Hurtigruten ASA, v. kommunikasjonsdirektør Ragnar Norum mot Dagsrevyen), NRK

NRK brakte tirsdag 21. oktober 2008 flere nyhetsinnslag både i radio og tv om Hurtigruten ASAs konsulentbruk for å bedre selskapets økonomi. I denne sammenheng ble blant annet et forbedringsprogram kalt «Svart Belte» omtalt, og Hurtigruten ASAs administrerende direktør ble intervjuet.

De første innslagene ble sendt i NRK Nordlands radio, kl.16 og kl.17, og hadde tilnærmet likt innhold. I innannonseringen til innslagene het det:

«Hurtigruten har – etter det NRK erfarer – brukt om lag 100 millioner kroner på konsulenttjenester som skulle gi Hurtigruten bedre økonomi. Selskapet kan ikke dokumentere noen konkret effekt, og så langt i år har Hurtigruten et underskudd på 186 millioner kroner.»

I selve nyhetsinnslaget omtalte reporteren kostnadene til Hurtigrutens siste konsulentbruk:

«Administrerende direktør Olav Fjell innrømmer at ”Sort Belte” har kosta om lag 50 millioner kroner i konsulenthonorar og opplæringskostnader. Han ønsker ikke å si konkret hva selskapet har tjent på konsulenthjelpen, men mener likevel at investeringen har vært lønnsom.»

Videre ble også to tidligere prosjekter nevnt:

«De to foregående direktørene hadde sine egne konsulentstyrte program under de megetsigende navnene ”Full fart forover” og ”New Deal”. Totalt har selskapet brukt om lag 100 millioner kroner på omstilling.»

For øvrig kommenterte også ordføreren i Narvik og en Frp-politiker konsulentbruken.

Videre ble det sendt et nyhetsinnslag om Hurtigrutens konsulentbruk på tv i NRK Nordlands distriktsnyheter kl. 18.40. I tillegg kringkastet NRK det samme innslaget i Dagsrevyen kl. 19. I Dagsrevyens presentasjon av dagens hovedsaker, het det blant annet:

«Hurtigruten skal ha brukt 100 millioner på konsulenttjenester på to år. Vil ikke si hva det har resultert i.»

Og i introduksjonen til selve nyhetsinnslaget sa nyhetsankeret:

«Etter det NRK erfarer har Hurtigruten brukt nærmere 100 millioner kroner på konsulentselskaper de siste to årene. Disse skulle gi reiselivskonsernet bedre økonomi. Toppsjef Olav Fjell mener pengene er vel anvendte, men vil ikke si hvor mye selskapet har tjent på konsulentbruken.»

Også i dette innslaget omtalte reporteren Hurtigrutens ulike forbedringsprogram der konsulenter har vært benyttet, og om kostnadene fortalte reporteren:

«Bare det siste året har ledelsen brukt 50 millioner kroner på konsulenter og et program med navnet ”Sort Belte”.»

Videre kommenterte administrerende direktør:

«Det er ingen tvil om at dette er en god investering altså, og viktigste fokus er jo å øke inntektene, men nå har jo vi også annonsert at vi skal spare kostnader i størrelsesorden 150 millioner kroner i året. Veldig mye av de besparelsene hadde ikke vært mulig uten det prosjektet som er kjørt gjennom ”Svart Belte”.»

Derpå uttaler reporteren:

«Det høres enestående ut, men uansett hvem som har stått ved roret i Hurtigruten, så har millionene rullet ut til eksterne konsulenter. Etter det NRK erfarer skal det være snakk om 100 millioner kroner siden mars 2006[.]»

Også i dette innslaget ble Narviks ordfører intervjuet kort om konsulentbruken, og administrerende direktør avviser å oppgi konkrete tall for hva selskapet har tjent på «Svart Belte».

For øvrig publiserte NRK.no en nyhetsartikkel med lignende innhold som i nyhetsinnslagene. Denne ble imidlertid endret samme dag.

KLAGEN:

Klager er Hurtigruten ASA ved kommunikasjonsdirektøren, som mener NRK har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 (premissene), punkt 4.4 (dekning for innannonsering) og punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Klageren forklarer at NRKs journalist kontaktet Hurtigruten ASA og ba om et intervju med «administrerende direktør Olav Fjell om selskapets pågående forbedringsprogram ”Svart Belte”», et prosjekt der Hurtigruten har brukt eksterne konsulenter. Videre opplyser klageren at «Fjell kommenterte selskapets holdning til kostnader ved dette prosjektet (rundt 50 millioner kroner) i sammenheng med forventet forbedring». Slik klageren ser det, klargjorde NRK imidlertid ikke premissene for intervjuet, ettersom NRK «[i] reportasjen som ble kringkastet inkluderte (…) sine ”erfarte” kostnader ved to andre prosjekter, som ifølge reportasjen daterte seg to år tilbake i tid. (…) Totalkostnadene NRK presenterte var erfart til 100 millioner kroner til konsulenter de siste to årene. I saken ble Olav Fjells opprinnelige kommentarer klipt inn som om dette var tallene han redegjorde for.»

Når det gjelder påstanden om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, skriver klageren: «I sine innannonseringer for radio- og tv-sendingen slår NRK fast at selskapet har brukt 100 millioner kroner i konsulenttjenester i løpet av to år. Dette er det åpenbart ikke dekning for (…) [S]ummen er feil, og to av de omtalte prosjektene daterer seg henholdsvis tre og seks år tilbake i tid. Samtidig annonseres innslagene med at ledelsen ikke vil si hva selskapet har fått igjen for de kjøpte tjenestene. Olav Fjell ga i sitt intervju en betydelig redegjørelse for hva selskapet har fått og forventer å få igjen for investeringene i Svart Belte-programmet, dog ikke summert i kroner.»

Klageren innvender også at Hurtigruten ASA ikke fikk muligheten til samtidig å imøtegå påstander i reportasjen, ettersom premissene for intervjuet, slik klageren ser det, ikke var klargjort.

For øvrig har klageren vedlagt en rekke nettartikler fra ulike medier, for å illustrere hvordan saken og påstanden om «konsulentbruk for 100 millioner kroner på to år» ble brakt videre.

TILSVARSRUNDEN:

NRK forklarer at NRK Nordlands reporter kontaktet Hurtigruten ASA «for å forhøre seg om konsulentbruken i selskapet og be om en intervjuavtale med administrerende direktør». Om selve intervjuet opplyser NRK: «I løpet av samtalen sa vår reporter at han kunne tenke seg å lage sak på det som var iverksatt av prosjekter der konsulenter skulle bidra til å forb[edre] selskapets økonomi. Samtidig ønsket han å se på hva selskapet selv hadde gjort for å bedre denne. Dette var følgelig ikke avgrenset til bare å dreie seg om ett prosjekt, altså ”Svart Belte”».

NRK innvender også at Hurtigrutens administrerende direktør heller ikke avviste, men besvarte, spørsmål der reporteren viste til at andre prosjekter «hadde kostet noen titalls millioner». NRK gjengir et slikt spørsmål, som skal finnes i NRKs råmateriale, og anfører: «NRK Nordlands reporter sier at han så på [administrerende direktør] da han stilte dette spørsmålet og han oppfattet at [direktøren] nikket da reporteren sa at det hadde kostet flere titalls millioner kroner (…) Fjell fikk her anledning til å svare på konsulentbruken til flere titalls millioner kroner utover det som angikk ”Svart Belte” og hans eget prosjekt som hadde kostet 50 millioner kroner. Han tilbakeviste ikke at det tidligere er brukt titalls millioner kroner, men sa at prosjektene har hatt en positiv effekt.»

Etter NRKs mening, svarer administrerende direktør i reportasjen «utfyllende» på hvorfor han mener kostnadene på «Svart Belte» har vært vel anvendte penger, og NRK mener også det kommer klart frem at det er «Svart Belte» Fjell uttaler seg om.

NRK avviser at innannonseringen går lenger enn det er dekning for, og viser til at administrerende direktør uttaler at «de 50 millioner kroner til ”Svart Belte” er en god investering», og at Fjell heller ikke avviste at det var brukt flere titalls millioner tidligere. NRK anfører også at beløpet på nær 100 millioner kroner stemmer overens med opplysninger fra anonyme kilder.

For øvrig anføres det at «NRK Nordland valgte å endre introen og redigere ned saken til TV-sendingen kl.20.55 til å dreie seg mest om de 50 millionene som var brukt på ”Svart Belte”», samt at nettartikkelen fikk ny tittel. Dette skjedde på bakgrunn av at Hurtigrutens kommunikasjonsdirektør kontaktet NRK og mente at «saken var galt fremstilt» i de første sendingene.

Klageren anfører i sitt tilsvar: «Siden sakens premisser ifølge NRKs tilsvar allerede i utgangspunktet var konsulentbruk også ut over Svart Belte-prosjektet, og skjulte kilder har satt beløpet til 100 millioner kroner, finner selskapet det underlig at journalisten ikke konfronterer Olav Fjell med dette, og bruker opptakene i sendingen. I stedet nøyer man seg [med] ”et nikk” som oppfattet respons og da også tilstrekkelig tilsvar.»

Slik klageren ser det, bekrefter NRK med de endringene kanalen foretok etter å ha mottatt reaksjoner fra Hurtigruten ASA, «at man klart erkjenner å ikke ha dekning for reportasjen».

NRK har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer til saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klager er Hurtigruten ASA, som påklager flere nyhetsinnslag i NRK radio og tv om Hurtigrutens konsulentbruk. Klageren mener påstanden om at selskapet har brukt nær 100 millioner kroner på konsulenttjenester de siste to årene, er feil, og at NRK derfor går lenger enn det er dekning for. I tillegg mener klageren premissene for intervjuet med administrerende direktør ikke var klargjort, ettersom han skal ha blitt fortalt at det skulle handle om Hurtigrutens siste prosjekt, og ikke tidligere prosjekter der konsulenter var benyttet. Slik klageren ser det, fikk direktøren derfor heller ikke anledning til å kommentere og imøtegå alle påstander.

NRK mener premissene var klare, ettersom reporteren skal ha opplyst at han ville lage en sak om Hurtigrutens konsulentbruk og prosjekter for å bedre selskapets økonomi. NRK avviser at dette skulle være avgrenset til ett prosjekt. Videre anføres det at administrerende direktør besvarte spørsmål der reporteren viste til at andre prosjekter «hadde kostet noen titalls millioner», og at han også bekreftet at siste prosjekt hadde kostet 50 millioner kroner. Etter NRKs mening fikk direktøren dermed anledning til å kommentere kostnadene ved tidligere prosjekter, og kanalen mener den har dekning for påstanden om bruk av «nær 100 millioner kroner» i konsulenttjenester. I denne sammenheng viser NRK også til at anonyme kilder har angitt samme sum.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand med hensyn til hva som ble avtalt i forbindelse med intervjuet med Hurtigrutens administrerende direktør, og vil i denne sammenheng derfor generelt minne om Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»

Videre noterer utvalget seg at klageren mener totalsummen som NRK oppgir, er uriktig. Utvalget kan imidlertid ikke se at klageren gir noen nærmere opplysninger om hvor omfattende feilen er, eller hva den riktige summen skal være, men utvalget registrerer at klageren bekrefter at kostnadene ved deres siste prosjekt er på rundt 50 millioner kroner. Denne summen er altså ubestridt. Når det gjelder de tidligere prosjektene som innbefattes i NRKs beregninger av totalkostnadene, registrerer utvalget at disse strekker seg tre og seks år tilbake i tid, og at NRKs påstand om at pengene er brukt i løpet av de siste to årene, dermed er feil.

Utvalget merker seg også NRKs anførsel om at det i intervjuet skal ha blitt henvist til kostnadene ved disse tidligere prosjektene og konsulentbruken, og at NRK derfor mener klageren fikk anledning til å kommentere kostnadene ut over de 50 millioner kronene som er bekreftet. Etter utvalgets mening kunne NRK med fordel helt konkret stilt spørsmål om totalkostnadene for konsulentbruken i de ulike prosjektene, ettersom det både kunne ha bidratt til å unngå uoverensstemmelsen om premissene for intervjuet og avsløre faktiske feil.

I sammenheng med både de påviste og påståtte feilene i reportasjen, viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

På dette punkt har NRK brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Stig Inge Bjørnebye, Eva Sannum

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Nordland og Dagsrevyen brøt god presseskikk da Hurtigrutens konsulentbruk for å bedre selskapets økonomi ble omtalt i nyhetsinnslag i radio og tv 21. oktober 2008. I innslagene ble det hevdet at Hurtigruten hadde brukt nær 100 millioner kroner på konsulenttjenester. Utvalget mener imidlertid at NRK skulle tilstrebet et bredere kildegrunnlag for påstanden og sjekket opplysningene grundigere, ettersom kun halve summen – 50 millioner kroner – var bekreftet, og det i tv-nyhetene også feilaktig ble opplyst at de 100 millionene var brukt i løpet av to år.»