Nina Karin Monsen mot Stavanger Aftenblad
Stavanger Aftenblad (SA) brakte fredag 30. september 2005 et portrettintervju med komiker og skribent Shabana Rehman. Med bakgrunn i Rehmans rumpe-stunt under filmfestivalen i Haugesund og etterfølgende skudd mot søsterens spisested i Oslo, het det i artikkelen:
» Filosof og forfatter Nina Karin Monsen hevdet på kommentarplass i Dagbladet at Shabanas kropp ikke likte det den ble utsatt for da hun viste publikum og tv- seerne ?ræven?.
– Nina Karin Monsen snakker på vegne av min kropp. Og mener handlingen var så nedverdigende at hun forstår dem som skyter. Tenk hvis jeg skulle sagt at jeg forstår at noen har lyst til å skjære over strupen til Nina Karin Monsen som om hun var en halalkylling. Det er like mye kortslutning. Like ulogisk. »
Lørdag 8. oktober brakte Aftenbladet et helsides tilsvar fra Nina Karin Monsen. Under tittelen » Rehman og skammens apostler » ble det i en kort ingress opplyst at «Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad offentliggjorde nylig at Rehman forstår at noen kan ha lyst til å skjære over min strupe som var jeg en halalkylling». Videre skrev Monsen bl.a.:
» BT misbrukte både meg og min fødeby i markedsføringen 1/10 (30/9; sekr. anm.) av intervjuet med Rehman i Magasinet. Påstanden om at jeg skal ha uttalt
forståelse for at noen skjøt, er løgn. Jeg skrev i Dagbladet 6.9 følgende: ? Skuddene som falt etter at den nakne rumpen var vist noen ganger på TV, kaster ikke lys over Rehmans handling. Mange mennesker blir utsatt for tilfeldig vold uten at de har sagt eller gjort noe som helst, noen blir drept. At noen kan ha kjent avsky over Rehmans rumpe, er sannsynlig. Men avskyen skyldes møtet med en nedverdigende handling, både for den som gjør den og den som utsettes for den. ? Det er alt jeg har uttalt om det spørsmålet. »
Dessuten het det i et avsnitt:
» Oppslaget er verdt en politianmeldelse etter straffelovens bestemmelse § 227, trussel om straffbart foretagende egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Trusselen er fremsatt av en kvinne som allerede har gått over mange grenser. »
KLAGEN:
Klager er Nina Karin Monsen, som foruten å reagere på Rehman-intervjuet, også ber om PFUs hjelp til å få » en offentlig beklagelse » fra Stavanger Aftenblad. Klageren viser til vedlagt e-korrespondanse hun har hatt med Bergens Tidende, men fra Aftenbladet har hun ikke hørt noe. » Slik jeg ser det er avisers forseelser offentlige og følgelig må også beklagelser være offentlige.»
Om selve intervjuet skriver klageren: » Jeg synes dette var en sterk opplevelse ? ikke noe sted har jeg noen gang oppfordret til drap eller uttrykt forståelse for det. Tvert imot. »
Mens det vises til politianmeldelse av Bergens Tidende, er det uklart om også Stavanger Aftenblad er anmeldt.
TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad , ved kulturredaktør Sven Egil Omdal, skriver i sitt tilsvar:
«Etter vår mening har Nina Karin Monsen unnlatt å gjøre selv de mest elementære undersøkelser av om hun i det hele tatt har noen anklagepunkter mot Aftenbladet. Hun skriver i sin mail til PFU av 02.12.05: ? I markedsføringen av BT Magasinet 30.9 blir Shabana Rehmans tenkte slakting av meg som en halalkylling brukt i en stor annonse (sic!) i avisen. Det samme skjer antakelig i Stavanger Aftenblad ?. Det gjør det ikke, og det ville Monsen enkelt kunnet fått avklart. Vår henvisningsannonse nevner ikke dette punktet i intervjuet.»
«Monsen skriver også at ? så vidt hun vet ? har ikke sjefredaktør Hålien i BT oversendt til Aftenbladet det tilsvar hun sendte. Igjen en formodning uten faktisk grunnlag. Tilsvaret ble oversendt, og trykket på fremtredende plass i Aftenbladet nesten to måneder før Monsen klager saken inn for PFU. Også dette faktum ville enkelt la seg avklare om Monsen hadde tatt seg bryet med å kontakte oss før hun bringer saken inn for PFU. »
Aftenbladet finner derfor «ikke grunnlag for noen minnelig ordning i denne saken, utover den naturlige løsning at Nina Karin Monsen trekker en åpenbart ubegrunnet klage».
Klageren opprettholder klagen mot Stavanger Aftenblad, og skriver:
«Jeg sendte flere eposter til redaktør Tom Hetland, uten å få svar. Mitt inntrykk var at BT samarbeidet nært med S.A., og at tilstrekkelig informasjon var tilflytt bladet. Jeg er naturligvis fornøyd med at mitt navn ikke ble markedsført på samme måte av S.A., som av B.T. Samt at svaret mitt er kommet på trykk.»
Klageren understreker imidlertid at hennes klage gjelder manglende offentliggjøring av beklagelse av at hennes navn ble trukket inn i intervjuet med Shabana Rehman, «en beklagelse jeg har fått privat av B.T., men ikke av S.A. Dette synes ikke Omdal å ha oppfattet.» «Tilsvar er ikke nok, mange lesere følger dårlig med, første inntrykk festner seg. At journalisten har gjort dårlig forarbeid, fritar ikke S.A. for ansvar. S.A. burde vite at jeg aldri har oppfordret til noen form for vold, eller noe sted uttrykt forståelse for at noen skyter. »
«Media burde også selv forstått at de ikke skal utvide skrekkscenariet, først skyting (som ikke har noe som helst med meg å gjøre), deretter halal-slakt av meg, hvilket jeg fant skremmende og uhyggelig. »
I tillegg skriver klageren:
«Jeg finner ingen paragraf i Vær-varsom-plakaten som klart sier at det skal gies offentlig beklagelse ovenfor kjente (og ukjente) mennesker hvis person og navn er misbrukt, blitt tilskrevet skadelige og destruktive meninger og holdninger de ikke har. Men det burde være lett forståelig at private beklagelser ikke har tilstrekkelig vekt. (?) Mitt navn er kriminelt misbrukt ? man har identifisert meg som en som aksepterer skyting, og kan slaktes. Ofre for media, også kjente personer, bør ha den samme beskyttelse som slike som er under mistanke for å ha begått kriminelle handlinger. »
Stavanger Aftenblad viser i siste tilsvar til klagerens artikkel i Dagbladet og det avsnittet som omhandler skytingen mot spisestedet til Shabana Rehmans søster. «Det er ikke urimelig å lese dette avsnittet som uttrykk for en viss forståelse for den eller de som skjøt mot familiens restaurant etter at Shabana Rehman hadde blottet bakenden offentlig. Monsen tolker, i det minste indirekte, skuddene som uttrykk for en avsky utløst av ? en nedverdigende handling ?.»
Aftenbladet viser videre til en tidligere artikkel fra klageren, i Dagbladet 30.08.05. Der skrev hun:
» Shabana har med dette stuntet bare oppnådd å flytte sine egne grenser. Jeg tror at hun skader seg selv. Jeg tror ikke at hennes kropp likte det den ble utsatt for. Vårt indolente samfunns hovedproblem er ikke trange grenser. Det er de utvidete eller manglende grensene som gjør livet tungt for mange. Mange trenger å flytte grensene sine inn. Shabanas
fremstilling av det vestlige frihetsbegrep er lettvint og overflatisk, hun tenker ikke bedre enn sånne som skyter på måfå. »
Og Aftenbladet skriver:
«Her sidestiller altså Monsen Shabana Rehman og den eller de som skjøt. Den som blotter ?tenker ikke bedre? enn den som skyter. Shabana Rehman må være i sin fulle rett til å ta kraftig til motmæle mot en slik holdning hos en framtredende offentlig person som Nina Karin Monsen. (?) Etter vår oppfatning er dette så langt innenfor grensene for fri offentlig meningsutveksling at det er direkte oppsiktsvekkende at Nina Karin Monsen hevder at det skulle utløse noen slags offentlig beklagelse fra avisens side.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et portrettintervju Stavanger Aftenblad brakte med komikeren Shabana Rehman etter hennes «rumpe-stunt» under filmfestivalen i Haugesund 2005. I intervjuet ble filosof og forfatter Nina Karin Monsen tillagt meninger hun i klage til PFU sterkt benekter at hun har gitt uttrykk for. Klageren oppfatter dessuten et intervjuutsagn fra Rehman som en trussel, og mener avisen skulle ha gått ut med en offentlig beklagelse av angrepet på henne. Slik klageren ser det, retter det ikke opp skaden at hun fikk publisert et tilsvar.
Stavanger Aftenblad mener å ha oppfylt sin oppgave ved å bringe klagerens tilsvar kort tid etter intervjuet med Rehman. For øvrig finner ikke avisen det urimelig å oppfatte et avsnitt i en artikkel klageren hadde i Dagbladet på den måten komikeren har gjort. Etter Aftenbladets mening må Rehman kunne få ta til motmæle mot holdninger hun anser at klageren representerer.
Pressens Faglige Utvalg legger til grunn at Shabana Rehman i intervjuet gir uttrykk for hvordan hun subjektivt oppfatter det aktuelle avsnittet i klagerens Dagbladet-artikkel. Etter utvalgets mening er det mulig å tolke klagerens formuleringer i den retning Rehman har gjort. For øvrig kan ikke utvalget se at deler av komikerens uttalelser framstår som truende. Utvalget mener fremtredende samfunnsdebattanter bør tåle noen spissformuleringer i et portrettintervju som ledd i en løpende samfunnsdebatt, og legger i den forbindelse vekt på at klageren kort tid etter fikk komme til orde i SA med et lengre tilsvar.
Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 31. januar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller