Adv. Harald Otterstad p.v.a. klient mot Dagbladet

Dagbladet publiserte søndag 10. oktober 2010 en nyhetsartikkel som bar tittelen «Nettsjarmør på ny høstjakt». Hovedbildet viser en tidligere bedrageridømt mann.
Ingressen:

«I fjor ble (NN) (34) dømt for grovt bedrageri av 12 kvinner. Nå er han nok en gang på jakt etter godtroende kvinner via internett. Uheldigvis for (NN), traff han på et tidligere bekjentskap».

Innfelt er faksimile av Dagbladets forside av 12. juli 2007, som viser bilde av den samme mannen, med vignetten:

«STORBEDRAGER SJEKKER PÅ NETTET.»

Videre overskriften på forsiden:

«Jenter, PASS DERE FOR DENNE MANNEN!»

I brødteksten får vi vite at den navngitte i fjor ble dømt til 414 timers samfunnsstraff for grovt bedrageri av 12 kvinner. Ifølge avisen skal et av ofrene ha blitt svindlet for 576 000 kroner. Det opplyses at den navngitte på ny har opprettet en nettprofil, og at han har oppsøkt en anonymisert kvinne, som skal ha blitt lurt av ham i 2007. Kvinnen forteller at fremgangsmåten hans var identisk med den av tidligere – at han lyver om utdanning, sivil- og arbeidsstatus. Med erfaringene fra 2007 friskt i minne, ba hun nå i 2010 om bilde av mannen, som kaller seg «Jaktgutten» på nettstedet møteplassen.no. Bildet viste den samme mannen som i 2007.

Videre får vi vite at mannens forsvarer, advokat Harald Otterstad, ved domsavsigelsen i 2009, hevdet overfor Dagbladet at det ikke var noen gjentakelsesfare og at hans klient hadde ryddet opp i livet sitt. Otterstad sier blant annet til Dagbladet at avisen bør overlate etterforskning av eventuelle straffbare forhold til politiet, og ber avisen la klienten hans være i fred.

KLAGEN:

Klager er den navngitte mannen, via advokat Harald Otterstad. Han reagerer på at han er identifisert i artikkelen, både gjennom navn og bilde. Han viser til PFU-sak nr. 265/09, hvor han klaget Dagbladet inn på samme grunnlag. Avisen ble den gang ikke felt i PFU. Advokaten argumenterer denne gangen med at Dagbladet i artikkelen spekulerer i om hans klient er i ferd med å begå et bedrageri, og poengterer at klienten verken er siktet eller tiltalt for noe. Grunnlaget er kun en henvendelse fra en kvinne som har hatt kontakt med ham tidligere, og som hevder å ha blitt forsøkt svindlet. Videre presiserer han at straffesaken mot hans klient for lengst er avsluttet. Klager bestrider ikke at han har lagt ut en profil på nettstedet møteplassen.no, men mener det er særdeles drøyt å utlede av dette at han hadde bedragersk hensikt med dette. Klager mener Dagbladet har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, hvor det henstilles til media å være særlig varsom ved omtale av saker på et tidlig stadium i en etterforskning. Klager poengterer at det ikke engang er innledet politietterforskning mot ham, og mener det derfor er prematurt å påstå at han har hatt til hensikt å begå svindel mot kvinnen som uttaler seg i artikkelen. Videre presiserer klager at saken i Dagbladet har vært krenkende og en stor belastning for ham og hans familie.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet peker på at punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten ikke bare retter seg mot identifisering i saker der det er skjedd domfellelse, men også mot «klanderverdige forhold», og mener den opptreden som er beskrevet i den innklagede artikkelen, uten tvil er klanderverdig. Videre fremhever Dagbladet at klager ble pågrepet av politiet dagen etter publiseringen av den innklagede artikkelen, og viser til en annen artikkel i avisen av 13. oktober, hvor det presenteres et intervju med en av kvinnene som var under klagers kurtise på tidspunktet for trykkingen av den innklagede artikkelen. Hun skal ha blitt fralurt 15 000 kroner. Dagbladet mener dette bekrefter at det forelå et berettiget informasjonsbehov og at svært mange personer i et stort geografisk område er blitt skadelidende av bedrageriene. Videre poengterer avisen at PFU i sak 265/09 ga den medhold. Avisen fremhever at verken domfellelser, avisoppslag eller andre tiltak tilsynelatende har stoppet klager fra sin klanderverdige virksomhet.

Klageren opplyser via advokat at anmeldelsen mot ham er henlagt, og hevder at det ikke forelå noe grunnlag for anklagen fra kvinnen som henvendte seg til Dagbladet i forbindelse med artikkelen som ble publisert 10. oktober. Klager fastholder at avisen har brutt god presseskikk idet den identifiserte ham før etterforskningen i det hele tatt hadde konkludert med at det forelå et straffbart forhold.

Dagbladet står fast ved at det ikke er den strafferettslige statusen til en sak som alene avgjør spørsmålet om identifisering, men om det foreligger en klanderverdig opptreden som leserne bør forsvares mot. Avisen poengterer at det i denne saken ikke er fremkommet opplysninger som tilsier at klager ikke har stått bak de handlingene som er beskrevet i Dagbladet, og at det heller ikke er sannsynliggjort gjennom hans mulighet til samtidig imøtegåelse.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Dagbladet om en tidligere bedrageridømt mann som ved flere anledninger har forledet og svindlet kvinner via internett. Mannen er navngitt i artikkelen og identifiserbar gjennom to bilder. Han klager via advokat, og argumenterer med at Dagbladet på tidspunktet for publiseringen kun baserte seg på spekulasjoner om hvorvidt han var i ferd med å begå en straffbar handling, og dermed ikke hadde grunnlag for å identifisere ham. Klager hevder den identifiserende omtalen har vært krenkende og en stor belastning for ham og hans familie.

Dagbladet avviser klagen og mener straffespørsmålet i det påklagede tilfellet er underordnet. Avisen peker på at Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 ikke bare retter seg mot straffbare, men også klanderverdige forhold, og avisen argumenterer med at klagers opptreden er klanderverdig og at det forelå et berettiget informasjonsbehov. Videre peker avisen på at klager dagen etter publiseringen ble arrestert av politiet, og at den noen dager senere ble kontaktet av en kvinne som skal ha blitt fralurt 15 000 kroner, noe som resulterte i ytterligere en artikkel om mannen og hans klanderverdige atferd.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag mane til forsiktighet med å identifisere personer som omtales i sammenheng med klanderverdige eller straffbare forhold, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold». Punktet oppfordrer også til varsomhet når identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson, og utvalget kan forstå at klagers familie kan oppleve identifiseringen som belastende.

På publiseringstidspunktet for artikkelen var ikke klager under politietterforskning, noe som ville gjort identifiseringen uakseptabel om den ikke ses i lys av klagers tidligere klanderverdige opptreden. Utvalget mener imidlertid det i denne saken foreligger et berettiget informasjonsbehov, ettersom klager er tidligere dømt for handlingen som beskrives i artikkelen, og det dermed ikke var usannsynlig at han var i ferd med å begå samme handling. Videre konstaterer utvalget at Dagbladet få dager etter den innklagede artikkelen kunne presentere et intervju med nok en kvinne som hevdet seg svindlet av klageren. Utvalget viser også her til punkt 4.7, hvor det blant annet heter: «Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger (….)».

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 14. desember 2010

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum