Bygg Bedre v. Trond Flatøy og Bjørn Sortland mot Finansavisen

Finansavisen hadde lørdag 21. oktober 2006 hovedoppslag på første side med tittelen «Se svartelisten: Boligmarkedets ulver», og henvisningsteksten «Lyst på ny leilighet? Lyst på masse problemer, knust privatøkonomi, skyhøye advokatutgifter og tapte drømmer? Side 30-32». Tittelen var lagt over et forbudsskilt, og inne i skiltet var det to identifiserbare menn, samt deler av et nedbrent hus.

Inne i avisen var reportasjen presentert under vignetten «Dobbeltliv i eiendom». Tittelen på reportasjen var «Ute til konkurs, tilbake før lunsj». Ingressen:

«DOBBELTLIV: Bobestyreren har brukt fire år på å rydde opp i en konkurs signert Hans Egil Eriksen. I mellomtiden har Eriksen tjent rått på bygging av leiligheter i Moss. STORT OMFANG: 60 eiendomsutviklere er under konkursbehandling. Flertallet driver videre, under nytt navn. Det er tross alt tidenes marked.»

Videre i teksten:

«Et kokende eiendomsmarked har mange ansikter. Stadig flere utbyggere går konkurs. Men en skikkelig fest lar seg ikke stoppe av et og annet millionkrav. Mange konkursrammede eiendomsinvestorer har et nytt prosjekt på gang, rett rundt hjørnet. Det kan være greit å ha i bakhodet for alle som skal kjøpe ny leilighet eller ny hytte.»

Lengre ned i artikkelen, under mellomtittelen «Dømt, driver videre», heter det:

«På noen få år ble elektriker Bjørn Sortland og siviløkonom Trond Flatøy store innen utbygging og håndverkertjenester i Østfold. I 2003 hadde Bygg Bedre-gruppen fått 120 ansatte og en samlet omsetning på 150 millioner kroner. Allerede året etter startet problemene. Ansatte ble sagt opp, angivelig på grunn av omsetningssvikt. Senere brant administrasjonsbygget ned til grunnen. Høsten 2004 ble seks datterselskaper i Bygg Bedre-gruppen slått konkurs. Totalt kom anmeldte fordringer opp i 73 millioner kroner.

Konkursboet gikk til sak mot Bjørn Sortland, Trond Flatøy og to av selskapene som ikke ble rammet av konkurs, Bygg Bedre Eiendom og Bygg Bedre Barnehage. Nylig ble disse dømt til å betale til sammen 15 millioner kroner tilbake til konkursboet. – Motparten har anket saken til lagmannsretten. På konkursboets vegne har jeg svart med en motanke, opplyser bostyrer, advokat Audun Lillestølen. Imens driver Sortland og Flatøy sine to eiendomsselskaper videre.»

Artikkelens hovedillustrasjon var et større foto likt det på førstesiden. Bildeteksten:

«UTBRENT: Bjørn Sortland og Trond Flatøy er dømt til å betale tilbake 15 millioner kroner til sitt konkursbo. De er i markedet for å tjene mer penger.»

Artikkelen handler ellers om andre næringsdrivende i bolig- og byggebransjen som har gått konkurs, men fortsatt driver næringsvirksomhet, samt en oversikt over konkursbo innen eiendomsutvikling i perioden 1994-2001.

KLAGEN:

Klager et firmaet Bygg Bedre ved de navngitte personene Bjørn Sortland og Trond Flatøy. De viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelsesrett, og 4.15, om tilsvarsrett. Det anføres i klagebrevet at klagerne verken ble kontaktet før publiseringen, eller i etterkant for å bli tilbudt tilsvar eller bedt om kommentarer.

Videre henviser klagerne til punkt 4.13, om å rette, eventuelt beklage, feilaktige opplysninger. Det vises i denne sammenhengen til oppslaget på første side, der klagerne er avbildet sammen med tittelen «Boligmarkedets ulver». Klagerne skriver: «Det er korrekt at vi har gått konkurs, men dette er i helt andre forbindelser enn innenfor utvikling av eiendom til privatpersoner.»

Det vises videre til punkt 4.4, om titler og ingresser som går lengre enn det er dekning for i stoffet. Klagerne mener at artikkelen, i forhold til klagerne, går for langt.

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen avviser klagen. Det anføres fra avisens side at man ikke har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens bestemmelser om imøtegåelse- og tilsvarsrett, fordi artikkelen etter avisens mening verken inneholder sterke beskyldninger eller angrep. «Vi har videreformidlet et hendelsesforløp forut for en konkurs i tillegg til å sitere fra en dom i Fredrikstad tingrett. Det kan ikke være et krav til samtidig imøtegåelse ved referat fra dommer. Videre er det viktig å påpeke at klageren ikke har identifisert feil i vår omtale.»

Når det gjelder tilsvarsretten, hevder Finansavisen at artikkelen ikke var et angrep på klagerne. Det anføres ellers at man aldri har hindret klagerne i å komme med tilsvar. «Hadde det kommet leserbrev ville vi selvsagt ha trykket det.»

Avisen anfører at klagerne aldri tok kontakt for å påpeke faktiske feil. Avisen mener også det ikke kan være tvil om at klagerne var i eiendomsbransjen, og derfor et godt eksempel på trenden bransjen er inne i, og at det også var dekning for å bruke uttrykket «boligmarkedets ulver»

Klagerne skriver i sitt tilsvar:

«Vi bestrider ikke enkelte av de faktiske forholdene som er beskrevet i artikkelen. Vår klage dreier seg ene og alene om at reportasjens form gir et inntrykk som er egnet til å skape et inntrykk som harmoniserer med tittel og oppslag for øvrig på førstesiden. Et eksempel: ”Ansatte ble sagt opp, angivelig på grunn av omsetningssvikt”. Dette er faktisk feilopplysning (og her kan dere legge inn en setning eller to), som – sett i sammenheng med reportasjen ellers – bygger opp under en svært ødeleggende omtale for oss.» Klagerne argumenterer med at dette skulle være grunnlag for å ta kontakt, og gi mulighet for samtidig imøtegåelse.

Videre anfører klagerne at artikkelens form og innhold for de fleste «må oppfattes som et angrep på oss, Med hensyn til avisens argument om at klagerne tok kontakt i etterhånd, heter det i tilsvaret: «Vi håper at utvalget også ser skjevheten av – eventuelt – å komme til orde i notis-form i mandagsutgaven etter å ha hatt et førsteside-oppslag i lørdagsavisen.

Klagerne reagerer på bruken av begrepet ”ulv” som en skjønnsmessig karakteristikk av forretningsdrivende, og mener det er et presseetisk problem at Finansavisen fritt bruker beskrivelser etter eget skjønn som åpenbart oppfattes som krenkende av de som omtales. Det reageres i tillegg på bruken av begrepet ”konkursrytter”, som klagerne mener betegner noen som har vært gjennom gjentatte konkurser, ikke én, som klagerne.

Finansavisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Finansavisen om eiendomsutviklere som har gått konkurs, men som fortsatt driver virksomhet. Klagerne, som ansvarlige for ett av de omtalte firmaene, mener avisen har brutt god presseskikk. Fra klagernes side anføres det at de ikke ble kontaktet i forkant, og heller ikke tilbudt tilsvar i etterkant. De mener tittelbruk og grafiske virkemidler skaper et feilaktig inntrykk av dem som næringsdrivende, og de reagerer også på å bli kalt ”ulv” og ”konkursrytter”.

Finansavisen avviser klagen og anfører at artikkelen verken inneholder «sterke beskyldninger» eller kan karakteriserer som et «angrep». Etter avisens mening hadde de derfor ikke rett verken til samtidig imøtegåelse eller tilsvar i ettertid. Avisen avviser også klagernes påstand om at det ikke var dekning for tittel- og bildebruk.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke Finansavisens fulle rett til å sette et kritisk søkelys på bygge- og boligbransjen, og på det faktum at en del næringsdrivende fortsetter virksomheten mens de er under konkursbehandling. Slik sett kan avisen støtte seg på Vær Varsom-plaktens punkt 1.4, om retten til å informere om det som skjer i samfunnet, og avdekke kritikkverdige forhold.

Slik utvalget ser det, inneholder ikke omtalen påstander eller formuleringer av konkret art som utløser retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget kan heller ikke se at det forelå noen presseetisk plikt til å ta kontakt i etterkant av publiseringen, for å gi en mulighet for tilsvar.

Når det gjelder førstesideoppslaget, mener utvalget derimot at avisens presentasjon, med bilde av klagerne inne i et stoppskilt, og med teksten ”boligmarkedets ulver”, ikke er i tråd med de presseetiske normene. Slik utvalget ser det, er klagerne eksponert på en måte som ikke står i rimelig forhold til dokumentasjonen om deres virksomhet i teksten i den påklagede artikkelen. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, hvor pressen pålegges å legge vekt på saklighet og omtanke også i presentasjonen. I tillegg vises det til punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»

Finansavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. januar 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller