Gunnar Jeppestøl mot Fædrelandsvennen

PFU-sak 239/07


SAMMENDRAG:

Fædrelandsvennen hadde torsdag 23. august 2007 en liten henvisning på førstesiden med bilde av pastor Gunnar Jeppestøl og tittelen «Løy om lønn til overgriper». I henvisningsteksten het det:

«VENNESLA Pastor Gunnar Jeppestøl løy om en mann i menigheten som nå soner en dom for overgrep. – Ikke ansatt hos oss, sa Jeppestøl. Men en lønnsslipp viser noe annet.»

Selve artikkelen inne i avisen bar overskriften «Løy om overgrep», og over tittelen sto det:

«FILADELFIA VENNESLA ( Flere ber pastor Gunnar Jeppestøl trekke seg»

Artikkelen var illustrert med et bilde av pastoren, og ingressen var som følger:

«Pastor Gunnar Jeppestøl i Filadelfia Vennesla, snakket usant da han bagatelliserte menighetens rolle i en alvorlig overgrepssak.»

Brødteksten åpner med at et menighetsmedlem som er kritisk til pastoren og menighetsledelsen, kommer til orde. Kritikeren uttaler seg på bakgrunn av en konflikt som har pågått en tid i menigheten, og som også har vært bredt dekket i Fædrelandsvennen:

«– Vi kan ikke ha en pastor som lyver for å beskytte seg selv eller menighetens renommé mot kritikk. Dette, pluss en rekke andre forhold, gjør at jeg mener Jeppestøl minst må ta permisjon mens det nå ryddes opp (…)»

Omtrent midtveis i brødteksten, under mellomtittelen «SEXSAKEN», kommer artikkelen så nærmere inn på overgrepssaken som berøres i ingressen. Her står det:

«En 47 år gammel predikant sitter i disse dager i fengsel fordi han forgrep seg på ei 13 år gammel jente i 2005. Da saken ble kjent 4. november 2005, sa Jeppestøl, som også er landets øverste pinseleder, til Fædrelandsvennen at mannen ikke hadde noe ansettelsesforhold til Filadelfia Vennesla. Til flere medier sa han at mannen kun var et vanlig menighetsmedlem.»

Videre opplyses det at avisen har kopi av en lønnsutskrift som viser at mannen mottok lønn fra Filadelfia Vennesla så sent som i august 2005, og at mannen underviste, talte og sang på menighetens bibelskole. Derpå siteres det fra samtalen mellom journalisten og pastoren:

«– Hvorfor løy du, Jeppestøl? – Jeg løy ikke for å skjerme meg selv, men jeg visste ikke da at han var ansatt. Han var ikke i staben, men fordi vi støttet hans virke ga vi ham en liten lønn, svarer Jeppestøl, som nekter å ta permisjon.»

Artikkelen var også utstyrt med en faktaboks hvor konflikten i menigheten Filadelfia oppsummeres i tre punkter. Her opplyses det blant annet at alle ansatte er blitt byttet ut i løpet av de siste årene, og at mellom 50 og 100 frivillige har sluttet.

Menighetskonflikten ble også omtalt og knyttet til en annen hendelse i en undersak med tittelen «Ble nektet spillejobb». Her kunne man lese følgende:

«En av landets mest kjente lovsangere, Bjørn Aslaksen, ble nektet å spille under den velkjente herlighetsteolog Ulf Ekmans sommerstevne i Uppsala 26. juli. Begrunnelse: At han var i konflikt med Gunnar Jeppestøl.»

Videre fortelles det at Aslaksen jobbet i menigheten inntil han sa opp i fjor, og Aslaksen uttaler seg om menighetskonflikten:

«– Siden jeg var uenig i en del ting, forsto jeg at jeg ikke var ønsket lenger, sier han, og mener hele konflikten i menigheten handler om etikk og moral i ledelsen, ikke om struktur og organisering. – Noen legger hele sin identitet i fasade og posisjon. Da anses fort kritikere som farlige og uønskede, sier han.»

KLAGEN:

Klager er pastoren som omtales i artiklene. Han forklarer at det i løpet av tre måneder har vært flere store oppslag i Fædrelandsvennen, også på førstesiden, om en strid i menigheten hvor han er pastor, og at han finner det siste oppslaget «så injurierende og graverende» at han nå «ikke har noen vei utenom PFU».

Klageren hevder at overskriften «Løy om overgrep» er injurierende og misvisende, og i strid med punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten. Han skriver: «Den løgnen jeg beskyldes for, går på et ansettelsesforhold, ikke på selve overgrepet. Flere har trodd (…) at det er JEG som har begått overgrep». Klageren påpeker også at avisen heller ikke har dekning for å skrive at han løy. Han forklarer at han tidligere har uttalt at den straffedømte ikke var ansatt i menigheten, men påpeker at han aldri har lagt skjul på at mannen var blitt brukt på møter og i andre sammenhenger. Videre avviser han at lønnsslippen som journalisten viser til, skal bevise at den straffedømte var ansatt og at han selv derfor lyver. Etter klagerens syn har journalisten i denne sammenhengen ikke foretatt god nok kildekontroll.

Klageren hevder også han er feilsitert når avisen skriver at han har uttalt det følgende: «Jeg løy ikke for å skjerme meg selv, men jeg visste ikke da at han var ansatt». Klageren mener det i denne uttalelsen framstår som om han innrømmer løgn, og hevder han aldri har sagt dette, men at han sa: «Jeg har ikke løyet». Han reagerer dessuten på journalistens spørsmålsformulering: «Hvorfor løy du, Jeppestøl?». Klageren skriver: «Her slår journalisten fast at jeg lyver. Det naturlige hadde vel vært å spørre: ”Løy du, Jeppestøl?”». På denne bakgrunn mener klageren at Fædrelandsvennen har brutt punkt 3.7 i Vær Varsom-plakaten.

Klageren hevder også at opplysningene i tredje punkt i faktaboksen er feil, fordi opplysningene er basert på avisens tidligere oppslag som klageren også mener inneholder feil. Han anfører at ingen ansatte er blitt bedt om å slutte, og påpeker at formuleringene «de senere årene» og «mellom 50 og 100» er meget diffuse.

Klageren forteller videre at hans datter (som er journalist) kontaktet avisen samme dag som artikkelen sto på trykk (23.08.2007) og påpekte alle feilene. Ettersom det ikke kom noen beklagelse dagen etter, bestemte klageren seg for å skrive et innlegg. Det ble publisert påfølgende mandag (27.08.2007). Klageren reagerer imidlertid på at det tok seks dager før det kom noen beklagelse. Han forklarer også at han måtte kontakte avisen for å få beklagelsen publisert på nett (ettersom artikkelen også var publisert der). Klageren mener for øvrig at beklagelsen var «forsvinnende liten ifht oppslaget», og hevder at avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.13.

I undersaken «Ble nektet spillejobb» mener klageren det insinueres at han har ansvaret for at den omtalte lovsangeren ikke fikk spille på et sommerstevne i Uppsala, og han stiller seg undrende til at journalisten ikke spurte ham om denne saken når han samme kveld intervjuet ham om overgrepssaken. Klageren påpeker også at lovsangeren er en av hans kritikere, og at journalisten derfor burde vært mer kritisk til informasjonen han fikk.

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen avviser å ha begått noen presseetiske overtramp, men avisen «tar selvkritikk på tendensiøs overskrift på oppslaget inne i avisa, og på for sen beklagelse». Avisen mener også at den allerede har beklaget at overskriften går lenger enn det er dekning for i teksten, og av den grunn finner avisen «ingen grunn til å prosedere mot dette punktet». Fædrelandsvennen påpeker imidlertid at overskriften på førstesiden var presis, og at lesere som fanget opp denne ville være fullt informert om hva pastoren løy om.

Avisen innrømmer videre at bruken av verbet «løy» er problematisk, og har forståelse for at pastoren i lys av sitt virke opplever det som belastende å bli beskyldt for å lyve. Avisen er likevel av den oppfatning at det er lite relevant hvorvidt mannen juridisk sett var å anse som ansatt når han ellers framsto som om han hadde et ansettelsesforhold: «Han hadde tilgang på menighetens lokaler, han mottok lønnslipp, han opptrådte på menighetsmøter – på vegne av menighetsledelsen», hevder avisen. Avisen mener også at det er «viktig for media å belyse et forhold der det kan fremstå som om menighetens ledelse forsøker å skjule at en overgrepssak har tilknytning til deres menighet».

Videre beklager Fædrelandsvennen at beklagelsen kom for sent, og hevder det antakelig skyldes en misforståelse om hva klager ønsket – en beklagelse eller et leserinnlegg. Hva angår omfang og synlighet på beklagelsen, oppgir avisen at dette er avisens standard.

Når det gjelder kildebruken, mener avisen at kildene er relevante. I tillegg påpekes det at de er åpne, og at pastoren har fått komme til orde. Avisen avviser også at pastoren skulle være feilsitert. Avisen hevder dessuten at pastoren er «erfaren i forhold til omgang med journalister og media», og at han på bakgrunn av sin tidligere erfaring med journalisten burde «utvist ekstra aktsomhet (…) og i det minste forlangt å få sitatene sine opplest». Avisen mener også at pastoren kunne kontaktet en annen journalist, ettersom han i sin klage skriver at han tidligere har «brent seg på å la seg intervjue av journalist Uleberg» og bruker det som forklaring på at han ikke har gått ut mot avisens tidligere oppslag.

Vedrørende de påståtte feilaktige opplysningene i faktaboksen, opplyser avisen at disse er basert på deres tidligere oppslag om striden i menigheten Filadelfia, og avisen påpeker at pastoren har hatt nok av tid til å gjøre avisen oppmerksom på eventuelle feil.

Klager skriver i sitt tilsvar at han ikke kan se at avisen har beklaget at overskriften gikk lenger enn det er dekning for, og påpeker at overskriften på førstesiden muligens er «presis i forhold til artikkelens innhold, men (…) likefullt feilaktig, så lenge den ikke stemmer med virkeligheten». Klageren understreker også at det han reagerer sterkt på «er at det er Fædrelandsvennen selv som slår fast at jeg lyver». Klageren anfører at han mister all troverdighet i sin stilling når han blir utsatt for slike anklager.

Klageren karakteriserer det som «ganske utrolig» at avisen anser det som «lite relevant» om mannen var ansatt eller ikke. «Det er jo kimen i hele saken», skriver klageren, og avviser at mannen skal ha opptrådt som en ansatt. Klageren skriver: «Jeg vet ikke hvor de har det fra (…) Mannen har dessuten aldri hatt verken mail, telefon eller tilgang til kontor. Han har, som svært mange andre, blitt brukt som taler og underviser med jevne mellomrom. Jeg har aldri forsøkt å skjule at mannen har vært tilknyttet vår organisasjon, eller forsøkt å skjule overgrepet (…) Jeg har uttalt meg til flere medier om saken, og aldri lagt skjul på at både offer og overgriper tilhører vår menighet».

Hva angår løgnpåstandene og forholdet til journalisten, påpeker klageren: «Nettopp fordi det var akkurat denne journalisten, var jeg VELDIG nøye med å presisere at jeg ikke løy.» Klageren skriver også at han ikke visste at han kunne få sitatene opplest eller at han kunne velge journalist, og mener avisen fraskriver seg ansvar når de hevder intervjuobjektet (altså han selv) burde ha sjekket at det som kom på trykk var korrekt.

Klageren finner også avisens forklaring på den sene beklagelsen «noe merkelig» og anfører at en beklagelse og et leserinnlegg er to vidt forskjellige ting. Slik klageren ser det burde avisen brakt en beklagelse allerede dagen etter artikkelen sto på trykk, og han har ingen forståelse for at det tok seks dager.

Fædrelandsvennen har etter dette ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et oppslag i Fædrelandsvennen, hvor en pastor blir beskyldt for å ha løyet om et ansettelsesforhold knyttet til en overgrepsdømt mann. Klageren er den omtalte pastoren, som mener det ikke er dekning for overskriften «Løy om overgrep». Han hevder journalisten ikke har sjekket kildene godt nok, at han er feilsitert og at det dermed framstår som han har innrømmet løgn. Dessuten anfører klageren at artikkelen inneholder andre feil, og at avisens beklagelse kom for sent. I tillegg mener klageren det i undersaken insinueres at han har skylden for at en lovsanger ikke fikk spille på et sommerstevne, noe han mener han også burde fått kommentere.

Fædrelandsvennen avviser å ha brutt god presseskikk, men innrømmer at innsidetittelen var tendensiøs og at beklagelsen kom for sent. Avisen mener imidlertid at tittelen på førstesiden var presis, og forklarer at beklagelsen antakelig ble forsinket som følge av en misforståelse. Avisen fastholder at klageren er sitert korrekt, og mener det er lite relevant hvorvidt den overgrepsdømte formelt var ansatt når han framsto som en ansatt. Avisen anfører også at det er benyttet relevante kilder, og at de påståtte feilene i artikkelen bygger på tidligere artikler, som klageren har hatt god tid til å be om å få beriktiget.

Pressens Faglige Utvalg merker seg at partene har ulik oppfatning av hva klageren svarte på spørsmål fra avisens journalist, og konstaterer at påstand står mot påstand. Utvalget vil imidlertid på generelt grunnlag minne om Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, der det heter: «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.» Pressen har altså selv ansvaret for å sjekke at det som kommer på trykk er korrekt.

Videre konstaterer utvalget at klageren blir knyttet til et forhold av negativ karakter i undersaken, og at klageren ikke får kommentere dette. Slik utvalget ser det, kunne avisen med fordel konfrontert klageren med forholdet, selv om det ikke direkte handler om veldig konkrete anklager mot ham.

Utvalget finner imidlertid at det presseetisk mest problematiske med den innklagede artikkelen er tittelbruken. Utvalget merker seg at avisen innrømmer at tittelen «Løy om overgrep» er tendensiøs. Det er utvalget enig i, og i tillegg mener utvalget at tittelen er konstaterende. Slik utvalget ser det, handler den påståtte løgnen om et ansettelsesforhold, og ikke om et overgrep, og utvalget kan derfor ikke se at påstanden i tittelen underbygges noe sted i artikkelen. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

Utvalget merker seg også at avisen beklager anklagene om løgn, og at avisen innrømmer at beklagelsen ble publisert for sent. I denne sammenheng viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig». Etter utvalgets mening kan ikke en antatt misforståelse unnskylde overtrampet, og i denne sammenheng legger utvalget også vekt på at klageren måtte be om at beklagelsen også ble publisert på nett.

Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. januar 2008

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard
Henrik Syse