Pasientombudet i Østfold, v. Hilde Bråthner Johansen mot Smaalenenes Avis

Smaalenenes Avis hadde 3. november 2006 en reportasje over to sider om ambulansepersonell ved Sykehuset Østfold som skulle granskes av Helsetilsynet etter et dødsfall. Under hovedtittelen ”- Forlot bevisstløs mann”, og undertittelen ”Helsetilsynet starter granskning av ambulansepersonell etter dødsfall”, hadde saken følgende inngress:

”(Kommunenavn)-mannen var bevisstløs da han kom til Moss sykehus, seks timer etter at ambulansen ble rekvirert første gang. Få dager etter døde mannen.”

Videre i teksten står det:

”- Var dette nødvendig, spør enken.”. Hun og resten av familien er sterkt kritisk til mangelen på behandling mannen fikk av ambulansepersonellet. ”

Deretter redegjøres det for saken:

”Torer Frøyset, som er assisterende avdelingssjef for ambulansene ved Sykehuset i Østfold har vært på hjemmebesøk hos familien etter dødsfallet. Han anbefalte dem å sende saken inn til Pasientombudet – noe familien har gjort. Nå er saken videresendt til Helsetilsynet i Østfold, som har satt i gang granskning av personalet på ambulansen den fatale septemberdagen tidligere i høst.

Da kona kom hjem fra jobb om ettermiddagen fant hun ektefellen bevisstløs i sengen. Hun ringte etter ambulansen, som kom etter 55 minutter, skriver hun i sin rapport til Pasientombudet i Østfold.

Ifølge kona begynte ambulansepersonalet å stille diagnoser, men forlot huset etter litt over en time – uten å ta ektemannen med seg. Hun oppfattet at ambulansepersonalet trodde at ektemannen hennes gjorde motstand mot å bli med i ambulansebilen.

– Jeg tok ham i hånda og ba ham om å klemme hånden min hvis han hørte meg. Han klemte ikke, påpeker enken.”

Under et nytt avsnitt; ”Dødssyk”, skriver avisen hva som skjedde fra ambulansepersonalet forlot hjemmet og til en lege dukket opp. Videre står det:

”Legen rekvirerte straks ambulanse. Men nesten en time gikk før den kom og kjørte mannen til sykehuset i Moss. Der ankom han seks timer etter at kona ringte til ambulansen. […] Få dager senere døde mannen. Familien spør om dødsfallet kunne vært unngått dersom ambulansepersonalet hadde håndtert saken annerledes og kjørt mannen til sykehuset med en gang”.

Siste avsnitt har overskriften ”Granskes”, og inneholder uttalelse fra en rådgiver i Helsetilsynet i Østfold som bekrefter at granskning vil iverksettes.

I en undersak med overskriften ”- Straffbart å forlate bevisstløs person”, gjengir avisen uttalelser fra rådgiver hos Pasientombudet i Østfold om at det er straffbart å forlate en bevisstløs eller hjelpeløs person, uansett om man er helsepersonell eller ikke:

”- Det er slått klart fast i straffeloven, opplyser rådgiver Arnstein Kvistvig hos Pasientombudet i Østfold. Han vil ikke kommentere denne saken spesielt, men presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag. – Når det gjelder helsepersonell så er kravet skjerpet, fordi de skal hjelpe folk, legger han til.”

Deretter gjengir avisen noen generelle uttalelser fra Kvistvig om hvor mange klager Pasientombudet mottar.

KLAGEN:

Klager er Pasientombudet1 i Østfold som klager på vegne av den avdødes kone, som etter å ha lest oppslaget i Smaalenenes Avis tok kontakt med Pasientombudet per telefon. Der ga hun klart uttrykk for at hun var fortvilet og opprørt over oppslaget i avisen. Hun viste til at familien bor på et lite sted hvor alle kjenner alle, og at artikkelen medførte at hun ble utsatt for en uønsket identifisering. Noen dager etter skrev hun følgende på e-post til Pasientombudet i Østfold:

”Det var med sjokk og vantro jeg åpnet Smaalenenes Avis fredag 3. november 2006. Jeg sikter da til saken på side 8 og 9 ”Forlot bevisstløs mann”. Dette har jeg ikke bedt om! Journalisten har åpenbart fått tilgang til min rapport til pasientombudet. Artikkelen er skrevet på en slik måte så det virker som om journalisten har snakket med meg. Det har hun ikke! Det har vært utrolig vondt å bli brettet ut i lokalavisen på denne måten. Hvor er de etiske retningslinjene i Smaalanenes Avis?”

I klagen skriver Pasientombudet at pårørende, i strid med det som er praksis i forbindelse med denne type saker, beklageligvis ikke hadde fått informasjon om at pressen kan begjære innsyn etter Offentlighetsloven i saker som sendes fra Pasientombudet til Helsetilsynet.
Ifølge klageren var det Helsetilsynet2 som ga innsyn i dokumentene i saken, inkludert et vedlegg der avdødes kone gir en detaljert beskrivelse hendelsesforløpet den dagen hennes mann ble syk.

Klager viser videre til at hun ble oppringt dagen før saken sto på trykk i Smaalenenes Avis av VG og NRK Østfold angående den samme saken, mens Smaalenenes Avis nøyde seg med å snakke med Rådgiver ved kontoret. VG og NRK Østfold fikk da beskjed om at pårørende i saken ikke ønsket oppslag eller ”blest” rundt saken, noe som resulterte i at VG ikke skrev om den i det hele tatt, mens NRK Østfold lagde et kort innslag på radio. Rådgiver ved kontoret uttalte seg ikke om saken, men generelt om helsepersonells ansvar.

Etter klagers oppfatning kan innholdet i artikkelen og måten Smaalenenes Avis har omtalt saken på, umulig være i tråd med Vær Varsom-plakaten. Ifølge klageren skal pårørende i saken ha reagert ekstra sterkt på at det i artikkelen ble sitert følgende fra hennes brev:

”Jeg tok ham i hånden og ba ham om å klemme hånden min hvis han hørte meg. Han klemte ikke, påpeker enken.”

Klager mener dette må være i direkte strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om ikke å fremheve private forhold når dette er saken uvedkommende:

”Slik Pasientombudet ser det så har dette ”ingen verdens ting” med saken å gjøre. Journalisten har her tatt et sitat ut fra pårørendes brev og referert det i artikkelen. Pårørende har beskrevet den siste tiden hun hadde sammen med sin mann. Dette hadde ikke offentlighetens interesse, og kaster heller ikke nytt lys over saken. Ihht. Vær Varsom-plakatens punkt 3.1 og 3.3 om kildehenvisning kan ikke undertegnede se at disse er fulgt.”

Videre uttrykker klageren generell frustrasjon over tilfeller hun som Pasientombud i Østfold står overfor:

”Som Pasientombud i Østfold har jeg opplevd at pasienter har trukket tilbake saker da jeg opplyser om pressens innsynsrett i postjournaler. Dersom familien i denne saken hadde blitt opplyst om innsynsretten, har de klart gitt uttrykk for at de ikke ville ha sendt saken til Helsetilsynet. Det betyr at meget alvorlige saker ikke kommer tilsynsmyndigheten i hende.

Vi må vokte oss vel for å komme i en situasjon hvor pasienter og pårørende ikke tør melde alvorlige saker til Pasientombudet/Helsetilsynet i frykt for at det skal bli presseoppslag ut av det. De pasienter og pårørende som ønsker at pressen skal skrive om deres sak, tar selv kontakt med pressen.”

Klager har lagt ved til orientering for PFU kopi av brev til Helse- og omsorgsdepartementet fra Pasientombudskollegiet angående dette temaet.

Klager understreker at det er pasientombudets ”klare oppfatning at det er viktig at pressen skriver om saker som har offentlighetens interesse. Imidlertid er det viktig å ha fokus på
faktaopplysninger. I dette tilfellet mener Pasientombudet at Smaalenenes Avis har utvist dårlig skjønn”.

TILSVARSRUNDEN:

Smaalenenes Avis understreker at den fikk alle de aktuelle papirene i tilsynssaken fra Pasientombudet. Dokumentene var sladdet, men avisen fikk utover dette ingen restriksjoner på hvordan den skulle omtale saken. Dokumentene avisen fikk innsyn i, er lagt i tilsvaret.

Avisen avviser brudd på punkt 3.1 i Vær Varsom-plakaten, om manglende kildehenvisning, og viser i denne forbindelse til flere punkter i artikkelen:

”Allerede i stikktittelen vises det til at ”Helsetilsynet starter granskning… ”. Det vises videre til at assisterende avdelingssjef for ambulansene ved Sykehuset Østfold, Torer Frøyset anbefalte familien å sende saken til Pasientombudet, og ”nå er saken videresendt til Helsetilsynet i Østfold”…, og avsnittet som begynner med ”Da kona kom hjem …” avsluttes med følgende kildehenvisning: ”…skriver hun i sin rapport til Pasientombudet i Østfold”. Videre er Knut Eirik Thorne hos Helsetilsynet i Østfold intervjuet. Det samme er rådgiver Arnstein Kvistvig hos Pasientombudet. Kilene til artikkelen er altså hele tiden identifisert.”

Videre bestrider avisen at den har overtrådt punkt 3.3 om å klargjøre premissene på forhånd, og viser til at avisen på vanlig måte ba om innsyn i offentlige dokumenter. Kopi av e-postkorrespondansen i forbindelse med dette, er lagt ved som vedlegg til tilsvaret. Avisen påpeker at den ikke hadde mulighet til å gi pårørende beskjed om at saken ville bli omtalt, fordi navnet var unntatt offentlighet.

Avisen bestrider også at den har brutt punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten ved å sitere fra brevet, og hevder dette var svært relevant for saken:

”Nettopp disse setningene oppfatter vi som sentrale i klagen. Det er enkens dokumentasjon av hvor galt det sto til med hennes mann, og er relevant og svært sentral og konkret informasjon i saken. 4.3 omhandler dessuten, etter vårt skjønn, helt andre forhold, nemlig å bringe personlige og private opplysninger som ikke angår saken. De opplysningene vi har brakt er ikke av personlig eller privat karakter, men svært beskrivende for situasjonen. Det er en rekke opplysninger som fremkommer i klagen. Smaalenenes Avis har kun brukt to små sitat, fordi de er sentrale i beskrivelsen av hendelsen.”

Når det gjelder påstanden om identifisering av pårørende, skriver avisen følgende:

”Smaalenenes Avis skrev ikke detaljert om avdødes personlige forhold, heller ikke alder, kun at det dreide seg om en mann fra (kommunenavn). Ut i fra det avisen skrev, mener vi det er vanskelig å få kunnskap om hvem dette er.”

Avisen erkjenner at de opplysningene som fremkom av deres omtale av saken, sammenholdt med opplysninger fra NRK Østfold, som omtalte saken på radio og på nettet, kan medføre at man kommer nærmere hvem det var, idet NRK oppga at mannen var 66 år gammel og fra Indre Østfold. Det bestrides imidlertid at dette kan være relevant i vurderingen av om Smaalenenes Avis har handlet presseetisk forsvarlig:

”Lokalavisen kan imidlertid ikke la være å skrive om en sak og ta med sentral informasjon, selv om et annet medium har omtalt saken med ”sine” opplysninger. (Kommunenavn) er for øvrig ikke, som Bråthner Johansen (Pasientombudet; sekr.anm.)hevder, ”et lite sted”, men en kommune med over 10.000 innbyggere, og muligheten for å identifisere er derfor svært små. Vi i Smaalenenes Avis, som har god og tett lokalkunnskap om (kommunenevn) , vet fortsatt ikke hvem dette gjelder.”

Avslutningsvis understreker avisen at Pasientombudet i sin klage tar opp viktige spørsmål av mer prinsipiell karakter rundt offentlighet, men avisen mener disse egner seg bedre i et annet forum enn PFU.

Klageren fastholder sin klage, og mener avisen har kommet med flere faktiske feil i sitt tilsvar.

For det første understreker klager at det var Helsetilsynet i Østfold, og ikke Pasientombudet slik avisen hevder, som ga innsyn i saken. Ifølge klageren sender Pasientombudet aldri ut sakspapirer til pressen.

Videre påpeker klager at det synes å fremgå av avisens tilsvar at Pasientombudet har uttalt seg konkret i denne saken/artikkelen. ”Dette er feil”, skriver hun. Og videre: ”Rådgiver har kun uttalt seg generelt om det å ”forlate en bevisstløs person” og om helsepersonells plikt i slike tilfeller.”

Klageren mener det ”faller på sin egen urimelighet” når redaktøren skriver at avisen ikke ble bedt om å la være å skrive om saken, og hevder avisen ikke gjorde nok for å få tak i Pasientombudet i Østfold før publisering av saken:

”Journalisten fikk opplysninger om at Pasientombudet ikke var tilstede. Hun har ikke forsøkt å kontakte Pasientombudet på mobiltelefon, hun la heller ikke igjen beskjed om at Pasientombudet skulle ringe tilbake. Etter Pasientombudets mening bør en journalist forsikre seg om at informasjonen blir innhentet fra den personen som er bemyndiget til å uttale seg til pressen.”

Klager synes avisen har en tynn forklaring på hvorfor de tok med sitat fra pårørendes brev, og mener saken i seg selv var så alvorlig at det ikke kunne være nødvendig med sitat fra pårørendes brev i avisens omtale av saken. Klageren mener det var en viktig sak å sette søkelyset på, men at Smaalenenes Avis omtalte denne saken ”på en måte som ikke harmonerer med Vær Varsom-plakaten, og ikke minst krenket pårørende”.

Smaalenenes Avis svarer at det ikke var personen, men institusjonen Pasientombudet i Østfold som leverte ut dokumentene. Videre påpeker avisen at den tok kontakt med Pasientombudet for å få en kommentar til saken, og at avisen ikke kan lastes for eventuelle uklare interne kjøreregler for hvem som skal uttale seg til pressen. Etter avisens oppfatning fremgår det klart av artikkelen at han som uttaler seg, uttaler seg på et generelt grunnlag. Deretter gjentar avisen at den bestrider å ha brutt god presseskikk på samtlige av de punkter og forhold som klager har påpekt.

Klager svarer på avisens tilsvar og hevder saken ikke er korrekt belyst. Det fastholdes at det var Helsetilsynet, og ikke Pasientombudet som ga ut dokumentene i saken: ”Vi er 2 helt forskjellige institusjoner.. Redaktøren burde vite forskjell på pasientombudsordningen og Helsetilsynet i Fylket”.

Deretter avviser klager avisens påstand om at familien ikke er identifisert gjennom artikkelen, og viser til at familien selv har sagt de har blitt gjenkjent i saken. Klager avviser at det er forsøkt å komme frem til en minnelig løsning, og hevder avisens forsøk på dette besto i å ringe Pasientombudet og be dem trekke saken.

Smaalenenes avis tilbakeviser at den blander Helsetilsynet og Pasientombudet, og viser til at den fikk tilgang til dokumentene fra ombudet via Helsetilsynet. Avisen understreker at den har forsøkt å omtale saken så skånsomt som mulig. Videre hevder avisen at, da den tok kontakt med Pasientombudet for å komme frem til en minnelig ordning, var tilbakemeldingen fra ombudet at man ønsket saken belyst på prinsipielt grunnlag. Avisen opplyser at den nå anser saken som avsluttet fra deres side.

Klager benekter igjen at sakens dokumenter er utgitt fra Pasientombudet, og stiller spørsmål ved hvordan saken kan få en objektiv vurdering når det ligger feil/misforståtte opplysninger til grunn for behandlingen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Smaalenenes Avis om at Helsetilsynet skulle granske ambulansepersonell etter at de forlot en bevisstløs mann, som døde få dager senere. Avisen skrev om saken etter å ha fått innsyn i sakspapirene. Klageren er Pasientombudet i Østfold, som på vegne av pårørende klager på avisens omtale av saken. Klager understreker at det var riktig av avisen å omtale saken, men mener den valgte en fremstillingsmåte som var i strid med god presseskikk. Klager hevder omtalen var krenkende for pårørende, og i strid med punktene 3.1, 3.3 og 4.3 i Vær Varsom-plakaten.

Smaalenenes Avis tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener den har omtalt saken varsomt og i tråd med god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg mener den påklagede artikkelen er innenfor kjerneområdet av saker som pressen bør sette søkelys på for å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. Smaalenenes Avis var derfor i sin fulle rett til å omtale den aktuelle hendelsen.

Utvalget registrerer at partene er uenige om hvem som kan sies å ha gitt innsyn i saksdokumentene. Uavhengig av dette blir utgangspunktet for den presseetiske vurderingen om Smaalenenes Avis har gjengitt de opplysninger som fremgår av dokumentene på en måte som samsvarer med god presseskikk.

Etter utvalgets vurdering har Smaalenenes Avis oppgitt og behandlet kilder i tråd med de presseetiske krav som stilles i Vær Varsom-plakatens punkt 3.1 og 3.3. Videre finner utvalget at publiseringen av de aktuelle sitatene fra pårørende var relevante for saken og ikke i strid med punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten. Det vektlegges her at de pårørende, etter utvalgets mening, var tilstrekkelig anonymisert i artikkelen. Utvalget kan heller ikke se at avisen i forkant av publiseringen hadde en presseetisk plikt til å ta kontakt med Pasientombudet i Østfold for å innhente kommentarer, og understreker at avisen omtalte saken på bakgrunn av vanlig innsyn i offentlige dokumenter.

På den annen side er det et faktum at pårørende i dette tilfellet føler seg sterkt krenket av avisens omtale, først og fremst fordi de mener den skaper et inntrykk av at de har uttalt seg direkte til avisen om saken. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Mediene må vise særlig varsomhet når de gjengir denne type private opplysninger fra offentlige dokumenter. Utvalget mener det skulle ha kommet tydeligere fram i artikkelen at sitatene var hentet fra rapporten, og ikke fra direkte samtale med pårørende.

På dette punkt har Smaalenenes Avis brutt god presseskikk.

Oslo, 27. februar 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller

1 Pasientombudet er en lovfestet, statlig ordning som skal sikre pasienters og pårørendes rettigheter overfor helsetjenesten. Pasientombudet bistår blant annet dersom pasienter eller pårørende ønsker å klage til Helsetilsynet [sekr. anm.]

2 Saken ble sendt fra Pasientombudet til Helsetilsynet i forbindelse med klage til Helsetilsynet [sekr.anm.].