Jann Atle Jensen mot Askøyværingen

SAMMENDRAG:

Askøyværingen hadde fredag 25. august 2006 en nyhetsartikkel med tittelen «”På tide med litt moro. Nå skal vi stresse rådmannen, vår gode venninne Kari Mang(l)er og Øystein H.”» Ingressen:

«Sentrale politikere og administrasjonen i Askøy reagerer kraftig på innholdet i en e-post sendt kommunens postmottak. E-posten fra en av kommunens mest kritiske røster får nå konsekvenser. »

Videre i artikkelen:

«Mandag denne uken ble en e-post sendt fra en av de mest kritiske røstene til de styrende i Askøy, Jann Atle Jensen. E-posten starter med en hilsen til en bekjent, og fortsetter med å videresende en bestilling av offentlige dokumenter.

– Litt moro (mellomtittel)

Emnet i posten er ”Mer gøy!” ”Hei N.N. (navn på bekjent). På tide med litt moro. Nå skal vi stresse rådmannen, Kari Mang(l)er og Øystein H. Send denne herlige
e-posten: Att: Sekretariatet i Askøy kommune. Vennligst send meg møteinnkallingen, saksutredningen og evt. Møteprotokollen (dersom den foreligger) fra møtet i formannskapets arbeidsutvalg der Strusshamn skole-saken er eller skal behandles.”
– Får ikke svar (mellomtittel)

E-postens innhold ble sendt til kommunens postmottak og vekker sterke reaksjoner. – Vi har gitt avsender beskjed om at vi i utgangspunktet behandler alle som bestiller offentlige dokumenter likt, men at denne typen henvendelser ikke vil bli besvart, sier rådmann Per Edvard Hillestad.»

Senere i artikkelen er både ordføreren og et formannskapsmedlem intervjuet om saken. I en underartikkel er avsenderen av e-brevet også intervjuet. Tittelen:
«- Forsøk på å flytte fokus». Ingressen:

«Avsenderen Jann Atle Jensen tar reaksjonene fra rådmannen og politikerne med godt humør. Han mener Holmelid (varaordføreren; sekr. anm.) og co. forsøker å flytte fokus ved å kritisere en feilsendt e-post – i stedet for å jobbe med Strusshamn skole-saken.»olHo

Artikkelen var illustrert med en faksimile av en del av e-brevet. Navnet på mottakeren var sladdet. I tillegg var avsenderen avbildet.

KLAGEN:

Klageren er brevets avsender, som også er intervjuet i artikkelen. Han anfører i klagebrevet at han er en privatperson uten noen form for politisk tilknytning, og heller ikke med i lag og organisasjoner. «Men jeg har i noen leserinnlegg i lokalavisen påpekt og kommentert en del lokalpolitiske og forvaltningsmessige forhold, noe som må betegnes som generell samfunnsinteresse. For å få informasjon om de ulike sakene har jeg bestilt dokumenter fra
Kommunens postjournal. Det beklagelige er at kommunen registrerer bestillingene og fører dem opp som egne poster i postjournalen. Dette førte til at administrasjonen samlet alle bestillingene fra meg og andre privatpersoner, la dette fram for formannskapet i 2005 som deretter vedtok en innstramming i forhold til offentlighetsloven.»

Klageren opplyser videre at dette har stemplet ham som en ”bråkebøtte” og at han for å unngå et slikt stempel har fått andre til å bestille dokumenter i sitt navn. Det var en slik
e-post som ved en feiltakelse havnet hos kommunen, og videre hos Askøyværingen, i stedet for hos en privatperson, en tidligere politiker. Klageren presiserer i klagebrevet at det tydelig framgikk av e-brevet at det var privat, men at det ble journalført i kommunen, og levert ut til Askøyværingen av varaordføreren i Askøy kommune.

Det opplyses videre fra klageren at han ble kontaktet av avisen, som ikke ville akseptere at det dreide seg om en privat brev som var feilsendt og dermed ikke skulle omtales. Da avisen ikke ville akseptere dette, fant han at han i realiteten ikke hadde noe annet valg enn å kommentere saken. Han presiserer at han er korrekt sitert og ikke har noe å utsette på gjengivelsen av sine uttalelser.

Klageren mener Askøyværingen har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, fordi gjengivelsen av e-brevet var et overgrep mot ham. Videre mener han avisen ikke har utvist tilstrekkelig kildekritikk ved at den har latt seg bruke av varaordføreren i en ”hevnaksjon” mot ham fordi han har ”plaget” kommunen ved stadig å be om dokumenter.

TILSVARSRUNDEN:

Askøyværingen anfører at det rent prinsipielt må være slik at man må kunne sette på trykk et privat brev uten tillatelse, dersom brevets innhold har allmenn interesse. Avisen viser til at kommunen førte det opp på sin postliste, og avisen mener den hadde gode grunner til å omtale brevet fordi den store etterspørselen etter kommunale dokumenter tidligere var omtalt i avisen, etter at det hadde vært et tema i kommunale organer. Det bekreftes at det var varaordføreren som tipset avisen om det feilsendte e-brevet.

Avisen mener også det var riktig å navngi klageren, e-brevets avsender. Det opplyses at selv om klageren ikke er tillitsvalgt i det politiske liv i kommunen, er han er profilert person som har engasjert seg i flere saker og vært en ivrig leserbrevskribent, og dermed opparbeidet seg en viss offentlig status. Det framgår av tilsvaret at avisen mener klageren har framstått som svært kritisk til kommunens politiske og administrative ledelse. «Siden brevet tydelig ga inntrykk av at man ønsket å ”plage” denne ledelsen, mente vi det var en klar kobling mellom brevets innhold og avsenderens stilling i det offentlige lys. Derfor var det naturlig å offentliggjøre avsenders navn.» Det vises videre til at klageren har kommet grundig til orde i saken.

Klageren anfører at e-brevet ble overlevert Askøyværingen før det kom på kommunens postliste, og han mener dette dokumenterer at avisen hadde til hensikt å publisere det uavhengig av om det var offentlig eller ikke. Han mener derfor avisens drøfting av om det var offentlig eller ikke er søkt. Klageren avviser ellers at han er en offentlig person, selv om han en gang har søkt en kommunal lederjobb og engasjert seg i en spesiell sak, og så langt han kan huske har skrevet ett eneste leserinnlegg, noe han i et e-brev til sekretariatet senere har korrigert til tre innlegg.

Askøyværingen har som vedlegg til sitt tilsvar lagt ved artikler som viser at det skulle være grunn til å betrakte klageren som en offentlig person i askøysamfunnet.

Klageren har etter avsluttet tilsvarsrunde sendt sekretariatet et brev der han trekker følgende konklusjon. «Min lærdom av denne saken er at jeg her etter helst ikke bør besvare noen henvendelser fra media, da jeg da vil bli betraktet som ”en offentlig person” og således være ”fritt vilt” i andre sammenhenger. Dette budskapet må jeg da også formidle til min kontaktflate.» Klageren konstaterer videre at avisen kan offentliggjøre private brev, men omtale en nylig opprivende strid i egen organisasjon forblir uomtalt.

Askøyværingen har ikke hatt kommentarer til klagerens siste brev.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Askøyværingens publisering av et e-brev som ved en feiltagelse var sendt Askøy kommune og deretter av kommunens varaordfører utlevert til avisen. I brevet oppfordrer den navngitte avsenderen mottakeren, som avisen hadde sladdet navnet på, til å bestille dokumenter fra kommunen, for å stresse rådmannen, ordføreren og varaordføreren. Klageren, den navngitte avsenderen av e-brevet, mener Askøyværingen brøt god presseskikk ved å offentliggjøre et privat brev som åpenbart var feilsendt.

Askøyværingen mener det er innholdet i brevet, og avsenderens rolle, som må være avgjørende for om man kan offentliggjøre et brev som det omtalte. Avisen viser til at klageren har vært svært aktiv med rekvirering av kommunale dokumenter, noe som har gjort dette til et tema i kommunens organer. Det vises også til at mannen har vært aktiv i den lokale samfunnsdebatten, og at han fikk kommentere saken i samme artikkel.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at om Askøy kommune eventuelt har gjort noe ulovlig ved å utlevere det private e-brevet til Askøyværingen, kan dette ikke ramme avisen. Derimot hadde avisen et særskilt ansvar i og med at den var klar over at det dreide seg om et privat brev som åpenbart var feilsendt.

Utvalget er enig med avisen i at det må være brevets innhold og dets offentlige interesse som må være avgjørende for om man kunne omtale saken og gjengi innholdet. Slik utvalget ser det, ga klagerens tidligere aktivitet, og kommunens forsøk på å regulere klagerens og andres rekvirering av offentlig dokumenter, redaksjonen grunnlag for å gjengi brevet og dets innhold.

Utvalget registrerer også at klageren har fått komme samtidig til orde med sin versjon, og at han ikke har noe å utsette på avisens gjengivelse av hans uttalelser.

Askøyværingen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. februar 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller