Ingun Sanna Grønset mot Dagen

Dagen hadde tirsdag 24. juli 2007 en lederartikkel med tittelen «»Idèen om en riktig religion»».

Artikkelen var innledet slik:

«Et av dem som er blitt intervjuet i Vårt Lands avsløringsjournalistiske reportasjeserie om misjonærbarnas internatskoler, heter Ingunn Sanna Grønset (35). Hun anklager Misjonssambanet for å være en organisasjon «som var villig til å ofre sine barn for ideen om at deres religon er riktigere enn andres» (VL 12.07.07). Det er en såvidt grotesk anklage, og en såvidt sær måte å omtale Bibelens misjonsbefaling på, at det er burde ha fått noen røde lamper til å lyse i Vårt Lands redaksjon.»

Og lederen ble avsluttet slik:

«Det bør gjøres forskjell på reportasje og kommentar i vurderingen av det som står i avisene. Det er for så vidt ikke kritikkverdig av Vårt Land å gi spalteplass til intervjuobjekter som ønsker å si noe slikt som dette.

Men det melder seg likevel et spørsmål: Fins det deretter ingen vilje i Vårt Land til å minne leserne om likheten mellom oldtidens groteske anklager under kristenforfølgelsene og Ingunn Sanna Grønnsets groteske anklage mot misjonens folk? Var det simpelthen ingen varsellamper som lyste rødt i Vårt Land etter at dette sto på trykk?

Eller er Vårt Land i ferd med å få et så distansert forhold til Herrens misjonsbefaling at man synes det er i orden å la omtale av misjon som «ideen om religiøs overlegenhet» bli stueren uttrykksmåte?»

Artikkelen i Vårt Land som lederartikkelen viser til, ble publisert tirsdag 12. juli 2007 og hadde tittelen «- Blir alltid dysset ned». I artikkelen er Grønset intervjuet om sin tid som elev ved Den norske skolen i Etiopia. Skolen ble drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). I intervjuet sier Grønset blant annet:

«- I ettertid ser jeg at vi ble utsatt for omsorgssvikt og vanskjøtsel satt i system av en organisasjon som var villig til å ofre sine barn for ideen om at deres religion er riktigere enn andres.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte kvinnen, som innledningvis anfører at artikkelserien i Vårt Land ga henne en anledning til å ta bladet fra munnen, at det var en lettelse å få lov til å fortelle opplevelser fra barndommen og å bli trodd. Videre viser hun til at debatten om forholdene for misjonærbarn på internatskoler i utlandet er mislikt i kristne misjonsmiljøer, men at det likevel var et sjokk for henne å leser lederartikkelen i Dagen. «Lederen er så vidt jeg forstår først og fremst en kritikk til Vårt Land for ikke å ha «fått noen røde lamper til å lyse» da de trykket artikkelen om meg.»

Videre skriver klageren:

«I artikkelen, der redaktøren navngir meg med fullt navn og alder (!) og kaller meg «en sentral kilde i en kampanjejournalististisk reportasjeserie», blir en halv setning av hele artikkelen i Vårt Land trukket ut og analysert. Mine opplevelser og bønn om forståelse til organisasjonen for en vanskelig barndom blir sammenlignet med «de gamle kristenforfølgerne som påsto at de kristne i oldtiden slaktet spebarn og drakk blodet deres i nattverdsmåltidene». Redaktøren kaller det jeg hadde å si som «groteske anklager innpakket i agnostisk og/eller ateistisk termininoilogi»».

Klageren viser også til lederartikkelens avslutning, der Vårt Land kritiseres for ikke å ha funnet grunn til å minne leserne om likheten mellom klagerens «groteske anklage mot misjonens folk» og «oldtidens groteske anklager under kristenforfølgelsene».

Klagebrevet avsluttes slik: «Jeg ville sette pris på en vurdering fra PFU om dette. Hvor går grensen for pressen når det gjelder avisens rom for fortolkninger, kritikk og personuthengelse?»

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Dagens ansvarlige redaktør henvendte seg, i tråd med sekretariatets oppfordring, til klageren med sikte på å oppnå en minnelig ordning. I brev til klageren viste redaktøren til at Dagen umiddelbart ville ta inn et tilsvar fra klageren. Videre at avisen allerede hadde trykket et innlegg fra hennes søster uten å «forstyrre det inntrykket hun etterlot seg» ved å skrive en imøtegåelse. I tillegg viser redaktøren til at avisen har omtalt debatten om forholdene for misjonærbarn gjennom flere nyhets- og lederartikler. Han understreker også at han ikke tviler på at klageren og andre misjonærbarn snakker sant i intervjuene i Vårt Land.

Redaktøren viser i sitt brev til klageren til at han er forpliktet til å følge Dagens statutter til å «ta til gjenmæle mot angrep på de kristne trossannhetene». Han viser også til at han ifølge Redaktørplakaten ikke bare har rett, men også plikt, til å skrive det han mener. «I tråd med dette har jeg forsvart det bibelske misjonsidealet mot den iboende agnostiske eller ateistiske teminologien i Ditt uttrykk «ideen om at deres (= NMLs) religion er riktigere enn andres»».

Dagen-redaktøren ber klageren avgi en erklæring om at hun ikke mente uttalelsen over som agnostisk eller ateistisk. Hvis hun etterkommer dette, vil Dagen være villig til å skrive at grunnlaget er falt bort for kritikken i den påklagede lederartikkelen. Det samme vil gjelde om klageren erklærer at hun ikke mente å anklage Misjonssambandet for å ofre misjonærbarna til fordel for misjonsidealet.

Klageren har i et brev til Dagen konstatert at avisen mener hun må trekke tilbake det hun har ment og stått for, mens avisen ikke vil trekke noe. Hun anser ikke dette som noen minnelig ordning. Hun anfører også at hun mener Dagens redaktør neppe sitter på fasiten på en definisjon av hennes utsagn «ideen om at deres religion er riktiger enn andres». Hun understreker at hun har ment det hun har sagt i intervjuet med Vårt Land. Med hensyn til tilbudet om tilsvar, anfører klageren at hun ikke har noen ønsker om å forsvare seg i Dagen.

Klageren har i et brev til sekretariatet opplyst at hun opprettholder klagen.

Sekretariatet ba deretter på vanlig måte avisen om å avgi tilsvar.

Dagen viste til sitt brev til klageren og opplyste at avisen ikke hadde mer å tilføye, ut over å vise til at spaltene fortsatt er åpne for klageren om hun likevel skulle ønske å svare på den påklagede lederartikkelen.

Sekretariatet avklarte endelig med partene at brevvekslingen måtte være å anse som tilsvarsrunde.

PRESSENS FAGLIG UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lederartikkel i Dagen som rettet kritikk mot flere reportasjer i Vårt Land angående misjonærbarns situasjon på internatskoler i utlandet. I en av reportasjene var en navngitt 35 år gammel kvinne intervjuet om sine erfaringer fra internatskoler i Etiopia. Kvinnen var svært kritisk til Norsk Luthersk Misjonssambands skolevirksomhet, og mente organisasjonen var villig til å ofre sine barn for ideen om at deres religion er riktigere enn andres. I den påklagede lederartikkelen i Dagen er den intervjuede kvinnen navngitt, og hennes uttalelse karakteriseres som så grotesk og sær at det burde fått varsellampene til å lyse i Vårt Lands redaksjon.

Klager er den omtalte kvinnen. Hun mener Dagen har brutt god presseskikk ved å navngi henne, og trekke ut «en halv setning» fra intervjuet i Vårt Land og analysert den. Hun mener det ikke bør være rom for offentlig å ærekrenke mennesker på denne måten, vri på uttalelser til det ugjenkjennelige og ta dem ut av sin sammenheng.

Dagens redaktør anfører at han har plikt til å ta til gjenmæle når kristne trossannheter blir angrepet. Han viser i denne sammenheng både til avisens statutter og til Redaktørplakaten. Redaktøren viser også til at Dagen har hatt en omfattende dekning av debatten om internatskoler for misjonærbarn, og at spaltene er åpne for klageren om hun ønsker å ta til motmæle mot lederartikkelen.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om at også leder- og kommentarartikler er omfattet av pressens etiske normer, men samtidig at det er tradisjon for betydelig takhøyde for meninger, i forhold til hva som gjelder for fakta.

I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at Dagens redaktør har påberopt seg en plikt til å gi uttrykk for sin mening, og har i den sammheng vist til Redaktørplakaten. Utvalget vil her bemerke at plakaten ikke må forstås slik at enhver mening kan ytres under plakatens beskyttelse. Utvalget vil likeledes framheve at det også i forhold til Dagens statutter må tas hensyn til hvilken belastning avisens meningsytringer kan få for de som rammes av dem.

Utvalgets flertall registrerer at klageren har anført at hennes uttalelser til Vårt Land er blitt tolket og brukt av Dagen i en videre sammenheng enn de var ment å bli satt i fra hennes side. Etter flertallets mening måtte avisen stå fritt i å tolke klagerens uttalelser, og bruke disse i en debatt om religiøse spørsmål. Men flertallet mener samtidig at avisen burde forstått at ved å navngi klageren ville den påføre henne en uakseptabel belastning. Selv om Dagens lesere neppe vil være i tvil om at det er avisens meninger om klagerens utsagn det gis uttrykk for, mener flertallet at avisen burde unnlatt å navngi henne.

Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

På dette punkt har Dagen brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein,
Henrik Syse

Utvalgets mindretall slutter seg i hovedsak til flertallet, men legger vesentlig vekt på at det må være betydelig takhøyde i alle debatter som handler om ideer og verdier, herunder religiøse spørsmål. Mindretallet mener derfor den sterke språkbruken i den påklagede lederartikkelen i Dagen må aksepteres. Selv om det er forståelig at klageren opplever det som en belastning å bli navngitt i lederen, vil mindretallet legge avgjørende vekt på at Dagens kritikk kom som en reaksjon på et intervju der klageren sto åpent fram med navn.

Dagen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2007

John Olav Egeland,
Trygve Wyller