Adv. Ingolf Holmen p.v.a. Arcadio Aromin mot LO-Aktuelt (papir og nett)

PFU-sak 222/08


SAMMENDRAG:

LO-Aktuelt hadde på førstesiden av nr. 15/2008 tittelen «Slavetilstander i renhold» og et bilde av en hvit hånd som holder over en svart hånd. Oppslaget henviste til bladets hovedsak som omtalte renholdsbransjen.

Inne i bladet var to sider viet til tittelen «Ikke svart, ikke hvitt», samt et sitat og en tekst som henviste til hovedsaken som besto av to artikler. I henvisningsteksten sto det:

«Polske Sylwia Maria Mang Ngembus fikk jobb i renholdsbedriften Jerry, egentlig Jereness Renhold Service AS. Hun gjorde blant annet rent i bedriften Proxll som har kontrakt med Østlandske Miljørenhold. Syl[w]ia fikk aldri betalt for arbeidet, og har først etterpå skjønt de kompliserte forholdene i renholds-Norge. Hvitt er ikke nødvendigvis hvitt og svart kan være gråstripet.»

I sitatet, som gjenga uttalelsen til en distriktssekretær i Arbeidsmandsforbundet, het det:

«– Vi kommer stadig over nye virksomheter som tildels eller i hovedsak benytter seg av svart arbeidskraft, og hvor de som jobber må finne seg i slaveliknende vilkår.»

I den første hovedsaksartikkelen ble polske Sylwia intervjuet om sine erfaringer. Om selskapet hun jobbet for, het det:

«Proxll har kontrakt med Østlandske Miljørenhold, som igjen har engasjert Jerry, som igjen engasjerer «papirløse» innvandrere til langt under tarifflønn. Som en av mange har Sylwia arbeidet uten å få den betaling hun hadde krav på. – Jeg var faktisk engasjert seks uker av Jerry uten å få en eneste krone, hevder Sylwia.»
Videre opplyses det at også Sylwias mann, som er fra Kamerun, har jobbet for Jerry, men under hennes navn, noe arbeidsgiveren kommenterer slik:
«– Jeg ga han noe ekstraarbeid, så han kunne ha noe å spise, sier Jerry til LO-Aktuelt. Jerry Aromin (eller Aromin Arcadio, som han egentlig heter) (…).»
Sylwias påstand om ubetalt lønn forklarer han på denne måten:
«– Det er fordi hun ikke har oppgitt sitt kontonummer, men du kan si til henne at hun kan komme på mitt kontor, så skal hun få en sjekk, sier Aromin.»
Sylwia avviser Aromins forklaring som «blank løgn». Videre uttaler både hun og Arbeidsmandsforbundets distriktssekretær seg generelt om bransjen og forholdene der. Under mellomtittelen «Østlandske» uttaler distriktssekretæren seg også om Østlandske Miljørenhold og Jerry, firmaer Jerry Aromin har en sentral rolle i:
«– Jerry er som en bedrift i bedriften. Han skaffer billig illegal arbeidskraft, mens det er Østlandske som har kontrakten. Begge tjener på det, antar Gamborg- Nielsen.»
Distriktssekretæren uttaler seg også om bruken av underleverandører. Han viser til et eksempel der Jerry var underleverandør, men der Jerry også selv brukte en underleverandør, som var drevet av hans bror. Videre uttaler distriktssekretæren seg mer generelt:
«– Renhold har utviklet seg til en bransje med mye sosial dumping. I praksis handler det om at både registrerte og uregistrerte virksomheter tilbyr renholdstjenester. Vi kommer stadig over nye virksomheter som tildels eller i hovedsak benytter seg av svart arbeidskraft, og hvor de som jobber må finne seg i slaveliknende vilkår.»
Mot slutten av brødteksten opplyses det at sjefen for Østlandske Miljørenhold ikke kjenner til at Jerry skal ha benyttet svart arbeidskraft, men at han vil se nærmere på dette og eventuelt rydde opp.
Artikkelen ble for øvrig også publisert på nett, men her under tittelen «Renholdsbransjen er fortsatt ikke ren». I ingressen på nett het det:
«– Vi kommer stadig over slaveliknende vilkår, sier Geir Gamborg-Nielsen i Arbeidsmandsforbundet. Polske Sylwia Ngembus er en av de som har fått merke elendigheten.»
I den andre artikkelen som var en del av bladets hovedsak, ble en somalier intervjuet om en ulykke der han ble kullosforgiftet på jobb som renholder i Oslo. I tillegg uttalte en inspektør i Arbeidstilsynet seg i en kort underartikkel om kontrollarbeidet innen renholdsbransjen.

KLAGEN:

Klager er Arcadio Aromin, også kalt Jerry. Via advokat påklager han artikkelen der hans firma Jerness Renholdsservice AS omtales.

Klageren mener han og firmaet blir «trukket frem som eksempel på at renholdsbransjen ikke er ”ren”, jf. artikkeloverskriften [på nett]». I tillegg mener klageren seg utsatt for sterke beskyldninger, som han opplever som både «usanne og ærekrenkende». Han anfører også at han ikke har fått anledning til å kommentere eller imøtegå beskyldningene. I denne sammenheng viser klageren blant annet til at han beskyldes «for å engasjere papirløse innvandrere til langt under tarifflønn, og for å skaffe billig illegal arbeidskraft».

Når det gjelder kontakten med LO-Aktuelt i forkant av publiseringen, heter det i klagen: «[Klageren] ble oppringt av en person som stilte spørsmål om Sylwia Maria Mang Ngembus, men han oppfattet ikke at det var en journalist som ringte, eller hvor vedkommende ringte fra. Aromin opplyser videre at han fikk enkelte spørsmål om Ngembus sitt ansettelsesforhold, noe han svarte på. Han fikk imidlertid ikke høre noe om påstandene fra Ngembus og sekretæren i Arbeidsmandsforbundet [.]»

Med hensyn til tittelbruken (spesielt på nett), innvender klageren: «[D]en aktuelle saken som er omtalt i magasinet omhandler en tidligere ansatt som ikke har fått utbetalt lønn, mens overskriften/ingressen forteller at renholdsbransjen fortsatt ikke er ren, og at Arbeidsmandsforbundet stadig kommer over slavelignende vilkår. Forsinket betaling av lønn kan skyldes flere forhold, og er ikke ensbetydende med at arbeidsgiver ikke driver ”rent”. Det fremkommer heller ingen opplysninger i intervjuet som tyder på at Ngembus har jobbet under slavelignende vilkår hos vår klient.»

På bakgrunn av det ovenstående mener klageren at LO-Aktuelt har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 (dekning for titler og ingress i stoffet), punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse) og punkt 4.15 (tilsvar).

For øvrig opplyser klageren at han har mistet to oppdragsgivere grunnet omtalen i LO-Aktuelt «om papirløse innvandrere og illegal arbeidskraft», og at tapet innebærer et omsetningstap på omtrent 4,5 millioner kroner per år. På bakgrunn av de fremsatte påstandene, har klageren også varslet politianmeldelse og erstatningskrav.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

LO-Aktuelt fastholder at deres journalist «tydelig presenterte seg og hvor han ringte fra», da han kontaktet klageren. I denne sammenheng påpekes det: «Svarene fra Arcadio Aromin tyder jo også fullt ut på at han oppfattet det som et intervju; hvorfor skulle han ellers svare eller akseptere utspørringen?»

Videre avviser LO-Aktuelt at klageren ikke har fått imøtegå påstandene i artikkelen. I denne sammenheng henviser bladet blant annet til klagerens uttalelse der han kommenterer at han ga ektemannen til polske Sylwia ekstraarbeid. LO-Aktuelt skriver: «Han hadde her all mulighet til å benekte eller avkrefte at han brukte arbeidskraft som etter norsk lov kan karakteriseres som både illegal og papirløs.»

LO-Aktuelt bemerker også at klageren ble konfrontert med påstanden om at polske Sylwia ikke hadde fått lønn, og LO-Aktuelt gjengir hva klageren svarte i denne sammenheng. Bladet hevder dessuten «å kunne dokumentere at arbeidstakere hos Aromin ikke har mottatt arbeidsavtale eller lønn til rett tid».

Når det gjelder tilsvarsretten og eventuelle feil i artikkelen, finner LO-Aktuelt det «besynderlig» at klageren først kontaktet bladet «en drøy måned etter publisering», og bladet anfører: «[V]i ville naturligvis ikke hatt problemer med å tilføre saken utfyllende kommentarer fra Aromin hvis han hadde bedt om det.» (Som del av forsøket på en minnelig ordning tilbudte LO-Aktuelt for øvrig klageren å publisere «et utdypende svar», som kunne lenkes til den opprinnelige artikkelen på nettet. Sekr. anm.)

LO-Aktuelt mener ellers at «det er god dekning for både tittel og ingress», og forklarer: «Den første delen av ingressen er et rent sitat fra Gamborg-Nielsen (…) Den andre delen: ”Polske Sylwia Ngembus er en av de som har fått merke elendigheten” – underbygges i artikkelen: – Hun har ikke fått lønn. – Kontrakten hennes er under tarifflønn. (…) Ngembus kan videre fortelle om erfaringer andre arbeidstakere har gjort innenfor bransjen som også gir grunn til å hevde at hun har fått merke elendigheten.»

På bakgrunn av det ovennevnte avviser LO-Aktuelt å ha brutt god presseskikk.

Klageren påpeker at LO-Aktuelt har brutt god presseskikk ved å publisere sterke beskyldninger mot ham, «uten at han fikk anledning til samtidig imøtegåelse, og uten at han ble kontaktet for tilsvar i etterkant», samt ved at tittel og ingress «går lenger enn det er dekning for i stoffet».

Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse, mener klageren at det avgjørende ikke er hvorvidt journalisten presenterte seg eller ikke, men at klageren altså ikke ble konfrontert med de aktuelle påstandene. Det påpekes imidlertid at samtalen med journalisten foregikk på en dårlig mobillinje, at journalisten snakket «veldig fort og var vanskelig å forstå», og at klageren trodde journalisten var en venn av Ngembus som ringte for å hjelpe henne. Klageren mener også at hans uttalelse om at Ngembus kunne komme til hans kontor og hente en sjekk, bekrefter dette.

Klageren understreker videre at han kun ble stilt spørsmål «om Sylwia Ngembus har jobbet for ham, om mannen hennes har jobbet for ham, om hvilken lønn Sylwia Ngembus fikk, og om hun har fått utbetalt lønn». Han avviser videre LO-Aktuelts påstand om at han derigjennom ble konfrontert med påstanden om at han engasjerer papirløs og illegal arbeidskraft, og anfører: «[Vi vil] bemerke at LO Aktuelt med rimelighet ikke kan ha oppfylt sin plikt til å gi klager anledning til samtidig imøtegåelse, gjennom en slik indirekte tilnærming til de injurierende beskyldningene som er satt på trykk.»

Det tilføyes dessuten at klager ikke «oppfattet at han fikk spørsmål om Ngembus’ ektemann, og at uttalelsen om ekstraarbeid gjelder Sylwia Ngembus og ikke ektemannen».

Hva angår LO-Aktuelts kommentarer knyttet til eventuelle feil i artikkelen og tilsvarsretten, bemerkes det at klager «ikke har kritisert LO Aktuelt for at det de skriver ikke er korrekt». Årsaken til at klager ikke tok kontakt tidligere, skyldes ifølge klagers advokat, «at vi er av den oppfatning at en slik artikkel bare har noe for seg med mindre Ngembus/LO samtidig dementerer sine injurierende uttalelser».

Med hensyn til innvendingene mot valget av titler og ingresser, anfører klageren at «artikkelen ikke inneholde[r] noen opplysninger som tyder på at Ngembus har jobbet under slavelignende vilkår hos vår klient».

LO-Aktuelts siste tilvar inneholder kun en kort kommentar: «[V]i registrerer med undring at de [klageren og hans advokat, sekr. anm.] i sitt tilsvar skriver at det ikke hadde noe for seg å kontakte LO-Aktuelt for å ta til motmæle mot artikkelen på nettportalen FriFagbevegelse.no. Og at de ikke kritiserer oss for at vi har skrevet er ukorrekt.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klager driver et rengjøringsfirma og påklager LO-Aktuelts omtale av renholdsbransjen, der blant andre en av klagerens tidligere ansatte intervjues. Klageren mener LO-Aktuelt har publisert sterke, usanne og ærekrenkende beskyldninger mot ham uten å gi ham anledning til samtidig imøtegåelse. I denne sammenheng opplyser klageren at han ikke oppfattet at det var en journalist som ringte ham, men at han trodde det var en venn av den tidligere ansatte han pratet med. Slik klageren ser det, skulle bladet også kontaktet ham for tilsvar i etterkant. I tillegg finner klageren at titler og ingress går lenger enn det er dekning for i stoffet.

LO-Aktuelt avviser klagen, og anfører at deres journalist tydelig presenterte seg og opplyste hvor han ringte fra da han kontaktet klageren. Etter bladets mening har klageren også fått mulighet til å imøtegå påstandene som fremmes. Det opplyses dessuten at bladet ville publisert et tilsvar fra klageren, dersom han hadde bedt om dette. Slik LO-Aktuelt ser det, har bladet også god dekning for titlene og ingressen som er benyttet.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at LO-Aktuelt var i sin fulle rett til å sette søkelys på det aktuelle temaet, og mener bladet i dette henseendet handlet i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 og 1.5, som omhandler pressens samfunnsrolle.

Når det gjelder spørsmålet om journalisten presenterte seg og sitt ærend da han ringte klageren forut for publiseringen, konstaterer utvalget at påstand står mot påstand. Utvalget kan derfor vanskelig ta stilling til dette spørsmålet, men vil likevel generelt minne om Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»

Videre registrerer utvalget at tittelen på bladets førsteside har en konstaterende form, og at denne refererer til flere artikler som inngår i bladets hovedsak. Slik utvalget ser det, er både førstesidetittelen, og tittelen og ingressen i den påklagede nettartikkelen, spisset. Likevel mener utvalget at dette er innenfor det presseetisk akseptable.

Med hensyn til klagerens anførsel angående tilsvarsretten, som er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, finner utvalget det nødvendig å påpeke at denne retten gjelder navngitte personers, organisasjoners eller bedrifters rett til å forsvare seg i ettertid mot «meningsangrep», men at dette ikke innebærer at mediene har en plikt til å innhente tilsvar fra den angrepne. I denne sammenheng merker utvalget seg også at klageren er tilbudt spalteplass, men at han har avslått tilbudet fra LO-Aktuelt.

Det er imidlertid liten tvil om at påstandene som fremmes i den påklagede artikkelen er av en slik art at de krever at klageren får ta til motmæle i samme artikkel. Slik utvalget ser det, har LO-Aktuelt ikke tilstrekkelig godtgjort at klageren ble direkte konfrontert med påstandene. Utvalget har tidligere utvist en streng praksis på dette området, og viser i denne sammenheng til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

På dette punkt har LO-Aktuelt brutt god presseskikk.

Oslo, 27. januar 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Siri Bjerke