Per M. Hansson mot Dagens Næringsliv

Dagens Næringsliv (DN) brakte 16. august 2006 en trekvart sides nyhetsreportasje med hovedtittelen «Hodejeger pågrepet etter flukt fra tollere». Ingressen lød:

«Hodejegerfirmaet Ray & Berndtsons Norgessjef Per M. Hansson ble i forrige uke
pågrepet av politiet, etter å ha stukket av fra Tollvesenet med en utenlandsregistrert Range Rover. Tidligere i sommer ble Hansson dømt til å betale avgifter for en Porsche 911 Carrera som ble importert fra Guernsey i navnet til en venninne.»

DN opplyser at det var Tollvesenet som anmeldte Hansson, «etter et opptrinn i et parkeringshus i Oslo».

«Da tollvesenets folk ville undersøke om Hansson har lov til å kjøre en Range
Rover med utenlandske skilter, og om det skulle vært betalt importavgifter for bilen, stakk Hansson fra stedet. Kontorsjef Ellen Bye i Tollregion Oslo og Akershus ser alvorlig på at Hansson dro mot tollernes vilje.»

Det framgår at Hansson likevel ble løslatt dagen etter pågripelsen. Om importen av og avgiftsdommen for importen av den tidligere nevnte Porschen, skriver avisen:

«Ifølge Hansson var Porschen i sin tid en gave til en venninne på Guernsey. Bilen ble kjøpt i Oslo høsten 1998, og straks eksportert til Guernsey slik at det ikke
oppsto avgifter. Året etter fikk kvinnen oppholdstillatelse for å flytte sammen med Hansson i Oslo. Hun fikk innvilget avgiftsfritak for å ta med seg Porschen. Men da hun også forlangte saksomkostningene dekket, sa tollerne i Oslo nei.

Da hun anket saken videre, førte det til full gjennomgang av saken. Tollmyndighetene varslet full etterberegning av toll og avgifter, fordi de mente at Hansson var den reelle eieren av Porschen. Siden har krangelen rast.

I oktober 2004 tok tollvesenet pant i Hanssons landsted, i hans aksjer og biler, for et beløp på 875.000 kroner. I en dom fra Oslo tingrett i mai i år, fikk tollmyndighetene fullt medhold.»

Avisen opplyser at dommen i Porsche-saken er anket, og Hanssons advokat i den saken uttaler at det «dreier seg om et ordinært spørsmål om hvorvidt det foreligger eierskap til bilen eller ikke».

I en kort underartikkel het det innledningsvis: «Da Dagens Næringsliv ringte Per M. Hansson i går, ga han telefonen til sin advokat Henrik Blixrud i Advokatfirmaet Elden.»

«Blixrud mener Hansson var i sin fulle rett da han stakk av fra Tollvesenet. Han reserverer seg også mot uttrykket ”stikke av”. –Tollvesenet har ikke anledning til å stoppe mennesker. Så vidt jeg har forstått, er det ikke ulovlig å dra. Det er politiet som kan stoppe en, og ikke Tollvesenet, sier Blixrud.

Han synes anklagene mot Hansson er uklare, og synes det er merkelig hvis Tolloven var grunnlaget for pågripelsen. –Tolloven har en strafferamme på seks måneder, som er det laveste som er, sier Blixrud.»

Nyhetsoppslaget var illustrert med et trespaltet bilde med Hansson, og den tilhørende teksten lød:

«I POLITITRØBBEL. Her er hodejeger Per M. Hansson fotografert på sitt landsted
i Vestby i forbindelse med en bryggestrid med Vestby kommune. Tirsdag kveld i forrige uke ble han pågrepet på landstedet.»

KLAGEN:

Klager er Per M. Hansson, som innen klagefristen innleverte en foreløpig klage for formell registrering. Selve klagen forelå imidlertid ikke før 7. juni 2007, eller kort tid etter at klageren var underrettet om at den omtalte Range Rover-saken var henlagt som følge av at «intet straffbart forhold er bevist». Klageren skriver:

«Den åpenbare belastningen som er blitt påført meg fra politiets og tollmyndighetenes side er imidlertid mild i forhold til belastningen ved oppslaget i Dagens Næringsliv. Siden jeg mener det er grove brudd på norsk pressekikk og betydelige overskridelser av det ansvar som tilligger pressens samfunnsoppdrag, ber [jeg] på denne bakgrunn om at saken nå blir vurdert av Pressens Faglige Utvalg.»

Klageren gir sin beskrivelse av hendelsesforløpet i parkeringshuset og pågripelsen. Han bekrefter at han motsatte seg beslagleggelse av bilen «der og da», under henvisning til
«forskriften som ga meg spesiell adgang til å kjøre en utenlandsk registrert bil». Videre opplyser klageren at han benyttet en annen bil for å komme til sitt landsted, og at han om kvelden «ble påsatt håndjern og lagt på glattcelle over natten». Det nevnes også at klageren på dette tidspunktet var 66 år gammel, og relativt nylig operert. «Hva anklagene mot meg skulle ha gått ut på, fikk jeg først vite lang tid senere.»

«Det kan være av betydning for behandlingen i PFU å vite at jeg er leder for et firma med 4-5 ansatte, at jeg aldri har fremstått som en offentlig person og at jeg aldri heller har foretatt meg noe for å bringe sider ved mitt privatliv ut i det offentlige. Jeg er ikke det man kan omtale som en ”kjent” person, kanskje med unntak av en snever krets av næringslivspersoner som jeg har, eller kan komme til å få, forretningsmessig forbindelse med, samt deler av lokalmiljøet rundt mitt landsted som kjenner omtalen av en eiendomstvist med kommunen.»

«Arrestasjonen av meg har sider ved seg som burde betraktes som å ligge innenfor punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten, (vern av enkeltmennesker mot illegitim myndighetsutøvelse).»

«Oppslaget i Dagens Næringsliv ble imidlertid, slik det fremsto, av en helt annen karakter. For det første var jeg urettmessig identifisert i saken. Det antatt klanderverdige forholdet var på ingen måte av en slik karakter at det kvalifiserte for å nevne navn og trykke bilde av meg.»

«For det andre var artikkelen svært negativt vinklet på meg. Særlig viser jeg til uttrykk som ”pågrepet etter flukt fra tollere” og ”stukket av fra Tollvesenet”. Hovedinnholdet i saken er likevel en henvisning til en ikke rettskraftig dom fra Oslo Tingrett som dreier seg om etterberegning av toll og avgifter. Artikkelen er i tillegg utstyrt med et bilde av meg ved mitt landsted og en bildetekst som viser til en bryggestrid med Vestby kommune (en sak som for øvrig i sin helhet er avgjort til min fordel siden artikkelen sto på trykk). Det samlede budskapet i oppslaget etterlater inntrykket av en tåpelig, kranglevoren og noe aggressiv person.»

Klageren viser for øvrig til at hans firma, kort tid etter DNs reportasje, «tapte i kampen om flere oppdrag». «Saken ble for øvrig tilgjengelig på dn.no der den så vidt vites, fortsatt er mulig å finne frem til.»

Avslutningsvis relateres klagen til følgende Vær Varsom-punkter: 4.1, om saklighet og omtanke, 4.3, om respekt for privatliv, og 4.7, og identifisering. Klageren tilføyer imidlertid: «Ifølge Var Varsom-plakaten ansees det som god presseskikk å omtale rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere (pkt.4.5). Dette har ikke DN gjort antydning til i mitt tilfelle.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv registrerer klagerens opplysning om at han «benyttet en annen bil» for å komme til landstedet. Ut over dette kan ikke DN se at det er noen vesentlig forskjell mellom
avisens og klagerens saksframstilling. «Per M. Hansson ville ikke uttale seg til Dagens Næringsliv om saken, men henviste til sin advokat…». Det påpekes at advokaten kom til
orde med uttalelse om at han reserverte seg mot uttrykket «stikke av». DN mener derfor at retten til samtidig imøtegåelse er ivaretatt «på vanlig måte». Det vises også til innhentet kommentar fra klagerens andre advokat angående Porsche-saken.

Når det gjelder uttrykkene «pågrepet etter flukt fra tollere» og «stukket av fra Tollvesenet», mener avisen å ha dekning for disse. «Tollvesenet mente at Hansson ikke var samarbeidsvillig og stakk fra stedet. Dagens Næringsliv kan ikke se at Hansson her bestrider faktum i saken.»

«DN mener det var berettiget å identifisere Hansson. Per M. Hansson var Norgessjef for hodejegerfirmaet Ray & Berndtson, som ifølge selskapets hjemmeside var det sjette største selskapet i sin bransje i verden. Både Hansson og firmaet han leder har vært omtalt i DN ved flere anledninger. Han må ansees å være en offentlig interessant person, i kraft av sin posisjon som en av de mest erfarne hodejegerne i Norge.»

«Dommen som omtales er offentlig tilgjengelig, og pågripelsen av Hansson var knyttet til en strid med Tollvesenet. DN kan ikke se at avisen her har opptrådt utidig i forhold til Hanssons rettigheter som privatperson.»

For øvrig opplyser avisen at journalisten som skrev den påklagede artikkelen, sluttet i DN
1. oktober 2006. «Via klagen til PFU er DN blitt gjort oppmerksom på at saken mot Hansson etter pågripelsen er henlagt…». «DN tok torsdag 12. juli kontakt med Per M. Hansson med tilbud om omtale av dette. DN avventer Hanssons svar på tilbudet. Avisen vil gi et så korrekt og dekkende bilde av saken som mulig, og beklager at nye opplysninger ikke er trykket tidligere.»

Det tilføyes at ankesaken fra Oslo tingrett skal behandles i desember 2007. «DN vil selvfølgelig dekke rettssaken.»

Klageren fastholder at verken han eller firmaet «har en særlig høy profil». «Det omtalte forhold har intet med min virksomhet å gjøre og dermed svekkes også sakens offentlige karakter. Det må likevel være åpenbart at måten saken ble fremstilt på i DN ville avstedkomme et omdømmetap både for meg selv og firmaet.»

«I en sak som til de grader er skrevet med en brodd mot undertegnede påhviler det, etter mitt skjønn, en avisredaksjon et særlig moralsk ansvar for å bringe publikum den korrekte versjonen. Det kan ikke være forulempedes ansvar å informere en avisredaksjon om de overtramp den selv eller myndighetene begår. I denne sammenhengen har avisens rutinemessige plikt til å følge anholdelsessaken sviktet totalt.»

«Jeg har av naturlige årsaker ikke akseptert DNs henvendelse om omtale av sakens henleggelse. Tilbudet bærer preg av en usmakelig avlatsholdning fra avisen – et forsøk på å kjøpe seg et billig forlik i en sak etter at den er innklaget til PFU.»

«Like usmakelig, nærmest truende, finner jeg DNs påpekning av at avisen vil følge en annen sak jeg er involvert i og som er anket til lagmannsretten. Det følger av det ovennevnte at jeg mener denne saken er av like liten ”offentlig interesse” som den min klage gjelder.»

Dagens Næringsliv mener fortsatt at identifiseringen av klageren var berettiget, sett på bakgrunn av hans oppgave med «å rekruttere kvalifiserte og skikkede personer til ledende stillinger i sentrale bedrifter og organisasjoner». «En anonymisert versjon av artikkelen ville lett ført til at andre ledende hodejegere kunne blitt utsatt for uberettiget mistanke om å være part i konfliktene.»

Avisen har ellers valgt å respektere klagerens klare beskjed om at han ikke ønsker noen oppfølgning av den henlagte bilsaken. Dette «til tross for at det er god presseskikk å omtale rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere». Og avisen tilføyer: «Det er ikke ment som noen trussel mot Hansson at DN ønsker å dekke ankesaken som skal opp i lagmannsretten i desember i år.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en større nyhetsreportasje i Dagens Næringsliv (DN), der sjefen for et firmas norske avdeling ble navngitt og avbildet under tittelen «Hodejeger pågrepet etter flukt fra tollere». Mannen finner oppslaget presseetisk uakseptabelt, sett på bakgrunn av sakens lite klanderverdige realiteter og at han selv ikke betrakter seg som noen offentlig eller kjent person. Klageren reagerer også på at sider ved privatlivet er trukket inn i artikkelen, som han gjennomgående mener har en negativ vinkling. I tillegg påpeker klageren at DN i etterkant ikke på eget initiativ har omtalt sakens rettskraftige avgjørelse.

Dagens Næringsliv mener det var berettiget å identifisere klageren, som sjef for et større hodejegerfirmas norske avdeling. Det vises til at både firmaet og klageren har vært omtalt i DN ved flere anledninger, og at han må anses å være en offentlig interessant person i kraft av sin posisjon. Avisen mener ellers å ha dekning for de ord og uttrykk som er brukt for å skildre hendelsen som lå til grunn for oppslaget. For øvrig opplyser DN at avisen har tilbudt klageren å omtale sakens rettskraftige avgjørelse, noe han likevel ikke har ønsket.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.» Det manes også til varsomhet ved omtale av saker på et tidlig stadium av etterforskning.

I det påklagede tilfelle har utvalget forståelse for klagerens opplevelse av ubehag ved måten hendelsen med Tollvesenet, og senere pågripelsen av politiet, ble presentert på. På den annen side finner utvalget det akseptabelt at redaksjonen la vekt på klagerens yrkesrolle da man vurderte om han burde identifiseres eller ikke. Etter utvalgets mening måtte det tillegges vekt at klageren er leder for et firma hvis oppgave det er å finne personer egnet for ansvarsfulle lederstillinger. I så måte finner utvalget det godtgjort at klageren er kjent innen sitt fagmiljø og i deler av næringslivet, der avisen har sine største lesergrupper.

Imidlertid vil utvalget understreke redaksjonens uomtvistelige ansvar for å følge opp saken, og gjøre det kjent for offentligheten at den var henlagt som «intet straffbart forhold bevist».
En slik opplysning til leserne burde etter utvalgets mening ikke gjøres avhengig av klagerens medvirkning. Uvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der det blant annet heter: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.»

På dette punkt har Dagens Næringsliv brutt god pressekikk.

Oslo, 9. oktober 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen