Advokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS, v. adv. Gard A. Lier (p.v.a. klient) mot TV 2

PFU-sak 224/09


SAMMENDRAG:

TV 2-nyhetene hadde i sin 18.30-sending mandag 24. august 2009 følgende intro til et reportasjeinnslag:

«Statsadvokat i Oslo har tiltalt 57 år gamle (NN) fra Bergen for 66 seksuelle overgrep mot unge gutter. 57-åringen som blir omtalt som Lommemannen, er blant annet tiltalt for å ha voldtatt to gutter på sju og elleve år.»

Sammen med hjørneteksten «Tiltalt for 66 overgrep» viste TV 2 under introen et lite bilde av (NN), sittende på en politimotorsykkel – et bilde som i begynnelsen av selve reportasjen også ble vist i stort format. Det framgikk at bildet var tatt «under et stevne for barn i Bergen i 1995». Videre viste innslaget forsiden av tiltalebeslutningen, der (NN)s boligadresse var synlig.

(NN)s forsvarer, advokat Gunhild Lærum, uttaler seg bl.a. om «de to alvorligste postene» i tiltalen, dvs. voldtektsanklagene.

I TV 2-nyhetene kl. 21.00 samme kveld ble tiltalen igjen omtalt, og i tilknytning til introen ble et portrettbilde av (NN) brukt i lite format. Det samme bildet inngikk også senere i reportasjen, i en sekvens som omhandlet tiltaltes tid «som trener for unge gutter i motorsykkelidretten trial» fra tidlig på 1990-tallet. I tillegg ble et bilde av (NN) i trenerfunksjonen vist.

KLAGEN:

Klager er (NN), via sine forsvarere i advokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS, og gjelder identifiseringen av ham med navn og bilder. Klagen handler hovedsakelig om bruken av navn og bilder i VG og Bergens Tidende, men også TV 2 innklages på samme grunnlag.

«Det anføres for det første at denne type pressedekning ikke har noe med saklighet og omtanke i forhold til innholdet av presentasjonen. Det er på det rene at tiltalen var av offentlig interesse, men en kan neppe si at presentasjon av navn og bilde var det samme.»

Og advokaten som har ført klagen i pennen, fortsetter:

«Den måten bildene og hans navn er blitt brukt på, er selvfølgelig en stor tilleggsbelastning for tiltalte, og jeg kan ikke se at lignende fremgangsmåte er brukt i saker med lignende innhold. I den forbindelse vises det blant annet til saken mot idrettslederen som fikk sin dom i Kristiansand tingrett i sommer. Saken har vært omtalt, men ikke verken med navn eller bilde. Vedkommende der er tiltalt for flere en[n] femti forhold uten at verken navn eller bilde har blitt presentert.»

Det vises til Vær Varsom-punkt 4.7, der det blant annet heter at «identifisering må begrunnes i[et] berettiget informasjonsbehov». «Hva dette informasjonsbehovet skulle bestå i synes tvilsomt. Det er vanlig praksis for ikke å navngi og identifisere personer i voldtektssaker. Voldtektsanklager (2 forhold) er de mest alvorlige forhold [i] tiltalen mot (NN). De øvrige forhold er av mindre alvorlig karakter selv om de er handlinger mot barn, jf også dommen mot idrettslederen.»

«Som sikkert forståelig, har denne saken medført en enorm belastning for (NN)s familie, og de er fullstendig uforskyldt i situasjonen. Allerede fra pågripelsen i januar 2008 har de vært utsatt for en enorm belastning ved stadige og gjentatte henvendelser fra pressefolk. Ettersom (NN) har bodd og arbeidet, og drevet motorsport i Bergens-området, vil også familien bli direkte identifisert gjennom bilder og navn av tiltalte.»

«Dersom man aksepterer denne type journalistikk, ser man at ”strikken stadig tøyes” og en kan bare undres på hva som blir neste begrunnelse for en tøying av denne grensen. (…) Måten media har brukt bilde og navn på, vil være brudd på pressens etiske retningslinjer, samt straffelovens bestemmelser med hensyn til privatlivets fred og brudd på personvernloven. Forholdet vurderes politianmeldt.»

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser at identifiseringen av (NN) er i strid med god presseskikk, «både hensett til tidspunkt, sakens karakter/omfang, den forutgående etterforskning og omtalen av denne i mediene og TV 2s utforming av de aktuelle innslag.» Videre legger redaksjonen til grunn «at det er erkjent straffskyld for flere forhold» og at politiet «har funnet biologisk materiale som stemmer med mannens DNA-profil i flere av sakene».

«Tiltalte ble ikke identifisert av TV 2 fra pågripelsen og frem til formalisert tiltale ble kunngjort fra Påtalemyndigheten den 24.08.09. På publiseringstidspunktet var tiltalte og hans advokat kjent med tiltalebeslutningen, som er datert 14. august d.å. Tiltalte hadde således hatt tid til å forberede seg på at denne ville bli gjort kjent, og følgene av dette.»

«TV 2 la til grunn at tiltalte uansett ville bli identifisert i medienes dekning av den forestående rettsprosessen. Innslagene ble vurdert mot den alminnelige plikt til å ”legge vekt på” saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Redaksjonen mente at de valg som ble gjort lå i tråd med prinsippene her. Man så også hen til 4.5, om forhåndsdømming, og tiltaltes advokat ble også gitt plass til kommentar.»

Med henvisning til Vær Varsom-punkt 4.7, heter det videre i TV 2s tilsvar:

«Den foreliggende saken må rimeligvis sies å gjelde ”alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger”. Personens rolle i ungdomsmiljøet over lang tid, tilsa også at identiteten hadde relevans. Gitt omfanget og den omfattende geografiske spredningen m.h.t. gjerningsstedene var det også relevant å vektlegge at en identifikasjon ville hindre at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke. (…) Ut over det ovennevnte er det også et poeng at identifikasjon kunne medvirke til at opplysninger om nye forhold fremkom.»

«Man må ved vurderingen også se hen til offentlighetens store interesse for saken. Vi anser at det foreligger enighet om at tiltalen var av offentlig interesse. For TV 2 står det som rimelig klart at også identiteten på den som er tiltalt i en sak som den foreliggende, har offentlig interesse. Hvis man ikke skulle kunne identifisere i en sak av denne karakter, så er det vanskelig å se hvilke saker man skulle kunne identifisere i, når tiltalebeslutning foreligger.»

«Å bagatellisere tiltalen, ved å hevde at bortsett fra ”voldstektsanklager (2 forhold)” er ”de øvrige forhold” ”av mindre alvorlig karakter”, fremstår som vanskelig å akseptere fra TV 2s side. TV 2 vurderer det i alle fall ikke slik, saken sett i sammenheng.»

«TV 2 kan vanskelig kommentere den sak angående ”idrettslederen i Kristiansand”, som påberopes. Generelt er det å bemerke at slike saker sjelden er parallelle. (…) TV 2 kan ikke slutte seg til klagerens synspunkter når det uttales at ”vanlig praksis” ikke er å navngi og identifisere personer i voldtektssaker, hvis man her mener å hevde at dette er grunnet i hensynet til tiltalte. Den varsomhetslinje som mediene følger her, er i det vesentligste begrunnet i hensynet til ofrene.»

«TV 2 kan naturligvis se at arrestasjonen, å få kunnskap om tiltaltes påståtte handlinger, tiltalen og medieomtalen kan ha vært både belastende og vanskelig for familien til tiltalte. På den annen side var det på publiseringstidspunktet gått lang tid fra pågripelsen. En slik belastning vil naturligvis også alle som er nærstående til personer som er tiltalt for alvorlige og rystende forhold, oppleve.»

Klagerne har ikke hatt ytterligere bemerkninger, men henviser til «tidligere anførsler som fremkom i hele sakskomplekset».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder TV 2s identifisering med navn og bilder av den såkalte Lommemannen, gjennom nyhetsinnslag mandag 24. august 2009, to dager etter at VG først hadde identifisert ham.

Han klager via sine forsvarsadvokater, som anfører at det ikke er vanlig praksis i pressen å identifisere personer i overgrepssaker. Etter klagernes mening har ikke denne type innslag noe med saklighet og omtanke å gjøre, selv om det medgis at TV 2s samtidige omtale av tiltalepunktene i den forestående straffesaken hadde offentlig interesse. Klagerne regner uansett med forståelse for at medieomtalen har vært en stor belastning for tiltaltes familie, som indirekte også ble identifisert gjennom de påklagede nyhetssendingene.

TV 2 understreker at nyhetsredaksjonen har avstått fra identifisering av mannen fra pågripelsen og fram til formalisert tiltale ble kunngjort. Til grunn for sin vurdering la TV 2 at tiltalte uansett ville bli navngitt i medienes dekning av den forestående rettsprosessen. Ut fra omfanget og den geografiske spredningen av tiltalens anklagepunkter om overgrep, fant
TV 2 det også relevant å vektlegge at identifisering vil hindre at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om å utvise varsomhet med bruk av navn og bilde når personer omtales i tilknytning til klanderverdige eller straffbare forhold. Videre viser utvalget generelt til plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Utvalget konstaterer at TV 2 ikke var først ute med å identifisere mannen i sammenheng med at tiltalebeslutningen ble offentliggjort. Likevel kan utvalget forstå den tilleggsbelastning også tv-innslagene representerte for tiltaltes familiemedlemmer. Etter utvalgets mening må bruken av navn og bilder vurderes i lys av sakens alvorlighetsgrad i henhold til tiltalen, og det åpenbare informasjonsbehov saken over lang tid hadde skapt i allmennheten.

Her vil utvalget særlig vektlegge det angivelige omfanget av overgrep mot mindreårige i store deler av landet. Utvalget legger samtidig til grunn at identifiseringen av tiltalte også kunne innbære at flere og nye ofre trådte fram.

TV 2 har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 17. desember 2009

Halldis Nergård,
Ellen Arnstad, Hege Holm,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse