Advokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS, v. adv. Gard A. Lier (p.v.a. klient) mot Bergens Tidende
Bergens Tidende (BT) hadde søndag 23. august 2009 en énspaltet førstesidehenvisning med tittelen «57-åring tiltales for to voldtekter» og følgende tekst:
«(NN) (57) tiltales for to voldtekter mot smågutter og mer enn 60 overgrep eller forsøk for overgrep i Lommemannen-saken, får BT opplyst.»
Henvisningen var illustrert med et portrettbilde av tiltalte.
Inne i avisen ble to nyhetssider brukt på saken, under hovedtittelen «Tiltalt for voldtekt mot to smågutter» og undertittelen «Risikerer forvaring for over 60 overgrep». Ingressen lød:
«- Jeg er bare sint, sier moren til en av de to guttene som statsadvokaten mener lommemanntiltalte (NN) (57) skal ha voldtatt.»
Reportasjen ble illustrert med det samme portrettbildet som på førstesiden, men denne gang over syv spalter.
I en underartikkel med tittelen «Vil ha forvaring» het det ingressen:
«Statsadvokaten mener vanlig fengselsstraff ikke er nok til å verne samfunnet mot (NN). Forsvarerne protesterer.»
Og senere i underartikkelen:
«- Vi kommer kategorisk til å motsette oss forvaring dersom det skulle bli tema, sier advokat Gard Lier, som er medforsvarer for (NN). Han mener det ikke er grunnlag for å kreve forvaring. Det er flere år siden siste påståtte overgrep. Vår klient har nå gått i langvarig terapi, både i fengselet og gjennom ukentlige samtaler med psykiater Thore Langfeldt, og akter å fortsette med det, sier Lier.»
I reportasjen inngikk også en tospaltet rammenotis med tittelen «Identifisering av (NN)» og undertegnet av BTs sjefredaktør, Trine Eilertsen. Teksten lød:
«Bergens Tidendes etikkreglement har strenge og tydelige regler for identifisering i straffesaker. Hovedregelen er at vi ikke identifiserer før dom har falt. I spesielt alvorlige og omfattende saker kan vi identifisere ved tiltale. Det krever en aktiv beslutning. Når vi velger å identifisere (NN) er det i tråd med tidligere praksis i Bergens Tidende.
I drapssaker, eller i saker som omhandler gjentatte og grove overgrep mot barn, vurderer vi identifisering ved tiltale. Lommemannen-saken er den mest omfattende overgrepssaken som har nådd retten i Norge, og identifiseringen tar utgangspunkt i et berettiget informasjonskrav i samfunnet. Bergens Tidende skal dekke rettssaken der skyldspørsmålet blir vurdert.»
KLAGEN:
Klager er (NN), via sine forsvarere i advokatfirmaet Næss, Lærum & Lier AS, og gjelder identifiseringen av ham med navn og bilder. «Både VG og Bergens Tidende hadde til dels store oppslag der bildet var forstørret, i alle fall for VGs del over hele forsiden.»
«Det anføres for det første at denne type pressedekning ikke har noe med saklighet og omtanke i forhold til innholdet av presentasjonen. Det er på det rene at tiltalen var av offentlig interesse, men en kan neppe si at presentasjon av navn og bilde var det samme. En kan få det klare inntrykk av at det kun er økonomiske motiver som ligger bak en slik type presentasjon.»
Og advokaten som har ført klagen i pennen, fortsetter:
«Den måten bildene og hans navn er blitt brukt på, er selvfølgelig en stor tilleggsbelastning for tiltalte, og jeg kan ikke se at lignende fremgangsmåte er brukt i saker med lignende innhold. I den forbindelse vises det blant annet til saken mot idrettslederen som fikk sin dom i Kristiansand tingrett i sommer. Saken har vært omtalt, men ikke verken med navn eller bilde. Vedkommende der er tiltalt for flere en[n] femti forhold uten at verken navn eller bilde har blitt presentert.»
Det vises til Vær Varsom-punkt 4.7, der det blant annet heter at «identifisering må begrunnes i[et] berettiget informasjonsbehov». «Hva dette informasjonsbehovet skulle bestå i synes tvilsomt. Det er vanlig praksis for ikke å navngi og identifisere personer i voldtektssaker. Voldtektsanklager (2 forhold) er de mest alvorlige forhold [i] tiltalen mot (NN). De øvrige forhold er av mindre alvorlig karakter selv om de er handlinger mot barn, jf også dommen mot idrettslederen.»
«Som sikkert forståelig, har denne saken medført en enorm belastning for (NN)s familie, og de er fullstendig uforskyldt i situasjonen. Allerede fra pågripelsen i januar 2008 har de vært utsatt for en enorm belastning ved stadige og gjentatte henvendelser fra pressefolk. Ettersom (NN) har bodd og arbeidet, og drevet motorsport i Bergens-området, vil også familien bli direkte identifisert gjennom bilder og navn av tiltalte.»
«Dersom man aksepterer denne type journalistikk, ser man at strikken stadig tøyes og en kan bare undres på hva som blir neste begrunnelse for en tøying av denne grensen. ( ) Måten media har brukt bilde og navn på, vil være brudd på pressens etiske retningslinjer, samt straffelovens bestemmelser med hensyn til privatlivets fred og brudd på personvernloven. Forholdet vurderes politianmeldt.»
TILSVARSRUNDEN:
Bergens Tidende anser at avisens presentasjon og tekst var nøktern, «sakens alvor og omfang tatt i betraktning». «(NN)s forsvarer er gitt rikelig anledning til å kommentere anklagene som rettes mot klienten. I tillegg trykket BT en kortfattet begrunnelse for identifisering.»
«(NN) ble ikke identifisert i et tidlig stadium i etterforskningen, men først da redaksjonen kjente innholdet i tiltalebeslutningen. Denne var så omfattende og alvorlig at BT konkluderte med at identifisering var forsvarlig. Vi mente det ikke var nødvendig å vente til tingretten hadde behandlet skyldspørsmålet. Selv om dom ikke er falt, har (NN) erkjent straffskyld for flere av forholdene. Muligheten for fullstendig frifinnelse er kun av teoretisk art.»
«Vær Varsom Plakatens pkt. 4.7 pålegger mediene å være varsomme med navn, bilde og andre klare identifikasjonstegn, men slår samtidig fast at det kan være berettiget å identifisere ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger. Etter vårt syn er kravet oppfylt.»
«(NN) er tiltalt for seksuelle overgrep mot 66 barn. To av forholdene er av påtalemakten definert som voldtekter. To av forholdene er av påtalemakten definert som voldtekter. I tillegg har han vært mistenkt for overgrep mot en rekke andre mindreårige. Mange av disse sakene er henlagt på grunn av foreldelse. Det er likevel ingen tvil om at (NN) knyttes til gjentatte og alvorlige straffbare handlinger.»
«Politiet har bare i bergensregionen knyttet (NN) til 30 overgrep mot mindreårige. Selv om majoriteten av forholdene på Vestlandet er henlagt, er det etter vårt syn et stort og berettiget informasjonsbehov knyttet til sakskomplekset. Bergens Tidende har, ettersom mange mennesker i vårt kjerneområde er direkte eller indirekte berørt, et særlig ansvar for å gi en bred dekning av både etterforskning og hovedforhandling.»
«Når én person forgriper seg mot flere titalls gutter, angår saken flere enn de fornærmede og deres nærmeste. Vi mener at Bergens Tidende i saker med slikt omfang ikke bare skal redegjøre for hendelsesforløpene, men også tilby leserne informasjon som gir dem mulighet til å forstå hvorfor gjerningspersonen utførte overgrepene. Da er tiltaltes identitet og bakgrunn sentrale opplysninger.»
«Dette betyr ikke at (NN)s privatliv skal brettes ut i BTs spalter, men han må regne med at hendelser som er relevante for straffesaken, offentliggjøres. Vi forstår at dette oppleves som belastende for (NN) og hans familie, men i dette tilfellet mener vi behovet for å opplyse samfunnet veier tyngre.»
«Klager hevder at (NN) har fått en form for særbehandling. Dette er ikke riktig. Senest få uker før tiltalen mot (NN) ble offentliggjort, identifiserte BT en tidligere politimann som var anklaget for grove overgrep mot mindreårige i Norge Romania og Brasil. Våre argumenter for identifisering var da likelydende som i dette tilfellet.»
Klagerne har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Bergens Tidendes identifisering med navn og bilde av den såkalte Lommemannen søndag 23. august 2009, dagen etter at VG først hadde identifisert ham.
Han klager via sine forsvarsadvokater, som anfører at det ikke er vanlig praksis i pressen å identifisere personer i overgrepssaker. Etter klagernes mening har ikke denne type oppslag noe med saklighet og omtanke å gjøre, selv om det medgis at BTs samtidige omtale av tiltalepunktene i den forestående straffesaken hadde offentlig interesse. Klagerne regner uansett med forståelse for at medieomtalen har vært en stor belastning for tiltaltes familie, som indirekte også ble identifisert gjennom den påklagede avisomtalen.
Bergens Tidende understreker at avisen bevisst ventet med å navngi mannen til man kjente innholdet i tiltalebeslutningen. I sin vurdering la BT vekt på tiltalens omfang og det faktum at straffskyld var erkjent på flere punkter. Avisen mener dessuten å ha et spesielt ansvar for å imøtekomme det lokale informasjonsbehovet knyttet til sakskomplekset, siden mange mennesker i dens kjerneområde er direkte eller indirekte berørt.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om å utvise varsomhet med bruk av navn og bilde når personer omtales i tilknytning til klanderverdige eller straffbare forhold. Videre viser utvalget generelt til plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Utvalget konstaterer at Bergens Tidende ikke var først ute med å identifisere mannen i sammenheng med at tiltalebeslutningen ble offentliggjort. Likevel kan utvalget forstå den tilleggsbelastning også omtalen i BT representerte for tiltaltes familiemedlemmer, spesielt sett i lys av deres tilknytning til bergensområdet. Etter utvalgets mening må imidlertid bruken av navn og bilder vurderes i lys av sakens alvorlighetsgrad i henhold til tiltalen, og det åpenbare informasjonsbehov saken over lang tid utvilsomt hadde skapt i allmennheten.
Her vil utvalget særlig vektlegge det angivelige omfanget av overgrep mot mindreårige i store deler av landet. Utvalget legger samtidig til grunn at identifiseringen av tiltalte også kunne innbære at flere og nye ofre trådte fram.
Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 17. desember 2009
Halldis Nergård,
Ellen Arnstad, Hege Holm,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse