Trondheim kommune, Ungdomsbasen mot NRK
NRK Trøndelag (Midtnytt/TV) brakte fredag 29. oktober 2004 en reportasje fra en politiaksjon i regi av en sivil «uropatrulje» ved kjøpesenteret Trondheim Torg i byens sentrum. Nyhetsankeren introduserte reportasjen slik:
» Politiet i Trondheim aksjonerer nå mot ungdomsgrupper i sentrum, mange unge trekkes mot det kriminelle miljøet rundt kjøpesenteret Trondheim Torg, men nå skal dette miljøet splittes. »
I innslaget følger kameraet to politibetjenter på avstand, mens de patruljerer senteret. Underveis i innslaget sier reporteren blant annet:
«Området rundt Trondheim Torg er blitt en rekrutteringsplass for nye kriminelle. Politi og vektere skal splitte miljøet, et miljø som har hardnet til.»
Deretter sier den ene politibetjenten i en kommentar:
«- Nei, farene som vi ser det, ligger jo i at det ferdes veldig mange forskjellige personer [her] fra forskjellige miljøer og også et hardt belasta miljø som vi jobber med til daglig, og ungdommene de kommer jo i kontakt med dem her og det har vi jo sett en rekke eksempler på. »
Politibetjentene var utstyrt med skjult mikrofon. Innslaget inneholder to sekvenser der politiet er i konfrontasjon med forskjellige ungdommer. I den første sekvensen er ansiktet til ungdommen sladdet, eller ute av bildet. Resten av ungdommen er vist, og stemmen er autentisk. I den andre sekvensen er hele ungdommen sladdet, mens stemmen er autentisk.
Det går ikke fram av reportasjen hvordan situasjonene oppsto. I den første konfrontasjonen er ungdommen sint fordi han føler seg diskriminert av politiet, som har tatt ham med ut fra senteret. I neste konfrontasjon reagerer politibetjenten på en annen ungdoms manglende respekt for politiet og andre voksne rundt dem. Ungdommen sier lite.
KLAGEN:
Klageren , Ungdomsbasen ved Trondheim kommune, klager med samtykke fra en av ungdommene i reportasjen. De skriver i klagen:
«Ifølge ungdommer vi har kontakt med hadde de ikke gitt tillatelse til å bli filmet, og flere var lett gjenkjennelig på bl.a. klær og stemme. Sladding var benyttet, men det skjuler ikke identiteten din for folk som kjenner deg.»
Klageren mener journalisten ikke gjør premissene klare i forhold til kilder, slik det beskrives i Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Om dette skriver klageren:
«Journalisten gikk ut av bilen med kamera da de kom fram. Da skjulte han kameraet for å filme ungdommene. Han sto og filmet en stund med skjult kamera. Etter en stund ble han oppdaget av noen få og ble spurt hvorfor han filmet. Da sa han at han var fra NRK, ifølge leder Tor Røed (distriktsredaktør, NRK; sekr. anm.). Han som spurte hvorfor det ble filmet, mener at han ikke fikk noe svar på spørsmålet sitt. Flere ungdommer ga senere uttrykk for at de trodde det var politiet som filmet, og ingen av de vi har hatt kontakt med sier at de fikk NRK som svar på sine direkte spørsmål.»
Klageren mener også at det her ikke er grunnlag for bruk av skjult mikrofon, og at NRK sin journalist ved å gi «politiet full kontroll over mikrofonen» , ikke opptrer fritt og uavhengig i forhold til personer som vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet, slik det er beskrevet i Vær Varsom-plakatens punkt 2.2.
Videre skriver klageren at de tror «konfrontasjonene mellom ungdommene og politiet ble framprovosert. Både fordi det ikke var noen antydning til bråk i starten av reportasjen og fordi det ikke kommer fram noe i reportasjen som forklarer bakgrunnen for de filmede konfliktene som oppstod mellom politiet og ungdommene. Dette styrkes av ungdommer som etter at filmingen var gjort, snakket med oss om hendelsen. De skjønte ikke de reaksjonene de hadde vært utsatt for på Trondheim Torg den kvelden. De reagerte videre svært negativt på at det hele ble filmet. (…) Den ungdommen som har gitt oss samtykke til å klage, forteller om en situasjon hvor han oppfatter at han uten forvarsel og uten bakgrunn i egen oppførsel eller situasjonen ellers, blir konfrontert med politiet . Denne situasjonen starter inne på Torget. Han blir tatt med utenfor og da starter filmingen .»
Til slutt skriver klagerne:
«Hele reportasjen hadde en negativ framstilling av ungdommene som oppholder seg på Trondheim Torg. (…) Framstillingen fører til at skoleungdommer blir assosiert med det kriminelle miljøet, noe vi mener media ikke bør bidra til. (…) Den ensidige framstillingen av ungdommene kan også ha negativ innflytelse på miljøet blant ungdommer i byen. Noen av ungdommene kan faktisk få økt status i et negativt miljø, ved en framstilling som viser en tøff omgangstone i møte mellom politiet og ungdommer.»
TILSVARSRUNDEN:
NRK Trøndelag skriver at reportasjen er en av flere om miljøet rundt Trondheim Torg.
» I den aktuelle reportasjen var vi med ?uropatruljen? på oppdrag på Trondheim Torg for å dokumentere deira handtering av situasjonen og ungdommens reaksjon. »
NRK understreker at «den hendinga som går føre seg på Trondheim Torg ikkje er satt i scene eller konstruert. (…)Politiet viser ungdommane bort frå området pga ein hendelse, noko som stadig skjer og som hadde skjedd utan at vi var til stades».
Videre påpekes det at det i reportasjen ikke var snakk om noe intervju med ungdommene.
«Her er NRK sitt førehavende å gjere opptak av ein situasjon som vi ikkje sjøl tar aktivt del i. Uropatruljen handlar på eige initiativ og slik dei for eigen del har til hensikt å opptre for å skape uro i miljøet.»
Om bruken av skjult kamera og mikrofon skriver NRK:
«Fjernsynsopptaka blei likevel ikkje gjort med skjult kamera i klassisk forstand slik klagaren hevdar. Opptaka vart av naturlige grunner gjort på avstand, men journalisten prøvde aldri å skjule kameraet, eller å gøyme seg bort. (…) Tilsvarande vart det gjort opptak av samtalen mellom ungdommar og politi, noko som var mulig ved at politiet hadde på seg mikrofon. Dette fordi det nettopp var den verbale konfrontasjonen mellom politiet og ungdommane som vi var redaksjonelt interesserte i å dokumentere.»
Og senere i tilsvaret:
«Det bør også gå fram av reportasjen at det hadde vore vanskeleg å lage ein tilsvarande dokumentasjon dersom dei involverte hadde vore kjent med at det vart gjort opptak. Dersom vi hadde stått i den konkrete situasjonen eller i nærheiten med kamera og mikrofon ville situasjonen åpenbart bli prega av at journalisten var til stades. Vi hadde da neppe klart å formidle situasjonen på ein like truverdig måte som vi får til i reportasjen. (…)Opptaka er dessuten gjort i det vi må kunne kalle ?det offentlige og det åpne rom?.»
NRK Trøndelag mener ungdommene er tilstrekkelig anonymisert i reportasjen. Ungdommene er «tydeleg sladda, og fjernsynsopptaka er utelukka gjort på avstand utan bruk av tette eller nære bilete. Ungdommane har på seg generelle klede som ikkje skil seg ut på nokon særskild måte. I reportasjen har vi ikkje gjort noko for å endre stemmene til
dei involverte. Det er derfor mulig enkelte i vedkommandes nære krets vil kunne kjenne att dei som er med. Ei slik gjenkjenning er likevel ikkje åpenbar. Dessutan vil venteleg den nære kretsen også vite at vedkommande er mellom dei som held til på Trondheim Torg uavhengig av vår reportasje».
NRK mener de ikke har latt politiet legge føringer på det redaksjonelle innholdet: «[ D]et er NRK, og ikkje politiet som har vurdert opptaka i ettertid og redigert reportasjen frå Trondheim Torg. Vi har da ved vår vurdering også tatt omsyn til at politiet på si side har vore kjent med at det blei gjort opptak.»
Avslutningsvis skriver NRK:
«Vi skal likevel gi Trondheim kommune rett i at reportasjen hadde tent på å ha hatt ei fagleg oppfylgjing i bakkant. Sjøl om slike synspunkt er komt fram i andre samanhengar i sendingane våre, ville ei slik oppfylgjing satt saka inn i ein meir riktig samanheng. Men av dette kan vi vanskeleg seie at vi har brote god presseskikk.»
Og:
«Vi innser at det å lage journalistikk om deler av miljøet på Trondheim Torg kan vera med på å bygge opp under ei negativ stigmatisering av ungdommane. (…) Dette må likevel ikkje hindre oss som nyheitsredaksjon i å lage saker om viktige utviklingstrekk i dette ungdomsmiljøet.»
Klagerne har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en TV-reportasje i NRK Trøndelags distriktssending Midtnytt, om
ungdommer og kriminelle som oppholder seg rundt Trondheim Torg kjøpesenter. I
reportasjen følger fotograf og journalist en sivil politipatrulje på jobb. Politiet er utstyrt med
skjulte mikrofoner, og fotografen filmer dem på avstand.
Den kommunale Ungdomsbasen i Trondheim reagerer på bruken av skjult mikrofon og
kamera, og mener journalisten burde ha gitt seg til kjenne for ungdommene. De mener
situasjonene som oppsto mellom politiet og ungdommene var framprovosert, og at
ungdommene ikke i tilstrekkelig grad var anonymisert i innslaget. Klageren mener også at
politiet har fått for stor innflytelse på reportasjen, ved å ha makt over mikrofonene, og at
reportasjen gir et ensidig negativt bilde av ungdommene.
NRK Trøndelag tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener det var nødvendig å bruke utradisjonelle journalistiske metoder i dette tilfellet, for å få en troverdig framstilling av hendelsene. Selv om filmingen foregikk på avstand, tilbakeviser NRK at den var skjult. NRK Trøndelag mener sladdingen av ungdommene gir tilstrekkelig anonymisering, og avviser at politiet har hatt innvirkning på redaksjonelle valg.
Pressens Faglige Utvalg mener NRK Trøndelag var i sin fulle rett til å sette søkelyset på utviklingen av et kriminelt miljø rundt Trondheim Torg.
Utvalget mener at det unntaksvis kan aksepteres at TV- reportasjer blir til ved at aktører bruker skjult mikrofon for å dokumentere spesielle situasjoner. Forutsetningen bør imidlertid være at dette er eneste metode for å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, slik det er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 3.10. Utvalget kan ikke se at miljøreportasjen fra Trondheim torg er av en slik art at den legitimerer bruken av skjult mikrofon.
For øvrig kan ikke utvalget ta stilling til hvorvidt NRK Trøndelag ved sitt nærvær har framprovosert konfrontasjonene i innslaget. Utvalget forstår at NRK ønsket en mest mulig troverdig reportasje. Likevel finner utvalget det betimelig å stille spørsmål ved om dette best ble ivaretatt ved at den ene parten var klar over opptakene, som ble gjort av politifolk utstyrt med skjulte mikrofoner, mens den andre parten var helt uvitende.
Når etermediene gjør skjulte opptak, er det viktig at de som blir gjenstand for slike opptak blir gjort oppmerksom på eksponeringen før innslaget sendes. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å gjøre premissene klare i forhold til kilder. Utvalget vil understreke at dette kravet ikke bare gjelder tradisjonelle intervjusituasjoner.
NRK Trøndelag har brutt god presseskikk.
Oslo, 31. mars 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, ,
Siri Bjerke, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller
FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Trøndelag brøt god presseskikk i forbindelse med en TV-reportasje om ungdomsmiljøet på Trondheim torg. NRK hadde utstyrt politifolk med skjulte mikrofoner og gjorde opptak av dialoger med ungdommer. PFU uttrykker forståelse for NRKs behov for å få laget en mest mulig troverdig reportasje, men mener at innslaget ikke var av en slik art at det legitimerer bruken av skjult mikrofon. Utvalget mener dessuten at når etermediene gjør skjulte opptak, er det viktig at de som blir gjenstand for slike opptak, blir gjort oppmerksom på eksponeringen før innslaget sendes.»