tillegges vekt at barna har gitt sitt samtykke, så lenge de er under 15 år. «Ut fra Se og Hørs fremstilling synes det dessuten klart at barna ikke uttrykkelig er spurt om å samtykke til offentliggjøring av bildet. (?) I en situasjon som den som her forelå, var det ikke lett for barna å gjøre annet enn å medvirke til det deres tilstedeværende voksne foresatte la opp til .» Klageren fastholder at han som far burde vært forespurt om samtykke før reportasjen kom på trykk.
Videre hevder klageren på ny at Se og Hør-reportasjen har fått følger for barna, idet han viser til at den yngste sønnen «har opplevd å bli kalt ?lespegutt? og lignende etter oppslaget».
Klageren aksepterer at barnas mor er samboer med en kvinne, » men ønsker ikke at hans barn utover det skal brukes i presseoppslag som en slags spydspiss i utvidelsen av samfunnets toleransegrenser på dette området .»
Se og Hør har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en premièrereportasje i Se og Hør, der rockeartisten Anne Grete Preus var avbildet sammen med sin navngitte kvinnelige samboer og sistnevntes mindreårige barn. Klager er barnas far, som mener Se og Hør skulle ha innhentet også hans samtykke til eksponering av sønnene. Dette sett på bakgrunn av den delte omsorgen foreldrene har. Selv om klageren påpeker at reportasjen indirekte identifiserer også ham , understreker han at det viktigste i saken er de mulige uheldige konsekvensene for barna. Klageren mener en slik risiko forsterkes gjennom bruken av tittelen «Her er våre to mammaer».
Se og Hør viser til at det forelå samtykke fra de avbildede, og bladet mener det i tillegg neppe kan kreves samtykke også fra personer med foreldreansvar som ikke er til stede. Slik Se og Hør vurderer det, ville et slikt krav være helt urimelig i forhold til pressens arbeidsformer. Etter bladets mening må det ha betydning om eksponeringen av barna er positiv, ukontroversiell og resultat av opptreden i en offentlig sammenheng. Se og Hør finner det for øvrig presseetisk uheldig om det skulle sondres mellom kjønnene i samboerforhold.
Pressens Faglige Utvalg mener at det er legitimt å fotografere barn i forbindelse med premièrer og andre offentlige tilstelninger, uten at det nødvendigvis må innhentes samtykke fra begge foreldre. I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at samboerparet har stått frivillig og åpent fram for Se og Hør, i en offentlig sammenheng. Utvalget finner det videre åpenbart at barna er fotografert i full forståelse med moren, og med hennes samtykke.
Men utvalget registrerer imidlertid at bildet av barna ikke ble publisert primært for at de skulle uttale seg om premièren, men tvert i mot for å eksponere deres nye livssituasjon. Utvalget mener at det i en slik sammenheng er viktig å tenke nøye gjennom hvilke konsekvenser en slik medieomtale kan få for barna. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det bl.a. heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.»
Utvalget anser videre at Se og Hør har gått unødig langt i sin tittelbruk når bladet indirekte og uten dekning i reportasjen, har tillagt barna utsagnet «Her er våre to mammaer». Etter utvalgets mening måtte redaksjonen forstå at en slik formulering kunne komme til å ramme barna på en utilbørlig måte. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»
Se og Hør har brutt god presseskikk.
Oslo, 31. januar 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egelenad, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller