NN mot Vi Menn

PFU-sak 228/04


SAMMENDRAG:
Ukebladet Vi Menn brakte i nr. 46/2004 en lengre artikkel med hovedtittelen » DEN FRYKTEDE TVEITA-GJENGEN «. I stikktittelen het det: » Raske biler, skarpe våpen og kofferter fulle av penger… Tom Sigolsen (40) var en av hovedmennene i Norges første organiserte forbryterbande «. Artikkelen var i hovedsak basert på intervju med Sigolsen. I et avsnitt het det:

» [NN] som kom fra en annen bydel, soner fortsatt sin lange dom etter flere brutale ran og for å ha holdt våpenet som drepte en fengselsbetjent under et fluktforsøk. »

Og i et senere avsnitt:

» – Det var mange sprø episoder selv i de tidlige ?uskyldige? årene, forteller Tom Sigolsen. – Jeg kjøpte en Magnum 44 av ?Bønna? for 5000 kroner. Så dukket [NN] opp og sa at ?Bønna? hadde rappet gunner?n fra ham. Etter en litt hissig debatt, fikk jeg tilbake pengene mine. »

KLAGEN:

Klager er [NN], som påklager at hans navn er blandet inn i artikkelen om Tom Sigolsen.
I det ene tilfellet knyttes navnet til «en mulig kriminell handling». » Denne episoden om våpen, etterfulgt av hissig debatt mellom Sigolsen, ?Bønna? og meg, har aldri funnet sted . Jeg kjenner ikke Tom Sigolsen. Jeg vet hvem Sigolsen er og var på hils med han i nærmijøet. Ved ett tilfelle i 1993 skrev jeg et kort brev til Sigolsen da han satt varetektsfengslet for drapet på ?Bønna?. Dette var ment som en støtte til ham med familie i en vanskelig tid. Dette er hele mitt kjennskap til Tom Sigolsen.»

» Jeg er forbannet over at Vi Menn uten videre trykket navnet mitt i denne forbindelse, uten at man forsøker å sjekke sannhetsgehalten i hva Sigolsen forteller. Hva er egentlig hensikten? Det er åpenbart at om denne ?våpendebatten? har skjedd, må det ha vært lenge siden. ?Bønna? ble drept i 1993, og selv har jeg ikke vært ute siden 1992. Dette er bare for dumt å skrive om. Vi Menn har heller ikke spurt meg om episoden Sigolsen nevner er riktig. »

Klageren viser til at «den såkalte Tveitagjengen gikk i oppløsning på starten av 90-tallet. Selv om jeg begikk noe vinningskriminalitet med personer fra dette miljøet, i siste halvdel av 80-tallet, kan ikke dette rettferdiggjøre at mitt navn stadig skal nevnes i denne forbindelsen. »

«Jeg er ikke en offentlig person. Kun ved to anledninger har jeg selv medvirket til det som er skrevet om meg. Begge ganger har det dreiet seg om prinsipielt viktige spørsmål, den så altfor utstrakte bruken av isolasjon i våre fengsler. Begge ganger har mediene heller funnet mine ugjerninger mer interessante enn det egentlige tema jeg stilte for, dette er jævlig frustrerende.»

For øvrig opplyser klageren at Vi Menn «gjentatte ganger de siste år» også har spurt ham om et intervju. Temaet skulle også da være «Tveitagjengen» og klagerens tidligere kriminalitet. «Alle forespørsler er avvist av meg.»

TILSVARSRUNDEN:
Vi Menn bekrefter innledningsvis at klageren avslo å la seg intervjue om sitt forhold til Tveita-gjengen . Deretter heter det i tilsvaret:

«[NN] er blitt stemplet som ?Norges farligste mann? etter en rekke kriminelle handlinger som han er dømt for. Myndighetene har også gitt ham de strengeste soningsforhold. At hans navn gjennom mange år har versert i norske medier har han således utvilsomt selv bidratt til. Går man i arkivene til norske medier, kan man ikke unngå å støte på navnet [NN], ofte knyttet til Tveita-gjengen. (Se vedlagte kopier fra bl.a. Aftenposten og Stavanger Aftenblad).»

Etter Vi Menns mening får klageren et troverdighetsproblem når han skriver at han ikke er en offentlig person . «Han har faktisk hatt alle muligheter til å holde seg unna offentligheten, men har ikke tatt vare på den. Helt siden han startet sin kriminelle løpebane på 80-tallet, har han ved flere anledninger rømt fra soning eller uteblitt fra permisjon. Ved to av disse anledningene har han begått nye alvorlige kriminelle handlinger, og hver gang har disse forholdene naturlig nok fått store medieoppslag.»

Bladet finner det «selvsagt fullt forståelig at en person som [NN] kan bli lut lei av at hans navn trekkes fram i forbindelse med kriminalitet i Norge». «Det er imidlertid et faktum at Tveita-gjengen var Norges første organiserte forbryterbande.» «Flere kilder (tidligere gjengmedlemmer) sier at [NN] var med i denne gjengen, noe han vitterlig selv også bekrefter i sin klage. Vi Menn har for øvrig aldri knyttet [NN] navn til annen organisert kriminalitet enn Tveitagjengen .»

For øvrig mener Vi Menn at klageren motsier seg selv når det gjelder den omtalte våpenepisoden. Bladet viser til at klageren først sier at episoden aldri har funnet sted, for deretter å skrive: » Det er åpenbart at om denne ?våpendebatten? har skjedd, må det ha vært lenge siden «. » Vi kan ikke forstå annet enn at dette sitatet bekrefter at [NN] er i villrede om hvorvidt episoden har funnet sted, og at han således ikke så kategorisk kan avvise den. »

Til slutt skriver redaksjonen: «Tom Sigolsen, som står fram i artikkelen som tidligere medlem av Tveitagjengen, bekrefter i intervjuet med Vi Menn at han kjente [NN] godt. (…) Kilder i miljøet rundt den tidligere Tveitagjengen forteller imidlertid om et åpenbart vennskap mellom de to.»

Klageren hevder at han aldri har følt seg som en del av Tveita-gjengen. «Jeg har aldri bodd på Tveita, men kjenner flere av de som engang var en del av den. Dette gjør meg ikke til et tidligere ?gjengmedlem?.»

«Vi Menn argumenterer med at jeg har vært stemplet som ?Norges farligste mann? og viser til faksimiler fra media som ofte knytter mitt navn til Tveita-gjengen. At andre medier begår samme feil som Vi Menn, frifinner vel ikke Vi Menn for noe i denne saken. »

Når det gjelder selvmotsigelsen bladet mener å påvise angående våpenepisoden, anser klageren at han ikke har bekreftet noe som helst. «Jeg mener bare at om det var slik Sigolsen hevder, kan ikke det forholdet være så alvorlig at det fortjener å nevnes en hel evighet etter at tredjemann i den angivelige debatten er død. Jeg vet at denne episoden aldri har funnet sted, punktum. »

For øvrig tilbakeviser klageren at det skulle ha eksistert noe «åpenbart vennskap» mellom ham og Sigolsen.

Vi Menn har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i ukebladet Vi Menn om den såkalte Tveita-gjengen, av bladet betegnet som Norges første forbryterbande. Artikkelen var i det alt vesentlige basert på intervju med en hovedmennene, som åpent står fram. To steder i artikkelen nevnes en annen kriminell ved navn, og vedkommende påklager at han trekkes inn i en sammenheng hvor han verken har hatt eller har noen tilknytning. Ifølge klageren har en våpenepisode som beskrives i artikkelen, aldri funnet sted.

Vi Menn viser til at klageren er blitt stemplet som «Norges farligste mann» og at myndighetene har gitt ham de strengeste soningsforhold. Slik bladet ser det, har klageren utvilsomt selv bidratt til at navnet hans gjennom mange år har versert i mediene. For øvrig hevder redaksjonen å ha flere kilder som bekrefter klagerens tidligere forbindelse med medlemmer av Tveita-gjengen.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder tidligere kontakter inn i det kriminelle miljøet kalt Tveita-gjengen, og hvorvidt klageren var involvert i våpenepisoden som omtales i artikkelen.

Når det gjelder spørsmålet om overhodet å omtale klageren med navn, anser utvalget at dette må vurderes i lys av den informasjonsverdi navnebruken pr. i dag måtte ha, og i hvilken sammenheng. Siden det i dette tilfellet dreier seg om en artikkel med et kriminalhistorisk tilbakeblikk som formål, kan det etter utvalgets mening ikke betegnes som irrelevant å trekke inn klageren og hans bakgrunn. Selv om klageren selv ikke vil gå god for at han er å oppfatte som en offentlig person, vil det fra pressens side være naturlig å betrakte ham som en meget kjent kriminell som tidvis må tåle eksponering.

I det påklagede tilfellet legger utvalget for øvrig til grunn at bladet ikke har omtalt klageren i noen spekulativ sammenheng som skulle kunne knytte ham til senere, uoppklarte forbrytelser.

Vi Menn har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. januar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller