Advokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS, v. adv. Gard A. Lier (p.v.a. klient) mot Dagbladet

Dagbladet brakte mandag 24. august 2009 på sine nettsider en nyhetsartikkel med tittelen «Her er tiltalen mot Lommemannen» og denne ingressen:

«Ifølge politiet er (NN) (57) Lommemannen. Blir konfrontert med 74 tiltalegrunnlag [i] den kommende rettssaken.»

Artikkelen ble bl.a. illustrert med et bilde merket «Privat» som delvis viste tiltalte sittende i en racerbil, men med ansiktet delvis skjult. Det framgikk at (NN) er fra Hylkje utenfor Bergen.

Senere samme dag la Dagbladets nettredaksjon ut en ny artikkel om saken, denne gang med tittelen «Lommemann-tiltalt mener andre gjerningsmenn går fri». Og ingressen:

«Politiet mente de kunne knytte flere hundre overgrep til Lommemannen. Nå er (NN) (57) tiltalt for 66.»

Også her ble det brukt et bilde merket «Privat», denne gang av tiltalte sittende på en politimotorsykkel.

Påfølgende dag, tirsdag 25. august, omtalte Dagbladet tiltalen også i papirutgaven (side 21), under tittelen «- Lommemannen voldtok to gutter». Ingressen lød:

«Statsadvokaten i Oslo mener (NN) (57) voldtok to gutter. Tiltalte, som politiet mener er ”Lommemannen”, nekter straffskyld.»

Til slutt i artikkelen het det:

«- Min klient erkjenner befatning med cirka 20 av forholdene, sier advokat Gunhild Lærum, som forsvarer (NN). Han nekter straffskyld for de to punktene om voldtekt. – Han stiller seg uforstående til omfanget av saken, og føler seg forhåndsdømt av media og politiet, sier Lærum.»

KLAGEN:

Klager er (NN), via sine forsvarere i advokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS, og gjelder identifiseringen av ham med navn og bilder. Klagen handler hovedsakelig om bruken av navn og bilder i VG og Bergens Tidende, men også Dagbladet innklages på samme grunnlag.

«Det anføres for det første at denne type pressedekning ikke har noe med saklighet og omtanke i forhold til innholdet av presentasjonen. Det er på det rene at tiltalen var av offentlig interesse, men en kan neppe si at presentasjon av navn og bilde var det samme.»

Og advokaten som har ført klagen i pennen, fortsetter:

«Den måten bildene og hans navn er blitt brukt på, er selvfølgelig en stor tilleggsbelastning for tiltalte, og jeg kan ikke se at lignende fremgangsmåte er brukt i saker med lignende innhold. I den forbindelse vises det blant annet til saken mot idrettslederen som fikk sin dom i Kristiansand tingrett i sommer. Saken har vært omtalt, men ikke verken med navn eller bilde. Vedkommende der er tiltalt for flere en[n] femti forhold uten at verken navn eller bilde har blitt presentert.»

Det vises til Vær Varsom-punkt 4.7, der det blant annet heter at «identifisering må begrunnes i[et] berettiget informasjonsbehov». «Hva dette informasjonsbehovet skulle bestå i synes tvilsomt. Det er vanlig praksis for ikke å navngi og identifisere personer i voldtektssaker. Voldtektsanklager (2 forhold) er de mest alvorlige forhold [i] tiltalen mot (NN). De øvrige forhold er av mindre alvorlig karakter selv om de er handlinger mot barn, jf også dommen mot idrettslederen.»

«Som sikkert forståelig, har denne saken medført en enorm belastning for (NN)s familie, og de er fullstendig uforskyldt i situasjonen. Allerede fra pågripelsen i januar 2008 har de vært utsatt for en enorm belastning ved stadige og gjentatte henvendelser fra pressefolk. Ettersom (NN) har bodd og arbeidet, og drevet motorsport i Bergens-området, vil også familien bli direkte identifisert gjennom bilder og navn av tiltalte.»

«Dersom man aksepterer denne type journalistikk, ser man at ”strikken stadig tøyes” og en kan bare undres på hva som blir neste begrunnelse for en tøying av denne grensen. (…) Måten media har brukt bilde og navn på, vil være brudd på pressens etiske retningslinjer, samt straffelovens bestemmelser med hensyn til privatlivets fred og brudd på personvernloven. Forholdet vurderes politianmeldt.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet understreker at avisen, fram til tiltalen i lommemann-saken ble offentliggjort, har vært «svært varsom med navne- og bildebruk». Som begrunnelse for å identifisere (NN) da tiltalen forelå, heter bl.a. i tilsvaret:

«Saken har opprørt og rammet mennesker over et stort geografisk område over svært lang tid. I to av tilfellene er klager tiltalt etter den groveste bestemmelsen i straffelovens sedelighetskapittel, voldtektsbestemmelsen. Ofrene for overgrepene er uten unntak mindreårige.»

«Disse punktene i seg selv gjør at det udiskutabelt foreligger et berettiget informasjonsbehov, slik Vær Varsom-plakaten pkt. 4.7 krever. Bestemmelsen bruker ”alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger” som eksempel på dette. I denne forbindelse er denne saken uten sidestykke. Sakene er alvorlige og rystende og gjentatt i et omfang som er meget uvanlig.»

«Dagbladet har videre lagt vekt på at klager selv erkjenner en form for tilknytning til 20 av sakene og at det foreligger flere former for bevis i saken, blant annet DNA-bevis. Tiltale i seg selv er en form for kvalifisert mistanke som er et element i vurderingen av identifisering.»

Avisen gir klagerne delvis rett i at det ikke er vanlig å identifisere gjerningspersoner i overgrepssaker. «I mange overgrepssaker er fornærmede i familie eller på annen måte nært knyttet til tiltalte. En identifisering av tiltalte kan dermed føre til en utilbørlig identifisering av uskyldige ofre. Relasjonen mellom tiltalte og ofrene i denne saken er ikke av denne karakter og det indikerer også at Dagbladets bruk av navn og bilde er forsvarlig.»

Også når det gjelder sammenligningen med Kristiansand-saken, gir avisen klagerne delvis medhold. «Hovedforskjellen ligger likevel på et sentralt punkt, nemlig de fornærmedes posisjon. De fornærmede i Kristiansand-saken var medlemmer av en bestemt idrettsklubb i et relativt lite miljø i en forstad til Kristiansand (Vågsbygd). For Dagbladets vedkommende ville en for nær identifisering i denne saken bidra til en helt urimelig stigmatisering av ofrene og miljøet rundt dem.»

I det påklagede tilfellet peker avisen også på muligheten for forveksling med andre, «som i denne saken er større enn normalt». Dagbladet forklarer dette slik: «Som en skikkelse i motorsportsmiljøet har klager vært mye på farten rundt i landet og dessuten også posert som sjåfør på diverse bilder. Ett av bildene som er mye brukt – i flere medier – er et bilde av klager bak rattet i sin racerbil Ariel Atom 2. Denne biltypen fins det bare to av i Norge og saken har ført til betydelig ubehag for den andre eieren. Vedlagte sak fra Dagbladet.no (01.03.08) bekrefter dette ubehaget, etter at han ble utsatt for en reell forveksling.»

Dagbladet avviser ellers klagepunktet om manglende saklighet og omtanke, og avslutter tilsvaret slik: «Dette er en sak som har opptatt hele det norske samfunn over flere år og det foreligger uten tvil et berettiget informasjonskrav, som må komme foran hensyn til klager og pårørende.»

Klagerne kan ikke se at Dagbladets tilsvar fordrer ytterligere kommentarer, men viser likevel til sitt tilsvar i den parallelle klagesaken mot VG (sak 221/09).
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Dagbladets identifisering med navn og bilder av den såkalte Lommemannen på avisens nettsider mandag 22. august 2009, to dager etter at VG først hadde identifisert ham.

Han klager via sine forsvarsadvokater, som anfører at det ikke er vanlig praksis i pressen å identifisere personer i overgrepssaker. Etter klagernes mening har ikke denne type omtale noe med saklighet og omtanke å gjøre, selv om det medgis at Dagbladets samtidige omtale av tiltalepunktene i den forestående straffesaken hadde offentlig interesse. Klagerne regner uansett med forståelse for at medieomtalen har vært en stor belastning for tiltaltes familie, som indirekte også ble identifisert gjennom den påklagede nettartikkelen.

Dagbladet understreker at redaksjonen har vært tilbakeholden med navne- og bildebruk inntil tiltalen mot mannen ble tilgjengelig. Avisen påpeker at saken har opprørt og rammet mennesker over et stort geografisk område i svært lang tid, og at tiltalepunktene om overgrep uten unntak gjelder mindreårige. Ut fra dette anser Dagbladet at det udiskutabelt forelå et berettiget informasjonsbehov som gjorde identifiseringen forsvarlig.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om å utvise varsomhet med bruk av navn og bilde når personer omtales i tilknytning til klanderverdige eller straffbare forhold. Videre viser utvalget generelt til plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Utvalget konstaterer at Dagbladet ikke var først ute med å identifisere mannen i sammenheng med at tiltalebeslutningen ble offentliggjort. Likevel kan utvalget forstå den tilleggsbelastning også omtalen på Dagbladets nettsider representerte for tiltaltes familiemedlemmer. Etter utvalgets mening må imidlertid bruken av navn og bilder vurderes i lys av sakens alvorlighetsgrad i henhold til tiltalen, og det åpenbare informasjonsbehov saken over lang tid hadde skapt i allmennheten.

Her vil utvalget særlig vektlegge det angivelige omfanget av overgrep mot mindreårige i store deler av landet. Utvalget legger samtidig til grunn at identifiseringen av tiltalte også kunne innbære at flere og nye ofre trådte fram.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 17. desember 2009

Halldis Nergård,
Ellen Arnstad, Hege Holm,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse