Karasjok kommune v. rådmann Hilda Vuolab mot NRK
NRK Sámi Radio hadde 9. juli 2009, i sine TV-nyheter (Oððasat), et reportasjeinnslag som fra studio fikk denne introen:
«Barnevernet i Karasjok skal følge opp dommen som sier at barnet skal tilbakeføres til sin samiske forsterfamilie. Det er statssekretær i Justisdepartementet tydelig på. Barnet skal tilbake til hjemmet det var i, før det ble overført til et norsk forsterhjem.»
I selve innslaget opplyser reporteren at statssekretær Eirik Øwre Thorshaug «vet hvem som skal påse at barnet blir tilbakeført til et samisk miljø, slik dommen slår fast». Øwre Thorshaug, som er intervjuet foran kamera, uttaler: «- Utvilsomt er det barnevernet som er ansvarlig for å følge opp rettskraftige dommer.»
I en påfølgende bildesekvens sees en kvinne som kommer bærende på et mindreårig barn, innhyllet i et ullteppe. I bakgrunnen skimtes to mannspersoner. Reporteren fortsetter:
«- Saka om det tre år gamle barnet har nå vært i rettssystemet i to og et halvt år, helt siden barnet ble hentet fra sitt (samiske; sekr. anm.) forsterhjem og overført til et norsk fosterhjem.»
Bildemessig overtar et opptak fra et kontormiljø, der en kvinne beveger seg bort fra kamera, mens reporteren sier:
«- På grunn av taushetsplikten er det vanskelig å få opplysninger i saka. Selv om vi lover å overholde taushetsplikten, vil ikke leder ved barnevernet i Karasjok, Annlaug Maridal, si noe om saka.»
Kvinnen (Annlaug Maridal), som fra bak i kontorlokalet nå har snudd seg mot kamera, uttaler: «- Jeg kan ikke kommentere saka.»
Når det gjelder ansvaret for hva som videre skal skje i den aktuelle barnevernssaken, svarer statssekretær Øwre Thorshaug intervjueren til slutt: «- Det må du spørre andre enn Justisdepartementet om.»
For øvrig ble reportasjen senere samme dag også sendt i NRKs nyhetsmagasin Nordnytt (for Troms og Finnmark).
KLAGEN:
Klager er Karasjok kommune ved rådmann Hilda Vuolab, og med samtykke fra direkte berørte kommuneansatte. Det reageres innledningsvis på bruken av «et intervju med avdelingsleder for hjelpetjenester». «Karasjok kommune synes det er meget beklagelig at NRK ikke tar hensyn til innvendinger fra en av våre ansatte i forhold til å bli intervjuet i forbindelse med en konkret barnevernssak.»
Vedlagt klagen følger en kort redegjørelse fra avdelingslederen, der det framgår at NRK har omtalt den aktuelle barnevernssaken «i mer eller mindre tre år nå». Avdelingslederen skal 3. juli pr. telefon ha fortalt NRKs journalist at hun ikke hadde noen kommentar, på grunn av sin taushetsplikt. «Han spurte da om å få komme ned på kontoret [for] å filme meg da de trengte bilder. Jeg sa jeg ikke var villig til det.»
Avdelingsledere opplyser videre at 9. juli kommer likevel journalist og fotograf «inn på vårt kontor gjennom døra til personalinngangen og filmer». «Jeg sier jeg ikke er interessert i å bli filmet og ikke vil gi noen kommentar. ( ) Jeg hadde ikke gitt tillatelse til filming, likevel ble filming av meg publisert ».
Og klageren tilføyer:
«Vi vil peke på at det etter vår mening strider mot vanlige presseetiske regler at NRK kommer med et helt TV-team inn på rådhuset og benytter personalinngangen mens det gjøres opptak, uten at det på forhånd er gjort avtaler eller gitt tillatelse til dette.»
«Karasjok kommune vil også i forbindelse med NRK Sámi Radios dekning av denne konkrete barnevernssaken påpeke at vi oppfatter det som tendensiøs journalistikk at NRK ikke tar veiledning og orientering fra kommunen i saken til etterretning, men fortsetter å fokusere på sider av saken som kommunens ansatte av personvernmessige forhold ikke kan kommentere.»
Videre anfører klageren:
«Hver gang den samme barnevernssaken har vært omtalt i NRK, velger de å vise en filmsnutt som viser to kommunalt ansatte idet de henter et barn i et midlertidig plasseringshjem, uten at identiteten til våre ansatte anonymiseres. Dette har etter hvert blitt en personlig belastning for begge, spesielt fordi de har småbarn og familie i vårt lille lokalsamfunn.»
TILSVARSRUNDEN:
NRK bekrefter at den omtalte barnevernssaken «har versert i nyhetene siden senhøsten 2006». «Det dreier seg i utgangspunktet om et barn av samiske foreldre som i 2006 ble hentet av barnevernet i Karasjok og overført til barnehjem. Foreldrene til barnet har fått saken ført for flere rettsinstanser, helt opp til Høyesterett. Konklusjonen er at barnet skal tilbakeføres til sin biologiske familie (tante og onkel) i Karasjok.»
«NRK Sámi Radio har siden 2006 satt fokus på denne saken og har hatt en rekke oppfølgingssaker. Karasjok kommune på sin side, ved barnevernsetaten, har på sin side vist liten vilje til å kommentere saken og til å komme med opplysninger i saken. Kommunen har tidligere klaget Sámi Radio inn for PFU, sak 234/06 » (Se vedlegg).
«Oppfølgingen 9. juli 2009 har sitt utspring i at kommunen ikke har fulgt opp rettskraftig dom om å tilbakeføre barnet til sin biologiske familie (tante og onkel). Den innklagede saken er basert på en uttalelse fra statssekretær Eirik Øwre Thorshaug i Justisdepartementet hvor vedkommende bl.a. sier at barnevernet i Karasjok må rette seg etter rettskraftige dommer, og at slike dommer IKKE kan neglisjeres.»
«Til vår sak ønsket vi selvfølgelig en samtidig imøtegåelse fra Karasjok kommunes barnevernsledelse. Etter telefonhenvendelser til kommunen, hvor barnevernsledelsen ikke ønsket å gi en kommentar, bestemte vi oss for å dra til kommunehuset for å få en kommentar fra avdelingslederen. Vi vil understreke at avdelingslederen er kommunens øverste saksbehandler i barnevernssaker. Vi benyttet den ordinære inngangen til rådhuset da vårt team ville oppsøke avdelingslederen for kommentar til den planlagte TV-saken.»
NRK mener ledere, og særlig ledere av offentlige etater og institusjoner, må tåle et kritisk søkelys fra media. «Det er heller ikke slik at man må hente inn en spesiell tillatelse fra kommunen for å filme i et offentlig bygg.»
«NRK oppfatter ikke vår sak som et resultat av tendensiøs journalistikk, men som ordinært journalistisk arbeid. Vi skjønner at denne saken kan oppleves som belastning for de som jobber i barnevernsetaten.»
«Men bildene som blir benyttet er flere klipp fra den reelle situasjonen hvor barnet blir hentet fra sin biologiske familie (tante og onkel som da var midlertidig plasseringshjem) i 2006, og den aktuelle snutten som kommunen viser til er brukt to ganger. Det er ikke noe i veien for at vi kan anonymisere barnevernets ansatte i framtidige saker, hvis det er ønsket fra de aktuelle.»
Klageren kommer i sitt tilsvar med følgende anførsel:
«Når vi i vår klage skriver at de er meget beklagelig at personalinngangen ble benyttet av teamet, vil vi presisere at dette gjaldt personalinngangen til avdeling Hjelpetjenester, som har sine lokaler inne i Rådhuset.»
Deretter heter det:
«Denne avdelingen har ansvar for kommunens Barnevern og klientrettede oppgaver innen omsorgstjenester og psykisk helsevern. Kommunen har et behov for å sikre at brukerne av disse tjenestene gis en tilfredsstillende trygghet for at deres bruker/klientforhold blir behandlet i hht taushetspliktreglene. Ved ikke å åpne for å filme i dette lokalet, uten forutgående tillatelse, vil kommunen kunne sikre at personer som har bruker/klient-tilknytning beskyttes mot ufrivillig eksponering i media.»
NRK «presiserer nok en gang at inngangen som ble brukt er den vanlige, offentlige inngangen til sosialtjenesten, som har sine lokaler inne på rådhuset i Karasjok». «Vi skjønner selvfølgelig at kommunen har et behov for å beskytte disse klientene og sikre at brukerforhold blir behandlet iht taushetsregler og -plikt.»
«Disse har NRK overholdt, og vi understreker at vi på ingen måte føler at vi har brutt reglene om taushetsplikt og at klienter har blitt utsatt for ufrivillig eksponering fra vår side. Det innklagede innslaget er også en dokumentasjon på at vi kun var ute etter å få en kommentar fra en leder som i utgangspunktet nekter å gi et intervju.»
Og NRK tilføyer: «Det kan heller ikke være slik at kommunen nekter tilgang til offentlige bygg og ansatte, med henvisning til taushetsplikt. Dette kan, etter vår mening, oppfattes som sensur, ved at kommunen ikke ønsker omtale i en sak hvor de i første omgang nekter å kommentere og deretter vil forhåndsgodkjenne hvem som gis adgang til et offentlig bygg.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et TV-innslag i NRK Sámi Radios O??asat og i Nordnytt, etter at en barnevernssak hadde fått sin endelige avgjørelse i Høyesterett. I innslaget gjøres det fra Justisdepartementets side klart at det kommunale barnevernet i Karasjok har ansvaret for at den rettskraftige dommen blir fulgt opp.
Karasjok kommune påklager at et TV-team fra NRK uten forvarsel gjorde opptak av avdelingslederen for hjelpetjenester på hennes arbeidsplass i rådhuset, slik det vises i innslaget. Dette til tross for at hun tidligere hadde opplyst at det ikke var aktuelt å gi noen kommentar, og at hun heller ikke ville bli filmet. I klagen påpekes det spesielt at NRK-teamet ankom via avdelingens personalinngang. Kommunen reagerer også på at det i innslaget enda en gang brukes en identifiserende arkivsekvens med barnevernsansatte.
NRK anfører at barnevernsetaten, som den omtalte avdelingslederen er ansvarlig for, over lang tid har vist liten vilje til å komme med opplysninger. Som følge av departementets uttalelse om ansvaret for oppfølgning av den aktuelle dommen, var det fra redaksjonens side et selvfølgelig ønske å få en samtidig kommentar fra barnevernsledelsen. Ut fra dette fant NRKs team det naturlig å oppsøke avdelingslederen i rådhuset. Etter NRKs mening må ledere av offentlige etater tåle et kritisk søkelys, og det vises dessuten til at det ikke må innhentes tillatelse for å filme i et offentlig bygg.
Når det gjelder arkivsekvensen med barnevernsansatte, påpeker NRK at den viser den reelle situasjonen da barnet ble hentet fra sin biologiske familie. Redaksjonen forstår at saken kan oppleves som belastende for de ansatte, og er villig til senere å anonymisere opptaket hvis dette er ønskelig.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at NRK hadde dekket barnevernssaken over lang tid, og at arkivopptaket med barnevernsansatte også var blitt vist tidligere, uten at det da fra kommunens side ble reagert på identifiseringen. Utvalget noterer seg imidlertid at redaksjonen er innstilt på å imøtekomme et ønske om anonymisering ved eventuell senere bruk av opptaket.
Utvalget har ellers forståelse for redaksjonens sterke ønske om å få den ansvarlige etatens forklaring på hvorfor den rettskraftige høyesterettsdommen om omplassering av barnet ikke var fulgt opp. Samtidig satt NRK med kunnskap om at avdelingslederen ikke ønsket å uttale seg, verken foran kamera eller på annen måte. Selv om det skal vektige grunner til for likevel å oppsøke avdelingslederen på hennes kontor, slik det her ble gjort, anser utvalget like fullt at det måtte være presseetisk akseptabelt å gjøre forsøk på å innhente kommentarer fra kommunens ansvarlige.
Det kan generelt diskuteres hvorvidt det er klanderverdig når offentlige myndigheter ikke vil svare på spørsmål fra pressen, taushetsplikt eller andre hensyn tatt i betraktning. I det påklagede tilfellet er avdelingslederens personlige ubehag i den uforutsette intervjusituasjonen forståelig, men utvalget må likevel legge avgjørende vekt på at hun er en offentlig person som ble oppsøkt på et offentlig sted, og i en for offentligheten viktig sammenheng.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mars 2010
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Stig Inge Bjørnebye