Ivar T. Henriksen (og Aage Wiik) mot Aftenposten
Aftenposten hadde torsdag 7. juli 2011 en nyhetsartikkel i økonomiseksjonen med tittelen «Vannverkssjefens gulltomt solgt». Videre:
«140 millioner kroner casher vannverksboet nå inn for en næringstomt eksvannverkssjefen på Romeriks kjøpte for 18 millioner kroner på 1990-tallet.
Tirsdag var salgsavtalen mellom AS Sentralrenseanlegget RA-2 og selskapet Multiflora Eiendom AS om den 67 dekar store nabotomten til Sharifs Dekksenter på Berger ved E6 på Skedsmokorset klar.
Selger er altså kloakkrenseanlegget på Nedre Romerike. Kjøperen er Plantasjen-gründer Karl Ragnar Rimfeldt og hans familie, som eier og driver Multiflora Eiendom. – Vi ser store muligheter her. Tomten har en fantastisk beliggenhet ved E6 og er ferdig regulert til handel, bil, kontor og logistikk, sier daglig leder Karl Erik Rimfeldt i Multiflora Eiendom, sønn av Plantasjen-gründeren.»
Til slutt i artikkelen heter det:
«Eventyrlig var også mye av den virksomhet som foregikk på denne tomten frem til høsten 2005: oppmaling av returplast fra Coca-Cola, der Sentralrenseanlegget RA-2 tok alle utgifter og sønnen til vannverkssjefen alle inntekter.
Lagring av firehjulstrekkere, landbruksmaskiner og gjerdestolper innkjøpt av vann- og renseanlegget og pakket i containere for forsendelse til den offentlige tjenestemannens private luksusfarm i Afrika.»
KLAGEN:
Klagere er den tidligere vannverkssjefen og den tidligere styrelederen i Sentralrenseanlegget RA-2. Klagen dreier seg i hovedsak om påstanden i tittelen om at det var vannverkssjefen som kjøpte den omtalte eiendommen. «Det er feil at jeg (vannverkssjefen; sekr. anm.) noen gang eide tomten eller at det på noen måte kan sies at tomten har vært min. Dette har den daværende styreleder i RA-2, Aage Wiik (medklager; sekr. anm.), redegjort for i brev til Norsk Presseforbund av 8. juli i år.»
Det omtalte brevet med påfølgende korrespondanse er vedlagt. I brevet heter det blant annet: «Sannheten er at Ivar T. Henriksen aldri kjøpte noen næringstomt på Romerike på 1990-tallet for 18 millioner kroner. Jeg var styreleder i Sentralrenseanlegget RA-2 på det tidspunktet da denne eiendommen ble kjøpt. Det er redegjort ganske nøye for kjøpet i selskapets årsberetninger i 1993, 1994 og 1995. Det var jeg (Wiik; sekr. anm.) som i egenskap av styreleder i RA-2 (som) undertegnet på kjøpsdokumentet for Bergereiendommen i Skedsmo i 1993. Eiendommen ble kjøpt av A/S Betongelement-Aker Betong A/S. Avtalen ble undertegnet uten at direktør Ivar T. Henriksen var til stede.» Det anføres at Aftenposten ikke har rettet opp feilen, på tross av at avisen ble varslet om den allerede dagen etter publiseringen av artikkelen.
Det er også vist til at formuleringen «Eventyrlig var også mye av den virksomhet som foregikk på denne tomten frem til høsten 2005: oppmaling av returplast fra Coca-Cola, der Sentralrenseanlegget RA-2 tok alle utgifter og sønnen til vannverkssjefen alle inntekter» er ukorrekt. Det er i klagen vist til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten.
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten minner i sitt tilsvar om at den såkalte vannverkssaken på Romerike, der den ene klageren (Henriksen) ble dømt til 7 ½ års fengsel, blant annet dreide seg om sammenblanding av hans private og selskapenes økonomi. Om kjøpet av den omtalte eiendommen heter det i avisens tilsvar:
«Tidligere styreleder Wiik har redegjort for sitt syn på hvordan anskaffelsen fant sted. Granskningsrapporten fra Nedre Romerikes distriktsrevisjon gir et noe annet inntrykk. Der heter det: «30.2.4.2. Anskaffelse av eiendommene på Berger. Eiendommene på Berger ble kjøpt i to runder. Ivar T. Henriksen kjøpte første del av eiendommen i 1993 uten forutgående styrebehandling for kr 9,5 mill. Ivar T. Henriksen forhandlet med eierne av tomten Aker Betong AS. Dagen da kontrakten skulle undertegnes var Ivar T. Henriksen ikke tilgjengelig. Selgeren ringte da til daværende styreleder i RA-2, Aage Wiik. Wiik kjente ikke til at Berger skulle kjøpes, men fikk beskjed av eierne at kjøpsavtalen måtte undertegnes og skrev under kjøpsavtalen. Det andre kjøpet fant sted i 1997. I styremøte 22.10.1996 (sak 14/96) fikk Ivar T. Henriksen fullmakt til å kjøpe ytterligere en tomt på Berger. Han fikk fullmakt til å bruke inntil 7,6 mill til dette formålet. Ivar T. Henriksen inngikk kontrakt på 9,7, jf. kontrakt av 20.06.1997. I note til årsregnskapet 1197 framgår det at tomten ble kjøpt for ca. kr 10 mill. Han gikk således utover sin fullmakt med ca. kr 2 mill. Ivar T. Henriksen gikk ved begge anledninger utover sine fullmakter uten at styrene iverksatte disiplinære reaksjoner mot ham eller skjerpet kontrollen av ham.»
Det anføres fra avisens side at det er uomtvistelig at den omtalte eiendommen også ble brukt til private formål. I tilsvaret er det også vist til en formulering fra dommen i tingretten som omtaler den påklagede formuleringen i artikkelen om at RA-2 tok utgiftene mens sønnen tok inntektene.
Avisen anfører at det ikke er uvanlig at pressen bruker øverste leders navn ved omtale av bedriftenes virksomhet. «En daglig leder av et selskap assosieres sterkt med selskapet. Daglig leder svarer også for selskapet i juridisk forstand. I dette tilfellet, hvor vannverkssjefens stilling er så dominerende og sammenblandingen av offentlig og privat økonomi er så gjennomført, mener vi at betegnelsen vannverkssjefens gulltomt i tittelen er fullt ut forsvarlig og dekkende, spesielt når det formelle eierskapet er beskrevet i teksten under.»
Aftenposten har, basert på argumentasjonen over, ikke funnet grunn til å etterkomme klagernes ønske om rettelse.
Den ene klageren, Wiik, fastholder i sitt tilsvar at Aftenposten har framstilt den omtalte eiendommen som Henriksens gulltomt. Han mener også avisen med den påklagede artikkelen har påført Henriksen en tilleggsstraff.
Aftenposten anfører at det må være fullt legitimt å følge opp utviklingen og oppryddingen i vannverksboet, selv om tidligere leder er dømt og soner sin straff.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Aftenposten om at en eiendomstomt i Skedsmo tilknyttet den såkalte vannverkssaken på Romerike var solgt. Artikkelen hadde tittelen «Vannverkssjefens gulltomt solgt». Klagerne, den tidligere direktøren og den tidligere styrelederen, mener avisen har brutt god presseskikk ved å omtale eiendommen som vannverkssjefen egen, mens det i virkeligheten var Sentralrenseanlegget RA-2 som eide og solgte den. Klagerne mener Aftenposten har opptrådt med en uakseptabel råskap i sin omtale.
Aftenposten mener det må være akseptabelt å formulere seg slik det var gjort i den påklagede tittelen, og anfører at forklaringen følger umiddelbart i artikkelen. Avisen mener også at den såkalte vannverkssaken nettopp dreier seg om sammenblanding av privat og offentlig økonomi, og mener det må være naturlig for avisen å omtale utviklingen og oppryddingen etter saken.
Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å omtale salget av eiendommen i Skedsmo som en naturlig del av sin løpende dekning av den meget omtalte korrupsjonssaken, der den ene av klagerne for tiden soner en lang fengselsstraff.
På generelt grunnlag vil utvalget mene at pressen bør være tydelig når bedrifter og personer knyttes sammen, og på den måten søke å skille mellom privat økonomi og bedriftens. På den annen side kan det også være naturlig nettopp å beskrive sammenhengen mellom det private og det næringsmessige når det er relevant.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at Aftenposten har opptrådt akseptabelt, både fordi den ene klageren nettopp har fått en omfattende dom for blant annet sammenblanding av private og offentlige penger. Dessuten har avisen, allerede i ingressen, tydeliggjort hvem som er selger av eiendommen, og at dette ikke var klageren, men virksomheten han ledet.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. november 2011
Line Noer Borrevik
John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye