Adv. Erik Bryn Tvedt p.v.a. Ryke Geerd Hamer mot Dagbladet

Dagbladet hadde tirsdag 5. oktober 2010 et oppslag på førstesiden med stikktittelen
«12-åring og hennes desperate mor» og tittelen «RØMTE TIL FALSK KREFTLEGE I NORGE». Oppslaget var illustrert med en «Dagbladet avslører»-vignett og et bilde av ekslegen. På bildet er han iført en blå t-skjorte og ser ned.

Artikkelen inne i avisen er på tre sider med tittelen: «FALSK KREFTLEGE behandler pasienter i Norge» og ingressen:

«Fra sin bolig i Sandefjord hevder ekslegen Ryke Geerd Hamer at positiv tenkning kurerer kreft. Nå etterforskes han av tysk politi etter at ei tolv år gammel jente døde.»

Det samme bildet som er brukt på første side, brukes også inne i avisen, men i et større utsnitt. Bildet viser Hamer gående på en terrasse utenfor et grønnmalt hus. Han er iført
t-skjorte og shorts. Bildetekst:

«SKJULER SEG I NORGE: Den lisensløse tyske legen Ryke Geerd Hamer har siden 2007 søkt tilflukt i Norge. Her har han opprettet et universitet i en privatbolig i Sandefjord, hvor han fritt har kunnet drive sin ulovlige virksomhet.»

Inngangsord (temaord) til artikkelen var «KVAKKSALVERI».

Artikkelen handler om to tolv år gamle tyske jenter som har tatt kontakt med Hamer i Norge. Helt i starten av artikkelen – over ingressen – er det et portrettbilde av den ene jenta. Bildetekst:

«DØDE ETTER HAMERS BEHANDLING: Tolvårige Susanne Rehklau fra Allgäu utenfor München hadde ifølge legene som behandlet henne 70 prosents sjanse for å bli frisk. Så ble foreldrene Hamer-tilhengere og kuttet ut behandlingen. Etter få måneder døde hun en smertefull død.»

Tidlig i brødteksten nevnes det at Hamer er under etterforskning av tysk politi fordi han erklærte Susanne frisk uten noensinne å ha møtt henne. Fylkeslegen i Vestfold tror også norske pasienter oppsøker mannen, men påpeker at de ikke har beviser for dette.

Den andre jenta som omtales i artikkelen har forsvunnet fra et sykehus i Hamburg – også hun har kreft. Hun og moren skal ifølge Dagbladet nylig ha vært på besøk hjemme hos Hamer i Sandefjord. Advokaten til Ryke Geerd Hamer uttaler:

«Sandefjord-advokaten Erik Bryn Tvedt har ved flere anledninger vært sakfører for Hamer – men opptrådte sist som representant for den tyske tolvåringen og moren. Han bekrefter overfor Dagbladet at jenta kom til Sandefjord for å la seg behandle av ekslegen. – Meningen var at de skulle være her i fire uker. Men etter at bayersk TV var her i forrige uke, reiste de hjem igjen etter å ha vært her bare i to uker, sier Tvedt til Dagbladet.»

I artikkelen kommer det frem at Ryke Geerd Hamer i 1986 ble fradømt retten til å drive som lege, og at han siden den gang har vært på flyttefot:

«Flyttet fra land til land i kjølvannet av bråk fra tyske, østerrikske og franske myndigheter. Likevel fortsetter han å bruke legetittelen og utøver behandling fra sin base i Vestfold, der han via telefon og e-post diagnostiserer ulike typer kreft.»

Under mellomtittelen «Universitet Sandefjord» står det:

«Siden sommeren 2007 har Hamer bodd tilbaketrukket i et rolig strøk i Sandefjord, i et beskjedent grønt hus. Et klønete formulert skilt på husveggen bærer påskriften ”Universitet Sandefjord for den Germanske Nye Medisin, Naturlik Kunst og Livsstil“. Dagbladet kjenner til at huset til stadighet oppsøkes av besøkende som blir hentet på Torp flyplass og oppholder seg hos Hamer over kortere og lengre perioder.»

Artikkelen beskriver et forsøk på intervju med Hamer:

«Sist fredag sa Hamer ja til å la seg intervjue av Dagbladet på advokat Erik Bryn Tvedts kontor. Men det skar seg raskt: – Hva? Spør du om jeg behandler norske pasienter? Hvilken frekkhet! Jeg akter ikke å stå skolerett for deg! sa Hamer opprørt, og intervjuet måtte avbrytes.»

Artikkelen inneholder også et bilde av intervjusituasjonen, hvor man i tillegg til journalisten og Ryke Geerd Hamer, kan se advokaten jobbe i bakgrunnen – et kamera filmer det hele. B
ildetekst:

«AVBRUTT: Dagbladets intervju med Hamer inne på advokat Erik Bryn Tvedts kontor måtte avbrytes. Han nektet å svare på kritiske spørsmål. 75-åringens samboer (t.h.) filmet seansen.»

I siste avsnitt under mellomtittelen «Advarer» intervjues Fylkeslegen i Vestfold, Svein Lie. Han synes at Hamers virksomhet er bekymringsfull og advarer folk mot å la seg behandle av ham. Fylkeslegen sier det er ulovlig å drive med kreftbehandling uten autorisasjon, men at helsemyndighetene bare kan reagere overfor leger med lisens.

«Han (Fylkeslegen; sekr.anm.) forteller at han nå nettopp har igangsatt en prosess der Statens helsetilsyn eventuelt anmoder om politisak mot kvakksalveren. – Jeg har nettopp sendt Helsetilsynet et brev – så får vi se hva det blir til, sier fylkeslege Svein Lie.»

I en underartikkel intervjues en avdelingsoverlege på Radiumhospitalet. Han er retter kraftig kritikk mot Geerd Hamers metoder, og tittelen på artikkelen er: «- Dette er nærmest grotesk». Også fagsjef Anne Myhr i Statens helsetilsyn intervjues:

«- Vi vil ikke stille oss i veien for Fylkeslegens anmodning om at dette havner på politiets bord.»

«- Normalt vil jo det å miste lisensen være nok til å stoppe en lege som driver ulovlig. Her har vi å gjøre med en lege som allerede har mistet autorisasjonen – og da er en straffesak hos politiet muligheten som gjenstår. Hun vil ikke anslå hvor lang tid det eventuelt vil ta før Hamer-saken havner på påtalemyndighetenes bord.»

Artikkelen er også utstyrt med to faktabokser: «Ryke Geerd Hamer» og «”Den nye germanske medisin”(GNM)», som beskriver GNM som en alternativ behandlingsmetode grunnlagt av Hamer i 1978, og at han fikk testikkelkreft etter at sønnen ble skutt. Ifølge avisen mener Hamer at all alvorlig sykdom skyldes traumer. Videre, Hamer avviser behandling med medisiner, og hevder jødene står bak en konspirasjon for å drepe flest mulig ikke-jøder – siden de vet om dette. Hamer har tilhengere og klinikker i en rekke land.

Dagen etter, onsdag 6. oktober 2010, følger Dagbladet opp med tittelen: « – Hamer ble min søsters død» og ingressen:

«Terje Fjeldheims søster Elsemarit ble bare 52 år. Hun nektet å la seg operere fordi hun var overbevist om at ”den germanske nye medisin” ville gjøre henne frisk.»

Brødteksten starter med et sitat av Terje Fjeldheim:

«- Hamer ble min søsters død. Det mener jeg oppriktig.»

«Nå advarer han (Fjeldheim; sekr.anm.) mot den tyske ekslegen Geerd Ryke Hamers metoder.»

Ifølge broren nektet søsteren å la seg operere fordi hun var tilhenger av Hamers filosofi «den germanske nye medisin» (GNM). Det siteres fra kvinnens dagboknotater:

«”Jeg er nå i den lykkelige tilstand at jeg gjennom Bent er blitt presentert for dr. Hamers metoder, og hva kreft egentlig er: store sjokkopplevelser som danner ringer i hjernen,” skriver Elsemarit. Det skal ha vært gjennom jobben i en helsekostforretning at Elsemarit kom i kontakt med Bent Madsen (64), en av den såkalte metamedisinens frontfigurer i Norge og Norden.

Til slutt:

«Dagbladet har gitt Hamer anledning til å svare på Terje Fjeldheims uttalelser. Han har ikke benyttet seg av den.»

KLAGEN:

Klager er Ryke Geerd Hamer, via sin advokat Erik Bryn Tvedt. Klager mener artiklene bryter med Vær Varsom-plakaten på flere punkter.

Den første artikkelen innklages på grunn av:

* Krenkende bildebruk, punkt 4.7 (4.3)

Klager viser til bildet som er tatt av Hamer på hans private terrasse. Videre at bildet må være tatt fra annen etasje i nabohuset (vedlagt kartskisse). Klager mener dette er en krenkelse av privatlivets fred.

* Forhåndsdømming, punkt 4.5.

Klager skriver: «Det vises til at saken dreier seg om en mulig etterforskning fra politiets side vedrørende brudd på lov om alternativ behandling. Det er Dagbladet som varsler om at en slik etterforskning pågår. Hamer er ikke varslet om dette. Det foreligger således ingen siktelse. På et slikt stadium av saken vises det også til at hele artikkelen er egnet til forhåndsdømming.»

* Falske påstander, punkt 4.13.

Klager mener det er falskt av Dagbladet å påstå at Hamer gjør gjeldende at han er kreftlege, og skriver: «Det fremkommer av Dagbladets første side den 5. oktober d.å. at 12-åringen og hennes mor har rømt til en falsk kreftlege i Norge. Dette er en påstand om at Geerd Ryke Hamer gjør gjeldende at han er lege. Dette gjør han ikke gjeldende. Tvert i mot gjør han det kjent, i alle sammenhenger, at han har tapt sin legelisens i Tyskland og tapt saken i Norge om å få legelisens.»

Den andre artikkelen innklages på grunn av:

* Navnebruk og falske påstander, punkt 4.7 og 4.13

Klager skriver at Hamers navn er trukket inn i en sak han er totalt ukjent med. Dagbladets artikkel omhandler en kvinne som døde etter angivelig å ha fulgt Hamers metode, men Hamer har aldri truffet kvinnen og er også ukjent med hennes behandling.

* Tittelbruk, punkt 4.4.

Klager anfører at det også gjennom Terje Fjeldheims uttalelser i artikkelen fremkommer at Hamer aldri har truffet, eller vært konsultert av kvinnen. Klager skriver: «Artikkelen er derfor en sterk forvrengning av virkeligheten. Overskriften på side 4 og 5 er ”Hamer ble min søsters død”. Denne overskriften harmonerer overhodet ikke med hva som fremkommer i artikkelen.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet avviser klagen. Innledningsvis viser Dagbladet til at saken om den tyske jenta som døde, Hamers kamp for å få legestatus, den dokumenterte pasienttrafikken til hans såkalte universitet og interessen for hans medisinske retning GNM, er årsaker til at Dagbladet har ønsket å skrive om hans virksomhet.
Videre beskriver avisen et forsøk på intervju med Hamer. Hamer takket ja til et intervju og Dagbladets team kom til Sandefjord, men ifølge avisen endte intervjuet opp med så mange krav og betingelser fra Hamers side at det ikke lot seg gjennomføre. Avisen opplyser at Hamer da ble informert om at dette ville gjøre hans muligheter til imøtegåelse og tilsvar mindre. Avisen mener Hamer ønsker å unngå et kritisk søkelys på sine behandlingsmetoder, og at dette er grunnen til at han ikke ville uttale seg. Dagbladet viser til andre leddet i punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»
Når det gjelder bildebruken, gir Dagbladet klager rett i at bildet er tatt fra nabohuset, men avisen mener ikke at bildet er krenkende. Avisen skriver: «Bildet […] er tatt mens han beveger seg på området til ”Universitet Sandefjord”og etter at Dagbladet har oppsøkt ham på dette såkalte universitetet og blitt avvist av hans samboer.» Dagbladet mener det er posisjonen bildet er tatt fra som opprører klager. Avisen skriver at de fikk tillatelse fra eieren av nabohuset, men ser ikke at dette kan ha noen betydning for PFUs vurdering. Slik avisen ser det forsøker Hamer hele tiden å unndra seg oppmerksomhet, selv om han er en person det er knyttet stor offentlig interesse til.

Når det gjelder spørsmålet om forhåndsdømming, skriver avisen: «Det er ingen betingelse at en som er siktet/mistenkt selv er informert som sin status før det kan omtales i mediene.» Videre mener avisen at artikkelen ikke plasserer skyld, og at klager har hatt rikelig med anledning til å forsvare seg.

Slik Dagbladet ser det, er tittelen: «- Hamer ble min søsters død» en påstand fra intervjuobjektet – og at det er god dekning for dette i saken. Videre mener avisen det går klart frem hvordan kvinnen kom i kontakt med Hamers behandlingsopplegg. Det framgår også av artikkelen at avdøde ikke ble behandlet av klager. Avisen viser her til en tidligere klagesak fra samme klager, den gang mot TV 2 (sak 115/09, se vedlegg). Dagbladet viser her til at utvalget tidligere har uttalt seg om de etterlattes rett til å fortelle om sine reaksjoner på behandlingsopplegget.

Angående anklagene om falske påstander, skriver avisen: «Dagbladet har ikke tillagt klager at han selv påstår at han er lege, men ut fra omstendighetene er det relevant at han omtales som ”falsk kreftlege”.»

Til slutt skriver Dagbladet: «Det er utvilsomt at klager driver en svært kontroversiell virksomhet innenfor et område med mennesker i akutt livsfare. […] Det er helt sentralt i medienes informasjons- og opplysningsoppdrag å kikke denne type virksomhet i kortene. […] Identifikasjon gjennom navn og bildebruk er sentrale elementer i dette.»

Klager velger i sitt tilsvar kun å kommentere tittelbruken i den andre artikkelen: «- Hamer ble min søster død». Klager anfører at det må være et visst belegg for å si dette, og nevner som eksempel: Bevis for at hun nektet å la seg operere, bevis for at hun med henvisning til Hamers lære nektet å la seg operere, bevis på at hun faktisk døde pga manglende operasjon.
Det anføres: «… det er mange kvakksalvere som gjør gjeldende at de følger hans lære uten at dette faktisk er tilfelle. Dette kan ikke være Hamers ansvar.»

Dagbladet står fast ved sin argumentasjon, og mener sammenhengen mellom avdødes avvisning av anbefalt medisinsk behandling og ”den germanske medisin” er godt dokumentert. Dagbladet viser blant annet til artikkelens bruk av sitater fra kvinnens dagbok.

Videre skriver avisen at dette også er dokumentert i andre medier, og legger ved nettversjonen (se vedlegg) av artikkelen som ble innklaget til PFU av Hamer i 2009.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Dagbladet som omhandler den tyske ekslegen Ryke Geerd Hamers virksomhet. Hamer har siden 2007 vært bosatt i Norge og driver sin lære ved det han kaller «Universitet Sandefjord». Artiklene omhandler hans alternative medisinske metode (GNM), som skal ha ført til at pasienter har dødd fordi de har kuttet ut livsviktig medisin og/eller nektet operasjon. I den ene artikkelen kommer det også frem at Fylkeslegen i et brev ber Helsetilsynet anmode om politisak mot Hamer. Klager er den omtalte Hamer, via advokat, som mener Dagbladet har brutt god presseskikk både i sin bildebruk og tittelbruk – spesielt i den andre artikkelen, at avisen har bedrevet forhåndsdømming og framsatt falske påstander om ham.

Dagbladet avviser klagen. Avisen mener Hamer bedriver en type virksomhet det er knyttet betydelig offentlig interesse til, men at Hamer hele tiden forsøker å unndra seg oppmerksomhet. Avisen har oppsøkt ekslegen flere ganger, og fikk også i stand en intervjuavtale med ham. Men etter hvert ble avtalen omfattet av så mange krav og betingelser at Dagbladet så seg nødt til å droppe intervjuet. Angående bildebruken, anfører Dagbladet at det på grunn av sakens alvorlige karakter var viktig med et bilde, og at bildet er tatt ute på området til «Universitet Sandefjord». Videre mener avisen at en omtale av saken på det stadiet den er, er en del av pressens oppdrag. Slik avisen ser det, var det ut i fra omstendighetene relevant å omtale ham som «falsk kreftlege». Angående tittelbruken i andre artikkel viser avisen til at dette er et sitat fra avdødes bror, og at også kvinnens egne dagboknotater viser hennes link til Hamer.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag fremheve at en viktig del av pressens samfunnsoppdrag er å avdekke kritikkverdige forhold, også på et område som alternativ medisin. Dagbladet var dermed i sin fulle rett til å rette et kritisk søkelys på Hamers virksomhet. I tråd med god presseskikk har Dagbladet gitt Hamer mulighet til å imøtegå kritikken. Det kan ikke være ukjent for Hamer at hans synspunkter er kontroversielle, og at han derfor må tåle både kritiske spørsmål og en nærgående presse. Utvalget viser til punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» Slik utvalget ser det, kunne Hamer gjennom et intervju fått tydeligere fram mye av det han etterlyser i klagen; som at han ikke er varslet om en mulig etterforskning, at han ikke gjør gjeldende at han er lege og at han ikke har møtt den omtalte kvinnen som døde. Det betyr imidlertid ikke at siden Hamer ikke stiller opp, kan Dagbladet skrive hva de vil om ham, men utvalget mener avisen har tatt de nødvendige grep i så måte. Det fremsettes heller ikke påstander om skyld.
Når det gjelder bildebruken, vil utvalget på generelt grunnlag anføre at pressen skal være varsom med å bruke bilder hvor den avbildede ikke er klar over at han eller hun er fotografert. I det påklagede tilfelle er klager først forsøkt oppsøkt på vanlig vis, på området som markedsføres (både digitalt og geografisk) som «Universitet Sandefjord». Klager nektet å la seg avfotografere, men ble fotografert likevel. Utvalget mener at sett i lys av hans kontroversielle virksomhet og sakens alvorlighetsgrad, må klageren tåle en slik eksponering.

Videre vil utvalget som før mane til forsiktighet ved bruk av konstaterende titler, men i den påklagede artikkelen er utvalget enig med avisen i at tittelen «falsk kreftlege» er naturlig å bruke ut i fra sakens omstendigheter – også sett i lys av alvorlighetsgrad. Utvalget registrerer også at Hamer kaller seg Dr Hamer på nett, og at det ikke er så lett som klager vil ha det til å forstå at han ikke er lege. Tittelbruken i den andre artikkelen «- Hamer ble min søsters død» er en sitattittel; en reaksjon fra de etterlatte som forklares og utdypes i brødteksten. Utvalget ser det ikke som uproblematisk at Dagbladet ikke var mer eksplisitt på at Hamer ikke hadde møtt kvinnen, og at hun kun hadde forholdt seg til Hamers metode. I denne sammenheng mener utvalget at avisen med fordel kunne vært tydeligere.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. januar 2011

Marit Rein,
Martin Riber Sparre, Håkon Borud,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Reidun Førde