Kjøttbransjens Landsforbund, v. adm. dir. Dag Henning Reksnes mot Bondebladet
Bondebladet brakte torsdag 28. oktober 2004 et førstesideoppslag med tittelen «Fritt marked dyrt for bøndene». I henvisningsteksten går det fram at «Kjøttbransjens Landsforbund mener det er galt å drive markedsregulering i svinekjøttsektoren».
Inne i avisen er tittelen «KLFs syn på markedsregulering vil knekke økonomien i svineholdet». Artikkelen er plassert over to sider, og underskrevet av Anders J. Huus. Sjefskonsulent i Norges Bondelag. Innledningsvis viser skribenten til at det i forrige nummer av Bondebladet ble satt «fokus på bruk av vektgrenser i reguleringen av svinekjøttproduksjonen.» Videre framgår det at Norsk Bondelag skal ha oppfordret KLF til «snarest å redusere vektene for høyeste pris på slaktegris ned til samme vekt som Gilde Norsk Kjøtt praktiserer, så lenge overproduksjonen av svinekjøtt er stor.»
Skribenten viser til at KLF ikke vil følge Bondelagets oppfordring, og skriver at «med KLFs medisinering» vil man få et markedsoverskudd på 9.200 tonn. «Beregninger viser at KLFs ønske om en ensidig bruk av pris, vil innebære ca kr 5 pr kg i reduserte inntekter for svineprodusentene i 2005?Jeg kan ikke se annet enn at KLF gjennom sitt svar viser at de er mest opptatt av å styrke medlemsbedriftenes økonomi og konkurranseevne. KLF og deres medlemsbedrifter viser liten omtanke for svineprodusentenes økonomiske situasjon.»
I neste utgave av Bondebladet, 4. november 2004 , svarer KLFs administrerende direktør, Dag Henning Reksnes, på innlegget under tittelen «Skyt ikke på pianisten.»
Innledningsvis står det: «I siste utgave av Bondebladet kjem Norges Bondelag på redaksjonell plass med ei breiside mot Kjøttbransjens Landsforbund (KLF) og KLF sitt syn på eitt konkret marknadsreguleringstiltak, nemleg reduserte vektgrenser for slaktegris.» I innlegget avviser KLF at de «vil ruinere svinenæringa, og at KLF berre er oppteken av eigne bedrifters økonomi.»
KLAGEN:
Klageren, Kjøttbransjens landsforbund, v. adm. dir. Henning Reksnes, reagerer på oppslaget «som klart og tydelig har form av et ordinært redaksjonelt innslag?Bondebladets framgangsmåte gir leserne fullstendig misvisende forutsetninger for å oppfatte hva artikkelen innebærer; artikkelen er et partsinnlegg, men framstår som en redaksjonell artikkel? Kjøttbransjens Landsforbund ber Pressens Faglige Utvalg vurdere om Bondebladet i denne form for presentasjon av en parts leserinnlegg har brutt forutsetningene for redaktørplakatens krav til å sikre en kritisk og troverdig informasjon til leserne.»
Klageren reagerer også på at de ikke ble informert om innlegget, og at deres leserinnlegg fikk «en meget tilbaketrukket og nøytral plass under debattinnlegg. Oppslaget har fått en plass og utforming som på ingen måter står i stil med ?angrepsinnlegget? fra Bondelaget.»
TILSVARSRUNDEN:
Bondebladet viser til at klageren ble intervjuet om markedsreguleringsutspillet fra Norsk Bondelag i Bondebladets utgave nr. 43, og påpeker at det innklagede innlegget bør sees i sammenheng med dette intervjuet.
Bondebladet viser til at markedsbalansen er helt avgjørende for økonomien til bonden, og «oppstår en ubalanse må det handles raskt, og derfor er saken viktig for Bondebladet. «Vår dekning av det som klagen dreier seg om, startet i nr. 43. Der forteller vi at Norges Bondelag har protestert mot at KLF ikke reduserer vektgrensene (tiltak for å få ned tilførselen av kjøtt). I direkte tilknytning til det har vi et intervju med adm. direktør i KLF der han begrunner KLFs standpunkt.»
Videre påpeker avisen at den i nummeret etter hadde en «fagartikkel av sjefskonsulent Anders J. Huus i Norges Bondelag?»Hvordan Bondebladet presenterer stoff utenfra ? som artikler, kronikker eller som leserbrev, må nødvendigvis redaktøren avgjøre.» Bondebladet viser til at avisen på vanlig måte har byline «som forteller tittel og hvor vedkommende arbeider. Vår vurdering er at forsiden i nr. 44 på en saklig og god måte forteller hva vi bringer av stoff om dette viktige temaet i dette nummeret.»
Bondebladet er forundret over at klageren «har fått forståelsen av at dette skulle være et leserinnlegg. Artikkelen var jo på det tidspunktet trykket og presentert som en fagartikkel. Våre leserinnlegg har både en annen plassering og en annen utforming.» Bondebladet viser til at klageren fikk på trykk sitt leserbrev i utgaven etter. «At kommentarer til noe som har stått i Bondebladet kommer på trykk på debattplass, er ikke noe uvanlig.»
Klageren opprettholder klagen, og mener overskriften «over samfulle 10 spalter!» er ute av proporsjoner. Klageren kan heller ikke se at innholdet i innlegget vitner om en fagartikkel, men mener at dersom det er et faginnlegg, så burde KLF fått anledning til å komme med motinnlegg.
Etter klagerens syn er innlegget skrevet for å sverte KLF «som organisasjon, og ødelegge KLFs troverdighet vis a vis bøndene?At Bondebladet med åpne øyne og uten kritisk sans har latt seg bruke i slik øyemed, finner vi høyst uprofesjonelt og presseetisk uforsvarlig. I stedet for å skape et godt grunnlag for saklig debatt, har de bidratt til å forvirre og forlede sine lesere på en måte som har vært sterkt skadelig og krenkende for den fornærmede part.»
Bondebladet kan ikke se at klageren bringer inn noe nytt, og har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et forsideoppslag av en fagartikkel i Bondebladet, hvor en ekstern skribent fra Norges Bondelag kritiserer Kjøttbransjens Landsforbunds holdning til markedsregulering av svin. Klageren, Kjøttbransjens Landsforbund (KLF), representert ved administrerende direktør, viser til at artikkelen er et partsinnlegg, men framstår som en redaksjonell artikkel i forsideoppslaget. Etter klagerens syn blir leserne villedet av en slik presentasjonsmåte, når det ikke framgår hvem som har skrevet dette. Klageren mener også at KLF burde blitt gitt anledning til samtidig kommentar på ?angrepsinnlegget?, og reagerer på at deres tilsvar ikke har fått tilsvarende plass og utforming som den påklagede artikkelen.
Bondebladet viser til at den innklagede artikkelen er en reaksjon på et tidligere intervju med klageren, og mener at det må være opp til redaktøren å avgjøre hvordan stoff utenfra skal presenteres. Avisen påpeker at fagartikkelens byline står inne i avisen, hvor det framgår hvem som har skrevet innlegget og hvor vedkommende arbeider. Etter Bondebladets mening forteller avisens forside på en saklig og god måte hva avisen bringer av stoff om dette temaet. Bondebladet viser til at klageren fikk på trykk sitt leserbrev i utgaven etter på vanlig debattplass.
Pressens Faglige Utvalg mener Bondebladet måtte stå fritt til å presentere fagartikkelen på sin førsteside, og viser til at det kun er redaktøren som kan avgjøre hvordan avisen skal redigeres.
Selv om avisen med fordel kunne opplyst hvem som var skribenten bak artikkelen i forbindelse med avisens hovedoppslag, legger utvalget vekt på at det inne i avisen framgår hvem som er skribenten. Utvalget kan heller ikke se at klageren blir utsatt for beskyldninger av en slik art at retten til samtidig imøtegåelse skulle ha trådt i kraft, og merker seg at klageren er blitt gitt adgang til tilsvar. Etter utvalgets mening kan ikke klageren forvente å få samme oppslag som artikkelen det reageres over.
Bondebladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 25. januar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller