Aker ASA og Kjell Inge Røkke v. konserndir. Geir Arne Drangeid mot TV 2

TV 2 hadde 3.september 2007 som toppsak i 21-nyhetene: «Aker og Røkke var mistenkt for avlytting under kampen om Kværner». Fra studio ble reportasjen introdusert slik:

«Odin Forvaltning mistenkte Aker og Kjell Inge Røkke for ulovlig avlytting i
forbindelse med oppkjøpet av Kværner i 2001. Dette står i en hemmelig politirapport TV 2 har fått tilgang til. Men etter at TV 2 begynte å jobbe med denne saken, trakk politiet tilbake påstandene mot Røkke og Aker. Samtidig mottok ansatte i politiet og i TV 2 alvorlige trusler.»

Og reporteren fortsetter:

«Det er høsten 2001. Industrigiganten Kværner er på randen av konkurs. 38 000 arbeidsplasser står i fare. Kjell Inge Røkke kjemper mot den russiske oljemagnaten Mikhail Khodorkovskij om å få kontroll over det skakkjørte selskapet. Småaksjonærer, ansatte og ledelsen i Kværner gjør alt for å unngå Røkke, og velger redningsplanen til den russiske oljemilliardæren. Kjell Inge Røkke blir parkert på sidelinjen.»

«I Oslo sentrum holder fondsselskapet Odin Forvaltning til. I 2001 eide de sju prosent av aksjene i Kværner, og sto på russerens side i kampen om selskapet. På styrerommet i tredje etasje la fondsselskapet sine planer for hvordan de skulle

hindre Røkke i å få kontroll over industrigiganten, Men i sluttforhandlingene om Kværner senhøstes 2001, fryktet Odin Forvaltning at styrerommet var avlyttet. Dette fremgår i en hemmeligstemplet politirapport TV 2 har fått tilgang til. Rapporten, datert april i år, er utarbeidet av strategisk stab ved Oslo politidistrikt. Der står det:

”Blant annet skal det [ ha] vært mistanke om at et navngitt sikkerhetsselskap [navnet på selskapet er sladdet] i 2001 avlyttet styrerommet til fondsforvaltningsselskapet Odin under sluttforhandlingene om Kværner. Sentrale personer i Odin mistenkte at motparten, ved Aker og Kjell Inge Røkke, hadde tilgang på sensitiv informasjon gjennom bruk av ulovlige metoder.”

Etter dette intervjues Odins adm. direktør Leif Ola Rød. På spørsmål om Odin i 2001 ble avlyttet, svarer Rød først at han ikke vet om han kan kommentere dette. Etter at reporteren har forelagt ham politiets rapport, tar Rød av seg mikrofonen og ber om å «få bare to sekunder» mens han konfererer med en kollega. Imens sier reporteren:

«I nærmere to år har politiet jobbet med den hemmelige politirapporten, som er en
analyse av sikkerhetsbransjen. TV 2 kjenner til at det finnes hundrevis av sider med underlagsmateriale. Rapporten er laget i samarbeid med politiets sikkerhetstjeneste, Forsvarets sikkerhetsavdeling og svenske politimyndigheter.»

Etter tyve minutter kommer Rød tilbake. Han bekrefter at det var mistanke om avlytting, og opplyser at det ble satt i gang undersøkelser via Securitas. «-Det ble ikke funnet noe avlyttingsutstyr.» Rød husker ikke hva som var grunnlaget for mistankene i 2001.

Igjen siteres det fra politirapporten:

«Sentrale personer i Odin mistenkte at motparten, ved Aker og Kjell Inge Røkke, hadde tilgang på sensitiv informasjon gjennom bruk av ulovlige metoder. Etter en rekke mottiltak og undersøkelser fikk Odin bekreftet sine mistanker, men valgte å ikke anmelde saken.»

«Undersøkelsene som ble foretatt i etterkant av hendelsen mot Odin avdekket at denne operasjonen ble utført med innleid personell fra de engelske spesialstyrkene (SAS).»

Og reporteren tilføyer:

«Dragkampen om Kværner ble nervepirrende. Kværner var tre dager unna
konkurs, da Røkke kom med et ultimatum: Min løsning eller ingen løsning. I løpet av et halvt år ble nederlag snudd til seier for Røkke.»

Her går innslaget over til intervju med politiinspektør Bjørn Vandvik, Oslo politidistrikt. Han benekter innledningsvis å ha kjennskap til mistanke om «for eksempel avlytting» av Odin. Deretter sier reporteren: «-Når politiinspektøren får vite at TV 2 er kjent med deres egen hemmelige rapport, blir tonen en annen.» Vandvik bekrefter nølende at det dreier seg om en etterretningsrapport, med innspill fra mange kilder, men påpeker at det ikke er gjort
noen etterforskning. «-Vi følger opp sånn informasjon, men vi velger å gjøre det på vår måte. Og når de har valgt å ikke anmelde det, så er vel det, vil jeg tro, et tegn på at Odin ikke har lyst til at kanskje noen andre skal være involvert i saken.»

Opplysningen om engelske spesialstyrker ønsker ikke politiinspektøren å kommentere, idet han viser til at rapporten ikke er ment for offentligheten, «rett og slett».

I siste del av reportasjen opplyses det at ingen representant for Aker-konsernet vil stille til intervju, men det refereres til denne e-meldingen fra Akers konserndirektør Geir Arne Drangeid: «Vi stiller oss fullstendig uforstående til disse påstandene. Historien er vel det beste beviset på at vi slett ikke visste mer enn andre.» Deretter sier reporteren:

«Men historien stopper ikke her: Aker-konsernet tar også kontakt med politiet. Samme dag som Aker-ledelsen snakker med oslopolitiet får TV 2 et hemmeligstemplet brev fra Oslo politidistrikt. Der trekker de plutselig mistankene mot Aker og Kjell Inge Røkke:

”Vi vil presisere at politiet etter nærmere undersøkelser ikke har grunnlag for å tro at forvaltningsselskapet Odin fikk bekreftet eventuelle mistanker om uregelmessigheter, eller at det i denne forbindelse har vært rettet mistanke mot noen konkrete selskaper eller personer.”

Og reporteren tilføyer:

«Dermed endrer politiet innholdet i rapporten som ble ferdigstilt for et halvt år siden. En rapport som de brukte to år på å lage.

Men noen ønsker å stoppe denne historien med alle midler. Politiet får nemlig flere oppringninger fra det som beskrives som et farlig miljø. En ukjent mannsperson kommer med trusler mot tjenestemennene som har utarbeidet politirapporten. I tillegg mottar politiet trusler mot reporterne i TV 2 som har jobbet med saken. Politiet anser truslene som så alvorlige at TV 2-ledelsen blir innkalt til et møte hos visepolitimesteren. TV 2 blir orientert om truslene, og ble samtidig tilbudt assistanse fra politiet.

Politiet har allerede iverksatt beskyttelsestiltak for sine egne polititjenestemenn, og har umiddelbart stoppet etterretningsarbeidet i sikkerhetsbransjen fordi de frykter for liv og helse til tjenestemennene.»

TV 2-innslaget avsluttes i studio, der politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten intervjues. Han uttaler bl.a.:

«-Ja, det er ingen bevis i det hele tatt for avlytting, men det viser at et viktig
forvaltningsmiljø, nemlig Odin, mistenkte at de var avlyttet, og rapporten viser at politiet tydeligvis tok dem på alvor.»

Store deler av reportasjen ble gjentatt i TV 2s sene kveldsnyheter samme dag, og den ble fulgt opp i nyhetssendinger på TV 2 og i Nyhetskanalen dagen etter.

KLAGEN:

Klagere er Aker ASA og Kjell Inge Røkke, ved Akers konserndirektør Geir Arne Drangeid. I det omfattende klagebrevet heter det bl.a.:

«Etter grundige overveielser og med fullt overlegg redigerte og distribuerte TV2 et nyhetsinnslag som etterlater inntrykk av at vi var, eller hadde vært mistenkt for, å ha tilegnet oss informasjon gjennom ulovlig avlytting. TV2 sendte nyhetsinnslaget til tross for at redaksjonen visste at et slikt innslag ville være basert på gamle og gale opplysninger. Da innslaget ble sendt, var opplysningene om at vi hadde vært eller var mistenkt for avlytting ettertrykkelig tilbakevist overfor TV2 av både politiet og Odin.»

«På toppen av det hele valgte TV2 i nyhetsinnslagene å etterlate et inntrykk av at politiet hadde endret den aktuelle rapporten etter trusler mot politiet og journalister i TV2. Den alminnelige seer, og mange konkurrerende medier, oppfattet naturlig innslaget slik at truslene var fremsatt av oss. At vi i innslaget koples til truslene, var noe vi aldri ble konfrontert med og som vi aldri fikk anledning til å imøtegå.»

«Vi forstår at hovedtemaet i den interne politirapporten om den spesialiserte sikkerhetsbransjen generelt kan ha samfunnsmessig interesse og at TV2 ønsket å sette søkelyset på en slik sak. Vi har imidlertid ingen forståelse for, og verken kan eller vil akseptere, at TV2 mot bedre vitende viser innslag som kanalen vet ikke er korrekte, og som gir en alminnelig TV-seer et klart feilaktig inntrykk av at vi har vært mistenkt for eller involvert i ulovlig avlytting og trusler.»

På denne bakgrunn mener klageren at TV 2 har brutt med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten:

* ”Punkt 4.1 ved at vi ble brukt i en svært belastende sammenheng mot TV2s bedre vitende.
* Punkt 4.4 ved at TV2 forsterket påstandene, insinuasjonene og det feilaktige helhetsinntrykket som sendingen la opp til, ved bruk av overskrifter, tekstlinjer og bilder.
* Punkt 4.14 ved at TV2 ikke ga oss adgang til samtidig imøtegåelse av insinuasjonene om at vi gjennom press hadde påvirket politiet til å endre sitt dokument.
* Punkt 4.13 ved at TV2 verken før eller etter innslaget rettet de feilaktige beskyldningene og insinuasjonene mot oss.
* Punkt 3.2 ved at TV2 ikke bare brøt plikten til å kontrollere at opplysningene var korrekte, men til og med fremsatte opplysninger og insinuasjoner som TV2 visste var feilaktige.
* Punkt 3.7 ved at TV2 i tekstplakat klippet ut setningene i brev der politiet uttrykkelig sa at en reportasje om oss ville «være basert på feil faktagrunnlag».”

Klageren opplyser at man i brev av 5. september framsatte krav om at TV 2 «i anstendighetens navn innrømmet oss en beriktigelse og unnskyldning». «Vår henvendelse ble besvart med juridiske ord og vendinger …». (Kopier av brev og e-post vedlagt). Dessuten viser klageren til kontakten det før og etter TV-sendingen har vært med politiet og Odin.

Videre i klagen gjøres det mer detaljert rede for de enkelte klagepunktenes bakgrunn. Det vises først til TV 2s bruk av politiets rapport, som klageren riktignok ikke har fått tilgang til. Klageren anfører imidlertid at «politiet beskriver rapporten som en strategisk analyserapport – ikke en etterforskningsrapport…».

«Aker og Røkke er så vidt vi vet kun nevnt i ett avsnitt i rapporten som skal være på flere titalls sider. (…) Rapporten endres løpende etter hvert som politiets bilde av faktum utvikler seg. Hvis noe i rapporten viser seg å være galt rettes dette opp, slik politiet nå har gjort med hensyn til det som er angitt vedrørende Aker og Røkke i den utskrift TV2 har hatt.»

Angående intervjuet med Odin-direktøren hevder klageren at «spørsmålene om politiets analyserapport og mistankene om avlytting kom fullstendig overrumplende på Rød». «TV2 hadde på forhånd opplyst at intervjuet skulle handle om uroen i aksjemarkedet og hvilken betydning dette hadde for småsparere.»

Og om sekvensen med politiinspektøren: «

Det ble ikke opplyst om at intervjuet skulle omhandle den hemmeligstemplede rapporten. Da rapporten overraskende ble tatt opp under intervjuet gjorde politiet det umiddelbart klart at rapporten var et internt etterretningsdokument som inneholdt opplysninger som ikke var sjekket, og at det ikke var grunnlag for å etterforske Aker eller Røkke.»

Når det gjelder klagerens egen kontakt med TV 2 fra 15. august, da redaksjonen oversendte utdrag fra politirapporten, vises det til vedlagte kopier av utvekslet e-post. Allerede samme dag svarte Aker at man «stilte seg fullstendig uforstående til disse påstandene». Det var uaktuelt for klageren å stille til intervju foran kamera.

23. august ga klageren TV 2 beskjed om politiets beklagelse av at feilaktige opplysninger var kommet inn i rapporten. Etter dette anså klageren saken for å være avsluttet. 25. august framkom opplysningen om trusler mot politi og journalister i TV 2. 28. august hadde politiet et møte med TV 2s nyhetsredaktør og nyhetssjef, der det ifølge klageren igjen ble understreket at rapporten inneholdt «ikke-verifisert informasjon».

Ifølge klagen var det politiet som 3. september varslet Aker om at TV 2 ville komme med et innslag samme kveld. «Aker fikk ingen henvendelse eller varsel om innslaget fra TV2.»

Klageren har også en gjennomgang av selve TV-innslaget, og påpeker bl.a. at følgende «sentrale» setning ble utelatt i det gjengitte utdraget fra politiets brev til redaksjonen: «En eventuell reportasje om dette vil dermed være basert på feil fakta-grunnlag. Vi gjør oppmerksom på at i en revidert versjon av rapporten er dette rettet.»

Og videre: «I innslagene forteller TV2 at truslene ble fremsatt samtidig med politiets endring. Det ble aldri uttrykkelig nevnt at truslene kom senere, selv om dette var et faktum. En alminnelig TV-seer fikk derfor inntrykk av at politiets dementi kom fordi etaten var truet til å komme med en slik endret uttalelse.»

Klageren utdyper for øvrig sin reaksjon på måten intervjuene med Odin-direktøren og politiinspektøren ble gjennomført på. «Etter vårt syn fremstår det som klart at disse klippede innslagene av to totalt overrumplede personer kun ble tatt med for å underbygge en feilaktig og spekulativ teori, hvor virkemidlet kun var usikkerhet. For en alminnelig TV-seer fremstod intervjuobjektenes usikre og stotrende fremferd som en ytterligere indikasjon på at ”her må det være noe”.»

Ifølge klageren er ikke bare direktør Rød, men også politiinspektøren, av den oppfatning at intervjuene kom i stand «på falske premisser».

For å illustrere hvordan reportasjen ble oppfattet av utenforstående, har klageren vedlagt kopier av en rekke påfølgende avisoppslag. Det vises også til TV 2 egen oppfølging av saken, med bl.a. politikerreaksjoner.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 tilbakeviser klagen på alle punkter, idet man mener klageren gjør vurderinger og kommer med synspunkter som går ut over hva som faktisk ble sendt. Det understrekes at redaksjonen på forhånd «gjennomførte grundige overveielser» og «justerte både innhold og sendetidspunkt løpende i lys av ny informasjon, uten at TV 2 av kildeverngrunner ønsker å kommentere dette nærmere. De åpne kilders uttalelser er dekkende referert i innslaget.»

Og tilsvaret fastslår videre:

«De åpenbare og grunnleggende poenger er at:
* Den angjeldende rapporten uomtvistelig inneholdt de i innslaget siterte passuser.
* Rapporten hadde foreligget og var benyttet i over 4 måneder. Den ble ferdigstilt/publisert i april, innslaget kom i september.
* Rapporten/analysen ble til etter et omfattende arbeid over lang tid.
* Arbeidet med rapporten skjedde sentralt i Oslo Politidistrikt i samarbeid med andre relevante etater, i inn- og utland.
* Rapporten var gjort kjent for relevante tjenestemenn og dannet grunnlag for politiarbeidet med dette viktige samfunnsområdet.
* De oppsiktsvekkende og negative påstandene knyttet til klagerne fremgikk i hele den tiden rapporten var i sirkulasjon.»

«Det uenigheten tilsynelatende grunner seg på er om TV2 skulle – eller endog kunne – latt være å omtale de alvorlige beskyldninger som eksisterte knyttet til klagerne, inntil TV 2 hadde begynt å undersøke saken. TV 2 mener at man både kunne, og måtte, omtale dette, hensett til klagernes posisjoner, rapportens/analysens karakter, grunnlaget (eller det manglende grunnlaget for informasjonene), tiden rapporten hadde vært i omløp og den faktiske/potensielle spredningen av informasjonen.»

«TV 2 vurderer åpenbart rapporten/analysens karakter annerledes enn klagerne, og annerledes enn politiet ønsker å fremstille den.» «TV 2 understreker at dette ikke var en sak om industrispionasje som involverer Aker og Røkke. Dette er en sak om en politirapport som
refererer en påstått hendelse som angitt.»

«TV 2 har aldri gitt uttrykk for eller stillet seg bak de faktiske påstandene i politi-analysen.» «Gjennom utsendelsen av det første innslaget var det uomtvistelig klargjort for publikum at politiet og også Aker, ga uttrykk for at påstandene som politiet hadde fremmet og lagt til grunn i rapporten/analysen, ikke var korrekte.»

«TV 2 har naturligvis heller ikke påstått at rapporten ble endret etter trusler fra Aker eller Røkke. Tvert om har TV 2 opplyst at truslene stammer fra det som karakteriseres som et ”farlig miljø”. At dette, slik klagerne indikerer, skulle peke mot Aker og/eller Kjell Inge Røkke faller på sin egen urimelighet.»

«TV 2 ser ikke grunnlag for påstandene om at både politiet som etat og Odins administrerende direktør ”ble intervjuet på falske premisser”. (…) Det som er publisert er i tråd med den avtale man hadde med Odin rundt dette. At det fremkommer informasjon i et intervju om at intervjueren sitter på mer omfattende informasjon enn intervjuobjektet trodde var tilfellet, må intervjuobjekter av denne karakter naturligvis akseptere.»

«TV 2 kan ikke se at de ”overskrifter, tekstlinjer og bilder” som er benyttet, går lengre enn det er dekning for i stoffet. Redaksjonen var ekstra varsomme i framstillingen av denne saken.»

«TV 2 har gitt Aker og Røkke alle muligheter til tilsvar og kommentar hvor det refereres ”sterke beskyldninger” eller ”angrep” mot dem. Det er også generelt gitt uttrykk for at Aker og eventuelt Røkke – når det måtte passe dem – kunne gi slike kommentarer som de ønsket. At klagerne i ettertid er kritiske til TV 2s dekning er også gjengitt.»

«Hva gjelder klagernes oppfatning om at det er fremmet ”sterke beskyldninger” om et press fra Aker for å få politiet til å endre rapporten/analysen deler ikke TV 2 denne oppfatningen. Det TV 2 gjør er kun å referere det som skjer – i hovedsak kronologisk. At Aker faktisk hadde vært i kontakt med politiet etter at man var gjort kjent med opplysningene er et faktum, og ikke egnet til å overraske. Det hevdes imidlertid ikke at endringen er basert på trusler fra klagerne.»

Når det gjelder det avgrensede sitatet fra politiets brev til redaksjonen, gjentar TV 2 hva man allerede i brevet av 6. september skrev til klageren. Der het det bl.a.:

«Det faktagrunnlaget man bygget på og refererte var at opplysningene faktisk hadde befunnet seg i rapporten, ikke påstandenes faktiske grunnlag; om de i innhold var ”sanne”. TV 2 har ikke fremmet en slik påstand. Uttalelsen i det siterte bygger således på en ikke korrekt oppfatning av et innslag Politiet ikke hadde sett. På den annen side er det naturligvis ikke gjort forsøk på å underslå dette. Det fremgår således for den observante, i faksimilen av brevet før det for innslaget sentrale sitatet fremheves.»

Klageren anser at TV 2 «ønsker å trekke oppmerksomheten bort fra det saken dreier seg om, nemlig det samlede journalistiske produkt og inntrykket innslaget etterlater». «TV2 forsøker også å avlede oppmerksomheten fra at innslaget ble vist selv om TV2 visste at de baserte seg på gale, gamle og allerede dementerte opplysninger.» Og klageren fortsetter:

«TV2 s samlede bruk av bilder, overskrifter, musikk, sakte film, understreking av intervjuobjektenes usikkerhet og unøyaktige gjengivelser, for å nevne noe, er med på å gi seerne et uriktig helhetsinntrykk. At TV2 bruker nesten et kvarter av sin hovednyhetssending på innslaget, etter at de på forhånd hadde varslet minst to konkurrerende redaksjoner for å skape blest om det kommende innslaget, medvirker også til å understreke at TV2 virkelig mener at det dreier seg om en ”nyhet”, og at de mener at nyheten er viktig.»

«TV2s sending overlot ikke noe til fantasien. Det var ikke mulig å oppfatte annet enn at Aker
og Røkke var eller hadde vært involvert i ulovlig avlytting og trusler».

«Vi vil gjerne understreke at TV2 s oppsummering av våre innvendinger ikke er korrekt gjengitt. Det uenigheten handler om er hvordan TV2 bevisst valgte å fremstille det faktum at vi uriktig hadde blitt omtalt i en politirapport. Det har aldri vært vår påstand at TV2 har ”gitt uttrykk for eller stillet seg bak de faktiske påstandene i politi-analysen” eller at TV2 har ”påstått at rapporten ble endret etter trusler fra Aker eller Røkke”.»

Ifølge klageren ble de tilbud om imøtegåelse og kommentarer som TV2 refererer til, gitt etter den påklagede sendingen. Og det påpekes på ny: «Vi ble aldri gitt noen mulighet til å imøtegå insinuasjonen om at politiets dementi var foranlediget av trusler eller av Akers kontakt med politiet. På denne måten eliminerte TV2 effektivt grunnlagte for dementiet.»

«Vi har ikke bedt PFU ta stilling til om TV2 har brutt Vær Varsom-plaaten i forbindelse med intervjuene av politiet og Odin. At disse ble intervjuet på falske premisser er politiets og Odins oppfatning, og det er opp til dem om de ønsker å forfølge dette. Det vi oppfatter som TV2s overtramp i denne sammenheng er imidlertid med på å forsterke det gale helhetsinntrykket av Aker og Røkke. Vi kan likevel ikke la TV2s påstand om at ”Det som er publisert er i tråd med den avtale man hadde med Odin rundt dette”, bli stående uimotsagt. Noen slik avtale foreligger selvsagt ikke.»

TV 2 mener fortsatt at «den beskrivelse som klagerne fremfører ikke dekker det som faktisk ble publisert».

«For å illustrere påstanden om en økende bruk av ulovlig avlytting bruker Politiet kun ett konkret eksempel, og det er det de skriver om Aker/Røkke og Odin. Det er dette faktum som gjengis i innslaget og som står i TV 2s fokus. (…) Slik TV 2 oppfatter klagerne skulle man altså ikke omtalt denne delen av rapporten. Her er TV 2 grunnleggende og saklig sett uenig. TV 2 er i sin fulle rett til å sette søkelys på rapporten, dens innhold og grunnlag samt prosessen som ledet frem til endringen.»

Videre fastholder TV 2 at klagerne «gjentatte ganger [er] gitt mulighet til tisvar, til å gi kommentarer ut over det rene tilsvar eller eventuelt om så skulle ønskes, til å spille informasjon inn til redaksjonens arbeid. (…) Den respons klagerne – som absolutt profesjonelle aktører – er sitert på, er fullstendig og korrekt…».

TV 2 noterer seg at klageren igjen hevder at intervjuene med Odin-direktøren og politiinspektøren – ifølge dem – skjedde på «falske premisser». «Det er ikke korrekt.»

Og TV 2 skriver:

«Man har under samtalen rundt intervjuet forklart situasjonen man kom til da temaet ble tatt opp. Dette utløste at Odins direktør gikk tilbake til organisasjonen og sjekket saken., han stilte så til intervju om temaet med et forberet notat. TV 2 forholdt seg til det som ble avklart mellom partene, også med hensyn til å utelate det som ble sagt i en situasjon hvor det ble bedt om presiseringer eller annet ”off record”. Situasjonen i forbindelse med Politiet er likeartet. Det er ikke grunnlag for klagernes bastante påstand her.»

Siste del av TV 2s sluttkommentarer vies selve den aktuelle rapporten, og hvilke undersøkelser som lå til grunn for politiets endring av avsnittet om angivelig avlytting av Odin. Det vises bl.a. til TV 2s intervju med visepolitimester Sponheim etter en pressekonferanse om saken 4. september, der Sponheim bekrefter at det var forespørsler til Aker og Odin som førte til rapportendringen. «TV 2 har rapportert i overensstemmelse med dette.»

Som vedlegg til TV 2s siste kommentarer følger kopier av førstesiden til den aktuelle politirapporten og til andre tilsvarende rapporter.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Aker ASA og Kjell Inge Røkke påklager at TV 2 i et lengre nyhetsinnslag skapte et feilaktig inntrykk av at de skulle ha vært involvert i ulovlig avlytting av møtelokalene til Odin Forvaltning i forbindelse med oppkjøpet av Kværner i 2001.

Klagerne påpeker at TV 2 på sendetidspunktet var klar over at politiet hadde trukket tilbake opplysninger om slik mistanke fra en etterretningsrapport. I den sammenheng reagerer klagerne sterkt på at reportasjen insinuerer at de skulle ha presset politiet til å endre rapporten, og at de sto bak trusler mot polititjenestemenn og TV 2-medarbeidere. Det påklages at Aker/Røkke ikke ble gitt mulighet til samtidig å imøtegå denne indirekte mistenkeliggjøringen. Dessuten viser klagerne til at TV 2 i etterkant har unnlatt å rette opp det misvisende bildet reportasjen tegnet.

TV 2 tilbakeviser klagen på alle punkter, under henvisning til at den opprinnelige etterretningsrapporten uomtvistelig inneholdt opplysninger som kastet avlyttingsmistanke på klagerne. På den annen side påpekes det at reportasjen klart tilkjennegir at politiet ikke fant opplysningene korrekte, og at det derfor ikke var igangsatt noen etterforskning. Etter redaksjonens mening baserer klagerne seg på vurderinger og synspunkter som går ut over hva som faktisk framkom i nyhetssendingen. TV 2 mener ellers å ha gitt klagerne alle muligheter til å komme med kommentarer og tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å sette søkelys både på rapporten, innholdet i rapporten og prosessen som førte til at denne ble endret.

Derimot stiller utvalget seg undrende til de vurderinger som senere ble gjort, etter at politiet pr. brev entydig meddelte redaksjonen at det ikke var grunnlag for den angivelige mistanken, og at opplysningene derfor var fjernet fra rapporten. Utvalget merker seg her spesielt at TV 2 i innslaget bare formidlet første del av ordlyden i politiets brev, men unnlot å ta med et en setning som fortalte at «en eventuell reportasje om dette vil dermed være basert på feil fakta-grunnlag». Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, blant annet om ansvaret for at opplysninger som gis er korrekte.

Etter utvalgets mening kan det ikke herske tvil om hvilket hovedinntrykk den påklagede reportasjen etterlater, og som klagerne må gis medhold i vurderingen av. Introen og andre enkeltelementer i innslaget, slik disse samlet framstår, bidrar til å opprettholde mistenkeliggjøringen av klagerne, på tross av at det opplyses om politiets endring av etterretningsrapporten. Slik nyhetsinnslaget er bygget opp, og måtte bli oppfattet av seerne, anser utvalget at TV 2 handlet i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet i innhold og presentasjon.» Videre viser utvalget til punkt 4.4, om at inn- og utannonseringer ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet.

TV 2 har brutt god presseskikk.

Oslo, 20. november 2007

Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 2 brøt god presseskikk da det i et nyhetsinnslag ble skapt et feilaktig inntrykk av at Aker ASA og Kjell Inge Røkke skulle ha vært involvert i ulovlig avlytting av møtelokalene til Odin Forvaltning i forbindelse med oppkjøpet av Kværner i 2001.

Selv om PFU mener TV 2 var i sin fulle rett til å sette søkelys på en politirapport der mistanken om avlytting ble omtalt, stiller utvalget seg undrende til de vurderinger som senere ble gjort, etter at politiet entydig meddelte TV 2 at det ikke var grunnlag for den angivelige mistanken, og at opplysningene derfor var fjernet fra rapporten. Etter utvalgets mening kan det ikke herske tvil om hvilket misvisende hovedinntrykk reportasjen etterlot.»